Kristoffer Trondsson Rustung (c.1490 - 1565) MP

‹ Back to Rustung surname

Is your surname Rustung?

Research the Rustung family

Kristoffer Trondsson Rustung's Geni Profile

Records for Kristoffer Rustung

25,976 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Related Projects

Nicknames: "Chriistoffer", "Thrundssen", "Cristoffer", "Trundsonn", "Crestoffer", "Trondsonn", "Crestopher Trondssøn", "Cristopher", "Tronds", "Trondtzen", "Kristoffer Trondson", "Christopher"
Birthplace: Seim, Kvinnherad, Hordaland, Norway
Death: Died in Gripsholm, Sweden or Espholt, Denmark
Occupation: Sjørøver og Admiral, Sjöoffiser, "Rigernes Admiral", Lensherre i Noreg og Danmark, sjørøver - og kongelig flåtekaptein, Admiral, Sjøoffiser, “Rigernes Admiral”, Væpner, adelsmann, lensherre n.1490, Admiral og rikskansler i Norge-Danmark
Managed by: Cecilie Nygård
Last Updated:

About Kristoffer Trondsson Rustung

Christoffer Trondsson Rustung, død 8. mai, Født omkring 1500; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; ); dødssted er ikke kjent. Sjøkrigsmann. Foreldre: Trond Sigurdsson Rustung og Karen Koll. Gift med Karen Skanke, datter av dekan i Trondheim Knut Pedersson og Dorthe Adelsteen. Far til Enno Brandrøk (ca. 1538–1572); morfar til Axel Mowat (1592–1661).

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Christoffer_Trondsson_Rustung/utdypning

http://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Trondsen

http://en.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_Trondson

Christoffer Trondsson (selv brukte han aldri Rustung-navnet) levde et eventyrlig liv som sjørøver, kaprer, ombudsmann for erkebiskopen og “marskalk” hos pfalzgreven før han endte opp som den første danske riksadmiral. Som historisk person er han en typisk representant for overgangen fra adelsstyret i middelalderen til det embetsbaserte lederskapet etter reformasjonen.

Det er gamle slektstavler som opererer med slektsnavnet Rustung og regner opp hans forfedre. Christoffer var av adelig ætt, farsgården var Seim i Kvinnherad. Første gang Christoffer trer frem i kildene, er 1527, da han og Olav Lang stod i spissen for en styrke som skulle verge Vestlandet mot kaperangrep fra Christian 2. Da ingen fiende kom, begynte de å røve skotske, hollandske og tyske handelsskip. Dette førte selvsagt til sterke reaksjoner i inn- og utland, og erkebiskopen måtte gripe inn og erstatte røvet gods.

I årene som fulgte, var Christoffer en av erkebiskop Olav Engelbrektssons mest betrodde menn; en kilde sier også at de to var i slekt. I feidene mellom erkebiskopen og adelsslekten på Austrått plyndret Christoffer Storfosen 1529. 1535 gjorde erkebiskopen Christoffer til sin ombudsmann i rettssaken mot Niels Lykke, som hadde bedrevet “blodskam” med sin avdøde kones søster. Enden ble at Lykke ble “røkt” i hjel på erkebiskopens borg Steinvikholm. På nyåret 1536 var Christoffer Trondsson en av hovedaktørene i dramaet som utspilte seg i Trondheim da Vincens Lunge ble drept og de andre riksrådene tatt til fange.

Sommeren 1536 stod Christian 3 som seierherre i Grevefeiden i Danmark. Biskopene ble fengslet og deres embetsgods inndratt. Utsiktene for den katolske kirken var svært dårlige i Norge også, hvis man ikke kunne få hjelp utenfra. Erkebiskopen sendte da Christoffer Trondsson til Nederlandene for å forsøke å skaffe hjelp fra keiseren og pfalzgreve Friedrich, Christian 2s svigersønn. Noen større styrke lyktes det ikke Christoffer å skaffe, men han returnerte med tre skip. Da situasjonen for erkebiskopen etter hvert ble uholdbar, var Christoffer fører for den vesle flåten som 1. april 1537 forlot Trondheim med erkebiskopen om bord med kurs for Nederlandene.

Olav Engelbrektsson døde allerede året etter; Christoffer gikk da i tjeneste hos pfalzgreven, som utstyrte ham med kaperbrev. I noen år drev så Christoffer kaperfart i Nordsjøen. 1542 tok han imidlertid kontakt med Christian 3, som straks tok ham i sin tjeneste. I årene som fulgte, stod han i spissen for flere ekspedisjoner mot sjørøverne i Nordsjøen. 1551 ble han sendt til Island for å få slutt på motstanden mot reformasjonen.

Christoffer steg helt til topps i den danske marine da han 1557 fikk tilsynet med orlogsflåten og ledelsen av verftet på Bremerholm. Dermed ble han den første riksadmiral. Han utarbeidet året etter statutter for det nyopprettede admiralitetet.

Under Frederik 2 ble Christoffer avløst som flåtesjef, men han fortsatte å lede flåteavdelinger. Han nevnes siste gang i mai 1564, da han ble sendt til Trondheimsfjorden for å fordrive svenskene. Fru Karen er omtalt som enke året etter.

Christoffer hadde sønnen Enno Brandrøk og 7 døtre. Datteren Anna ble kjent som “Skottefruen” etter et eventyr med den skotske adelsmannen James Hepburn, jarl av Bothwell (som senere ble gift med Maria Stuart); datteren Else ble i sitt 3. ekteskap mor til admiral Axel Mowat.

Verker

   * Flere egenhendige brev fra Christoffer Trondsson er bevart, bl.a. hans søknad til Frederik 2 av 27.4.1559, gjengitt hos Scheen (se nedenfor, avsnittet Kilder)

Kilder og litteratur

   * DN
   * L. Daae: “Christopher Throndssøn Rustung, hans Søn Enno og hans Datter Skottefruen”, i HT, bd. 2, 1872, s. 113–137
   * Olav Engelbrektssøns jordebog, 1926
   * Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532–1538, 1936
   * R. Scheen: Sjørøver og admiral. En bok om Christoffer Trundssen (Rustung), Bergen 1942
   * H. Koht: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
   * P. Colding: biografi i DBL3, bd. 12, 1982

--------------------

SJØRØVER OG ADMIRAL

http://home.online.no/~torerlan/rustung/

Så å si alle mine kilder skriver at Christoffer Trondsen ble født på gården Seim i Kvinnherrad i Hardanger. Kvinnherrad er ikke en del av Hardanger i dag, men i gamle kilder blir Kvinnherrad beskrevet eller omtalt som et sted i Hardanger. Men i følge en enkel kilde som jeg fikk tilsendt via e-post ble det påstått at Christoffer kunne ha blitt født på gården Bor i Nord Trøndelag eller i Trondheim. Kilden skriver at Christoffer er benevnt i Diplomer som født i Trondheim flere ganger, blant annet av Keiseren. Den samme kilden påsto også at Christoffer hadde helt andre foreldre enn det de andre kildene oppgir som navn. Les mer om dette i de neste avsnittene.

Denne kilden skriver også at ved hans død, ble Christoffer gravlagt i en sarkofag under kirkegolvet i Kvinnherrad kirke, som ligger like ved hjemgården hans Seim. Så her kan man begynne å lure. Den samme kilden skriver først at det var gården Bor i Nord Trøndelag som var hjemgården til Christoffer og deretter skriver den at det var gården Seim i Kvinnherrad som var hans hjemgård. Derfor er nok mest sannsynlig at Christoffer ble født på gården Seim, som det blir beskrevet i alle de andre kildene mine. Trykk her for å lese om Kvinnherrad kirke og for å se bilder av den.

Christoffer ble i følge de fleste kildene mine født omkring 1500/01 på Seim. Noen kilder mener at Christoffer ble født omkring år 1490, men dette er nok galt. Christoffer ble omkring år 1527 kalt "then unge keccher " og derfor kan han ikke ha vært så gammel omkring år 1527. Rolf Scheen skriver i sin bok at Christoffer nok ble født omkring år 1500.

De fleste kildene som jeg har brukt skriver at det var Trond Engelbrektsson som var faren til Christoffer, mens noen andre kilder skriver at det var Trond Sigurdson som var faren. Ifølge et manuskript fra en rettsak omkring år 1571 angående Enno Christoffersson Trondsen, som var sønn av Christoffer, ble det oppgitt at Enno sa at hans far bar navnet Christoffer de Johansson. Det samme navnet ble også oppgitt på rullebladet til Enno. Dette kan tyde på at faren til Christoffer bar fornavnet Johan. Men Enno oppgav navnet Christoffer Trondsson som sin far da han giftet seg med Anne Marie de Wittersheim omkring år 1565. Derfor kan det være at Enno løy om navnet på sin far under rettsaken mot han, for å beskytte faren sin mot dårlige rykter. Han ville nok ikke sette faren sin i dårlig søkelys, selv om hans far hadde vært død i omkring 6 år, da rettsaken mot Enno begynte. Les mer om sønnen Enno på en egen underside på denne nettsiden.

Den kilden som jeg fikk tilsendt på e-post, som nevnt i det første avsnittet på denne undersiden, mener at det var Trond Sigurdsson på Bor i Nord Trøndelag som var faren til Christoffer. Denne personen Trond var i følge kilden trolig sønn av Sigurd Magnusson, som er nevnt i forbindelse med salg av deler av gården Vik-Samland i Jondal. Kvinnherrad. Denne Sigurd var i slekt med Biskopen Mogens på Hamar som førte Losna-våpenet. ( Lindorm-ruter. Lindorm var en slange som så ut som en drage og var opprinnelig et symbol på Djevelen. Midgardsormen. ) Christoffer sitt segl viser også liggende ruter + stående eikenøtter. Denne kombinasjonen førte også Brattabø kongen i Jondal, bare med mere Losna preg. Trykk her for å se bilder av våpenskjoldet ( seglet ) til Christoffer.

Denne kilden mener også at det var Karen Arnesdatter som var moren til Christoffer og at hun kom fra Huseby på Møre. Hun var av Aspas ætta og var enke etter en vepner som het Bertil Jensson. Denne kilden baserer seg på et Diplom Nor. som nevner et par som heter Trond og Karen i Nord Trøndelag. Denne kilden beskriver også en helt annen person som var gift med Christoffer enn det alle de andre kildene mine gjør. Les mer om det i et annet avsnitt lenger nede på denne undersiden.

