Karen Resch Gude

Karen var enke etter Hans Angell Gude(1771- 1814). (Karen was the widow of Hans Angell Gude (1771- 1814).

Digitalt museum har bilde av en lommebok som har tilhørt Karen Resch Gude. http://digitaltmuseum.no/011023169333/mappe-lommebok

1814-1859 var det Karen Resch Gude, enke etter Hans Angell Gude, gift med Zacharias Møller, som eide Torsø Herregård.

Moller had lived in a happy matrimony with his wife. She was just great friend of nature's beauty as he scientific pursuits. She planted the magnificent lindetrær. which still adorns the large garden. In the spring migratory birds came and ate from her hand.

Karen Henriksdatter Resch (1783 - ca 1859)

Bosatt på Moss

Født 5. september 1783 i Moss, døpt 23. september i Moss kirke. Død omkring 9. mai 1859 på Torsø i Borge.

Datter av Henrik Sigismund Resch (ca 1751 - ) og Karen Mouritsdatter Koch (ca 1740 - ca 1816)

Gift omkring 11. november 1804 i Moss med Hans Angell Justsøn Gude (ca 1771 - ca 1814)

Barn:

• Julie Angell Hansdatter Gude (ca 1805 - ca 1836)
• Ursulla Cathrine Hansdatter Gude (ca 1806 - ca 1888)
• Camilla Hansdatter Gude (ca 1808 - ca 1890)
• Elise Cold Hansdatter Gude (ca 1811 - ca 1888)
• Markvard Hanssøn Gude (ca 1813 - ca 1865)
• Albrecht Angell Hanssøn Gude (ca 1813 - ca 1884)
• Hans Angell Hanssøn Gude (ca 1815 - ca 1871)

Gift med Zacharias Møller (ca 1779 - ca 1861)

Biografi Karen er nevnt som bosatt i Moss fra 1783 til 1801.

I Historisk befolkningsregister er han oppført som Karen Resch

Referanser I "Slekten Gude i Norge" er han omtalt med følgende:

Hans Angell Gude, overkrigskommissær, født på Moss 24/12 1771, forsvant på en mystisk måte fra sitt hjem på Torsø herregård 26/10 1814.

Hans Angell Gude hadde først tenkt å utdanne sig til officer. Han var elev av Den militaire mathematiske Skole i Christiania 1790-94 og blev 4/4 fenrik à la suite ved Norske Jægerkorps og senere løitnant. 30/4 1794 står i Krigsskolens eksamens protokoll anført om ham: "Disse Kundskabers Vidnesbyrd, forenet med en udmerket Færdighed og Ziirlighed til at udføre alt Haandarbejde samt en god og fornuftig Tænkemaade har gjort denne Elev værdig ved sin Afgang fra Skolen til at modtage som et Hæders og Agtelses Tegn: Stiftelsens Sølv-Medalje for Dyd og Flittighed."

Han fikk imidlertid ifølge resolusjon på en krigsrettsdom av 14/11 1794 avskjed uten tillatelse til å bære mundering og felttegn på grunn av klammeri med en kamerat, fenrik Plessen, mot hvem han hadde optrådt brutalt. Han blev derefter volontør ved Generaltollkammerets sekretariat og 13/12 1797 tredje kopist ved det kjøbenhavnske tollkontor, men blev 30/10 1799 foreløbig satt på vartpenger, da han var "beladt med Gigt, Øiensvaghed og Tungsindighed". Fra 11/6 1802 til 10/4 1805 var han dansk-norsk konsul i Sevilla, hvorfra han på grunn av de ubetydelige inntekter vendte tilbake til Kjøbenhavn, hvor han begynte grossererforretning sammen med grosserer Prætorius. Ved skjøte dat. 30/4 1810, tgl. 11/3 1811, kjøpte han Torsø herregård i Borge i Smålenene og flyttet til godset. Han fikk titel av overkrigskommissær 17/5 1810, var valgmann til Riksforsamlingen på Eidsvoll og 2nen suppleant for den av svenske tropper besatte del av Smålenenes amt til det 1ste overordentlige Storting. I 1813 kjøpte han av sin mor fru Ursula Gude den såkalte "Hilditschgaard" på Moss. Ved skiftet efter ham, sluttet 1820, gikk denne gård over til hans enke.

