Katti Anker Møller

Katti Anker Møller, (1868-1945) kvinnesaksforkjemper.

Gift med: Kai Bisgaard Anker Møller (1859–1940)

Barn

1. Tove Kathrine Mohr (Møller) - 3 Mar 1891 - Thorsø herregård
2. Edvard Johannes Møller - 7 Apr 1893 - Thorsø herregård
3. Mix Anker Møller - 17 Jun 1896 - Thorsø herregård

Foreldre: Folkehøyskolebestyrer Herman Anker (1839–96) og Marie Elisabeth Bojsen (1842–92). Gift 9.1.1889 med godseier Kai Bisgaard Anker Møller (1859–1940). Søster av Ella Anker (1870–1958); svigerdatter til Dikka Møller (Anker) (1838–1912); svigerinne til Johan Castberg, Statsråd (1862–1926); mor til Tove Mohr (1891–1981).

Katti Anker Møller var mødrenes og barnas store forkjemper i første halvdel av 1900-tallet. Hun tok initiativ til en lang rekke viktige sosialpolitiske reformer og regnes som en av grunnleggerne av den norske velferdsstaten. I artikler og foredrag introduserte hun ideer og tiltak som begeistret og provoserte alle deler av norsk kvinnebevegelse til langt inn i 1970-årene. Mest kjent ble hun for sin kamp for prevensjon, seksualopplysning og legalisering av abort.

Katti Anker ble født på Norges første folkehøyskole, Sagatun ved Hamar, og vokste opp i et aktivt, åpent miljø, der grundtvigiansk kristendom, radikal venstrepolitikk, kvinnesak og folkeopplysning var idealene. Moren, Mix Anker, som Katti hadde et nært forhold til, lot døtrene lese kvinnesakstidskriftet Nylænde fra det begynte å komme ut 1888. Mix Anker døde 50 år gammel etter å ha født 10 barn. Livet hennes var de siste årene preget av angst for nye graviditeter, og dette er en viktig bakgrunn for Katti Anker Møllers engasjement.

Etter middelskolen reiste Katti Anker til Boulogne i Frankrike, hvor hun oppholdt seg hos en familievenn i 7 måneder. Hun tok guvernanteeksamen i Kristiania og gikk så på et seks ukers kurs på Viggo Ullmanns folkehøyskole i Seljord. 1889 giftet hun seg med sin fetter Kai Møller, godseier på Thorsø herregård i Gamle Fredrikstad. Dermed ble hun administrator for en bedrift med mange tjenestefolk og husmannsfamilier. 1891, 1893 og 1896 kom barna Tove, Edvard og Mix. Ekteskapet mellom Kai Møller og Katti Anker Møller var et lykkelig valg, preget av gjensidig støtte og respekt.

Katti Anker Møller begynte sitt politiske arbeid 1901, 32 år gammel. Da skrev hun sin første artikkel, Ugifte mødre, i Nylænde. Sammen med svogeren, stortingsmann Johan Castberg, kastet hun seg nå inn i arbeidet for en lovgivning som ville styrke den økonomiske og rettslige stillingen til barn født utenfor ekteskap, blant annet ved å gi dem rett til farens arv og navn. I periodene 1901–09 holdt hun 70 foredrag på ulike steder i Norge. Saken var meget kontroversiell. Den utløste et stort engasjement, med massemøter og resolusjoner for og imot. 1915 ble “de Castbergske barnelover” vedtatt av Stortinget.

Kvinnesaksbevegelsen hadde til da vært mest opptatt av kvinners økonomiske og politiske rettigheter. Katti Anker Møllers hovedanliggende var morsarbeidet. Moderskapet var kvinnenes naturlige oppgave, mente hun, og samtidig den viktigste av alle samfunnsoppgaver. Det måtte oppvurderes og gjøres til en profesjon med et vitenskapelig grunnlag og lønn fra staten. Moderskapet måtte også være frivillig. Kvinnen måtte få adgang til seksualopplysning, prevensjon og abort, slik at rettigheter og ansvar lå hos henne.

Katti Anker Møller ble drevet av en sterk rettferdighetssans og et glødende engasjement for de vanskeligst stilte i samfunnet. Med bakgrunn i et liberalt og politisk interessert borgerskap hadde hun et omfattende kontaktnett i det offentlige liv. Selv om hun var radikal og kunne støte på sterk motstand, var hun også kjent for sin evne til å bygge allianser. Sin første sak, opprettingen av et hjem for ugifte mødre i Kristiania 1902, fikk hun gjennomført sammen med avholdsorganisasjonen Hvite Bånd. Hun var kvinnesakskvinne og medlem av det første styret i Norske Kvinners Nasjonalråd, men meldte seg ut fordi hun ikke fikk støtte for sine saker. Som formann i det lokale Torsnes Kvinneråd fortsatte hun likevel sitt arbeid innenfor NKN. Sine viktigste samarbeidspartnere fant hun imidlertid i arbeiderkvinnebevegelsen. Hun fulgte nøye med i internasjonal kvinnebevegelse og internasjonalt arbeid for seksualreform og hadde kontakter i USA, Tyskland og Storbritannia.