Jeg selv mener selv at det var Trond Engelbrektsson som var faren til Christoffer. Les mer om mine teorier angående valg av far til Christoffer på undersiden om hans far på denne nettsiden. På den samme undersiden kan man også lese mer om Trond og hans bakgrunn. Så å si alle mine kilder skriver at det var Karen Toresdatter Kold fra gården Nessa i Nedstrand, Ryfylke, som var moren til Christoffer og derfor har jeg også valgt å bruke henne som mor for Christoffer. Les mer om henne og hennes bakgrunn på en egen underside på denne nettsiden.

Når man ser på de to navnene som jeg har valgt å bruke basert på mine kilder og de to navnene i avsnittet 2 og 3 over her, så ser man at det er de samme fornavnene. Så lenge man kun har et Diplom Nor. om nevner et par som heter Trond og Karen, så er nok det meste basert på navnelikheter og at kronologien synes å passe bra. Men så lenge det ikke finnes andre dokumenter som kan støtte opp om dette foreløpigt, så velger jeg å bruke de to personene Trond og Karen, som jeg har valgt ut basert på mesteparten av mine kilder. Desuten så ble jo Christoffer født på Seim i Kvinnherad, mens Trond Sigurdsson og Karen Arnesdatter bodde på gården Bor i Nord Trøndelag.

Christoffer tilbrakte sine første leveår på gården Seim, der han nok deltok en del i gårdsarbeidet på gården. Christoffer fikk nok ekstra mye å gjøre på gården, etter at hans far, Trond Engelbrektsson, døde engang mellom år 1510 og år 1514. Karen Kold, som var moren til Christoffer, giftet seg på nytt med Fartegn Matsen omkring år 1515. Les mer om dette på undersiden om moren til Christoffer på denne nettsiden. Engang mellom år 1515 og år 1520 forlot Christoffer sin mor og stefar Fartegn, og tok hyre på en båt. Utenom å være en del ute på havet, så var nok Christoffer også en del hjemme på gården Seim. Christoffer sine første reiser ute på det store havet var en begynnelse på hans lange sjøliv. I løpet av sin ungdomstid ble Christoffer utdannet ved det erkekatolske universitetet i Køln sammen med sitt søskenbarn Gaute Taraldsson.

Omkring år 1526/27 flyttet han til Trondheim, der han tok tjeneste hos erkebiskopen Olav Engelbrektsson, som var onkelen til Christoffer. Et diplom fra denne tiden, diplom. Norw.7.789 og diplom.Norw.8.589-97, skriver at Olav var onkelen til Christoffer. Det finnes også et belgisk verk fra omkring år 1840 som nevner dette. Men det finnes også noen få kilder som mener at det ikke var noen familieforhold mellom Olav og Christoffer. En kilde som jeg har brukt mener at foreldrene til Christoffer var setesveiner for erkebiskopen Olav og at det var derfor Christoffer fikk jobb hos Olav. En annen kilde mener at Olav kun var i slekt med hustruen til Christoffer og derfor ble nevnt som slektning av han. Jeg selv mener at Olav var onkelen til Christoffer. Les mer om dette og mine teorier på undersiden om faren på denne nettsiden. Christoffer sin jobb var å ha ansvaret for krigsskipene til erkebiskopen. Les mer om erkebiskopen og hans liv på en egen underside på denne nettsiden.

Omkring år 1527 var det ganske urolige tider i Norge. Den kjente sjørøveren Klemet herjet på Vestlandet og Sørlandets kyster. Hanseatene klaget en del på Klemet, som også plyndret skipene deres. Trykk her for å lese mer om Hanseatene. Erkebiskopen ville stoppe Klemet og derfor sendte han to krigsskip ned til Bergen for å stoppe Klemet. Skipene ble ført av Christoffer og av Olav Lang. Bemanningene på disse skipene tenkte kun på kamp og bytte. Vincent Lunge kalte Christoffer "den unge kekker" og sier om han, at han er " et ondt ophav til al uredelighed". I disse få ord er Christoffer Rustung skildret så levende for oss, at vi kan se han klart som den unge eventyrlystne viking, som lengter etter kamp og plyndring. Trykk her for å lese om Vincent.

Da flåten ble liggende i ro i Bergen og ikke foretok seg noe, ble Christoffer og Olav Lang trøtt av å vente. De regnet med at Klemet ikke ville komme. Derfor begynte de to på egen hånd å plyndre båter, som kom til Bergen med varer. De plyndret båter fra Skottland, Holland, og så videre. Disse landene som ble plyndret av Christoffer og av Olav Lang, begynte å gjøre motstand mot danske og norske båter, samtidig som de klaget til Vincent Lunge og til erkebiskopen, som var de to styrende makter i Norge på denne tiden. Spesielt Hanseatene var misfornøyd med Christoffer. Trykk her for å lese mer om Hanseatene.

I det følgende året hører vi ikke noe mer om Christoffer. Han har antageligvis vært i erkebiskopen tjeneste bare i navnet. I virkeligheten har han nok vært fribrytter og viking, som har reist rundt på havet og gjort stor skade på fredelige handelsmenn. Christoffer ble også omtalt som Olav sin skipshøvding, en kar som elska strid og rov,- rett som ein gammel viking.

Omkring år 1528 sender erkebiskopen sin nevø Christoffer til kong Frederik den første som sitt sendebud til et møte i Flensburg, hvor erkebiskopen skulle stå til rette for Kongen og det danske riksrådet for sin holdning overfor Daljunkeren og svenskene foruten mye annet. Les mer om dette på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden. Erkebiskopen måtte også stå til rette for sine uttalelser om at Norge måtte få bli et selvstendig land. Erkebiskopens politikk overfor Kongen hadde vært temmelig grumset. Trykk her for å lese mer om Frederik. At erkebiskopen betrodde sin nevø til dette vanskelige verv, viser oss at han hadde stor tillit til Christoffer sin dyktighet. Christoffer var ikke bare en stor kriger, men han var også en meget klok mann, som forsto det å omgås med andre mennesker. Dette forklarer, at Dronningen av Ungarn i et brev av 10. november omkring 1538 kaller han "erkebiskopens blodvenn".

Omkring år 1529 var det en privatkrig mellom erkebiskopen og Vincent Lunge. Det som utløste den største konflikten mellom erkebiskopen og Vincent, var da Vincent gikk til angrep på gården Seim i Kvinnherrad, som var hjemgården til Christoffer. Christoffer samlet et mannskap på 300 mann, som han tok føringen for, og gikk deretter til angrep på gården til Vincent, som bar navnet Østraat. Denne gården låg i Trøndelag ( Bergen ? ). Gården Østraaet ble plyndret og det temlig grundig, hvis Vincent beretning er sant, at det som ble tatt hadde en verdi på 20000 mark. Vincent sin svigermor fru Ingerd bodde på gården Østraaet med sine døtre, da Christoffer gikk til angrep. Fru Ingerd og hennes døtre overlevde angrepet og de søkte tilflukt i Bergen. Omkring år 1532 var det også en privatkrig mellom erkebiskopen Olav Engelbrektsson og Vincent Lunge. Trykk her for å lese mer om Vincent og om fru Ingerd.

Kong Frederik den første av Danmark og Norge var lei av disse privatkrigene og derfor sendte han en del soldater til Trondheim. Trykk her for å lese mer om Frederik. Olav fikk høre at det skulle komme soldater og derfor flyttet han ut til sin festning på Steinviksholmen, som ble beskyttet av erkebiskopens sine krigskip, som ble ført av Christoffer. Trykk her for å lese mer om festningen og for å se bilder av den. Omkring år 1533 var erkebiskopen i et møte på Elgeseter Kloster og han hadde Christoffer med seg som livvakt. Les mer om disse privatkrigene på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden.

Omkring år 1533 giftet Christoffer seg med Karen ( Karine ) Knutsdatter, som var datteren til domprovst (Dekanus) Knut Pedersson Schanke og Dorthe Håkonsdatter Adelsteen, som hadde svenske og danske forfedre. Knut arbeidet ved domkapitlet i Trondheim under ledelse av erkebiskopen. Karen møtte nok Christoffer for første gang omkring år 1527, da Christoffer kom til Trondheim for å jobbe for erkebiskopen, som var hans onkel. I følge noen kilder så var erkebiskopen Olav Engelbrektsson gift med Maren Pedersdatter Schanke, som var søskenbarnet til Knut. Både Knut og Maren kom fra Jemtland, som låg i Norge på denne tiden. Les mer om Jemtland på en egen underside, les mer om erkebiskopen på en egen underside og les mer om hustruen på en egen underside. Alle disse undersidene ligger på denne nettsiden.

Som nevnt i et par av avsnittene lenger oppe i denne undersiden fikk jeg tilsendt en e-post med informasjon, som ikke stemte overens med de andre kildene som jeg har brukt til nå. Denne enkle kilden beskriver en helt annen person som skal ha giftet seg med Christoffer. Det eneste som er felles er fornavnet på bruden. Jeg selv er heller ikke helt enig i det som den nye kilden skriver. Under her vil jeg nå skrive stykkvis hva kilden mener angående hustruen til Christoffer og deretter mine kommentarer til kilden.

Kilde: "Grunnen til at Christoffer steg så raskt i gradene i Danmark var fordi at han inngift i Lykke ætta, som var av Dansk Uradel og var blant kremen i høyadelen i Danmark. Christoffer var omtalt i flere diplomer som velbåren og av god gammel adel".

Kommentar: "Det finnes ingen beviser eller andre kilder som skriver at Christoffer var inngift i Lykke ætta. Men man vet at Christoffer gjorde en god jobb for den danske/norske tronen og det var nok derfor at han steg fort i gradene og ble adlet for det. Rustung ble adelstittelen hans. Men han brukte ikke dette navnet selv. Les mer om dette lenger nede på denne undersiden".

