Nicolai Wergeland

Is your surname Wergeland?

Research the Wergeland family

Nicolai Wergeland's Geni Profile

Records for Nicolai Wergeland

385,845 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Related Projects

Nicolai Wergeland (Vergeland)

Nicknames: "Niels Vergeland"
Birthdate:
Birthplace: Mjøs, Hosanger, Osterøy, Hordaland, Norway
Death: Died in Eidsvoll prestegård, Eidsvoll, Akershus, Norway
Immediate Family:

Son of Halvor Lassesen Wergeland; Halvor Verkland; Augusta Antonette Johnsdatter Nedrevold and Augusta Antonette Nedrevold
Husband of Alette Dorethea Henriksdatter Thaulow
Father of Henrik Wergeland; Augusta Antonette Antonette Wergeland; Harald Titus Alexis Titus Wergeland; Camilla Collett; Oscar Wergeland and 1 other
Brother of Elisabet Johanna Halvarsdtr. Hosanger; Lars Johan Halvarson and Ingeborg Birgitte Halvardsdatter Hosanger

Occupation: Prost Eidsvoll, lærer og prest, Sogneprest til Eidsvoll. En av Eidsvollmennene i 1814., Kapellan, Prost
Managed by: Trond Heide Henningsen
Last Updated:

About Nicolai Wergeland (Vergeland)

Nicolai Wergeland, prest og eidsvollsmann (1780-1848) døpt Niels Vergeland.

Foreldre: Lærer og klokker Halvor Lassesen Beraas, senere Vergeland (1755–ca. 1790) og Augusta Antonette Jonsdatter Nedervold (1759–1810). Gift i Kristiansand 19.8.1807 med Alette Dorothea Thaulow (10.12.1780–14.8.1843), datter av by- og rådstueskriver Henrich Arnold Thaulow (1722–99) og Jacobine Chrystie (1746–1818). Far til Henrik Wergeland (1808–45), Camilla Collett (1813–95) og Oscar Wergeland (1815–95); svigerfar til Jonas Collett (1813–51); farfar til Hagbart Wergeland (1854–1917); morbror til (Harald) Nicolai Storm Wergeland (1814–93).

Nicolai Wergeland er kommet naturlig i skyggen av sine to usedvanlige barn, Henrik og Camilla. Men i sin samtid var han selv berømt, først som pådriver for et norsk universitet og deretter for sine skarpe, men kontroversielle standpunkter i politikk og kulturliv.

Wergeland var av bondeslekt og fikk døpenavnet Niels; etternavnet Vergeland var hentet fra oldefarens gård i ytre Sogn. Faren var lærer og klokker i Hosanger, han kom i konflikt med bygdas danskfødte prest og drog 1784 med familien til Bergen for å starte krambuhandel. Da forretningen gikk konkurs, tok faren hyre på et skip i utenlandsfart, og ingen hørte noe mer fra ham; han antas å ha omkommet på sjøen. Moren satt tilbake med tre små barn, men den evnerike Niels fikk gå på skole takket være litt støtte fra grandonkelen Niels Wergeland, en pensjonert offiser, og lokale patroner i Bergen. På katedralskolen hadde han friplass, og 1799 ble han dimittert til universitetet i København.

Møtet med overklassen i hovedstaden skapte bitterhet hos den unge mann som nå skrev seg Nicolai Wergeland, men som var såre avhengig av andres penger. Bevisst sin egen begavelse kunne han likevel opptre stolt og arrogant overfor medstudenter. Han ble fanget av den dominerende rasjonalistiske teologi i tiden, tok teologisk embetseksamen med utmerkelse 1803 og vant 1805 Universitetets gullmedalje for en prisoppgave om dogmet om den ytterste dom. Straks etter begynte han på det pedagogiske seminar, og 1806 tiltrådte han som adjunkt ved Kristiansand katedralskole, hvor han ble en utmerket lærer.

Ved å vinne en av de populære Thaulow-døtrene til hustru tok Wergeland steget inn i Kristiansands finere borgerskap og embetsstand. Han var aktivt med i selskapslivet, viste talent som fiolinist, tegnelærer og leilighetspoet, og som man ser av hans satiriske fortellinger om “Haldor Smek”, likte han spas og underholdning. Årene i Kristiansand ble hans lykkeligste. Han arbeidet lenge med en ufullført bybeskrivelse (først utgitt 1963), og 1812 ble han utnevnt til residerende kapellan i byen. Ekteparet fikk fem barn, og den eldste sønnen Henrik viste tidlig tegn på særlige evner.

