Lars Christian Frantsen

http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1725156

... bøndene lærte seg bedre metoder med å dyrke den (jorda), og læremesteren var i første rekke en av bygdas egne sønner, Lars Frantsen fra Ytre Haug. Han var sønn av Frants Hartviksen, eier av hele Ytre Haug, og en tør formode han var en både interessert og kanskje også dyktig gårdbruker, han sendte iallfall sønnen Lars på landbruksskole, som den aller første, der gikk en slik skole her fra Buksnes. Da han kom hjem, ga han seg straks i kast med å lære fra seg det han selv hadde høstet av kunnskaper. Særlig ivrig var han når det gjalt å sette folk i gang med å dyrke mere poteter, men også på andre felter av jordbruket ga han kyndig veiledning og virket ansporende. Han fikk mere fart i arbeidet med grøftning og drenering, og da bøndene straks ble klar over at dette såvisst ikke var bortkastet tid og møye, kom grøftespadene snart ganske flittig i bruk på mange av gårdene. Der hvor man tidligere barbent svømte i vatn til oppover anklene etter en kjemme høy eller to, kunne man nå på tørrvoll høste like mange lass. — Og så ble det litt etter hvert andre og bedre greier i hele jordbruket. Jord var her jo nok av, det var bare å ta den i besittelse og drive den på den riktige måten, —

Lars Frantsen var en dyktig og virksom mann. Selv forarbeidet han en plog, som skal ha vært den første ordentlige i bygda, det må ha vært like etter 1860, og med denne plogen dro han omkring på gårdene og pløyde for folk — men det var kanskje ikke så svært mange som hadde interesse av det. Denne Frantsens plog og den plogen som styrmann Hans Pettersen, Storeidet hadde med seg fra Bergen, var nok samtidige, og begge var disse de første nylandsploger i Buksnes.

Lars Frantsen lærte også folk å grøfte, og enda så sent som i 1920-årene skulle det kunne påvises grøftesystemer som var planlagt av ham. Det var dog for det meste åpne grøfter. Å steinsette og lukke grøftene, ble ikke hell alminnelig før slåmaskinene kom i bruk; da ble jo disse åpne grøftene til stor hinder — enda mer enn ved ljåslåtte. Lars Frantsen fikk også folk til å gjødsle rikere, både i åkeren og i engen. Vi har tidligere omtalt den betydning han fikk når det gjalt potetdyrkingen, han lærte således folk at en skulle ha gjødselen i furene under potetene. «Vi blir dog noe forbauset», heter del i beretningen herom, «når vi hører at det skulle skje for at vannet i regnsommere skulle gå i gjødslen, så det ikke skadet potetene». .. Lars Frantsen virket også en tid som agronom på storgården Ramsvik, som da var den best drevne gård i bygdene (Buksnes og Hol), og hans virksomhet var i hele tatt til fordel, heter det fra hans samtid og til hans ettermæle. Han døde imidlertid i ganske ung alder, ellers ville nok hans banebrytende arbeide i bygda ha satt enda langt dypere spor. Likevel var det meget han fikk utrettet. Han var en lystenner på jordbrukets område i sin fødebygd, og hans navn og hans gjerning fortjener derfor å minnes med takk og ærbødighet.

Kilde: http://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdeboken/jordb...