Kilde: "Christoffer Rustung var gift med Karen ( Karine ) Joachimsdatter Lykke, som var søsteren til den uheldige Nils Lykke. Denne Karen er nevnt i Erkebiskop Olavs Diplom Nor. Dette dokumentet viser at hustruen til Christoffer bar navnet Karen og at de to bodde på Storgården Fosen i Sør Trøndelag, der de var nevnt omkring år 1536. Hun er ikke omtalt med farsnavn i Danmark og heller ikke i skifte etter Christoffer. Men hun er ellers nevnt i flere andre dokumenter. Den Karen som nevnes før i tiden i Danmark er Karen ( Karine ) Lykke. Det finnes mange Diplomer på henne i samme periode. Karine kom til Norge omkring år 1529 i sammen med Esge Bilde og hans kone Sophie. Karine bodde fra omkring år 1529 og frem til omkring år 1535 på Bergenshus hos Esge og Sophie. Omkring år 1535 reiste hun til Fosen i Sør Trøndelag for å rydde opp i boet etter sin bror Nils Lykke. Dette ekteskapet er kanskje grunnen til at Christoffer og erkebiskopen Olav nølte med å iverksette Vincent og fru Inger sitt press om rettsak og henrettelse av Nils Lykke. Christoffer sendte brev fra Fosen omkring år 1536 til Esge Bilde og han hilser fra Karen ( Karine ) Lykke i den sammenheng. Det kan også gi en pekepinn om de senere eierene av Stor-Fosen, som stammet fra Christoffer og Karine. Oldebarnet Lagmann Jørgen Henriksson Staur og Kona Øllegård Hansdatter Rød eigte gården Stor-Fosen".

Kommentar: "Christoffer eigte gården Fosen i sør Trøndelag, som nok var hans bosted i Trondheim, når han ikke var ute på sjøen. Nils Joachimsson Lykke, som nok ble godt kjent med Christoffer omkring år 1533/34 da Nils inngikk allianse med erkebiskopen Olav, fikk nok bo i flere perioder på gården Fosen for å unngå sin svigerbror Vincent Lunge, som tilmed prøve å få Nils henrettet omkring år 1535. Les mer om det lenger nede på denne undersiden. Men på slutten av omkring år 1535 ble Nils alikevel henrettet og det skjedde nok på erkebiskopen sin festning på Steinviksholmen under regi av erkebiskopen selv, som nok til slutt ble presset til å henrette Nils. Les mer om dette på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden. Trykk her for å lese mer om festningen og for å se bilder av den".

"Karen ( Karine ) Joachimsdatter Lykke, som var søsteren til Nils, reiste opp til gården Fosen for å rydde opp i boet etter Nils omkring år 1535/36. Hun fikk sikkert bo der en periode mens Christoffer og hans hustru også var der. Før Karen kom til Trondheim, hadde hun bodd hos Eske Bille i Bergen fra omkring år 1529 til år omkring 1535. I brevet som nevnes i kilden så hilser jo Christoffer fra Karen Lykke til Eske Bille. Eske var jo en venn av Karen og derfor ble det sendt en hilsing via brevet. I erkebiskop Olavs diplom står det kun navnet Karen og at hun var gift med Christoffer og at de to bodde på Storgården Fosen i Sør Trøndelag, der de var nevnt omkring år 1536. Hun er ikke omtalt med farsnavn i Danmark og heller ikke med farsnavn i skifte etter Christoffer. Det står ingenting om at hun hadde etternavnet Lykke. Så å si alle de andre kildene min skriver at hustruen til Christoffer var Karen ( Karine ) Knutsdatter. Så det var nok bare at hustruen til Christoffer og deres gjest omkring år 1535/36 hadde samme navn fornavn. Karen ( Karine ) Joachimsdatter Lykke tilhørte nok en stor adelsfamilie i Danmark og derfor er hun nok nevnt i flere diplomer fra denne tiden fra omkring år 1529 og til omkring år 1535. Les mer om familien Lykke og Eske Bille på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden".

"Jørgen Henriksson Staur var lagmann i Trondheim og han var gift med Øllegård Hansdatter Rød. De to bodde på storgården Fosen i sør Trøndelag. Hans oldefar, Christoffer, hadde i sin tid bodd på den samme gården. Så Jørgen hadde nok arvet denne gården. Margrete Christoffersdatter Tronds, som var datter av Christoffer og Karen, flyttet med sin ektemann Jørgen Pedersen Staur, som kom fra Nervik i Ølen, opp til Trondheim og de bosatte seg nok på gården Fosen, som Margrete hadde arvet etter sin far. Deretter har nok sønnen Henrik Jørgensen Staur overtatt gården og gitt den videre til sin sønn Jørgen Henriksen Staur. Les mer om dette på undersiden om datteren Margrete på denne nettsiden. Se under barna".

Kilde: "Den uheldige Nils Lykke var svigersønnen til fru Ingerd på Austråt og hun eigte deler av gården Nessa i Ryfylke, der slekten Kold bodde. Den andre svigersønnen hennes, Vincent Lunge, bodde på gården Nessa i perioder. Kold navnet kom inn i Rustung ætta via Fru Inger, i følge Diplomet Nor".

Kommentar: "Vincent Lunge kom til Norge omkring år 1523 som sendemann for Kong Frederik den første og han overtok som høvedsmann på Bergenhus og overtok dermed den viktigste administrative stillingen på vestlandet. Trykk her for å lese mer om Frederik og trykk her for å lese mer om Bergenhus. Les også mer om Vincent på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden og ved å trykke her. I Nedstrand i Ryfylke bodde det en adelsfamile som bar navnet Kold og derfor har nok Vincent vært hos dem noen ganger, da han jo var høvedsmann i området. Siden reisen mellom Bergen og Nedstrand kunne være ganske lang på denne tiden, så var det jo normalt at man fikk overnatte og evenuelt bo der noen dager. Det kan også hende at Christoffer og Vincent hadde god kontakt med hverandre de første årene som Vincent var i Norge og at Christoffer har tatt Vincent med seg til Nedstrand for å vise han gården Nessa. Det kan også hende at Vincent fikk kjøpt seg et lite område av gården Nessa i Nedstrand, som hans svigermor fru Ingerd overtok senere. Gården Nessa var en del av Kold ætta sin eiendom. Les mer om Kold ætta på en egen underside på denne nettsiden og trykk her for å lese om fru Ingerd".

"Men at Kold navnet kom inn i Rustung ætta via fru Inger er nok en feiltolking av diplomet Nor. Jeg har ikke funnet noen andre kilder som sier at fru Inger hadde slekt som var inngift i Rustung ætta. Men så å si alle kilder skriver at Karen Toresdatter Kold fra gården Nessa i Nedstrand var moren til Christoffer. Les mer om Kold ætta på en egen underside på denne nettsiden. Jeg tror ikke at Vincent og fru Inger var noe særlig velkommen til Nedstrand etter at Vincent plyndret hjemgården til Christoffer omkring år 1528/29. Denne gården bar navnet Seim og låg i Kvinnherrad. Les mer om denne plyndringen på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden".

Slutt på kilde og komentarer.

Det er kun denne kilden som nevner et ekteskap mellom Christoffer og Karen ( Karine ) Joachimsdatter Lykke. Det finnes ingen andre dokumenter, rettsdokumenter eller skifte som kan bekrefte dette ekteskapet. Derfor velger jeg selv å holde meg til det de andre kildene skriver og det er at Christoffer giftet seg med Karen ( Karine ) Knutsdatter fra Trondheim omkring år 1533. Den samme kilden mener også at det var meget tvilsomt at det var Knut Pedersson Schanke som var faren til Karen. Les mer om det på undersiden om hustruen til Christoffer på denne nettsiden. Utenom å lese mer om Karen og hennes bakgrunn, kan man også lese mer om Knut og hans bakgrunn på den samme undersiden.

Christoffer og Karen giftet seg i domkirken ( Nidarosdomen ) i Trondheim omkring år 1533 og det var nok erkebiskopen Olav som viet dem. Trykk her for å lese mer om Nidarosdomen. Christoffer og Karen bosatte seg på storgården Fosen i sør Trøndelag og der bodde de frem til omkring år 1536/37. Det første året, omkring år 1533, fikk Christoffer og Karen god tid til hverandre. Christoffer jobbet som kommendant på erkebiskopen sin festning på Steinsvikholmen dette året og derfor var han nok også en god del sammen med sin nye hustru. Trykk her for å lese mer om festningen og for å se bilder av den. Men de neste årene såg nok ikke Karen så mye til sin ektemann, som da jobbet for sin onkel både på sjøen og på land. Det var urolige tider og Christoffer hadde nok å gjøre. Omkring år 1534 fikk Christoffer og Karen datteren Kristine og omkring år 1535/36 fikk de datteren Magdalena.

Omkring år 1535 deltok Christoffer i en stor rettsak der han opptrede på alle måter som erkebiskopen representant. Saken gikk ut på at Nils Lykke skulle dømmes for kjetteri og rettssaken foregikk på gården Østraat, som tilhørte Vincent Lunge. Grunnen til at Nils skulle dømmes var fordi at han ville gifte seg med Luice, som var søsteren til hans avdøde kone Elina, som døde omkring år 1532. Nils hadde åpenlyst vist at han ville gifte seg med Luice. Men de strenge katolske reglene forbød ekteskap mellom svoger og svigerinne. Vincent hadde vært en stor pådriver i å få Nils dømt for dette. Vincent var gift med fru Inger, som var søsteren til Elina og Luice. Det ble nedsatt en domstol, som skulle dømme Nils Lykke til døden på bålet for kjetteri. På grunn av den makt som Christoffer hadde under rettsaken, så slapp Nils bålet og han ble midertidlig satt fri. Dette irriterte Vincents, men han turde ikke å vise det overfor Christoffer, som var nevø av erkebiskopen. Nils ble med Christoffer opp til Trondheim. Trykk her for å lese mer om denne rettsaken og for lese mer om om Vincent og hans familie. Les også mer om Christoffer og Nils lenger oppe på denne undersiden.

Jeg vil her legge til at jeg ikke vet hvor lenge det var forbudt med ekteskap mellom svoger og svigerinne pågrunn av de sterke katolske reglene. Men kong Sigismund av Polen, som var en meget sterk katolikk, giftet seg med sin svigerinne omkring år 1605. Sigismund var konge i Polen fra omkring år 1587 til omkring år 1632. Trykk her for å lese mer om han.

Den 16. august omkring år 1535 var det et møte i Oslo for rettens medlemmer, som hadde deltatt i rettsaken på Østraat. Vincent og Christoffer deltok også på dette møte. Begge to drakk ganske mye på dette møte. De ble begge to ganske fulle. Man vet ikke hvem det var som startet kranglingen, men under denne kranglingen så sprakk det for Vincents og da kom alt ut av han. Han hadde også sagt en god del ting som kunne få ganske farlige følger. Vincent hadde også gitt Christoffer en ørefik. Utvilsomt ville en kraftig batalje ha oppstått, om ikke de tilstedeværende høytstående kirkens og verdslighetens menn hadde lagt seg imellom og fått i stand en i hvert fall tilsynelatende forsoning. Neste dag angret Vincent på det han hadde sagt. Han regnet med at Christoffer ville fortelle sin onkel, erkebiskopen Olav Engebretsen, alt det han hadde hørt. Vincent sendte et brev til Olav og fortalte at alt kun var fylleprat. Han fikk aldri svar på dette brevet.