Wergelands gjennombrudd som skribent kom med Mnemosyne, som 1811 vant en pris som Det Kgl. Selskab for Norges Vel hadde satt opp for beste skrift om nytten av et norsk universitet. Mnemosyne understreket enhver nasjons rett til å ha eget universitet, lanserte Christiania som universitetsby og inneholdt en konkret plan for organisering i seks fakulteter. Prisskriftet gjorde Wergeland til nasjonalhelt og bidrog til at han var selvskreven som en av hjembyens representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Til Eidsvoll ankom han med et personlig utkast til grunnlov som bl.a. innførte ordet «Storthing», og han ble innvalgt i konstitusjonskomiteen. Wergeland sluttet seg til kretsen rundt grev Wedel som forsvarte Riksforsamlingens posisjon overfor Christian Frederik, men hans doserende utlegninger skapte sterk irritasjon hos selvstendighetspartiet, og han fikk føle Georg Sverdrups sarkasmer. Bare forsonende innlegg fra Jacob Aall og Peter Motzfeldt forhindret at forsamlingen ved avslutningen 20. mai refset hans opptreden.

Her synes pendelen å ha svingt i Wergelands liv. Høsten 1814 havnet han i en lokal feide med Wincents Sebbelow, som beskyldte ham for å ha bakvasket Christian Frederik. Injurieprosess fulgte, og Sebbelow fikk sin dom, men 1815 ble Wergeland geistlig medlem av Nordstjärneorden og hoffpredikant og måtte siden leve med ryktet som svensksinnet. Enda verre ble det da han 1816 utgav det anonyme skrift om “Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge”, delvis bygd på det rene oppspinn. Det ble raskt kjent at Wergeland var forfatteren, og en rad motinnlegg ødela hans fremtid som historisk-politisk skribent. Men han vant tillit hos Karl Johan, som flere ganger hjalp ham med pengeunderstøttelse, og han gikk foran i køen som 1816 søkte det gode sogneprestembetet i Eidsvoll.

Wergeland kom med familien til Eidsvoll 1817. For et byektepar var det uvant å bestyre en landsens prestegård med stor husholdning, men presten var avholdt i menigheten, og 1822 ble han prost i Øvre Romerike. Eidsvoll skulle likevel bare ha vært et steg på en embetsstige med bispesete som mål. Men da Kristiansand stift ble ledig 1832, ble Wergeland forbigått. Camilla Collett har beskrevet hvordan de utadvendte sidene ved farens person nå mer og mer vek plassen for «Grublen og mørk Afsluttethed» som la seg lammende over hjemmet. Tynget av ensomhet i «en Bondebygd hvor hans Evner ikke fandt den rigtige Sysselsættelse, end sige Anerkjendelse» kunne han stenge seg inne på sitt arbeidsrom i ukevis, og vi aner omrisset av et manisk-depressivt sykdomsbilde.

Som en erstatning for oppgaver han aldri fikk, engasjerte Wergeland seg i løpebanen til sine barn, særlig Henrik og Camilla, som han 1830 tok med til audiens hos Karl Johan. Han var alltid Henriks fremste rådgiver og kritiker, og velkjent er hans disputt med Welhaven og hans venner 1833–36, som inneholdt den beste litteraturkritikk i Norge til da, samt en oppfordring om å brenne Welhavens dikt Norges Dæmring offentlig. Hans Fortrolige Breve fra Riksforsamlingen, utgitt 1830, er verdifulle, og han fortjener ros for sin revurdering 1842 av forbudet mot jøder, som han hadde støttet 1814. Men flere personlige slag tok etter hvert fra ham livsgnisten: ny forbigåelse da Kristiansands bispestol igjen skulle besettes 1841, hustruens plutselige død 1843, sønnens lange dødsleie. Hans små barnebarn gav ham litt trøst, og den overveldende sorg han bevitnet ved Henriks gravferd 1845, gjorde ham oppriktig rørt og ble en slags oppreisning også for ham. Han døde på Eidsvoll prestegård i mars 1848.

Wergeland tok det vanskelige steget fra fattigdom og privat utrygghet inn i Norges sosiale og intellektuelle elite, men strilesinnet forlot ham aldri. En nesten patologisk steilhet var en del av omkostningene i den kamp for verdsettelse som han førte fra barnsben av.

