Agnethe Olsdatter Myhre

Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 14(1996) Nr. 2 side 96
E.A.Thomle: Familien Thomle. genealogiske og personalhistoriske opplysninger side 40
Ole Arild Vesthagen: Mine aner - nr. 1294-3-3-1
Skifte etter faren på Feiring i 1731: Eldste datter Agnethe Olsdatter, ugift
Trolovelse i 1731: Agnete Olsd. Feyring, som hafd erholdt Kongl. bevilling at indladis i ægteskab ?? de i 3die leed var beslægted
Giftemål i 1732: Agnete Olsd. Myre
Hun ble arrestert og tiltalt for å ha tatt livet av et barn i galskap, men ble frikjent ved dom 2.3.1747. Hun døde før det i arresten på Melby. Rettsprotokoll: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401350436

Mere om Niels Larsen Sigstad:

Burial: 08 mar 1768, Biri kirke

Litt om Agnete Olsdatter:

BARNEDRAPET PÅ MYRE

En lørdag like før jul i 1746 har sersjant Iver Johansen Bratli tatt turen fra Feiring, der han bor, til en av nabogardene. Der ligger gardkona Agnete Olsdatter, til sengs med et dødt barn ved siden av seg. Gutten er den tre år gamle Lars , Agnete og Nils Myhres yngste barn.

Idet Iver kommer inn til henne, retter han fram handa for å hilse på henne, men hun vegrer seg: Hun er ikke lenger verdig å to noen i handa etter den gjemingen hun har begått, svarer hun. Da Iver går nærmere innpå

henne, sier Agnete at alt går henne imot og at hun er kjed av denne verden. Ettersom hun nå skal dø, ville

hun ikke at dette barnet skal gå og "pipe" etter henne.

Det har blitt så fattigslig på Myhre, fortsetter Agnete. Året før hadde de hatt både korn og andre varer å selge, men i år har de ingenting. Selv er hun vanhelset og syk, slik at barna hennes blir gående klesløse.

Iver spør henne så om hvordan det har gått for seg at barnet er dødt. Agnete svarer at hun om morgenen hadde båret barnet med seg ut i fehuset. Der hadde hun tatt hårbåndet sitt og strypt gutten. Iver kan da med egne øyne se at det døde barnet har tydelige røde merker over halsen. Han tar barnet fra henne og legger det på bordet i sengekammeret. Agnete gråter og ber Iver huske det som hun tidliger har fortalt: at hun samme uke hadde hatt sinne å kvele gutten, men at han hadde skreket så forferdelig at hun ikke hadde fått seg til å gjennomføre forsettet sitt.

Agnete tilføyer at hun i lengre tid har vært plaget med angst. Nå er det kanskje best hun tar sitt eget liv.

Etter dette blir Agnete Myhre liggende til sengs i to dager. Mandag blir hun brakt til lensmannsgarden Melby i Biri. Der holdes hun i arrestforvaring til hun dør 12 dager senere.

Den 20. januar 1747 blir det holdt ekstrating i tingstua på Melby med følgende oppnevnte lagrettesmenn: Jørgen Hegge, Peder Kjenset, Svend Beinrud, Ole Klundby, Jens Knutsen, Lars Skjønsby, Ole Skarset og Ole Hegge. Retter blir ledet av fogden, seigneur Peter Dorff, som legger fram stevnemål utferdiget den 28. des. 1746, der kvinnen Agnete Olsdatter blir innstevnet, for angivelig å ha drept sitt tre år gamle barn.

Foruten innIkalte v itner, er også Agnetes mane, Nils Larsen Myhre, til stede, i tilfelle han kan forklare noe som kan gi opplysninger i saken. Oppnevnt forsvarer for Agnete er auditør og prokurator Raa.

Lensmannen Lars Nilsen Melby står fram og erklærer at stevningen er lest for kvinnen Agnete Olsdatter, samt for vitnene sersjant Iver Bratli, Ole og Even Myhre, Marit Myhre, Peder Hellerud og husmann Ole Pedersen.

Deretter opplyser lensmannen at Agnete Olsdatter i mellomtiden er død i arresten etter 12 dagers utstått svakhet, da hun hele tiden hadde holdt senga.