Etter et møte i Trondheim i januar omkring år 1536, tok Olav Engelbrektsson kontakt med sin nevø Christoffer Rustung og fikk han til å drepe Vincent Lunge. Vincent ble hugget i hjel i sitt herberge i Trondheim. Samme året ledet Christoffer et angrep på Bergenhus og på Lundegården i Bergen på oppdrag fra sin onkel. I dette angrepet brukte Christoffer en del skjærbåter. Christoffer selv var ombord på båten Kragelange ( Den lange kråke ) og ledet angrepet derfra. Men før selve hovedangrepet begynte, gikk Christoffer i land og begynte å forhandle på vegne av erkebiskopen med Tore Røed på Bergenhus. Tore var vikar for Esge Bilde ( Eske Bille ), som var lensherre på Bergenhus. Les mer om om Egse ( Eske ) på noen av de andre undersiden på denne nettsiden. Christoffer fikk til en god avtale med Tore, slik at man kunne unngå et stort angrep på Bergenhus. Men Tore Røed lurte Christoffer og satte han i fengsel på Bergenhus. Christoffer ville nok ha blitt henrettet, hvis det ikke hadde vært for hans Onkel. Trykk her for å lese mer om Bergenhus.

Olav hadde nemlig selveste lensherren i sin forvaring. Olav hadde nemlig klart å ta lensherre Esge Bilde ( Eske Bille ) til fange. Desuten hadde erkebiskopen både Claus Bille og Hans Rev i fangenskap. Olav Engelbrektsson innledet forhandlinger med fangene på Tautra kloster i april omkring år 1536, og kort tid etter slapp de fri. Det skjedde blant annet mot en erklæring at det som hadde skjedd mellom dem skulle være en klar, død og avtalt sak. Da Esge Bilde kom tilbake til Bergen ble Christoffer satt fri og han kunne reise opp til Trondheim igjen.

Omkring år 1536 seilte Christoffer en del langs Norskekysten sammen med Jens Ryan og Lange Hermann på et stort Stangsskip, som hadde et mannskap på cirka 60 menn. De seilte først ned til Rennesøy, der de angrep Utstein kloster og plyndret det. Trykk her for å lese om Utstein kloster. Deretter drog de til Stavanger, hvor de plyndret prestegården. Tore Røed skaffet mannskap i Bergen og utrustet et større skip, for å deretter prøve å ta sjørøverene. Han nådde dem igjen ved Lister, hvor sjørøverene hadde kapret et skotsk skip og satt mannskapet i land. Jens Ryan hadde overtatt kommandoen på det skotske skipet. Skipet ble tatt av Tore Røed og ført opp til Bergen med besetningen, som nå var fanger. De ble alle hengt på Bergenhus festning. Christoffer og hans mannskap kom seg unna på Stangsskipet. Under disse plyndringene brukte Christoffer navnet " Christoph von Truntheim".

I august omkring år 1536 ble Christoffer sendt til det Burgundiske hoff for å be om hjelp på vegne av sin onkel erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Dette oppdraget passet Christoffer ganske bra. For da kom han seg vekk fra Tore Røed, som var på jakt etter han langs Norskekysten. I november omkring i år 1536 vendte Christoffer tilbake med 2 store skip og noen mindre skip, men uten hær.

Fire av disse skipene fikk navnene Christoffer, Blaukrauell, Blaa Hulc og Merss Iechten. I slutten av omkring år 1536 flyttet erkebiskopen ut til festningen sin på Steinviksholmen i Åsenfjorden, som var en fjordarm av Trondheimsfjorden. Christoffer fikk tak i en del folk som ble opplært til å betjene de nye skipene og som ble med han ut til Åsenfjorden, slik at de kunne beskytte festningen på Steinviksholmen. Trykk her for å lese mer om festningen og for å se bilder av den.

Omkring år 1536/37 flyttet Karen Knutsdatter og de to døtrene hennes til gården Seim i Kvinnherrad, som var hjemgården til hennes mann Christoffer. Det var nok et av skipene til erkebiskopen som fraktet den lille familien ned til Hardanger og det var nok Christoffer, som førte skipet. Grunnen til at Karen og barna hennes flyttet til Seim, var fordi at Christoffer nok ville ha den lille familien sin på en trygg og rolig plass. Han ville ikke ha dem i nærheten av Trondheim pågrunn av urolighetene, som pågikk der på denne tiden. Etter at den lille familien var trygt plassert på gården Seim, reiste Christoffer opp igjen til Trondheim, for å hjelpe sin onkel. Omkring år 1536/37 fikk Karen og Christoffer datteren Anna, som ble født på gården Seim. Christoffer var nok i Trondheim da datteren ble født, på grunn av de urolige tidene i Trondheim. Les mer om urolighetene i Trondheim i undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden.

Den 1. april omkring år 1537 valgte erkebiskopen å forlate Norge fordi de danske soldatene var på jakt etter han. Christoffer fikk oppdraget med å frakte erkebiskopen ut av landet. Christoffer ville også flytte til utlandet med sin familie, fordi Tore Røed forsatt var på jakt etter han. Den lille flåten på fire skip med Christoffer og erkebiskopen ombord, forlot Steinviksholmen den 1. april omkring år 1537. Disse fire skipene var Christoffer, Blaukrauell, Blaa Hulc og Merss Iechten. Christoffer var nok ombord på det skipet, som bar hans navn. På vei sørover gikk den lille flåten innom gården Østraat, som tilhørte den avdøde Vincent Lunge og plyndret gården på nytt. Trykk her for å lese om Vincent. Den lille flåten gjorde et nytt stopp da den kom ned til Hardangerfjorden, slik at Christoffer kunne hente sin kone og datter. Den 19. april omkring år 1537 låg flåten ved Utsira i Nord-Rogaland og i mai omkring år 1537 var flåten kommet fram til sitt mål i Nederland. Senere gikk ferden videre til Belgia.

Christoffer og hans lille familie bosatte seg i byen Lier i Brabant i Belgia. Christoffer satt i fengsel i byen Lier i sammen med Gaute Taraldson, som var søskenbarnet til Christoffer, en kort periode omkring år 1537. Gaute ble senere henrettet omkring år 1537. Les mer om det på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden. Erkebiskopen bodde i sammen med dem fram til sin død den 7. februar omkring år 1538. Før sin død hadde Olav Engelbrektsson bedt sin nevø om å reise til Keiser Karl den femte, for å utføre et oppdrag for Keiseren. Christoffer og hans familie forlot Nederland etter at Olav var gravlagt og reiste til Keiser Karl den femte. Les mer om erkebiskopen i en egen underside på denne nettsiden.

Under Keiseren Karl den femte ble Christoffer utnevnt til kaperkaptein. Keiseren lå i krig med flere land, så det var nok av fiendtlige skip å erobre. Christoffer sin kone og hans datter bodde nok på land i denne perioden under beskyttelse av Keiseren. Christoffer jobbet også litt under Frederik, Greve av Pfalz, som var gift med den ene datteren til den avsatte Kong Christian den andre av Danmark. Kilden min sier bare at det var en av døtrene, men ikke navnet hennes. Grev Frederik utstedte et kaperbrev til Christoffer og han fikk tittelen "Marskalk in Norwegen".

Et av oppdragene, som Christoffer fikk av Grev Fredrik, var å prøve å befri Christian den andre, som satt i fengsel på Sønderborg slott i Danmark pågrunn av opprør mot den danske rike. Men det ble ikke noe av dette oppdraget og Christian den andre døde tilslutt i sitt fengselet. Trykk her for å lese mer om Christian 2. Mens Christoffer var hos Grev Fredrik, gjorde han også oppdrag for Keiseren Karl den femte. Christoffer deltok i Keiseren sin krig mot Frankrike og han oppbrakte flere skip ved den franske kyst. Senere hentet han familien sin igjen og han slo seg i lag med andre lykkeriddere, som var sjørøvere ute på det store havet. Christoffer og hans mannskap drev også plyndring på egenhånd langs de dansk, norske og de nordtyske kystene.

I slutten av omkring år 1538 flyttet Christoffer og hans lille familie til byen Emden, som låg i det såkalte Østfriesland. Her tok han tjeneste hos grev Henno II, som gav han beskyttelse. Etter å ha bodd en liten stund i byen Emden, fikk Christoffer og Karen en sønn, som ble oppkalt etter grev Henno. Sønnen fikk navnet Enno. Kanskje det var for å vise sin takknemlighet for å ha fått jobb hos greven, at Christoffer oppkalte sin sønn etter sin arbeidsgiver. Grev Henno ble også fadder for Enno. Selv om Christoffer nå var i tjeneste hos grev Henno, kunne han alikevel gjøre andre ting, når han ikke var på oppdrag for greven.

Sommeren omkring år 1539 drog Christoffer ut med 3 skip fra havnen Veer i Zeeland mot franskmennene og tok 9 skip i fra dem. Oppe ved norskekysten stjal han en melskute, som tilhørte Hanseatene, og til slutt gikk han på land på Helgelandskysten. Trykk her for å lese mer om Hanseatene. På Helgelandskysten ble 7 av mennene hans tatt til fange. Men Christoffer slapp unna og han seilte deretter ned til sin familie i Østfriesland. Siden Helgelandskysten låg i Norge, som tilhørte Danmark, ble kong Christian den tredje ganske harm over sjørøverens atferd og han beklaget seg til Regentinnen i Nederland. Men siden Christoffer hadde forlat Nederland, så kunne ikke hun gjøre noe. Kong Christian valgte derfor å beslaglegge alle gården som Christoffer eigte i Norge, deriblant hjemgården Seim. Trykk her for å lese om Christian 3. Christoffer var også inne i Østersjøen på plyndringstokt flere ganger mellom år 1538 og år 1542. Spesielt koggene, som var skipene til Hanseatene, var et populært bytte for Christoffer. I løpet av sitt sjørøverliv fikk Christoffer også tittelen "den unge kjekkas".

Men omkring år 1542 ble Christoffer lei av det ville og urolige livet som han førte. Hans hustru var nok også lei av dette livet. Dessuten hadde Christoffer og Karen fire barn i alderen omkring 4 til 8 år å ta seg av, og da var tiden inne for å få seg et fast og rolig bosted. Derfor reiste Christoffer til Danmark og søkte tilnærmelse hos kong Christian den tredje. Kongen trengte gode sjøfolk og derfor ble Christoffer benådet. Det enste kravet kongen stilte for å gi Christoffer benånding, var at Christoffer måtte bo i Danmark resten av sitt liv. På den måten kunne kongen ha en viss kontroll på Christoffer og på hva han gjorde.

