Admiral Bernt Eriksson Orning

https://no.wikipedia.org/wiki/Bernt_Eriksen_Orning

Bernt Eriksen Orning ble født i år 1614 og han ble militær skibsoffiser med admiral rank. Bernt døde i krig i år 1677 på dekket av krigsskipet Gluckstad, som han var kaptein på. Bernt ble gravlagt i Stord kirke.

Bernt Orning var adelsmann på Stord som stod for makeskiftet mellom Nedre Ådland gård og Tyse gård i 1648.

Privat liv Han arvet flere gårder etter sin far i år 1645 og en av disse gårdene var Vatne på Stord i Vestland. I år 1649 ble alt hans jordgods i Tysnes pantsatt til Viseadmiral Aksel Mowat (Aksel Mowats slektstre), som var onkelen til Bernt.

I år 1660 giftet han seg med Sidsel Juel og de to bosatte seg på gården Vatne. De hadde seks barn sammen.

Ordning-ætten er ætten der alle ættene som er nevnt her samler seg og går over i Galtung-ættien på Torsnes for å bli spredd i bygdene gjennom barna til Lars Galtung og Blanseflor Galtung.

Gårdsbruk Bernt hadde nok dårlig råd. For etter noen år ble også gården Vatne pantsatt og i år 1675 eigte Baron Ludvig Holgersen Rosenkrants denne gården. Dermed var gården Vatne lagt inn under Baroniet. Ludvig var gift med Karen Mowat, som var søskenbarnet til Bernt.

Orninggård Bernt Orning gjorde makeskifte med Tyse gård, mot at han fikk Nedre Ådland gård. Makeskifte er et bytte av én fast eiendom mot en annen fast eiendom med eller uten mellomlag i penger eller andre gjenstander.

Orninggård var namnet på garden som først het Nedre Ådland gård, og som var prestegård fram til Bernt Orning gjorde et makeskifte med Tyse gård. Han kalla deretter gården Orninggård etter seg selv: Orning, og gård som på den tiden var et motenavn. Det var fornemt å kalle gardene for 'gård'.

Navnet Orninggård fikk gården etter Bernt Orning som overtok garden i 1648. Dette stednavnet ble skrevet i tingbøker og i jordbøker, men slo ikkje gjennom på folkemunne. Senere fikk gården som ligger på østsida av elva navnet 'Frugarden'. Dette kom av at gården ble styra og eid av fruer over lengre tid. Blant andre var dette mora til Bernt Orning.

Området som lå vest for elva, og nedenfor Ås fikk etterhvert navnet Leirvik. Dette var det same namnet som nabogården Leirvik, men på folkemunne vart denne staden kalla ”Vikjo”.

Fra gamle tider var Orninggården det sentrale stedet i bygda. Kirka var en del av Orninggård. Inne på kyrkjegarden finnes et underlig navn: Vossabolkjen. Dette er en bit av den første kirkegården, som lå på nordsida av kirka. Det virker underlig at folk har kommet fra Voss for å gravlegge de døde, men etter sigende skal dette ha skjedd.

Sidsel Juels odelsgård Huse Følgende opplysninger står i UBB Diplom 1662, 29. januar: Orningsvollen (Stord, Hordaland) Bernt Orning til Vatnegaard, kongens skipshøvedsmann, har med sin hustru Fru Sidsel Juels vilje og samtykke solgt hennes odelsgård Huse i Kinsarvik prestegjeld i Hardanger til Laurits Lauritssøn, handelsmann i Bergen og nå boende i Kinsarvik. Papir, Bern Ornings segl påtrykt. Ifølge senere påskrift er skjøtet tinglest på Vines (i Kinsarvik) 4. september 1662.

Militær karriere Han var Skibshøvedsmand i 1641. Og deltok i slaget på Kolberger Heide, 1. juli 1644. Slaget varte i ti timer. Her ledet den danske kongen Christian IV og admiral Jørgen Vind den danske flåten, kongen fra flaggskipet Trefoldighede, mot svenskenes admiral Claes Fleming. Svenskene hadde: 43 krigsskip med 1036 kanoner og 5818 mann ombord. Danskene 40 krigsskip med 924 kanoner og 4496 mann ombord.

Resultatet ble at svenskene ble innestengt i fjorden i en måned, men kom seg ut. Admiral Peder Galt fikk skylden for dette og ble dømt til døden. 30 døde og 50 sårede tilsammen 80 mann, for svenskene. 37 døde og 170 sårede tilsammen 207 mann, for danskene.

Slaget var en del av Torstenssonkrigen, 12. desember 1643-45. I Norge kaltes den Hanibalfeiden etter stattholderen Hannibal Sehested, som sto for en utbygging av den norske hæren. Danmark tapte krigen, og ved Brömsebrofreden i 1645 måtte Danmark-Norge avstå landområder til Sverige og ble tvungt til å senke Øresundstollen og den norske tollen. Med dette opphørte den mangeårige danske dominansen i Norden. Christian IV måtte etter dette i større grad rette seg etter riksrådet.

Bernt Eriksen Orning fikk tillatelse til å gjøre en reise eller to "på Strædet" eller til Vestindia.

I 1667 var han inspektør over galeiene i Norge.

Han døde i krig på skipsdekket ombord på slagskipet Glückstad, hvor han var kaptein. Dette må ha skjedd sommeren 1677, da beleiringen av Marstrand (den skånske krigen, denne delen del av det vi kaller Gyldenløvefeiden) skjedde i juni og juli (Marstrand ble erobret den 19. juli).

