Abraham Olsen

Dåp 1735 (venstre side): [https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630301]

Faddere: Thomes Nielsøn Moe, Niels Thomesøn Moe, Ellias Hogensøn Lien, Giertrud Hogensdatter Moe og Anne Thomesdatter Moe.

OLA JONSA. Fødselsår er ukjent og fødested er ukjent. Ola Jonsa fikk bygselbrev den 6.7.1733 på Plurheia Oppegarden gr.nr. 49 br.nr. 2 (løpenummer 342 b) Han giftet seg i 1734 med DORDI HÅKSDT. PRUGELHEJEN som var født på Plurheia Oppegård. Foreldrene til Dordi flyttet til Jamtlia gr.nr. 97 straks etter at hun var født, og hun vokste opp der. Fødselsåret til Dordi er ikke opgitt i Rana bygdebok. Sannsynligvis er hun født rundt 1704/05. Foreldre til Dordi var Håka Jonsa Langfjell og Beret Andersdt. Hun hadde 12 søsken. Barn: 1)Abraham født 1735 overtok Plurheia, bytta bruk med svogeren Elias O. Rundhaugen. 2)Johanne Olsdt. født 1736,3) Dordi Olsdt. f. 1738 (Langfjell). 4)Håka Olsdt. (Bjørnå) f. 1740 Tvilling med 5)Peternille f. 1740. OLA JONSA drev Plurheia Oppegarden til først i 1770-åra da han døde, sammen med sønnen Abraham. I 1774 vart det strid mellom Abraham Olsa og Israel Olsa om engene ved elva. Abraham klaga i brev til landdrotten H.M. Sommer 19.2.1774 over at Israel hadde bygd ei lade i hans england aust for gården, endå Israel etter Abraham si meining skulle ha sine enger aust for garden, endå Israel etter Abraham si meining skulle ha sine enger vestanfor. Israel skreiv også klagebrev, 12.3. s.å. og hevda at det nemde engstykket var hoping frå gamalt. Dertil hadde Abraham nekta Israel å ta matvatn på den staden som i uminnelig tid ( om sommeren) hadde vori "brugelig" av Israels "førsmend" allene paa nogle faa skridt kand trædes på hans england, da ingen anden steds befindes reent vand" og videre hadde Abraham "begynt at formeene" Israel den gamle driftsvegen sør hans "creaturer" fra min (Israels) gaard og til vore samtlige engeteier og udenge, som jeg om vaaren før sommers tiid, og efter indhøsting om høsten nødvendig behøver. I den sted vil han jeg skal drive mine creaturer paa en blød dynge eller synke myre - " 10. oktober 1774 var lensmannen Østen Skonseng på Plurheia saman med Lars Persa Røssvoll og Ola Jenssa illgruven. Dei såg gjennom dei gamle merkegangsforretningane og gjekk over jorda og såg etter merka. Då dei gav Israel rett vart Abraham misnøgd. Israel baud då til å byte bruk med ham, men Abraham fann det "bekosteligt" for seg "at fløtte sin gaard" Israel meinte garden kunne stå, men det vart som før. Det kan synes som om Abraham Olsa var en kranglevoren person, og etter denne striden var det sikkert smart å la søstra PERNILLE OLSDT. og mannen Elias overta.

Kilde: Mo prestegjelds gardshistorie, bind III, side 165.

PLURHEIA ligg på ei høg sandhei, ein terrasse på nordsida av elva Plura, som renn i ein djup, trong dal her. Garden ligg beint imot og jamnhøgt med Granheia, 120 meter over havet. Her er leirgrunn med eit metertjukt lag av sandjord oppå. Kornet frys sjelden her og Plurheia er ei mykje betre kornjord enn t.d. Granheia. - Den gamle sjøveien gjekk til Plurneset, vel 2 km vest for garden, og videre på Storelva. Det hente dei kjørte om Skuggheia over Plurskardet til Fagerlia og videre om Bennåsen og Grøbben til Mo. No fer dei mest til Skonseng. Namnet er Plurheia, av elvenamnet Plura, som skal kome av eit gamalt ranværingsord - som er ukjent nå - å prul(e) = koke; ved omkasting har "Prul" vorte til "Plur". Namnet kan høve, for Plura er ei "skravelelv" , som for det meste renn i fosser og stryk i nedste delen. Namnet er skrevet Prul Hey i 1661, Prulhey i 1666 senere Prugelhey og Prugelhei, no mest Plurhei. Pruvelhede i 1729. Plurheia er truleg rydda i 1650-åra, nemd frå 1661. Brukstal: Eitt bruk til 1701, så to bruk til 1706, så eit att til 1715 og sidan to jamnstore bruk br.nr. 1 Negarden og br.nr. 2 Oppegarden til 1901, da bruk 1 vart delt i to jamnstore bruk. Det nye bruket br.nr. 4 Fredriksrud, har tunet sitt eit stykke vest for Negarden, som frå gamalt har tunet omlag 100 meter nedanfor Oppegarden. I 1942 vart br.nr. 2 delt i to omlag jamnstore bruk; det nye er br.nr. Finnset. Utmarka: Skogen er bra. Han var sams til 1847 da han vart delt minnelig. Sams hamnegang. Utmarksnavn: Geitklauvmyra Lomtjønnmyra, Skonsengvegmyra, lengst aust Davelamyra (Davela, ei utlade med navn etter Dave Persa) Om kolbrenning minner Kølmihølene og om båt og jektvedhogginga Bordvedsletta og Botnstokkvegen (det siste litt usikkert). Møller og sag: Brukerne betalte 4 skill. kvar i kvernskatt i 1744. Den eine kverna var øyde i 1788 - 1801. I nyare tid ei mølne i Reinforsbekken og ei årgangsmølle i Plura. Matrikkelgarden Plurheia, gr.nr. 49 Gammel matrikkel nr. 113, skyld 12 mark fisk. 1723; "Een Marchegaard og frostkiendt, ringe til græssing" framlegg om å firedoble skylda til 2 pund. 1759 3/8 x 3/8 mil skog, gran, "fortørret, icke meget voxterlig", kunne koggest 8 tylfter. 1803: God jord, kunne så 6 og avle 18 tønner korn og fø 19 "creaturer" skog til husbruk og noko til sal; 1 bekkekvern, 1865: Moldjord, åker: 21 mål på br.nr. 1 og 17 mål på br.nr. 2. Kvart bruk 400 mål "temmeligt græsrigt" england. Kilde: Rana bygdebok, Mo prestegjelds gardshistorie III, av Anders Frøholm