Christoffer begynte som kaptein på en liten jakt omkring år 1543 under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Men kong Christian må ha vært kjempefornøyd med Christoffer og den jobben som han gjorde. For 3 - 4 måneder senere er Christoffer forfremmet og nå var han blitt nestkommanderende for den dansk - norske flåten. Flåten besto av cirka 40 skip med en besetning på 5000 - 10000 menn. Den store flåten drev kaprervirksomhet på kysten av Nederland og 6 Burgundiske skip ble tatt på det toktet. Kong Christian ville sette inn et storangrep på Nederland og ville bruke flåten sin, som ble styrt av Christoffer. Men flåten kom ut for et stort uvær og ble spredt for alle kanter. Men selv om angrepet ble mislykket, så fikk alikevel toktet gunstige følger. Det hindret nemlig et planlagt angrep på Norge. Senere var flåten oppe på norskekysten på jakt etter Keiseren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Danmark. Tyskland var i krig med Danmark på denne tiden. Trykk her for å lese om Christian 3.

Kongen var meget godt fornøyd med Christoffer og omkring år 1540/41 gav han Christoffer det vakre Æbelholt klosteret, som skulle sikre Christoffer økonomisk. Christoffer og Karen bosatte seg i klosteret i sammen med de fire barna sine. Æbelholt kloster låg på Nordsjælland i Danmark. Trykk her for å lese mer om klosteret. Christoffer ble samtidig utnevnt til høvedsmann på Croneborg på Sjælland. Hjemgården Seim i Kvinnherad i Norge fikk han også tilbake, etter at den ble beslaglagt av Kong Christian den tredje i den tiden som Christoffer var sjørøver på det verste. I tillegg fikk han en god del av gårdene, som Kongen selv eigte i Norge. Disse gårdene låg på Vestlandet, nærmere bestemt i Rogaland, Sunnhordland og i Hardanger.

Man vet ikke hvor mange gårder han fikk, men i skiftebrevet er disse gårdene nevnt : Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid, Gravdal, Nedre nes, Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Steine, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og Sortland. Christoffer fikk ikke noe glede av disse gårdene, siden han hadde lovet Kong Christian den tredje av Danmark å bo i Danmark resten av sitt liv. Les mer om gården Hatteberg på undersiden om baroniet på denne nettsiden.

Den gamle Mogens Gyldenstjerne var i navnet den Danske flåtes øverstkommanderende. Men det var som sagt kun i navnet, I virkeligheten var det Christoffer som styrte alt. Omkring år 1531/32 var Mogens øverste leder på Akershus festning. Trykk her for å lese om festningen. Omkring år 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av og nyte livet på klosteret sitt på Sjælland. Omkring år 1544 ble Christoffer admiral for den danske og norske flåten. Freden varte et par år. Mellom år 1545 og år 1551 fikk Christoffer og Karen døtrene Dorthea og Elsa. Men Christoffer fikk ikke være så lenge hjemme hos sin familie. Christoffer fikk nå nye oppdrag.

Jon Olufsson Theiste, som også kom fra Norge, deltok på mange av sjøferdene til Christoffer under hans tid som admiral for den danske tronen. Jon ble født omkring år 1500 i Bergen og han døde omkring år 1555. Han og Christoffer var nok gode venner. Olaf Jonson Theiste, som var sønnen til Jon, giftet seg med Maren Christoffersdatter Tronds, som var datteren til Christoffer. Jon giftet seg med Anne Kruckow, som var datter av Johan Kruckow og Gudrun Tordsdatter. Trykk her for å lese mer om Jon, hans ekteskap med Anne og deres barn, og om hennes familie.

Omkring år 1551 reiser Christoffer med flåten sin opp til Island for å roe ned urolighetene som pågikk der oppe og legge øya under dansk styre. Omkring 1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, engelske og Skotske kapere som gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og på norskekysten. Begivenhetene gir Christoffersen sjansen til å utmerke seg enda mer. Omkring år 1556 ble Christoffer den første riksadmiral i Danmark og dette året fikk han også gården Ænes, som var et Erkebispegods i Norge. Mellom år 1550 og år 1557 fikk Christoffer og Karen døtrene Maren og Margrete. Omkring år 1557 fikk Christoffer av Kong Christian overoppsynet med den med den danske orlogsflåten og det kongelige verftet Bremerholm. Christoffer og hans familie var også nå blitt adlet og fikk adelnavnet "Rustung". Men familien brukte ikke dette navnet selv. Men etterslekten til Christoffer brukte navnet Rustung, i følge mine kilder. Familien til Christoffer hadde nå også fått sitt eget hus i København utenom det klosteret som de hadde på Nordsjælland. Trykk her for å lese mer om klosteret. Omkring år 1558/59 var sønnen Enno på besøk hos sin famile hjemme i Danmark. Han hadde deltatt i flere kriger i utlandet. Les mer om sønnen på en egen underside på denne nettsiden.

Omkring år 1559 var Christoffer med på å bekjempe Ditmarskerene og blokkere kysten. Sønnen Enno deltok også i denne krigen. Omkring år 1959 kommer det også en ny konge til makten i Danmark. Enno og Christoffer var i København og deltok i kronningen av Frederik den andre, som nå overtok tronen etter sin far. Men også denne kongen var meget fornøyd med Christoffer og med den jobben som han gjorde for Danmark. Trykk her for å lese om Frederik. Omkring år 1559 sender Frederik et brev til Kristoffer Valkendorf, der han skriver at Johan Jellofson Falkener i Amsterdam hadde bygget et skip for Trond Benkestok og Gaute Taraldson, som var søskenbarnet til Christoffer. Les mer om Gaute lenger oppe på denne undersiden og på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden. Trykk her for å lese mer om Trond. Skipet som var betalt, var ikke hentet hos Johan. Frederik ber derfor Kristoffer Valkendorf om å hente skipet i Amsterdam og seile det opp til København, der det skal overleveres til hans admiral Christoffer.

Christoffer og hans hustru Karen ville gjerne at Enno skulle slå seg til ro i Danmark og derfor sørget Christoffer for at Enno ble innskrevet som student i teologi ved Københavns universitet, som på denne tiden var en slags presteskole. Kort tid senere omkring år 1559 gikk Christoffer til sin nye konge, Frederik den andre, for å prøve å få sin sønn Enno inn i en stilling som kannikeembete i Roskilde. I søknaden til kongen bruker Christoffer formuleringen " En av mine sønner". Men kildene mine skriver at Christoffer bare hadde en sønn og man vet at Enno var i Danmark omkring år 1559. Derfor passer denne søknaden med Enno sitt opphold i Danmark. Men Enno valgte å ikke å ta denne utdannelsen og denne stillingen. Han ville heller reise utlands og kort tid senere befant han seg i England og i Skottland, der han tok tjeneste som ryttersoldat hos greven av Murray. Les mer om Enno på en egen underside på denne nettsiden.

Omkring år 1560 valgte Christoffer å bytte bort Æbelholt klosteret mot Tryggevælde Len, der han fikk sitt eget gods. Trykk her for å lese mer om Æbelholt kloster. Men kildene nevner ingenting om han bodde fast i Tryggevælde Len, siden han også hadde et eget hus i København. Samme året da Christoffer var på sitt nye gods fikk han besøk av sønnen N.N. Hennosson til grev Henno II, som omkring år 1538 til omkring år 1542 hadde vært arbeidsgiveren til Christoffer. Men seg hadde sønnen en skjorte i gave til Christoffer fra kurfyrstinde Anna af Sachsen, som var datter av kong Christian den tredje og av Dorothea av Sachsen - Lauenburg. Trykk her for å lese mer om Christian. Med skjorten fulgte det med et brev fra Anna der hun også hilste fra en av hoffdamene, som Christoffer hadde møtt i København. Anna skriver at hoffdamen har fortalt henne om hans store eleganse overfor henne og hans sjarmerende blikk. Omkring år 1563 bestemmer Christoffer seg for å bytte bort Tryggevælde Len mot klosteret Eskildsø i Skåne i Danmark. I dag ligger Skåne i Sverige. Men siden han hadde hus i København, så er det usikkert om bodde på Eskildsø kloster.

Omkring år 1563 begynte syvårskrigen mot Sverige og denne krigen varte fram til omkring år 1570. Les mer om denne krigen på undersiden om Jemtland på denne nettsiden. Denne krigen fikk navnet den nordiske krigen. Christoffer deltok i sjøslag ved Øland omkring år 1563.

En svensk avdeling som ble ført av franskmannen Claude Colart brøt seg inn i Norge omkring år 1564, og inn i Trøndelag og besatte Trondheim og tvang den nå avdøde erkebiskopen Olav Engelbrektsson sin tidligere festning på Steinviksholmen, til å kapitulere. Trykk her for å lese mer om festningen og for å se bilder av den. Christoffer kom seg opp til Bergen og utrustet en flåteavdeling ved Bergenhus festning. Trykk her for å lese mer om Bergenhus. Denne flåteavdelingen seilte nordover til Trondheim omkring år 1564. Claude Colart folk ble jaget ut av landet, fanget eller drept, og franskmannen selv måtte gå i fengsel i Danmark. Dette var det siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno deltok også i syvårskrigen. Les mer om syvårskrigen på undersiden om Jemtland på denne nettsiden.

Christoffer døde kort tid etter dette omkring år 1565, da han var cirka 65 år gammel. Karen Knutsdatter og barna hennnes tok med seg liket av Christoffer og fraktet han til Seim i Kvinnherrad i Norge. Christoffer ble gravlagt i en sarkofag under kirkegulvet i kirken i Rosendal i Kvinnherrad. Trykk her for å lese om Kvinnherrad kirke og for å se bilder av den. Karen arvet gården Seim etter sin mann og hun bosatte seg der med noen av barna. Skiftebrevet etter Christoffer finnes på Bergen bymuseum. Christoffer og Karen hadde totalt åtte barn.