Verker

Et utvalg

  • Haldor Smeks smaae Tildragelser i Livet, Eventyr, Bemærkninger og Meninger, København 1805
  • Et nyt Forsøg til at forklare den tilsynelatende Modsigelse i Apostlernes Ideer om Opstandelse, en yderste Dom og Udødeligheden, i Theologisk Maanedsskrivt, bd. 6, København 1805, s. 497–511
  • Haldor Smek's Tildragelser efter hans Hjemkomst, Kristiansand 1810
  • Mnemosyne. Et Forsøg paa at besvare den af det Kongl. Selskab for Norges Vel fremsatte Opgave om et Universitet i Norge. Et Priisskrift, 4 deler i 2 bd., 1811
  • En politisk Tale til det Norske Folk. Med Bilag af dem, Forfatteren fremsagde i Rigsforsamlingen paa Eidsvold, Kristiansand 1814
  • Et Ord til Publikum, foranlediget af de Fornærmelser hvormed Wincenz Sebbelow, Oberkrigskommissær, Borger og Kjøbmand i Christiansand, i Anledning af Norges Hæder og Held (!) har angrebet Forfatteren til den politiske Tale til det norske Folk, Kristiansand 1814
  • En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Haakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel, (anonymt) Kristiansand 1816 (2. opplag 1817)
  • Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: “Beretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget Norge”, 2 deler, 1817
  • Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814 af et Medlem af Rigsforsamlingen, 1830
  • Smaa Poesier, 1830
  • Fjorten Paragrapher Kirke- og Underviisnings-Væsenet vedkommende, 1832
  • Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer, 1833 (ny utg. 1995)
  • Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det berygtede Skrift Norges Dæmring, 1835
  • Lærebog i den Evangelisk-Luthersk Christelige Religion. Efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring udarbeidet, 1836
  • Om Jødesagen, i Den Constitutionelle nr. 319, 320, 324 og 325/1842
  • Tanker og Bekjendelser, 1848
  • Bidrage til Christianssands Historie. Nogle Brudstykker af et efterladt Skrift, udgivne af L. Daae, (posthumt) 1881 (fullstendig utg. Christiansands Beskrivelse, 1963)

Se også verkliste i NFL, bd. 6, 1908, s. 547–554

  • Nicolai Wergelands grunnlovsutkast fra 1814 er trykt i Riksforsamlingens forhandlinger, bd. 3, 1916, s. 257–279
  • brev fra Nicolai Wergeland til Henrik Wergeland er trykt i H. Wergeland: Samlede skrifter, bd. 1 og bd. 2, 1930/35, og i Brev til Henrik Wergeland, 1956, s. 1–13

Ikke-publisert materiale

  • En del manuskripter – bl.a. Christiansands Beskrivelse, ca. 1810–12 (ms. 217 fol.), Forsvarsskrift mot Ørsteds kritikk av Mnemosyne, 1812 (ms. 1159,4 qv.), Fragment av hebraisk grammatikk og krestomati, ca. 1810? (ms. 1159,7 qv.), Donna Clara, tragisk drama i 5 akter, ca. 1815–16 (ms. 1159,5 ) og Selvbiografi, 1830 (ms. 1159,10 qv.) – finnes i NBO

Bildende kunst

  • Akvarell av sønnen Henrik som student, ca. 1825; gjengitt bl.a i Ustvedt 1994 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 30
  • miniatyr (på elfenben) av datteren Camilla, 1831: gjengitt bl.a. i Collett 1911 (se nedenfor, avsnittet Kilder), mot s. 34, og i ANH, bd. 8, 1997, s. 19
  • akvarell av datteren Camilla; gjengitt i Collett 1911, s. 64, og Aa. Benterud: Camilla Collett. En skjebne og et livsverk, 1947, mot s. 40
  • pastell av datteren Camilla; gjengitt i Benterud 1947 (se ovenfor), mot s. 24

Portretter m.m.