Hans Angell Gude blev, som før nevnt, i sn ungdom fradømt sin militære stilling på grunn av sin optreden i et slagsmål, hvor han hadde gått fullstendig berserkergang overfor en vergeløs kamerat. Denne episode vitner om en voldsomhet og hissighet i sinnelag og optreden, som muligens kan ha sin betydning til belysning av det mord, som efter alt å dømm har endt hans liv, men som aldri er opklart og stadik i høi grad har beskjeftiget folkefantasien. Så meget er på det rene, at Gude gikk ut av sin dagligstue om eftermiddagen 26/10 1814 og, efter korte ophold hos sin forvalter og i drengestuen, sporløst forsvant fra jordens overflate. Efter forlangende av Gudes halvbror på svigerinnens og egne vegne blev der holdt forhør på åstedet i november 1814, og efter rekvisisjon av Gudes hustru nye forhør i februar 1815; men ingen av disse undersøkelser bragte klarhet. Dog rettedes mistanken snart mot de svenske husarer som under kommando av løitnant, grev Barck, på den tid hadde vært innkvartert på Torsø, idet denne gård hørte til den del av Smålenenes amt som efter Moss-konvensjonen holdtes besatt av svenske tropper. Regjeringen overgav nu 28/4 1815 saken til en kommisjon bestående av byfoged Manthey, kaptein Tambs og sorenskriver Winsnes, og denne holdt i mai s.å. nye forhør, hvor enkelte av husarene påny møtte til konfrontasjon med andre vidner. 11/7 blev eidsvollsmannen byfoged C. A. Dahl medlem av kommisjonen i steden for Manthey, som var syk og døde dagen efter i Larvik. I den nærmest følgende tid holdtes nye forhør, hvor alle husarer som hadde vært på Torsø møtte, derimot blev grev Barck og hans nærmeste underordnede, kornett Ståle, aldri avhørt eller innkalt for å avgi forklaring. Noe avgjørende bevis fremkom ikke, og ved høieste resolusjon av 15/9 1815 blev kommisjonen stillet i bero.

Ved de avgivne forklaringer må det ansees fastslått at der mellem Gude og de innkvarterte svenske husarer rådet et noe spent forhold, som hadde gitt anledning til scener mellem den godmodige, men hissige Gude og grev Barck. Kontroversene gjaldt høi, som husarene efter Gudes mening urettelig hadde satt sig i besiddelse av, og Gudes skyssplikt overfor de innkvarterte. Dette var ingenlunde så betydelig at det skulde motivere et med koldblodig overlegg utført mord, hvis spor bakefter likeså planmessig var utslettet. Det er videre på det rene, at der kort efterat Gude hadde forlatt drengestuen er hørt et skrik som av et menneske i fare, og det lykkedes ikke for alle svenskenes vedkommende å skaffe bevis for hvor de i dette øieblikk opholdt sig. Samtidig med at Gude blev borte, forsvant noen strielaken fra gårdens forstue, og grev Barck oplystes kort før å ha lånt et par tømmer og atskillig hyssing, som aldri var levert tilbake. Flere vidner visste å fortelle om kompromitterende uttalelser fra husarene, som dog for kommisjonen dels nektet, dels bortforklarte disse. Om grev Barcks ferd efter begivenheten fremkom mistenkelige oplysninger. På et påfallende tidlig tidspunkt hadde han latt eftersøkning anstille ved noen av husarene, og samtidig avholdt gårdens folk fra å lete. Og hans optreden under det første forhør var efter flere vidners prov av den art at de blev redde for å komme frem med alt hvad de visste. Endelig viste sig (dog kanskje først efter husarenes avreise) blodflekker i den østre gang utenfor grevens værelse, og den mening festnet sig nu, at mordet var foregått på dette sted, og liket bragt inn i grevens værelse, derfra gjennem vinduet ut i haven og endelig ut i den nærliggende Torsøkile, hvor det var senket på dypet, med en sten ved hodet og en ved føttene. Der er riktignok også momenter som gjør det usannsynlig at mordet er foregått nettop der, så nær folk, og som sagt fremkom ingen avgjørende beviser. "Torsømordet" er en gåte - og vil vedbli å være det. Gift på Moss 11/11 1804 med Karen Resch, født på Moss 5/9 1784, død på Torsø herregård 9/5 1859, dtr. av tollskriver og postmester på Moss, Henrich Sigismund Resch og Karen Koch.

