Aasmund H. Vinje

Is your surname Vinje?

Connect to 1,713 Vinje profiles on Geni

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Aasmund Halvorsen Vinje

English (default): Aasmund Halvorsen, Norwegian: Åsmund Hallvardsson Vinje
Birthdate:
Birthplace: Vinja br. 4, Etne, Etne, Hordaland, Norway
Death: December 04, 1917 (66)
Stavanger, Stavanger, Rogaland, Norway
Place of Burial: Skudeneshavn
Immediate Family:

Son of Halvor Torkelsen Vinje and Martha Osmundsdatter
Husband of Borghild Sofie Samuelsdtr. Vinje
Father of Marta Vinje; Torkell Vinje; Magnus Sofus Samuel Vinje; Erling Halvdan Vinje; Sofie Marta Vinje and 3 others
Brother of Ingeborg Halvardsdatter Lussnes; Torkell Halvorsen Vinje; Marta Halvorsdatter Rullestad; Anna Halvorsen Vinje and Maria Halvorsen Vinje

Occupation: Stortingsmann, lensmann, lærar
Managed by: Private User
Last Updated:

About Aasmund H. Vinje

Lensmann. Magestrat, Gårdbruker. Stortingsmann. Statsråd og sjef for Landbruksdepartementet 1905 - 1906 i Christian Michelsen's regjering.

Aasmund Halvorsen Vinje (født 25. juli 1851 i Etne, død 4. desember 1917 i Stavanger) var en norsk lærer, lensmann, tollkasserer og politiker.

Vinje var innvalgt på Stortinget fra Stavanger amt i seks perioder fra 1886 til 1906, først for Venstre, fra 1889 for Moderate Venstre. Han satt hele tiden i Næringskomiteen, og var lagtingspresident 1903–1905. Han var landbruksminister i Christian Michelsens regjering under unionsoppløsningen 1905, men gikk ut av regjeringen 6. november 1906.

Vinjes viktigste politiske arbeid var hans innsats i konsulatsaken, der han som et kompromiss foreslo straks å vedta en egen lov om norske konsuler. Forslaget fikk stort flertall i Stortinget og dannet grunnlag for en fredelig overgang til unionsoppløsing. Han ble uteksaminert fra Stord seminar i 1871 og virket som lærer i over 20 år, fra 1884 som bestyrer ved Kopervik folkeskole. Fra 1892 til 1905 var han lensmann i Skudenes og magistrat i Skudeneshavn. Fra han trådte ut av Michelsens regjering i 1906, virket han som tollkasserer i Drammen til 1911, deretter i Stavanger.

Vinje var ordfører i Kopervik 1884–1892.

Han ble i 1896 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 2. klasse i 1904 og til kommandør av 1. klasse i 1906 «for statsborgerlig og embedsfortjeneste»] Vinje ble også tildelt 7. juni-medaljen.

Han var gift med Borghild Sophia Fostvedt (1853–1908) og var far til Torkell Vinje (1879–1955), stortingsrepresentant for Høyre 1931–1949.

Som for så mange andre vestlandsungdommer gikk veien for Aasmund til seminaret og en karriere som lærer. 1871 var han ferdig lærerutdannet fra Stord seminar. Deretter fulgte år med hyppig skifte av lærerposter. Fra Skånevik gikk ferden via Sauda, hjembygda Etne og posten som lærer og kirkesanger i Røldal til han 1876 fikk lærerpost ved amtsskolen på Utne i Hardanger. 1883 ble han folkeskolelærer og kirkesanger i Kopervik og året etter bestyrer for denne skolen. Det ble hans siste lærerpost.

1892–1905 var Vinje lensmann i Skudenes og magistrat i Skudeneshavn. 1907 ble han utnevnt til tollkasserer i Drammen, og 1911 til samme embete i Stavanger.

Vinje var ordfører i Kopervik 1884–90. Allerede 1885 ble han valgt inn på Stortinget som representant for Venstre i Stavanger amt på parolen “tillit til Johan Sverdrup”, og han tapte ikke tilliten i striden som førte til sprengningen av Venstre. Han fant sin plass i Moderate Venstre. Stavanger Amt var selve grunnfjellet i partiet, og Vinje beholdt sin plass på Stortinget gjennom alle valg til og med 1903. Han var medlem av begge næringskomiteene, fullmaktskomiteen og valgkomiteen og var i sin siste stortingsperiode lagtingspresident.

