Jacob Andreas Heiberg

Distriktslege bl.a. i Lofoten og i Midthordaland (Os). Fikk en nyrelidelse og ble etter dette privatpraktiserende lege i Trondheim. Lege og nær venn til Adolf Øien.

Foreningen UCD var i mange år en diskusjonsklubb for fremtredende menn i Trondheim. I boken som ble utgitt i forbindelse med 25 års jubileet i 1933 skrev hans klubbvenner dette:

     Han ble student 1853 fra Nissens skole, Kristiania, og tok i 1861 medisinsk embedseksamen. Straks etter ble han ansatt som fiskerilege under Lofotfisket med stasjon på Buksnes og fungerte deretter en kortere tid som distriktslege i Bodø. Året etter ble han utnevnt til distriktslege i Vestlofoten og til lege ved Nordlands amtssykehus i Buksnes. 6 år etter ble han forflyttet til Søndre Midthordland og i 1874 til Midtre Fosen, Ørlandet. Ved embedenes omregulering i 1877 fikk han bestiling som distriktslege i Ytre Fosen. På grunn av sykelighet ble han i 1883 nødt til å søke permisjon, og i 1886 fikk etter ansøkning avskjed fra sitt embede. Fra 1883 oppholdt han seg i Trondhjem, hvor han, så lenge hans helbred tillot det, hadde en ustrakt privatpraksis Dr. Heiberg var en nobel personlighet, en sjelden elskverdig  mann, som vant for seg alle som lærte ham nærmere å kjenne. Etter lang tids sykelighet døde  han 26. april 1910 og ble begravet 30 s. m. fra Frue kirke til Domkirkegården. I 1865 ble han gift i Lofoten med Marie Nicoline Andrea Lund, datter av prokurator Jonas Lund, Sogn. 

Jacob Heiberg er ytterligere beskrevet av sitt barnebarn i boken "Bestemor Heiberg". Til tross for sin heller skrantne helse var Heiberg svært glad i sjøen og bl.a. kantret to ganger som lege i Nord-Norge.