--------------------

http://www.willyslekt.no/slekter/rustung.html#12

--------------------

Christopher er slektens mest kjente mann. Han var en stor sjokriger, og forte et hektisk liv. Han var vistnok i slekt med den siste erkebiskop i Norge, Olav Engelbrektsen, og det forste vi hoerer om ham er at han forer et av erkebispen's krigsskib. Da erkebispen senere kom i feide med Vincents Lunge og hans Svigermor Inger Austraat, ble Christopher forer paa en flaate paa 300 mann mot dem. Da Plyndret han Austraat for forste gang. Paa bispens anmodning, drepte han Vincents i Trondhjem i 1535. Erkebiskopen, som var den ledende mann i det Norske Riksraad, ville ikke anerkjenne Christian III etter Frederik I's doed. Han forsoekte aa reise Nordmennene mot Kongen. Han motarbeidet ogsaa den Lutherske laere, og var for at Nordmennene skulle styre i Landet. Olav sendte en troppeavdeling for aa forsoke aa ta Akershus, og en annen avdeling med Christophe som foerer ble fanget. Men siden lensherren i Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av bispen, ble disse to utvekslet, saa Christopher kom fri.

Da Christian III var blitt Herre i Kobenhavn Maatte Erkebispen romme fra landet, og Christopher forte ham til Nederlandene med en liten flaate. Paa turen ut plyndret han Austraat for annen gang. Naa fik Christopher kaprerbrev av Phalzgraf Fredrik, og saa ble han sjorover. Det var meningen at han skulle forsoke aa befri grevens svigerfar, Christian II som var fanget. Med 3 skip, Kapret han 9 franske skip. Han flyttet senere til Ostfrisland hvor han drev sjoroveri under beskyttelse av Grev Enno i Emden. Han rovet i Ostersjoen og langs den Norske kyst. I 1539 plyndret han Utstein Kloster og Bispegaarden i Stavanger. Det ser ut som om han ble lei av sitt urolige liv, og sokte tilnermelse til Kong Christian III. Det tegnet til krig, og Kongen trengte erfarne sjokrigere. Kongen tok ham til naade, og gjorde ham til Admiral over flaaten. Da det ble fred i 1544, forlenet Kongen ham med Ebeltoft Kloster paa Sjelland, og senere ogsaa med Eskildsoy. Han maatte bo i Danmark, for Kongen ville ha ham i nerheten av seg. Slektsgaarden Seim fikk han tilbake av Kongen, og som gave fikk han ogsaa mange gaarder i Sunhordland. Deriblandt Flatabo, Oyre, Helvik, bjelland, Guntveit, Lothe, Laegreid, Gravdal, Kysnes og andre.

Kongen brukte ham senere mot Sjorovere i Ostersjoen, og til aa nedkjempe en oppstand paa Island. Han var ogsaa med i syvaarskrigen i Ostersjoen. Han var i Kongens tjeneste til 1564. Aaret etter doer han. Aftenpostens A magasin av 12 Nov 1938 har en artikkel hvor han kalles "En Tordenskjold for 400 aar siden" Hardanger's Historielags Tidsskrift for 1919 og i bygdeboken for Kvinnherad under gaarden Seim. I 1536 giftet han seg med Karen Schanke, datter av Deacon Knut Pedersen ved Domkapellet i Trondhjem. Hun Flytter til Seim etter mannens doed,og skifter med sine barn 18sept. 1578. Dottrene er titulert som Fruer, saa det er tegn paa at Christopher ble medregnet blandt Hoyadelen. Lavadelens kvinner ble titulert som Hustru.

8790. Admiral Christoffer Trondsson RUSTUNG

Høvedsmann på Croneborg i Sjælland. Var av Rustung ætt, og i Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reformasjonen. En kilde (Stange bygdebok 2.Side 695.) forteller at Olav var hans onkel. Christoffer ble Sjørøver etter reformasjonen, men endte opp som Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kong Christian 2 av Danmark-Norge.

Han fikk Kaprerbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich av Pfalz, til piratvirksomheten (Friedrich var svigersønn av Christian 2 .) Danske Kongen (Christian 3) påla senere Christoffer å flytte til Danmark så han kunne kontrollere Christoffers påfunn, og sikre seg hans tjenester. Han fikk i 1556 gårdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvik i gave av Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ættegården Seim. ( 35 lauper smør,1 laup salt.)

På gården Nes, bodde senere barnebarnet Anna, avkommet etter Skotten John (Johann) Stuart, og Dorothea Rustung. Anna på Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales som Skottefruen. Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell. (Anna ble gående og vente på han i Bergen sies det.) Christoffer ble siste gang nevnt levende 08.05.1564. Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. Skiftebrevet etter Christoffer finnes på Bergen bymuseum. Han ble omtalt av den mektige Vincent Lunge " som den unge våghalsen ". Av andre navn han gikk under var " Marschalch Von-Norwegen ", og " Christoffer Von-Truntheim ". Det blir fremført en opera på Steinviksholmen i Trondheimsfjorden hver sommer (Sør-trøndelag.) om Erkebisp Olav og Christoffer. Ellers er det mange bedrifter som finnes i flere kilder.

Kilde til de fleste opplysningene :

Maren Staur,s Likpreken.(Terkel Klevenfeldts kopi i Københavns,Riksarkiv.)

aaroenes@online.no

Stange Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav Engebrechtsson.)

Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Engebrechtsson.)

Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister håndskrevne av Christoffer i 1527.)

Norsk Biografisk Leksikon.12.

Skiftebrev av 1578 Bergen-Bymuseum.

Enno Christophersen BRANDRØK 
Else Christophersdtr TRONDS 
Anna Christophersdtr TRONDS 
Magdalene Christophersdtr TRONDS 

+Margrethe Christophersdtr. TRONDS

Dorthea Christophersdtr TRONDS 
Kristine Christophersdtr TRONDS 
Maren Christophersdtr TRONDS 
 Mye tyder på at Christoffer Rustung flyttet opp til sin onkel Olav Engebretsen, som bodde i Trondheim. I år 1527 vet man at Christoffer jobbet for sin onkel og derfor kan man gå ut fra at Christoffer nå bodde i Trondheim. Og det var nok her i Trondheim at Christoffer ble kjent med Karen Knudsdatter Schanke, ( Karine ) som i år 1536 ble hans kone. Knut Pedersen Schanke, som var faren til Karen, jobbet under Olav Engebretsen. Knut Pedersen var Domprovst (Dekanus) ved domkapitlet i Trondheim, mens Olav var Erkebiskop i Norge, som holdt til i Trondheim. Det kan hende at Karen og Christoffer ble kjent med hverandre på grunn av at Knud og Olav Engebretsen delte arbeidsplass. Men dette er ren gjetning fra min side. Moren til Karen bar navnet Dorte Adelsten

26. Admiral Christoffer Trondsson RUSTUNG was born in 1495 in Seim.Kvinnherad.Hordaland.Norway. He died before 26 May 1565 in Tryggevelde.Espholt.Gydinge-Herred.Denmark. He was buried in Sarkofag.Kjelleren.Kvinherrad-Kirke.. He married Karine Knudsdatter RYTTER.


27. Karine Knudsdatter RYTTER was born calculated 1505 in Trondheim.Sør-Trøndelag.Norway. She died about 18 Sep 1578 in Seim.Kvinnherad.Hordaland.Norway.

--------------------

Christoffer Trondsson var høyre hånd og flåtesjef for erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han skulle beskytte kysten mot sjørøvere, men ble selv anklaget for sjørøveri etter å ha kapret hollandske og skotske handelsskip. Lensherren i Bergenhus, Vincens Lunge, lå i stadig mer uforsonlig konflikt med Olav Engelbrektson, noe som endte med at Christoffer drepte Vincens i en «duell» i Trondheim 3. januar 1536 og røvet Vincens' eiendom på Austrått, hvor Vincens' svigermor, fru Inger, bodde. Christoffer ble fanget i Bergen, men ble utvekslet med Eske Bille, og var med da erkebiskopen måtte rømme landet i 1537, etter reformasjonen.

De neste årene opererte Christoffer som kaperkaptein, utrustet med kaperbrev fra Grev Friedrich av Pfalz. Fra nederlandske og frisiske havner raidet han norskekysten flere ganger, blant annet Utstein kloster og bispegården (dagens Kongsgård) i Stavanger i 1539. Han var beskyttet av keiser Karl V og dronning Maria av Burgund.

I 1542-1543 ble Christoffer tatt i nåde av danskekongen Christian III, som hadde et desperat behov for sjøoffiserer. Han avanserte til admiral i løpet av bare tre måneder. Han var eneste nordmann på den tid med lederstilling i marinen, ved siden av danske høyadelige kommandører. Han ble stasjonert i Danmark, men fikk flere norske gårder av kongen.

--------------------

2 barn nevnes i leksikon, 8 døtre. I 1543 ble han underadmiral for en flåte av

40 skip. Se side 368 - Finn Korens Anebok. Christoffer hadde en voldsom og

hensynsløs karakter. Hustruen Karine (Karen) Knudsdtr Skancke f.ca.1500-10 død

etter 1578, Seim i Kvinnherrad. Som en høyt begaver enke satt hun på Seim i

1578 og delte ut gods til sine søstre og sønner. Datter av Knud Pedersen

Skancke, kanis, dekanus ved domkapellet? i Trondheim, borgelig gift med Dorthe

(Dorthea) Adelsteen (Abel) av Egge.

Se: http://home.online.no/~torerlan/rustung/

--------------------

Relaterte linker:

http://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Trondsen_Rustung

http://www.home.no/torerlan/rustung.htm

http://home.no.net/valesvei/

Kristoffer Trondson Rustung var både adelsmann og pirat. Navnet Rustung betyr på gammelnorsk hvalross.

Noen mener at faren til Kristoffer var Trond Engebretsen fra Valstad i Nes (bl.a. Tore Erland). Noen mener moren heter Christine Petersdtr. Torsnes, dotter av Peter Nielsson Torsnes. Noen mener konen er Karine Joachimsdatter Lykke, søster av den uheldige Nils Lykke.

Som sjørøver jobbet han først under sin Onkel Olav Engelbrektson som var Erkebiskob i Norge og førte et av krigsskipene hans. Han plyndret Østraaet, som tilhørte Vincents Lunge som var statsholder i Norge under Fredrik den første av Danmark. Vincent ble plyndret da han hadde kommet i konflikt med Olav. Slik begynte Cristopher sitt sjørøverliv. Senere plyndret han handelsbåter på vei inn til Bergen fordi han kjedet seg. I 1535 drepte han Vincent Lunge i Trondheim på ordre ifra sin Onkel Olav. Men dette ble ikke tolert ifra Kongen i Danmark og Christoper og Olav måtte rømme ifra Norge. Men christoper lurte seg tilbake og begynte med plyndringer langs norskekysten og i Østersjøen. I 1539 plyndret han Ulstein Kloster og Bispegården i Stavanger.Men i 1542 bel han lei av dette og søkte nåde hos Kongen i DAnmark, som da var Christian den tredje. I 1557 ble han Admiral over den danske flåten, fikk Ebeltoft kloster på Sjælland og fikk overoppsynet med det kongelige verftet i Bremerholm. Vilkåret var at han ble boende i Danmark resten av sitt liv.