Gudes enke ektet senere den danskfødte cand. theol. Zacharias Møller, født i Kjøbenhavn 1/7 1779, død smstds. 4/6 1861. Han hadde vært huslærer på Moss hos hennes svoger Johann Gude. 7 barn.:

• Julie Angell Gude, født i Kjøbenhavn 14/8 1805, død i Christiania 18/11 1836.
• Ursula Cathrine Gude, født i Kjøbenhavn 8/11 1806, død på Moss 17/4 1888.
• Camilla Gude, født i Kjøbenhavn 24/10 1808, død på Moss 8/10 1890.
• Elise Cold Gude, født på Torsø 31/1 1811, død på Moss 28/11 1888.
• Marquard Gude, født på Torsø 20/2 1813, død i Christiania 2/2 1865.
• Albrecht Angell Gude, oberstløitnant, født på Torsø herregård 11/11 1813, død i Kristiansand 4/1 1884.
• og Hans Angell Gude, forpakter, født på Torsø herregård 23/7 1815, død på Moss 10/9 1871.

I "Familier på det gamle Moss" er han omtalt med følgende:

Mauritz Christophersen Koch var handelsmann på Moss, hvor han bodde og drev forretning i egen gård. Han var først gift med sin slektning Diana Helgesdatter Rosenberg, som nevnt på side 17. I ekteskapet var det disse barn:

4) Karen, 1740-1816. Gift 1760 med prokurator, krigssekretær Jens Haurvig, død 1765, og dernest i 1780 med tollskriver Henrik Resch, 1751-1811. Det første ekteskap var barnløst. I det andre hadde hun sønnen Wolfgang Sigismund Resch, 1780-1859, senere postmester på Fredrikshald, samt datteren Karen, 1784-1859, som først ble gift med overkrigskommisær Hans Angell Gude på Thorsø, 1771-1814, og så i 1818 med cand. Theol. Zacharias Møller, 1779-1861. Efterslekt. Se NST 27, s. 49. Diana Helgesdatter døde i 1743. Mauritz giftet seg så igjen i 1744 med Susanne Hofgaard fra Bragernes, datter av kannestøper Philip Hofgaard. Hennes bror er skipper Domenicus Hofgaard som ble gift med Mauritz’s søsterdatter Karen Ramberg. I Mauritz’s annet ekteskap var det fire barn, men ingen av dem nådde voksen alder. Mauritz Koch døde i 1756.

Hendelser

• 1940 Slekten Gude i Norge, Hans Angell Gude Jansen, Ebba: "Slekten Gude i Norge", Hans Angell Gude Jansen, Ebba: "Slekten Gude i Norge", utgitt av Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's familielegat, Bergen, side 149
• 1984 Familier på det gamle Moss, Dines Bartskjærs efterkommer (Rosenberg - Koch) Moestue, Sven: "Familier på det gamle Moss", Mauritz Christophersen Koch Moestue, Sven: "Familier på det gamle Moss", utgitt privat, Oslo, side 19
• 23/9 1783 Ministerialbok Moss 1725-1752 23de [23/9-1783]; hr: toldskriver Henrich Sigismund Resch og kiærestes Karen Kocks datter (fød d[en] 5de Septbr:) døbt Karen; Fadd: madme:Gude, madme:Tandberg, jomfr: Debes, hr: apotheker Finch, hr: Christ: Bergh og hr: Peder Winge SAO, Moss prestekontor, Kirkebøker, Ministerialbok nr I 1, 1725 - 1752, udatert.
• 1/2 1801 Folketelling 1801 Stor Gaden No 33: Karen Resch, 18 år, deres Datter, ugift RA, Folketelling 1801, Moss bysogn, datert 1. februar 1801 Siden er opprettet 28. juni 2020; forfattet av Terje Pettersen-Dahl

Kilder:

• https://pettersen-dahl.no/Personer/PersK/Karen%20Henriksdatter%20Re...