Ved siden av foredragsvirksomhet arbeidet Katti Anker Møller med en rekke praktiske tiltak, bl.a. opprettelse av hjem for ugifte mødre. Hun tok initiativ til å gi ut den første læreboken om seksualopplysning i Norge, var med i komiteen for utvidelse av Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk og arrangerte 1916 den store Barselhjemsutstillingen, som ble sendt som vandreutstilling landet rundt. Hun var en drivkraft både bak innføringen av mødreforsikring 1915 og trygd for enslige mødre i Kristiania kommune 1919.

1915, samme år som barnelovene ble vedtatt, holdt Katti Anker Møller sitt mest kjente foredrag, Moderskapets frigjørelse. Her tok hun opp krav om seksualopplysning og fri adgang til prevensjon og foreslo at straffelovens §245 skulle oppheves. Den satte en strafferamme på tre års fengsel for kvinner som tok abort. 1919 kom så det neste store foredraget, Kvindernes fødselspolitik, trykt som brosjyre av Det norske Arbeiderpartis Forlag. Med en meget direkte språkføring og i en delvis polemisk stil argumenterte hun også nå for at moderskapet måtte være frivillig. Samtidig tok hun opp kampen for en statlig mødrelønn. Den skulle heve morsarbeidets status og kvalitet og gjøre kvinnen økonomisk uavhengig. Begge foredragene vakte en storm av protester. Motstanderne mente forslagene ville føre til usedelighet. Mange reagerte på at privatlivet ble trukket inn i politikken og dermed inn i den offentlige sfære. Blant Møllers hardeste kritikere var forfatteren Sigrid Undset.

Abortsaken hadde vakt så stor motstand at hun la den bort etter 1915. Arbeidet med seksualopplysning og prevensjon fortsatte imidlertid. 1921 kunne hun sammen med Arbeiderpartiets kvinneforeninger i Fredrikstad og omegn gi ut sin oversettelse av den britiske legen Marie Stopes' Et brev til de strævsomme mødre, en veiledning i prevensjon. Tre år etterpå opprettet hun Mødrehygienekontoret i Kristiania med støtte fra kvinner i Arbeiderpartiets kvinneutvalg og var selv formann her i to år. På Mødrehygienekontoret kunne kvinner lære om barnebegrensning, spedbarnstell og ernæring, kjøpe rimelig spedbarnsutstyr og kjøpe eller få preventive midler. På veggen hang to mottoer som oppsummerer Katti Anker Møllers budskap: “Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvar” og “Kvindens vigtigste yrke er morsarbeidet. Til intet arbeide går hun så uforberedt”. 1926 overtok Oslo Arbeiderparti driften av Mødrehygienekontoret. Før krigen ble det opprettet 12 kontorer til utover i landet.

Omkring 1926 avsluttet Katti Anker Møller stort sett sin offentlige virksomhet. På 70-årsdagen 1938 ble hun hyllet av en samlet kvinnebevegelse. Hun døde på Thorsø herregård 1945.

”Alt hvad jeg har gjort, har jeg gjort til ære for min mor.” ~ Katti Anker Møller

Tidslinje

• Personlig: Katti Anker Møller vokste Opp med ni søsken i et Godt Hjem, men SÅ hvordan Moren BLE svekket AV fødsler. Tilbrakte etter lærerinneeksamen Ett år i Frankrike Hvor Prostitusjon og ydmykelse AV ugifte Mødre opprørte Henne. Giftet SEG 1889 med godseier Kai Møller, fikk tre barn, flyttet Til Kristiania 1900. Kjempet for Kvinner Utenfor synd Egen stand - og fikk Motstand fra sine egne.
• Opplysning: Tok 1902 initiativ til to Hjem for Enslige Mødre. 1916 åpnet hun eget barselshjemsutstilling Som BLE Vist jeg skabb byer. Grunnla Det Første AV skabb mødrehygienekontorer 1924 med støtte fra arbeiderpartikvinnene. Drev Sammen med lege Karl Evang Opplysning om seksualitet og prevensjon.
• Barnelovene: 1915 fikk Anker Møller og Johan Castberg de Castbergske barnelover vedtatt AV Stortinget, og barn født Utenfor ekteskap fikk Samme Retts Til farens Navn og Samme Arverett Som barn født i ekteskap. De fikk gjennomført mødreforsikring; beskyttelse AV Mødre og Spedbarn. Barnedødligheten sank radikalt. 1919 lanserte Anker Møller Ideen om mødrelønn, I DAG barnetrygd. Abortkampen: Anker Møller skrev 1913 et Innlegg for Kvinner Som fikk utført abort, skulle gå fra straff og ville frita leger for straff VED abortinngrep - for et reservebatteri Kvinners liv. "Grunnlaget for all frihet må være rådighet for Egen kropp og HVA jeg hiet er. Det motsatte er no slaver tilstand," sa hun i Ett AV over 70 foredrag om ugifte Mødre og deres fjøs Rettigheter.
• Seieren: handlekurv Flere leger ønsket allerede 1929 Å kunne utføre abort av Humanitære og sosiale årsaker. Lege Tove Mohr, Anker Møllers datter, arbeidet På Stortinget for at avgjørelsen måtte Ligge hos kvinnene selv. En mer liberal abortlov 1960 Kom, men abortnemnder skulle ta avgjørelsen. Arbeiderpartiet programfestet selvbestemt abort 1969. En foregangskvinne Var Tove Pihl, Tove Mohrs datter. Saken ble fulgt opp av kvinnebevegelsen i 70-. 1978, årene med Tove Mohr (87) På æresplass, vedtok Stortinget Lov om selvbestemt abort. "Alt hvad nettsamfunnet har gjort, har nettsamfunnet gjort Til ære for min mor." - Katti Anker Møller