Christopher ble født ca 1500 i Seim. Kvinnherad (ble kalt "then unge keccher" 1527.). Christopher bodde på Seim. Kvinnherad med adresse bruk1. Christopher bodde med adresse Danmark. Han arbeidet på Østersjøen, Norskekysten og Østraat fra 1535 frem til 1542 som Sjørøver.

Han arbeidet på Danmark fra 1542 frem til 1564 som Admiral over den Danske Flåten.

Han var sjöoffiser, “Rigernes Admiral” ei tid. Han var lensherre i Noreg og Danmark og var en uredd kar, norsklynd som få. Ein av dei merkelegaste nordmenn i dansketiden. Bodde mest i Tryggevelde Danmark.22

Kristofer Trondson har gjort (Rustung-) slekti til ei av dei mest namngjetne på 1500-talet. I han var det gamalt norsk vikingto og han synte eit pågangsmot og ein virketrang som er utan sidestykke hjå den norske adelen på reformasjonstidi. Det får vera nok her å nemna at han var høgre handi åt erkebisp Olav i den siste striden for norsk sjølvstende, drog så utanlands og vart "Nordsjøens skrekk" som kaperkaptein i Friesland, forsonte seg med Kristian III og vart kalla til riksadmiral over den dansk-norske marinen og fekk store len for alltid å vera kongen nær. Han døydde ikr. 1565. Kona hans, Karen Skanke, var dotter til dekanus ved Trondheims domkyrkje Knut Skanke.

Soga åt borni deira er ikkje mindre eventyrleg. Einaste sonen, Enno, med tilnavnet Brandrøk, var ein evnerik, men urolig kar, som flakka Europa rundt som soldat, kom meir og meir på avvegar og vart i 1571 dømd frå livet for ei kjempestuld på Gripsholm slott i Sverike. Soga åt Anna Rustung er og eventyrleg og tragisk. Den vakre gjenta vart dåra av den kjende skotske Don Juanen grev James Hepburn av Bothwell. Han let henne i stikka og gifte seg seinare med den skotske dronningi Maria Stuart. Dronningi og jarlen vart jaga or landet. Skipet åt Bothwell rak inn til Karmøy, og det segjest at Anna møtte festarmannen sin att i retten i Bergen. Han døydde som statsfange på Dragsholm slott i Danmark. Anna åtte Ænes og budde der og på Seim til ho døydde i høg alder.

Ludvig Myrland mener Rustung var en drapsmann. - Han drepte haugevis av folk i sin tid som pirat, men det var drapet på Vincent Lunge som gjorde at danskekongen jaget ham fra landet. Lunge var lensherre på Bergenhus som ble kjeppjaget fra Bergen på grunn av sine heller ufine skatte- innkrevningsmetoder. Han fikk Lungegården bygd, men har egentlig altfor mange steder i byen som bærer hans navn. Han var en kjeltring og en skurk. Da Lunge sendte sin svenske skattoppkrever til Seim, og endte med å slå Kristoffers far helseløs, og å voldta tjenestepikene, rant det over for Rustung. - Han bestemte seg for å drepe Lunge og fikk endelig en åpning i januar 1536. Og dermed var helvete løs. Da danskekongen hadde ertet på seg alle naboer og fant ut at han trengte folk i rekkene, benådet han Kristoffer og gjorde han til admiral.

--------------------

Reference Book:

Lista II. 434

Kristoffer Tronsen Rustung ? married Karen Knutsdtr Schancke. He died in 1565. He is mentioned Lista II. 434.

--------------------

Notes for Kristoffer Trondsson

Relaterte linker:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=75975&sok=&nr=13&antinnlegg=282&startnr=&antall=&spraak=#anker

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=rustung&nr=13&antinnlegg=64&startnr=&antall=&spraak=#anker

http://www.snl.no/Rustung

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Christoffer_Trondsson_Rustung/utdypning

http://www.snl.no/Christoffer_Trondsson_Rustung

http://en.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_Throndsen

http://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Trondsen_Rustung

http://www.home.no/torerlan/rustung.htm

http://home.no.net/valesvei/

http://arosleo.dk/rustung.htm

Kristoffer Trondson Rustung var både adelsmann og pirat. Navnet Rustung betyr på gammelnorsk hvalross.

Noen mener at faren til Kristoffer var Trond Engebretsen fra Valstad i Nes (bl.a. Tore Erland). Noen mener moren heter Christine Petersdtr. Torsnes, dotter av Peter Nielsson Torsnes. Noen mener konen er Karine Joachimsdatter Lykke, søster av den uheldige Nils Lykke.

Som sjørøver jobbet han først under sin Onkel Olav Engelbrektson som var Erkebiskob i Norge og førte et av krigsskipene hans. Han plyndret Østraaet, som tilhørte Vincents Lunge som var statsholder i Norge under Fredrik den første av Danmark. Vincent ble plyndret da han hadde kommet i konflikt med Olav. Slik begynte Cristopher sitt sjørøverliv. Senere plyndret han handelsbåter på vei inn til Bergen fordi han kjedet seg. I 1535 drepte han Vincent Lunge i Trondheim på ordre ifra sin Onkel Olav. Men dette ble ikke tolert ifra Kongen i Danmark og Christoper og Olav måtte rømme ifra Norge. Men christoper lurte seg tilbake og begynte med plyndringer langs norskekysten og i Østersjøen. I 1539 plyndret han Ulstein Kloster og Bispegården i Stavanger.Men i 1542 bel han lei av dette og søkte nåde hos Kongen i DAnmark, som da var Christian den tredje. I 1557 ble han Admiral over den danske flåten, fikk Ebeltoft kloster på Sjælland og fikk overoppsynet med det kongelige verftet i Bremerholm. Vilkåret var at han ble boende i Danmark resten av sitt liv.

Christopher ble født ca 1500 i Seim. Kvinnherad (ble kalt "then unge keccher" 1527.). Christopher bodde på Seim. Kvinnherad med adresse bruk1. Christopher bodde med adresse Danmark. Han arbeidet på Østersjøen, Norskekysten og Østraat fra 1535 frem til 1542 som Sjørøver.

Han arbeidet på Danmark fra 1542 frem til 1564 som Admiral over den Danske Flåten.

Han var sjöoffiser, “Rigernes Admiral” ei tid. Han var lensherre i Noreg og Danmark og var en uredd kar, norsklynd som få. Ein av dei merkelegaste nordmenn i dansketiden. Bodde mest i Tryggevelde Danmark.“s10“

Kristofer Trondson har gjort (Rustung-) slekti til ei av dei mest namngjetne på 1500-talet. I han var det gamalt norsk vikingto og han synte eit pågangsmot og ein virketrang som er utan sidestykke hjå den norske adelen på reformasjonstidi. Det får vera nok her å nemna at han var høgre handi åt erkebisp Olav i den siste striden for norsk sjølvstende, drog så utanlands og vart "Nordsjøens skrekk" som kaperkaptein i Friesland, forsonte seg med Kristian III og vart kalla til riksadmiral over den dansk-norske marinen og fekk store len for alltid å vera kongen nær. Han døydde ikr. 1565. Kona hans, Karen Skanke, var dotter til dekanus ved Trondheims domkyrkje Knut Skanke.

Soga åt borni deira er ikkje mindre eventyrleg. Einaste sonen, Enno, med tilnavnet Brandrøk, var ein evnerik, men urolig kar, som flakka Europa rundt som soldat, kom meir og meir på avvegar og vart i 1571 dømd frå livet for ei kjempestuld på Gripsholm slott i Sverike. Soga åt Anna Rustung er og eventyrleg og tragisk. Den vakre gjenta vart dåra av den kjende skotske Don Juanen grev James Hepburn av Bothwell. Han let henne i stikka og gifte seg seinare med den skotske dronningi Maria Stuart. Dronningi og jarlen vart jaga or landet. Skipet åt Bothwell rak inn til Karmøy, og det segjest at Anna møtte festarmannen sin att i retten i Bergen. Han døydde som statsfange på Dragsholm slott i Danmark. Anna åtte Ænes og budde der og på Seim til ho døydde i høg alder.

Ludvig Myrland mener Rustung var en drapsmann. - Han drepte haugevis av folk i sin tid som pirat, men det var drapet på Vincent Lunge som gjorde at danskekongen jaget ham fra landet. Lunge var lensherre på Bergenhus som ble kjeppjaget fra Bergen på grunn av sine heller ufine skatte- innkrevningsmetoder. Han fikk Lungegården bygd, men har egentlig altfor mange steder i byen som bærer hans navn. Han var en kjeltring og en skurk. Da Lunge sendte sin svenske skattoppkrever til Seim, og endte med å slå Kristoffers far helseløs, og å voldta tjenestepikene, rant det over for Rustung. - Han bestemte seg for å drepe Lunge og fikk endelig en åpning i januar 1536. Og dermed var helvete løs. Da danskekongen hadde ertet på seg alle naboer og fant ut at han trengte folk i rekkene, benådet han Kristoffer og gjorde han til admiral. -------------------- Christoffer Trondsson Rustung

 1490 født omkring 1490, Christoffer, av Trond Siggurdsson Seim og Karen Kold til Nes i Ryfylke [1972] 