Avdødes mann, Nils Larsen Myhre, blir så kalt fram for å forklare om "hvorledes han Hustru hadde været beskaffen av Sind og Forstand da hun på dette sit Barn det angivne Mord havde begået". Nils Larsen forklarer at helt siden tidlig på høsten hadde Agnete vært så underlig av seg og at hun ikke hadde hatt noen lyst til å arbeide. Hun satt undertiden bare og stirret i gulvet fordypet i tanker og bekymringer, beklagende mistviilende om sit Levnedtsmidler skjønt sagde Nils Larsen at kværken hun eller hans Børn leed nogen Nøed for livets ophold for Dagen forud hun ombragte sit Barn som skiede da han var borte laae hun syg ved Sengen. "Videre forteller Nils at han en gang i høst hadde tilkjennegitt sin kones tilstand for sognepresten. Presten ba dem da komme, noe som skjedde i forbindelse med nattverd noe senere. Men i denne situasjonen viste Agnete seg mer frimodig og lysere til sinns, og sognepresten snak ket derfor ikke

med henne om problemene hennes. Men kort tid etter var hun like tungsindig som før.

Vitne nr. 1 er sersjant Iver Bratli. Han forteller hvordan han kom til Myhre denne lørdagen og fant Agnete liggende til sengs med det døde barnet, slik som allerede er beskrevet.

Ivers beretning blir deretter bekreftet av vitne nr. 2, den 42 år gamle Ole Myhre og av vitne ur. 3, den 34 år gamle Even Myhre. Den sistnevnte forklarer i tillegg at Agnete tidligere hadde betrodd seg til ham om hva

hun hadde tanker om å gjøre. Da hadde Even sagt til henne at hun skulle be Gud bevare seg mot slike tanker. Til det hadde hun svart: Jeg har gjort det. Jeg har bedt sent og tidlig, men kan ikke slippe disse tankene. Nå må de gjøre med meg hva de vil. Samtidig hadde Agnete berettet at hun hele høsten vel hadde merket at hun var langt annerledes enn hun

pleide. Hun hadde klaget over at hun var tungsindig og ikke greide å to seg til noe å gjøre. Even forteller videre at Agnete hadde ligget syk i to dager "førend hun gjorde Uløkken". Vitne nr. 4, 42 år gamle Mari(t) Myhre, forklarer at Agnete om høsten hadde vært meget tungsindig og langt annerledes enn hun vanligvis pleide å være, idet hun til stadighet klaget seg for livsoppholdet. Vitnet mener for sin del at Agnete ingenting manglet for livets opphold og at hennes ektemann, Nils Larsen, dessuten var

meget god mot henne. Også vitne nr. 5, den 70 år gamle Ole Pedersen Myrstuen, bekrefter at Agnete idelig klaget over sin fattigdom og over at hennes barn gikk nakne. Vitnet hevder at Agnetes familie ikke hadde manglet verken

mat eller klær.

Vitne nr. 6 og 7, Peder Hellerud og Halvor Ekerstuen, har ingenting å anføre som kan kaste lys over saken. Fogden forlanger deretter saken utsatt slik at opplysninger om Agnete Olsdatters sinn og forstand kan innhentes hos stedets prester. Dessuten må dødsfallet innberettes for stiftsbefalingsmann von Rappe før saken deretter blir sluttet eller prosedert til doms.

Den 2. mars 1747 blir retten salt på nytt på Melby med følgende lagrettesmenn: Ole Hegge, Peder Kjenset, Gudbrand Alset, Jakob Storsletten, Nils Beinerud, Jørgen Hegge, Ole Skarset og Iver Kjenset.