  • Kunstneriske portretter (et utvalg)
  • Maleri (brystbilde; Wergeland i prestekjole med Norstjärneorden) av Chr. Olsen (kopi etter maleri av ukjent kunstner), ca. 1820?; Eidsvollsbygningen; gjengitt i Y. Nielsen: Norge i 1814, 1905, bildedel s. XXIX, og i S. Steen: 1814, 1951, mot s. 176
  • Akvarell (miniatyr; selvportrett?) 1820-årene?; Eidsvollsbygningen; gjengitt i Bull 1961 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 340
  • Pastell av Touissant, 1834 (kopi som oljemaleri i Eidsvoll kirke; kopi av H. Heyerdahl i Stortinget); gjengitt i Laache 1941 (se ovenfor, avsnittet Kilder), mot s. 192, i Bergsgård 1945, s. 49, i Beyer 1946, mot s. 96, og i CNH, bd. 9, 1978, s. 210
  • Maleri av Carl P. Lehmann 1842; NF; gjengitt i Ustvedt 1994 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 34
  • Byste (marmor) av Jo Visdal, 1912; Universitetets aula, Oslo

Kilder og litteratur

  • Norsk biografisk leksikon: Nicolai Wergeland
  • English Wikipedia: Nicolai Wergeland
  • Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XXIV: Tyskland—Vertere / p946 (1915-1930): Wergeland, Nicolai, norsk Præst, Forf. og Politiker
  • Døde i Eidsvoll 1815-1865: Nicolai Wergeland
  • H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 2–3, 1842–43
  • D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1884, s. 129–177
  • H. Christensen: Af det norske Aandslivs Historie i det 19de Aarhundrede: Nicolai Wergeland, 1899
  • A. Bergsgård: Nicolai Wergeland. Literaturhistorisk studie, 1908
  • NFL bd. 6, 1908
  • A. Collett: Camilla Colletts livs historie, 1911, s. 9–20 o.fl.st.
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • C. Collett: Optegnelser fra ungdomsaarene, 1926
  • d.s.: Breve fra ungdomsaarene, 1930
  • d.s.: Frigjørelsens aar, 1932
  • d.s.: Før bryllupet, 1933
  • S. Steen: Kristiansands historie 1641–1814, 1941 s. 502–517 o.fl.st.
  • R. Laache: Nordmenn og svensker etter 1814, 1941
  • A. Bergsgård: 1814. Grunnlova, 1945
  • H. Beyer: H. Wergeland, 1946, s. 95–109
  • E. Steen: Diktning og virkelighet,, 1947, s. 15–22
  • S. Steen: 1814, 1951
  • A. Collett og H. Daae Wergeland: Wergelandsætta, Kristiansand 1955
  • K. Nygaard: Nordmenns syn på Danmark og danskene i 1814 og de første selvstendighetsår, 1960, s. 15–61, 122–167 o.fl.st.
  • E. Bull: “Familien Wergeland i Eidsvoll”, i Eidsvoll bygds historie, bd. 1:2, 1961, s. 339–361
  • K. Austarheim: Henrik Wergeland. Ein psykiatrisk studie, bd. 1, 1966, s. 32–50
  • L. Amundsen: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • E. Beyer og M. Moi: Norsk litteraturkritikks historie. bd. 1, 1990, s. 87–120
  • Y. Ustvedt: Henrik Wergeland. En biografi, 1994, s. 17–48 o.fl.st.
  • D. Groven Myhren: “Innledning”, i N. Wergeland: Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer, 1995, s. vii–xxxiv
  • T. Steinfeld: Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie, 1996, s. 19–58, 124–130 o.fl.st

Ministerialbok


  • Fødte og døpte 1780, Hordaland fylke, Hosanger i Hosanger, Ministerialbok nr. A 2 /1 (1766-1793), side 58 Permanent sidelenke: Niels Vergeland - døpt 11 Nov 1780 - Hosanger
view all 15

Nicolai Wergeland's Timeline

1780
November 9, 1780
Mjøs, Hosanger, Osterøy, Hordaland, Norway
November 11, 1780
Lindås, Hosanger, Hordaland, Norway
1806
1806
Age 25
1807
August 19, 1807
Age 26
Kristiansand, Vest-Agder, Norway
1808
June 17, 1808
Age 27
Kristiansand i Vest-Agder
1810
January 17, 1810
Age 29
Kristiansand, Vest-Agder, Norge

Det kan se ut ved første øyekast i kirkeboken at det står 7 Januar når Augusta Antonette ble født, men ser man nøye etter står det 17 Januar, noe som også bekreftes ved hennes konfirmasjon. (Se kilde)

1811
May 1, 1811
Age 30
Kristiansand, Vest-Agder, Norge
1813
January 23, 1813
Age 32
Kristiansand, Vest-Agder, Norway
1815
November 17, 1815
Age 35
Kristiansand, Vest-Agder, Norway