Petternella Lorentse Nilsdatter Sommer

PETTERNILLE LORENTSE SOMMER NIELSDATTER

Folketelling 1801 Buksnes; Berg: (Utdrag Familie)
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058483000332

Beboere:

	H.nr	Alder/født	Fødested	Bostatus	Familiestilling	Sivilstand	Yrke

009 Nils Johansen 03 35 - - Mand Givt 1.g. Præstens medhielper. lever af gaardsbrug og fiskerie
010 Marth Maria Hansdatter 03 30 - - Hustrue Givt 1.g. -
011 Hans Ulrich Nilsen 03 11 - - Søn Ugivt -
012 Johannes Nielsen 03 8 - - Søn Ugivt -
013 Ole Rist Nielsen 03 5 - - Søn Ugivt -
014 Ane Bergitta Nilsdatter 03 10 - - Datter Ugivt -
015 Petternilla Nilsdatter 03 4 - - Datter Ugivt -
016 Ole Gabrielsen 04 36 - - Mand Givt 1.g. Bonde og inderst nærer sig blodt af fiskerie
017 Johanna Maria Ottesdatter 04 30 - - Hustrue Givt 1.g. -

• *******************

Ennå lenge etter at der var kommet «statsjordmødre» til bygda, fortsatte hjelpejordmødrene (stråmødrene) sitt virke, når de ble hentet, og det ble de ofte. Det kunne være lang vei til den utlærte jordmor, eller en så seg ikke utkomme til å hente henne, selv om honoraret var meget rimelig, idet de fastsatte jordmorpenger var 3 kroner. De var dog mange som i gleden over at et nytt skrik i vuggen var kommet og at alt hadde gått vel og bra, betalte både 5 kroner og mere. Men de riktig fattige hadde kanskje intet å betale med, og da var jordmora den, at hun intet beregnet seg for hjelp og umake. — Senere ble satsen forhøyet til 5 kroner, og så videre oppover, til en nå må betale 30 kroner til jordmora, og enda se glad ut.

Av hjelpejordmødre var det mange i eldre tid, og vi nevner bl.a. Petternella Nilsdatter, Uttakleiv, og hennes datter — opplært av moren — Guren Jakobsdatter, Uttakleiv. På Uttakleiv var det jo særlig nødvendig å være selvhjulpen, også slik, det var ingen springvei å få hentet jordmor, når «hauen stod på». Videre nevner vi Petternella Hansdatter, Offersøy, Hanna Anderdatter, Vik, Maren Eriksdatter, Vågan, Kristianna Jørgensen, Skotnes, Ellen Sivertsen, Skotnes, Bergitte Larsdatter, Nautøy, og mange, mange fler var det som kunne yte en håndsrekning i slike tilfeller — med større eller mindre dyktighet. Også en kone på Farstad er nevnt som en dyktig stråmor, men hennes navn er nå gått i glemmeboka. Og lister vi oss over grensen til Hol. møter vi på nærmeste gård, Hag, Anne Lindgaard, som var særlig dyktig og meget søkt som hjelpejordmor. Hun flyttet siden til Andøya, og da hun var 94 år gammel gikk hun den omlag 3 mil lange vei fra Åse til Andenes for å ta imot det 7. barnet i familien hos en slektning. Det var en prestasjon i mere enn det å være stråmor.

... ... Juletre bruktes ikke. Men det var meget av mat og drikke og dans. Men ikke bare dette — og all mulig slags overtro. Nei, der var også tro, flittig kirkegang og strengt overholdt andakt i hjemmene, med lesning og salmesang. Og så alle julebesøkene av slekt og venner, som kom, som overnattet og som pratet sammen under parafinlampens skinn. Og gjestfriheten hadde nesten ingen grenser. Vi hører om Petternella Nilsdatter på Uttakleiv, f. 1788, at hun alltid hadde smørkvartelet fullt til jul, men før helga var endt. var det botten i været. Det var mange besøkende i hennes hjem, og velkommen var de alle. En jul hun hadde hatt mange besøk, ville hun over fjellet for selv å gå i besøk. Men på høgfjellet møtte hun et følge som skulle til henne, og så var det ingen annen råd, Petternella måtte snu; men hun var nok ikke akkurat i godlag den gangen.