Leonhard Hess Steineger

Leonhard Stejneger født Leonhard Hess Steineger var selvlært som zoolog og arbeidet som virveldyrzoolog ved Smithsonian Institution, United States Natural Museum i 62 år.

Han vokste opp i en velstående familie i Bergen. Her ble han tidlig interessert i dyrelivet og foretok registreringer og innsamlinger, og dette satte ham i kontakt med Bergens Museum og personalet der. Etter skolegang i hjembyen og et års opphold sammen med familien i Meran i Sør-Tirol for morens helses skyld reiste han 1870 til Christiania for å ta examen artium og deretter studere ved universitetet. Han tok anneneksamen 1871 og startet på medisinstudiet. I studietiden publiserte han flere zoologiske artikler, og han søkte en ledig konservatorstilling ved Bergens Museum 1873, men fikk den ikke. Deretter avbrøt han medisinstudiet og gikk over til jus. Han endret også skrivemåten av slektsnavnet. 1875 ble han cand.jur. og returnerte til Bergen, hvor han gikk inn i farens forretning som prokurist, samtidig med at han fortsatte sine naturvitenskapelige studier på egen hånd. 1876 giftet han seg med Anna Norman.

Stejneger opprettholdt sin zoologiske interesse og hadde en omfattende kontakt og korrespondanse med ledende zoologer innen- og utenlands. Frem til 1880 publiserte han en rekke ornitologiske artikler. I samme periode gikk farens forretning nedoverbakke, for så å gå konkurs 1880. Med de dårlige fremtidsutsiktene hjemme bestemte Stejneger seg nå for å satse på en fremtidig karriere som zoolog, og etter råd fra den tyske ornitologen Jean Cannabis valgte han å forsøke lykken i Amerika. Imidlertid fikk han ikke sin kone med på dette, og de bestemte seg for å skilles.

Høsten 1881 reiste Stejneger over til USA og troppet opp hos professor S. F. Baird ved Smithsonian Institution (SI), som han hadde korrespondert med, og søkte om arbeid. Han ble straks ansatt i fuglesamlingen, og våren 1882 ble han sendt som feltzoolog til Kommandørøyene øst for Sibir, hvor han overvintret på Beringøya for å studere pelssel. Da han returnerte til San Francisco, hadde han foruten en masse data om pelssel også med seg rester etter de utdødde dyrene Stellers sjøku og pallasskarv.

1884 ble Stejneger assisterende konservator ved fugleavdelingen og fem år senere konservator for krypdyr- og amfibiesamlingen. 1911 ble han hovedkonservator for biologi ved SI, en stilling han hadde til sin død 1943. En spesiell resolusjon fra president Hoover fritok ham fra aldersgrenseloven.

Stejnegers faglige kunnskaper, omgjengelighet og juridiske ballast gjorde sitt til at han først ble trukket inn som medlem i en undersøkelseskommisjon knyttet til pelsselspørsmålet i det nordlige Stillehavet, for deretter å bli regjeringsoppnevnt medlem i the International Fur-Seal Commision. Dette brakte ham flere ganger tilbake til Kommandørøyene, siste gang 1922.

Gjennom sitt lange yrkesliv skrev Stejneger mye over 100 grunnleggende publikasjoner, vesentlig innen herpetologi (læren om krypdyr og amfibier) og ornitologi, men også om pattedyr. Hans biografiske verk om Georg Wilhelm Steller var, da det utkom 1936, et resultat av 55 års arbeid.

Leonhard Stejneger nøt stor respekt og anerkjennelse innen sitt fagfelt. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1887 og en rekke andre vitenskapelige selskaper og ble æresmedlem i flere av dem. Han ble valgt til livsvarig medlem av Bergens Museum 1893, utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1906 og æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1930. Han har fått flere dyrearter oppkalt etter seg, bl.a. Stejnegers nebbhval Mesoplodon stejnegeri, sjøfuglen Stejnegers petrell Pterodroma longirostris, som han beskrev 1893, og tannfroskarten Eleutherodactylus stejnegerianus.

Kilde Store norske leksikon

------------------------------------

1865 census for Bergen:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038249023237

Leonhard Hess Stejneger (30 October was a Norwegian-born American ornithologist, herpetologist and zoologist. Stejneger specialized in vertebrate natural history studies. He gained his greatest reputation with reptiles and amphibians.

Stejneger was born in Bergen, Norway. His father was Peter Stamer Steineger, a merchant and auditor; his mother was Ingeborg Catharine (Hess). He was the eldest of 7 children. Until 1880, the Steineger family had been one of the wealthy families in Bergen; at that time business reverses led to the father's declaring bankruptcy.

Stejneger attended the Smith Theological School in Bergen from 1859–1860, and Bergen Latin School until 1869. His interests in zoology developed early. By age sixteen he had a printed catalogue of birds, and he painted birds in water color. He moved with his mother to Meran in South Tyrol and studied under a private tutor. He studied law and philosophy at the University of Christiania. He earned a Ph.D. and started a brief career as a lawyer.

In 1881 Stejneger moved to the United States, becoming a citizen in 1887. He started working at the Smithsonian Institution under Spencer Fullerton Baird. Stejneger participated in numerous expeditions to the northern parts of the North American continent. From 1882 to 1883 he was on an exploration mission to Bering Island and Kamchatka. In 1895 he went to the Commander Islands, studying fur seals for the U.S. Fish Commission. He returned there a second time in 1922.

Within the Smithsonian Institution, he moved up the career ladder. In 1884 he was Assistant Curator for birds, in 1889 Curator for reptiles, in 1899 Curator for reptiles and amphibians, and from 1911 on Head Curator for biology, a post he held until his death, having been exempted from retirement by a presidential decree.

Stejneger published more than 400 scientific works on birds, reptiles, seals, the herpetology of Puerto Rico, and other topics.

During his Bering Island trip he became fascinated by the life of Georg Wilhelm Steller, an 18th-century naturalist who had previously visited there. He thoroughly researched Steller's life over the next few decades, a hobby which culminated in his only non-scientific publication, an authoritative Steller biography.

Stejneger was a Life Member of the Bergen Museum. He attended the International Congresses of Zoology of 1898, 1901, 1904, 1907, 1913, 1927, and 1930, as well as ornithological and fisheries congresses. He was elected to the International Committee on Zoological Nomenclature in 1898 and served as the organizing secretary for the Section on Zoogeography at the 1907 International Zoological Congress (VII) in Boston. In 1900 he was awarded a gold medal at the Paris Exposition for his work on fur seals management and conservation. In 1923 Stejneger was elected to the National Academy of Sciences. In 1931 he was made honorary president for life of the American Society of Ichthyologists and Herpetologists. In 1939 he was made a Commander of the Royal Norwegian Order of St. Olaf.

Stejneger is commemorated in the scientific names of 13 reptiles (ten species and three subspecies): Amphisbaena stejnegeri, Aspidoscelis tigris stejnegeri, Crotalus stejnegeri, Gloydius intermedius stejnegeri, Hemidactylus stejnegeri, Pseudoxenodon stejnegeri, Rhinotyphlops stejnegeri, Sceloporus stejnegeri, Sphaerodactylus cinereus stejnegeri, Takydromus stejnegeri, Trachemys stejnegeri, Trimeresurus stejnegeri, and Uta stansburiana stejnegeri.