UBB Diplom 1662, 29. januar. Orningsvollen (Stord, Hordaland) Bernt Orning til Vatnegaard, kongens skipshøvedsmann, har med sin hustru Fru Sidsel Juels vilje og samtykke solgt hennes odelsgård Huse i Kinsarvik prestegjeld i Hardanger til Laurits Lauritssøn, handelsmann i Bergen og nå boende i Kinsarvik.Papir, Bern Ornings segl påtrykt. Ifølge senere påskrift er skjøtet tinglest på Vines (i Kinsarvik) 4. september 1662. [http://spesial.b.uib.no/files/2013/03/komplett-diplomkatalog2endret...]
---

http://stud.hsh.no/prosjekt/nordbygd/kulturlandskap/minilex.htm

Tyse: Garden som Bernt Orning gjorde makeskifte med mot at han fekk Nedre Ådland.

Orninggård: Namnet på garden som fyrst heitte Nedre Ådland. Han var prestegard fram til Bernt Orning gjorde eit makeskifte med Tyse. Han kalla deretter garden Orninggård etter seg sjølv: Orning, og gård som på dei tider var eit motenamn. Det var fornemt å kalla gardane for gård.

Orning, Bernt: Adelsmann på Stord som stod for makeskiftet mellom Nedre Ådland og Tyse i 1648

Orninggård: Namnet Orninggård fekk namnet etter Bernt Orning som overtok garden i 1648. Dette stadnamnet vart nytta i tingbøker og i jordbøker, men slo ikkje gjennom på folkemunne. Seinare fekk garden som ligg på austsida av elva namnet Frugarden. Dette kom av at garden vart styra og eigd av fruer over lengre tid. Blant anna var dette mora til Bernt Orning. Området som låg vest for elva, og nedanfor Ås fekk etterkvert namnet Leirvik. Dette var det same namnet som grannegarden Leirvik, men på folkemunne vart denne staden kalla ”Vikjo”. I frå gamalt var Orninggården den sentrale staden i bygda. Kyrkja var ein del av Orninggård. Inne på kyrkjegarden finn me eit underleg namn, nemleg Vossabolkjen. Dette er ein bit av den fyrste kyrkjegarden, som låg på nordsida av kyrkja. Det verkar underleg at folk har kome frå Voss for å gravleggja dei døde, men etter segna skal dette ha skjedd.

He died at war on his warship "Glückstadt" on the deck.

Deltok i slaget på Kolberger Heide, 1. juli 1644. Slaget varte i ti timer. Her ledet den danske kongen Christian IV og admiral Jørgen Vind den danske flåten, kongen fra flaggskipet "Trefoldigheden", mot svenskenes admiral Claes Fleming. Svenskene hadde: 43 krigsskip med 1036 kanoner og 5818 mann ombord. Danskene 40 krigsskip med 924 kanoner og 4496 mann ombord. Resultat: Svenskene ble innestengt i fjorden i en måned, men kom seg ut. Admiral Peder Galt fikk skylden for dette og ble dømt til døden. 30 døde og 50 sårede tilsammen 80 mann, for svenskene. 37 døde og 170 sårede tilsammen 207 mann, for danskene.

Slaget var en del av Torstenssonkrigen, 12. desember 1643-45. I Norge kaltes den Hanibalfeiden etter stattholderen Hannibal Sehested, som sto for en utbygging av den norske hæren. Danmark tapte krigen, og ved Brömsebrofreden i 1645 måtte Danmark-Norge avstå landområder til Sverige og ble tvungt til å senke Øresundstollen og den norske tollen. Med dette ophørte den mangeårige danske dominansen i Norden. Christian IV måtte etter dette i større grad rette seg etter riksrådet.

Tillatelse til å gjøre en reise eller to "på Strædet" eller til Vestindia.

1667 inspektør over galeiene i Norge.

Døde ombord på slagskipet "Glückstadt", hvor han var kaptein. Dette må ha skjedd sommeren 1677, da beleiringen av Marstrand (den skånske krigen, denne delen del av det vi kaller Gyldenløvefeiden) skjedde i juni og juli (Marstrand erobret 19. juli).

Finn mer om Ordning-ætten, der alle ættene som er nevnt her samler seg og går over i Galtung-ætti på Torsnes for å bli spredd i bygdene gjennom barna til Lars og Blanseflor Galtung.

Bernt Eriksen ble født i år 1614 og han ble skibsoffiser. Han arvet flere gårder etter sin far i år 1645 og en av disse gårdene var Vatne på Stord. I år 1649 ble alt hans jordgods i Tysnes pantsatt til Aksel Mowat, som var onkelen til Bernt. I år 1660 giftet han seg med Sidsel Juel og de to bosatte seg på gården Vatne. De hadde seks barn. Bernt hadde nok dårlig råd. For etter noen år ble også gården Vatne pantsatt og i år 1675 eigte Baron Ludvig Holgersen Rosenkrants denne gården. Dermed var gården Vatne lagt inn under Baroniet. Ludvig var gift med Karen Mowat, som var søskenbarnet til Bernt. Bernt døde i år 1677 på skipet Gluckstad, som han var kaptein på. Bernt ble gravlagt i Stord kirke.

Kilde

• http://look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_200.html