Jens Johannessen Borchsenius

F. 1/6-1707 i Sal, døpt 15/6 s.å , død 13/6-1763 i Nes , Hallingdal. Fra sitt 7. år oppholdt han seg hos major Fredrik Sehested, til han i 1724 kom på «den øverste Post udi Mester-lectien» i Viborg skole under rektor, magister Nicolaus Schive. Han ble 1726 deponert til Universitetet i Kbh. med godt testimonium, tok ex. philos. (haud ill.) i 1727 og baccalaurgraden i 1728, etter noen ganger å ha disputert offentlig for «de Julers Stipendium som han nød 1727 -1729»; han bodde på Regensen og spiste på klosteret. I nov. 1728 fikk han post hos provsten i Thisted, Aalborg stift, hvor han preket 2 ganger om uken, men hadde fremdeles sitt stipendium i Kbh. Sogneprest Hans Frisach i Lom, Norge, valgte ham i 1731 til huslærer, og han underviste og studerte teologi til han i 1734 tok embetseksamen i Kbh. I 1735 ble han personellkapellan hos sogneprest Andreas Munch i Vågå og ordinertes 4/10 s.å. av biskop Peder Hersleb i Akershus. I anledning av den påtenkte, men oppgitte innrykking i Sverige fikk han ansettelse som feltprest 13/9-1743, men fortsatte samtidig som kapellan i Vågå, inntil han 1/7-1745 ble utnevnt til sogneprest i Luster i Sogn. Han ble 11/10-1754 sogneprest i Nes, Gol, Hemsedal og Flå. Jens B. og hans bror Matthis (jfr. nedenfor) var formodentlig de første Borchsenius’er som kom til Norge. Gift 29/2-1736 i Vågå med Anna Munch, f. 28/5-1704 i Dallerup, Jylland, død 8/9-1793 på Christianslund i Aurdal hos sin datter og svigersønn kaptein Selmer. Anna M. var datter av Andreas Sigvardsen Munch (f. 8/3-1669 i Lesja, død 2/8-1737 i Christiania), prest i Dallerup fra 1698 og sogneprest i Vågå fra 1722, og hustru Else Cathrine Eggertsdatter Stockfleth (død 7/8-1757 i Vågå, 85 år gammel). Se Norsk slektshistorisk Tidsskrift bind XIII s. 149 flg. om Jens B. og hans hustru og deres etterkommere