0000 gm Karen Skanke, datter av domprost Knut Pedersen Skanke i Trondheim [1972] 0000 gm Karen Knutsdtr Schancke f.1500, Trondheim. barn: Anna Trondsdtr Rustung [Willy] 0000 barn: Margreta Trondsdtr Rustung [Willy] 0000 barn: Dorette (Dortea) Trondsdtr Rustung [Willy] 1520 barn: Kristina Trondsdtr Rustung [WWW] 1527 var erkebiskop Olav Engelbriktsons flåtesjef, røvet adskillige hollandske og skotske handelsskip, som klagde til kongen. [201100 1935 Det norske folks liv og historie bnd 4,s.88 Willy] 1527 Sommeren, hadde erkebiskop Olav Engelbriktsons flåtesjef, Christoffer Trondsson Rustung, tilføid hollandske og skotske kjøpmenn adskillig skade så de fremførte truende klager for kongen. [1935] 1530 barn: Magdalena Trondsdtr Rustung[WWW] 0000 barn: Maren (Marine) Trondsdtr Rustung [Willy] 0000 barn: Else Tronds Rustung [Willy] 0000 Kristoffers døtre kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. (Faren kalte seg heller ikke Rustung selv, men Trondsen, Trundsen el.l.). De eldste kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet i Holland, Tyskland og Danmark. [1972] 0000 Seim i Kvinnherad var hjemstedet til Kristoffer Rustung [1972] 153X Skipsoffiser for noen skip som erkebisp Olav Engelbrigtsson hadde utrustet for å holde unna sjørøvere, som det kunne være mye av fra tid til annen langs kysten. Det kom klager på ham med krav om vederlag fordi han hadde røvet skotske og hollandske handelskip. Vincents Lunge, som da var lensherre på Bergenhus, så ikke med blide øyne på forviklingene som Kristoffer Rustung skapte, og disse to ble mer uforsonelige etterhvert som striden mellom Olav Engelbrigtsson og Vincents Lunge tilspisset seg. [1972] 0000 Christopher Trondsen var fribytter, admiral [Willy] 1536 drepe Vincents Lunge i Trondheim. Røvet deretter eiendommen hans på Austråt, hvor svigermoren hans, fru Inger, bodde [1972] 1536 erkebisp Olav Engelbrigtsson lot Kristoffer Rustung drepe Vincents Lunge i Trondheim. Etterpå røvet de Lunges eiendom på Austråt, hvor svigermoren hans, fru Inger, bodde. [1972] 1536 januar, det som hendte i Trondheim var et åpent opprør som betydde brudd mellom kongen og erkebisp Olav Engelbriktson. På vegne av erkebispen forhandlet Christoffer Trondson med Bergens Borgerskap og Eske Billes vikar som befalingsmann på festningen, Tord Rod, og fikk sluttet en fordelaktig overenskomst, men ble sveket og fanget. [1935] 1536 Kristoffer Rustung ble fanget i Bergen, og hadde ikke Olav Engelbrigtsson hatt Eske Bille i fangenskap, hadde det kanskje vært slutt på Kristoffers karriere. Nå ble de to byttet. [1972] 1536 Våren: Straks Eske Bille kom til Bergen, skulle Christoffer Trondsson frigis, og det skjedde, for Eske Bille var en hederlig mann i denne slyngeltid. Erkebisp Olav Engelbriktson på sin side erklærte at straks han fikk Christian III's amnesti for sig og sine tilhengere, vilde han velge ham til Norges konge og få dette valg bragt formelt i orden på en almindelig herredag. [1935] 1537 Da den siste erkebispen rømte landet var Kristoffer Rustung fører for den vesle flåten hans som hadde kurs for Holland. [1972] 1537 fører for eks-erkebiskop Olav Engelbriktsons den vesle flåten hans som hadde kurs for Holland [1972] 1538 barn: Enno Brandrøk (Trondsson Rustung) [Willy] 0000 Opererte som sjørøver fra nederlandske og frisiske havner [1972] 153X Utrustet med kaperbrev fra Grev Friedrich av Pfalz, svigersønn til Christian II, drev Kristoffer ei tid med sjørøving fra nederlandske og frisiske havner. Han var oppunder norskekysten noen ganger, og røvet bl.a. Utstein kloster og bispegården i Stavanger. [1972] 0000 Røvet bl.a. Utstein kloster og Stavanger Bispegård [1972] 1542/43 var nå blitt over 50 år, og nærmet seg kong Christian III gjennom sine adelige venner, da kongen var i beite for sjøoffiserer for å forsvare seg mot keiser Karl V., svogeren til Christian II. Kristoffer var admiral [1972] 1543 Christoffer Trondsson var en av underanførerne da Christian III ville våge et storstilt angrep på Nederland og sendte avsted en flåte på 40 skib med 10.000 mann, men uvær splittet flåten; toktet hadde likevel gunstige følger, det hindret nemlig et planlagt angrep på Norge. Krigen virket ødeleggende på begge de krigførende parter. [1935] 1544 Det ble fred, og Kristoffer Rustung fikk Ebenholdt Kloster i Sjelland i forelegning, og i tillegg fikk han flere gårder i Norge. [1972] 1563-70 var til sjøs i sjuårskrigen 1563-70 [1972] 1563-70 I løpet av 7 årskrigen ble det utkjempet mange veldige sjøslag, med seier snart for svenskene, snart for danskene, men stort sett var den danske flåte sterkest. Nordmennene gjorde sin innsats i sjøkrigen vesentlig som matroser på flåten; adskillige utmerket sig som kapteiner, men bare én nordmann, Christoffer Trondsson, hadde en lederstilling ved siden av de danske høiadelige kommandører. [1935] 1563 Da den nordiske syvårskrig brøt ut, kjempet han til sjøs ved Øland 1563 og undsatte Trondhjem i 1564. [1974] 1565 Død [1950] 1565 Kristofer Trondssøns enke, fru Karen, vendte etter sin manns død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge med sine syv døtre, hvorav seks i løpet av kort tid ble gift med adelsmenn i Søndhordland og Hardanger. De ble stammødre for flere kjente ætter [Willy]

  1.2.1. Enno Brandrøk (Trondsson Rustung) 
  1538 født Enno Brandrøk, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy] 

1538 Enno var Kristofer Trondssøns eneste sønn, og var født under farens opphold i Holland, visstnok i året 1538, og farens gode venn, grev Henno av Ost Friesland stod fadder på ham. [1974] 0000 Enno var en sønn av Christoffer Trondsson, og hadde fra sin tidlige ungdom streifet rundt i Europa som landsknekt og tjent mange herrer. [1935] 0000 gikk i sin ungdom i utenlandsk krigstjeneste [1950] 0000 Det meste av sin barndom levet han i Danmark, hvor faren i 1542 ble admiral. [1974] 1550 kom i en alder av 12 år til kurfyrst Morits av Sachsen for å få den for en adelsmann fornødne oppdragelse [1974] 1553 9. juli, deltok i slaget på Lüneburgerhede, hvor hans herre falt. Selv ble han tatt til fange, men kom fri året etter. [1974] 0000 Enno Brandrøk begynte som offiser. [1972] 0000 etter først å ha kjempet i Ungarn mot tyrkerne gikk han i spansk tjeneste. [1974] 1557 10. august, og var med i slaget ved St.Quentin 10. august 1557 mot franskmennene. [1974] 1559 var han i Danmark og deltok i felttoget i Holsten mot ditmarskene. [1974] 156X var en tid i England og Skottland. [1974] 1563 Under syvårskrigen engang kom Enno til Norge. [1935] 1563 kom til Norge under sjuårskrigen, men reiste til Sverige og fortalte Erik XIV at det i Norge rådde alm. forbitrelse mot Danmark, og like etter hans fratrede for kongen gjorde svenskene innfall på Østlandet (1567). Siden falt han i unåde hos kong Erik, ble fengslet. [1950] 1563 Da den nordiske syvårskrig brøt ut, var han som tysk lanseknekt med i danskenes innfall i Sverige og kjempet tillands, mens faren på samme tid kjempet til sjøs ved Øland 1563 og undsatte Trondhjem i 1564. [1974] 1566 kom først til Norge i 1566 antakelig for å besøke sin mor og sine søstre, idet det neppe var hans mening å slå seg til ro her. [1974] 1567 januar, drog han til Sverige for å utvikle for kong Erik XIV det som efter hans mening var den norske adels program. Han gjorde seg til talsmann for den norskfødte adel, sa at den hadde gitt ham i oppdrag å forhandle med svenskekongen, nevnte en rekke navn på mektige slektninger og hadde med seg sitt søskenbarn Jon Laurentsson som et pant på sin troverdighet. Samtidig med det svenske innfall i Norge 1567 blev Jon sendt med brev til adelen og Norges stender fra Enno og den svenske kong Erik XIV. Enno oppfordret adelen til å avryste det danske åk og drepe "så mange juter man kan overkomme", og han endte med de ord: "Dette vårt foretagende er kristelig og ærlig, og oss bør at hjelpe vårt fedreland ut av den elendighet, tyranni og betrykk som de norske haver overgått ved jutens regimente over oss, og vi kunde aldri bedre legenhet få dertil enn nu er for hånden.". Flere av de menn som mottok Ennos brev i Bergenhus len, gikk til Erik Rosenkrantz og bedyret sin uskyld, mens Jon Laurentsson måtte bøte 100 dalar for at han hadde vært delaktig i denne forbryterske handel. [1935] 1568 kom på frifot ved tronforandringen. Da han deretter gjorde seg skyldig i stort tyveri hos kong Karl, måtte han flykte. [1950] 0000 endte som landeveisrøver i Tyskland. Siste varpet hans var å skyte medhjelperen sin etter at de hadde drept og røvet en kjøpmann fra Danzig. [1972] 1571 begikk to mord og ble til slutt henrettet i Tyskland 1571. [1950] 1571 henrettet i Tyskland [1972]

-------------------- Riksadmiral. Erkebiskop Olav Engelbrigtssons frende og tjener.

http://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Trondsen -------------------- Rustung var beryktet Sjøadmiral og Lensherre i Danmark og Norge. Han var sentral i maktkampen mellom katolske kirke sine eiendommer og kongens gods, og krevde bl.a. inn skatter fra skip utenfor norskekysten. -------------------- https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/soc.genealogy.medieval/HrAqAioYXwU -------------------- Gravdal og mange andre gårder ble gitt fra kong Christian den 3. til admiral Christoffer Trondson Seim (Kvinnherad) for tro tjeneste. Gjennom datter og datterdatter ble Gravdal arvet av brødrene Peder Hansson Onarheim og Anders Hansson Våge. Brødrene solgte gården videre til Axel Mowatt. Jfr. s. 22 , Strandebarm og Varaldsøy i gamal og ny tid ,Gards og ætte soga ,bind 2

view all 14

Kristoffer Trondsson Rustung's Timeline

1490
1490
Norway
1526
1526
Age 36
Seim, Kvinnherad (Ebelholt kloster?), Norway
1533
1533
Age 43
Trondheim, Trondheim, Trondheim, Norway
1534
1534
Age 44
Seim, Kvinnherad
1535
1535
Age 45
Seim i Kvinnherad,
1535
Age 45
Seim i Kvinnherad,
1536
1536
Age 46
Kvinnherrad, Hordaland, Norway
1538
1538
Age 48
Friesland, Netherlands
1550
1550
Age 60
Danmark
1565
1565
Age 75
Gripsholm, Sweden or Espholt, Denmark