  ---

Torsø herregård (også Tose, Thorsø eller Thorsø herregård) er en tidligere adelig setegård som ligger i Torsnes i Fredrikstad kommune. Gården ligger øst i kommunen og vest for Tosekilen, og har g.nr. 687, b.nr. 1. Dens arealer omfatter i 2009 ca. 1100 dekar benyttet til jordbruk, ca. 7000 dekar skog og 6000 dekar annet areal. Ved Mjølnaren sydøst for gården har man hatt både sag og møller ved et mindre vannfall når vannføringen var stor nok, noe andre gårder i Torsnes eller Borge ikke hadde mulighet for. Tose lå fram til 1910 i Borge kommune, fra 1910 til 1964 i Torsnes etter delinga av Borge, fra 1964 igjen i Borge etter gjenforeninga med Torsnes, og siden 1990 i Fredrikstad, etter at Borge ble en del av den nye storkommunen.

Gården nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1472 i forbindelse med skifte av arv.[1] Gården ble da kalt Tosowe nedræ Tosove, noe som angir at Tosowe antagelig var delt i to. Den skal også være nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra ca 1400.

Tose ble antagelig adelig setegård da den på slutten av 1500-tallet kom i kansler Oluf Kalips' eie[2] . Da den senere kom i Steen Willumsens eie ble den utviklet slik at den i 1639 var landets tredje største gård med hensyn til areal, kun forbigått av Hafslund og Sem ved Tønsberg. Willumsen eide forøvrig begge setegårdene i Torsnes / Borge en periode, han satt på Nes da Thorsø tilfalt ham som betaling for et lån til Christian Schnitter.

Flere andre mer eller mindre kjente personer har eid eller besøkt Tose opp igjennom årene. Familiene Bildt og Sehested hadde sete her, senere fulgt av familien Møller, med Katti Anker Møller som et av de mest kjente medlemmene. Under et besøk hos Edvard og Dikka Møller i siste halvdel av det 19. århundre skal Bjørnstjerne Bjørnson ha skrevet Sigurd Jorsalfar her.

Hovedbygningen med én sidefløy ble i 1900 oppført i empire med noen innslag av jugendstil, etter arkitekt Olaf Lilloes tegninger. Våningshuset den erstattet ble bygget i begynnelsen av 1800-tallet og hadde to sidefløyer, men brant ned i 1899.

Gårdsnavnet I Oluf Ryghs verk om norske gårdsnavn er gårdens navn angitt som Tose[3] og han gir den følgende forklaringen på navnet:

«Þórshof, kaldet efter et til Tor viet Tempel. Jfr. Bygdens Navn Þórsnes. I de fleste Tilfælde lyder dette paa adskillige Steder forekommende Gaardnavn nu Toso eller Tosu.» Videre gies det flere ulike former av navnet opp igjennom årene, blant disse er Tosße (NRJ I 27.), Touffse (1/1 1604) og Thousøe med Nord Thousøe, Breche og Breuigh (1667). Skrivemåten Thorsø er kjent fra 1762.

I dag varierer skrivemåten av navnet mellom Thorsø, Torsø og Tose. Dagens eiere skriver Thorsø eller Thorsø herregård.[4] Kartverkets praksis har variert, men har festet seg ved Tose som hovedform (se innlegg på samtalesiden). Rygh angir den lokale uttalen ca. 1900 til «tose» (tóse). Den formen er fremdeles i bruk lokalt, men mange har overtatt skriftformen Thorsø/Torsø også i uttalen.

