Abraham Mortensen Gjevik

Abraham Mortensen Gjevik, skifte etter hans kone Martine Pedersdatter, 1894:

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?show=50&uid=20819&urnread_ima...

--

I tidsrommet 1890-1893 kom utskiftningen i Gjevika. Den førte til store forandringer for de som bodde der.

https://no.wikipedia.org/wiki/Teigblanding Veksten i folketallet fremtvang en stadig sterkere oppdeling av jorden. De enkelte husene og teigene til de ulike bruk på gården kom etter hvert til å ligge mer eller mindre planløst omkring hverandre. De topografiske forholdene på Vestlandet og Sørlandet bidro ytterligere til å komplisere driften på det enkelte bruk. Helt fra så langt tilbake som til Gulatingsloven har det eksistert lovverk om jordskifte, noe som avspeiler vanskene med teigblanding. Det ble igangsatt en jordskiftereform med vår første utskiftningslov fra 1821. Formålet var å samle teigene til mer sammenhengende, større jordstykker, til enkeltbruk og flytte hovedhus og driftsbygninger som tilhørte det enkelte bruk dit jorden ble drevet. På denne måten ville man legge forholdene til rette for mest mulig rasjonelle driftsformer. Det viste seg imidlertid at denne loven ikke fikk den tilsiktede virkning. Først ved «Jordskifteloven» som ble innført i 1859 («Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av 12. oktober 1857») ble det fart i utskiftningsarbeidene på landet, og innføringen av denne loven ble også en viktig milepæl i kartfesting av eiendomsgrenser.

https://snl.no/utskiftning Sammenslåing og nye grenseoppganger for landbrukseiendommer, for å etablere mer hensiktsmessige driftsenheter. I Norge ble det sentrale Utskiftningsvesenet opprettet i 1859 (fra 1951 Jordskifteverket) for å lede arbeidet med å skape mer tjenlige driftsenheter i jordbruket, som i mange bygder var preget av utbredt teigblanding. På Østlandet var utskiftningen i hovedsak fullført før 1900; på Vestlandet foregikk hovedtyngden av utskiftningsforretninger i tidsrommet 1880-1920. Ved en utskiftningsforretning over en matrikkelgård bestående av flere bruk ble først gårdens ytre grenser gått opp. Deretter ble de enkelte delene av den samlede innmarka og utmarka vurdert og taksert, og fordelt mellom partene slik at hvert bruk fikk et fåtall større teiger til erstatning for de mange spredte småteiger. Rettigheter som vannretter, fiskeretter, naustretter osv. ble beskrevet. På steder der husene lå om hverandre i et klyngetun, kunne det bli snakk om utflytting, dvs. at en eller flere brukere flyttet husene til sin nye teig.

Utskiftningen i Gjevika 1890-1893.

I Gjevika var det Nils Jonassen Gjevik og Abraham Mortensen på Libakken som forlangte utskiftning av innmarka. Dette startet 13.12.1890 og ble ferdig 25.04.1892. Dette medførte at innmarka ble samlet og hus ble flyttet dit jorda ble dyrket. Nils Jonassen flyttet sine hus fra Nedre Gjevika til Nordreita og Abraham Mortensen på Libakken flyttet til Slåttavika. Omkostning for å flytte Abrahams tre hus fra Libakken ble anslått til kr 500. Omkostning for å flytte Nils Jonassens stue og fjøsbygning ble anslått til kr 352. Å flytte Jonas Nilsens og Hans Jonassens sommerfjøs ble anslått til kr 20 og deres hus på stranden borttas for kr 30. I forbindelse med utskiftingen ble det tegnet kart som viser hvordan jorda var inndelt i teiger før utskiftningen og hvordan resultatet ble etterpå. Det er interessant å se hvor husene var plassert den gangen.

Udskrift av forhandlingsprotokoll ifm overutskiftning for gaarde Gjevik i Fillan 1906, side 10 https://media.digitalarkivet.no/view/20172/11?indexing= 7. juni 1893 etter forlangende fra Hans Jonassen. Han forlangte at grensen i Gjevikdalen (nederst på Osen) mot Jonas Nilsens eiendom skulle legges 4.7 meter lengre mot øst. Dette er også merket på kartet. Samtidig får Hans og Jonas ett års utsetteles på å flytte sine huse på stranden. Om vinterveier som skal beholdes uforandret, fiskeberg på Risviknesset og Langfjærnesset skal være til felles benyttelse for alle parter. Landingsplass og båtstø i Risvika på den tid av året hvor Gjevikvågen er tilfrosset, samt den fornødne vintervei fra Gjevig til Risvigen. Reqvirenten (?) – antakelig Hans Jonassen frafalt dermed sin anke med hensyn til kværnfaldet i Gjevikdalen. Avsluttet 12.juni 1893.

Anton Abrahamsens sjøhus, kalt notbrygga, ble solgt til Martin Jonassen Gjevik. Den var full av sildenøter, båter og utstyr. Ca 1960 ble den kjøpt av Ansnes Samvirkelag og satt opp der og var i bruk i mange år som fiskemottak. Mange tonn laks var innom der i sommermånedene. Den er i dag eid av Ansnes Brygger og innredet til ferieleiligheter. På kartet ser man også hvordan området var uten dagens vei, Fv 714, som har fått navnet Knarrlagsundveien. Nye grenser mellom eiendommene ble trukket opp og beskrevet i protokollen.

Sør-Trøndelag jordskifterett 1899-1903, utskiftningsforretning på Gjevik i Fillan
Aar 1890, den 13.desember https://media.digitalarkivet.no/view/139399/29 side 157
Aar 1891, den 9. oktober https://media.digitalarkivet.no/view/139415/229 side 226
Aar 1892, den 20. april https://media.digitalarkivet.no/view/139415/259 side 256

https://media.digitalarkivet.no/view/20164/307 Panteboken beskriver utskiftningen på gården Gjevik i Hitteren Thinglag, Fosens fogderi. Søndre Throndhjems Amt. Tilhørende kart fra Jordskifteverket: Gjevik i Hitteren https://media.digitalarkivet.no/view/58622/13?indexing= kart 443 1891 fremlagt under utskiftning 1893 og utskiftning på Gåsvollan 1926.

I 1900 ble det satt i gang utskiftning av torvland i utmarka (Skjellandet) Dette etter forlangende fra Hans Jonassen og Abraham Mortensen i Slåttavika. https://media.digitalarkivet.no/view/20172/199 Torvmyrene var i bruk til ca 1960. Tilhørende kart fra Jordskifteverket: Gjevik https://media.digitalarkivet.no/view/58622/912?indexing= kart 644 1906 Brændtorvmyr under gården.

Mars 2020

Halvard Nordsæter