Verker

Artikler og foredrag (et utvalg)

• Ugifte mødre, i Nylænde 15.4.1901
• Moderskapets frigjørelse, foredrag holdt i Stemmeretsklubben i Kristiania 1915, trykt 1923, gjengitt i Mohr 1968 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 102–130
• Kvindernes fødselspolitik, 1919, gjengitt i Mohr 1968, s. 149–169
• Mødreløn og ekteskap, Fredrikstad 1919, gjengitt i Stenhamar 1928 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 136–146
• overs. M. C. Stopes: Et brev til de strævsomme mødre, Fredrikstad 1921
• brev fra Katti Anker Møller til hennes dattersønn Kai Mohr, skrevet under den annen verdenskrig, gjengitt i forkortet og lett bearbeidet form i Grande 1961 (se nedenfor, avsnittet Kilder)

Etterlatt materiale

• Arkivet etter Katti Anker Møller finnes i Håndskriftsamlingen, NBO (Ms. 4° 2416)

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon : Katti Anker Møller
• English Wikipedia: Katti Anker Møller
• Store norske leksikon: Svangerskapsavbrudd – abortkampen
• Danmarks adel aarbog (1884): Cathrine (Katti) Anker
• Store norske leksikon: Mødrehygienekontor
• Store norske leksikon: Barnetrygd
• Kvinnemuseet - National Women's Museum: PDF - Katti Anker Møller
• Kvinnemuseet - National Women's Museum: Tidslinje
• Thorsø Manor: Katti Anker Møller
• Universitetet i Bergen: Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"
• almamatersdotre.no: Katti Anker Møller med sin datter Tove
• NRK: Katti Anker Møller
• Store norske leksikon: Barnelovgivning
• Maler: Asta Noerregaard - Portrett av Katti Anker Møller
• thorsoe.no: Thorsø herregård
• Ida Blom: PDF - The establishment of maternal clinic’s in Norway
• Norsk Wikipedia: Sagatun Folkehøyskole
• Artemisia: Sagatun folkehøyskole, Sagatunveien 47, Hamar
• Universitetsbiblioteket i Bergen: Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn
• Katti Anker Møllers egne foredrag og artikler
• H. Stenhamar: Katti Anker Møller. En kvinnes sociale arbeid gjennem 30 år, 1928
• A. C. Agerholt: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
• O. Grande: Kai Møller. Herren til Thorsø, 1961
• T. Mohr: Katti Anker Møller – en banebryter, 1968
• C. Bruusgaard: “Arven fra Katti Anker Møller”, i K. Skjønsberg (red.): Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945–1960, 1979
• A.-L. Seip: Sosialhjelpstaten blir til, 1984
• I. E. Haavet (red.): Katti Anker Møller. Mødrenes forkjemper 125 år, Bergen 1994
• E. Lønnå: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913, 1996
• K. Johansen: Hvis kvinner ville være kvinner. Sigrid Undset, hennes samtid og kvinnespørsmålet, 1998

Portretter

• Maleri av Asta Nørregaard, u.å. (antakelig 1905–10); Thorsø herregård, Fredrikstad
• Skulptur (bronse) av Birthe Marie Løveid, 1998; Fredrikstad

Ministerialbok

• Fødde og døypte 1868, Hedmark fylke, Vang i Vang, Ministerialbok nr. 14 (1866-1870), side 25: Chatrine Anker - 23 Oct 1868 - Hamar i Vang
• Vigde 1889, Hedmark fylke, Hamar i Vang, Ministerialbok nr. 16 (1878-1889), side 205: Kai Bisgaard Anker Møller - Kathrine Anker - 9 Jan 1889 - Hamar i Vang
• Død, Thorsø herregård 20 Aug 1945 - begravede Torsnes Kirke, Katti Anker Møller felt 5, rad 3, grav nr 10.

Telling

• 1900-telling for 0113 Borge: Thorsø herregård - Katti Anker Møller
• 1900-telling for 0301 Kristiania: Bygdø Alle 13 - Katti Anker Møller
• Folketelling 1910 for 0112 Torsnes herred: Katti Anker Møller