Kartverket har fattet flere navnevedtak for gården. Det eldste er fra 1. januar 1886, da formen Tose ble vedtatt. 21. august 1960 ble så formen Thorsø herregård godkjent som alternativ form, og 1. januar 1966 ble formen Torsø herregård lagt til. Sistnevnte er nå anbefalt form, med presiseringa: «Tose er namnet på hovudmatrikkelen, under med mindre skrift kan då stå 'Torsø herregård'». Formen Torsø herregård gjaldt dermed bare selve herregårdstunet, mens matrikkelgården som helhet fortsatt hadde Tose som offisielt navn. Et ytterligere vedtak ble fatta 28. oktober 1987, da eieren villa ha skrivemåten Thorsø, altså uten leddet herregård, godkjent og fikk innvilget dette[5]. Etter en gjennomgang av vedtakene står pr. september 2014 Torsø herregård som vedtatt og anbefalt form, mens de andre formene er vedtatt og ikke anbefalt. Det er ikke presisert om klausulen i vedtaket av 1966 fortsatt gjelder, men i og med at Torsø herregård er eneste anbefalte form kan det se ut til at man nå ser bort fra den begrensninga.

Fra oldtid til middelalder Flere arkeologiske funn som tyder på tidlig bosetting er gjort på Tose, selv om navnet angir at gården nok ikke er blant de eldste slik som Hunn eller Nes. Lars Ole Klavestad nevner muligheten for at Tose (Torshov) kan ha vært stedet der beboerne på Hunn og muligens også på Holm hadde sitt gudehov[6]. Blant funnene som ble registrert i 1966 er tre stenøkser og en stenklubbe. Rundt gården, på grensen mellom ut- og innmark ligger tre grupper gravhauger og i videre befinner tre bygdeborger fra folkevandringstiden seg innenfor gårdens grenser i det 21. århundre. Antagelig var disse borgene knyttet til tre ulike gårder, Langvik, Fedje og Thorsø selv.

En liten bukt ved gården heter Knarrvika, noe som angir at det kan ha vært en havn for lasteskuter, knarrer, her i middelalderen. Det er kjent at Thorsøkilen var en viktig kommunikasjonsåre. Men navnet knarrvika gir ikke noen entydig forklaring på dets opphav. En annen forklaring på navnet er at en knarr har sunket her.

Ved hovedhusets inngangsparti ligger to store runestener fra slutten av 1200-tallet. Tekstene på disse lyder «Aslakr gjerdi mik. Runar ek reist ok raddna stafar ver» og «Nikolas Atlason gjerdi runar á mórgum hall»[7] . Stenene nevnes i Monumenta Danica fra 1643, med en tegning av runene som ble gjort i 1626 og den ene av stenene befant seg da på gården Holm mens den andre lå under hjørnet på en låvebygning som hadde blitt oppført 60 år før. Klavestad mener at stenene kan ha blitt flyttet fra den nå revne middelalderkirken på Holm, og at dette kan ha hatt vært med på å øke gårdens status som setegård og gods. Ifølge sagn som nevnes av Peder Alfsøn i 1626 og Sophus Bugge i 1887[8] , skal det ha vært totalt tre runestener, den tredje skal ha endt noen bysseskudd ute i Knarrvika ved gården:

En kjærring bar de tre stenene i vesken sin, og kastet dem med strømpebandet sitt fra Storhougheien i Borge sogn etter Holms kirke. Den tredje ligger ute i Knarrviken og skal ses når det er lavt vann.

Den tidligste skrevne historien Som nevnt i innledningen handlet den første skrevne kilden om et arveoppgjør som fant sted mellom arvingene etter Alf Haraldssøn 3. mai 1472. Det er beskrevet i brev 885 i Diplomatarium Norvegicums bind to, og her nevnes at blant annet at en av eiendommene Agnes Alvsdatter Bolt arvet var Tosowe nedræ i «Obyghæ skyffredhæ» (Åbygge skipreide, som tilsvarer bygdene Onsøy, Borge og Torsnes).

Setegård og storgård Frem til slutten av 1570-tallet, da gården kom i Oluf Calips' eie

Kilde:

• https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Tors%C3%B8_herreg%C3%A5rd