Vinje levde lenge i skyggen av partifeller som Bård Haugland og Jakob Sverdrup, men etter valget 1903 ble han regnet som Moderate Venstres førende skikkelse på Stortinget. Blant de moderate var det to grupperinger – den ene graviterte mot Høyre, den andre mot Venstre. I likhet med Vestlandspostens redaktør Ole Vollan helte Vinje til den konservative siden, men han ville ikke – i motsetning til Vollan – starte et nytt parti eller etablere en felles stortingsgruppe da Stortinget trådte sammen 1904. Mangelen på et felles forum for politiske drøftinger svekket avgjort samlingsregjeringen med Francis Hagerup som leder, og flere ganger var den nær ved å falle fra hverandre.

Vinje fikk ikke noe reelt tilbud om å tre inn i regjeringen Hagerup. Vollan hadde gjort det klart i brev til Hagerup at de moderate ikke gjorde krav på noen taburett og gav dermed Hagerup nødvendig manøvreringsrom til å hindre Vinje i å fremme sitt kandidatur. Forbigåelsen av Vinje bidrog ikke til å styrke samarbeidet med de moderates gruppe på tinget.

Regjeringen Hagerups forhandlinger med Sverige brøt sammen like før jul 1904, og regjeringen gikk i oppløsning innenfra. Oppgaven med å stake ut den politiske kursen i unionskonflikten falt dermed på Stortinget, som overlot det politiske håndverket til Specialkomiteen med representanter for alle partier. Her spilte Vinje en viktig rolle. Han gikk inn for aksjon, men holdt på lovlinjen fordi den ville kunne samle det største flertallet i Stortinget. Vinje bidrog til at den korte lovlinjen ble valgt og ikke bevilgningslinjen til Venstre.

Etter at statsrådene Schøning og Michelsen hadde tvunget frem regjeringens fratreden, fikk Michelsen i oppdrag å danne en nasjonal samlingsregjering, og Vinje fikk plassen som landbruksminister – “[...] en taburett har vært hans dagers tanke og hans netters drøm,” skrev Schøning i dagboken.

Vinje satte ikke nevneverdig preg på regjeringens arbeid, men sammen med Gunnar Knudsen bidrog han til at tolltariffen ble lagt enda litt mer over i proteksjonistisk retning ved revisjonen 1905. Etter valget 1906, som markerte en viss venstredreining, ble ministeriets farge også justert ved at Vinje og høyremannen Hagerup Bull fikk avløsning 6. november 1906. For Vinjes del betydde dette avskjed med politikken. Han stilte riktignok til valg flere ganger senere, men nådde ikke opp.

Vinje ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden 1906 og var innehaver av den franske Mérite Agricole.

Utdanning og yrke: Seminarist - Stord (1871) Gaardeier - Vinje i Etne (overtok farsgården) Gaardeier - Skudenes Lærer - Skonevik (1871) Lærer - Saude i Sand (1872) Lærer - Elne (1873) Kirkesanger og lærer - Røldal (1874-1875) Amtsskolelærer - Utne i Hardanger (1876-1882) Kirkesanger og lærer - Kopervik (1883-1884) Bestyrer - Kopervik folkeskole (1884-1892) Lensmand - Skudenes (1892-1905) Magistrat - Skudeneshavn (1892-1905) Toldkasserer - Drammen (1907) Toldkasserer - Stavanger (fra 1911)

Offentlige verv: Medlem - Prestelønningskommissionen av 1897 for Nordre Bergenhus amt og Nordhordland Valgmand - (fra 1885) Medlem - Prestelønningskommissionen (1889) Skattekommissær - (1892-1894) Medlem - Departemental komite om fattiglovgivningen og om fattigvæsenet ved verker og bruk (1895)

Døde i Stavanger 4. desember 1917, begravet i Skudeneshavn

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Aasmund_Halvorsen_Vinje/utdypning (http://www.h-avis.no/puls/den-glemte-statsraden-1.1679957)

view all 15

Aasmund H. Vinje's Timeline

1851
July 25, 1851
Vinja br. 4, Etne, Etne, Hordaland, Norway
1875
1875
Røldal, Odda, Hordaland, Norway
1879
October 21, 1879
Utne, Ullensvang herad, Hordaland, Norway
1881
January 17, 1881
Vinja br. 4, Etne, Etne, Hordaland, Norway
1885
January 26, 1885
Kopervik, Karmøy, Rogaland, Norway
1887
June 17, 1887
Kopervik, Karmøy, Rogaland, Norway