Fogden legger fram attester fra stedets prester, sognepresten Hr. Stenholdt og kapelanen Hr. Brock, om at

Agnete Olsdatter ikke hadde hatt sin fulle forstand.Rettens grunnlag blir etter dette at Agnete Olsdatter "haver omkommet sit Barn i Mistviil om Guds Forsyn , noe som ikke bestrides av forsvareren, auditør Raa. Retten sier videre at hun har drept "sit Barn 3 aar gammel der ikke kunne give hende nogen slags anledning til had eller Vrede. " Retten mener å kunne dokumentere at Agnete har vært "udi den aller største Sindsconfesion og urolighed" ettersom det ikke er begripelig at en mor ved sin fulle samling og fornuft kan begå en slik handling. Agnetes uttalelser til vitnene og hennes opptreden etter at barnet døde, viser med tilstrekkelig klarhet at hun handlet i villelse og at hun i fortvilelsen som fulgte, ville ta sitt eget liv.

Retten finner ikke å kunne kreve at avdødes boslodd (hennes del av det felles bo) skal tilfalle Kongen. Rettsprotokollen slutter med:

" hendes Legeme bør udi Kirkens jord begraves. "

For å belyse forholdene omkring det tragiske barnedrapet ytterligere, er det nødvendig å se nærmere på rettsvitnene og på Agnete Olsdatters bakgrunn og livsløp. Først noen opplysninger om de seks vitnene:

1. Sersjant Iver Bratli: Iver Johansen Bratli ble gift 18/6 1744 med Magnhild Evensdtr. Stuve fra Biri. Magnhilds bror Peder var gift med Anne Gundersdtr. Feiring, som var Agnetes halvsøster. Anne og Peder Feiring døde i henholdsvis 1743 og 1744, og Iver Bratli ble gardbruker i Neristugua, Feiring til de foreldreløse kunne to over garden.

2. Ole Mytere, 42 år.: Ole Nilsen Myhre var gardbruker på Nord-Myhre. Sammen med kona si hadde han flere barn, men i 1750 årene ble han to ganger brakt for retten for å ha besvangret en av tjenestejentene sine. Ole Nilsen Myhre døde 9/12 1775, 71 år. En smittsom sykdom herjet på Nord-Myhre, og Ole ble begravet sammen med fem barnebarna. 3. Even Mytere, 34 år. Even Hansen Kjenset fikk i 1738 skjøte på halve Sør?Myhre (6sØ Myrvold) av Agnetes mann, Nils Larsen Myhre. Even var forøvrig gift med Marit GunderscItr. Feiring, en annen av Agnetes halvsøstre. Marit hadde tidligere vært gift med Amund Pedersen Fjell og hadde også da bodd på Sør-Myhre.

Even og Marit ble senere gardbrukerfolk i Oppistugua, Feiring. Even Hansen Feiring døde 21/9 1785, 75 år gammel.

4. Mari(t) Myhre, 42 år: Dette er Agnete Olsdatters halvsøster, gift med foregående vitne. 5. Husmann Ole Pedersen Myrstuen, 70 år:

Opplysninger om ham er foreløpig ikke kjent, men trolig var han husmann i Syndre Myrstugua, husværeunder Sør-Myhre.6 Peder Hellerud:

Peder Larsen Hellerud var gardbruker på Hellerud, like sør for Myhre?gardene. Peder var Agnetes søskenbarn, idet han var sønn til Lars Pedersen Bratberg Semb. Peder var trolig 47 år gammel da han møtte i retten. Han døde 68 år gammel den 8/4 1768.

7 Halvor Ekrestuen: Den eneste Halvor eller Hovel som dette kan være, er Hovel Ekern som brakte et barn til dåpen i 1741. Denne mannen har trolig vært husmann i Ekerstugua under Nord-Ekern. Hovel Johannessen Ekern døde 79 år gammel den 6/2 1769. Han var 57 år i 1747. Om Agnete Olsdatter Myhre kan det sies at hun så absolutt tilhørte Biris beste slekter, i den forstand at hun hadde en sosial tilhørighet der penger og anseelse var en viktig, om ikke den eneste målestokk. Agnetes foreldre bodde på garden Feiring på Biristrand, men de hadde begge giftet seg inn på garden. Det gikk slik for seg: Den 4/12 1706 ble det holdt skifte etter Gunder Nilsen Feiring. Gunders enke var Sigrid Hovelsdatter f. Skumsrud i Biri. Gunder og Sigrid hadde tre små døtre i 1706: Anne, i sitt 6. år og tvillingene Berte og Marte (Berit og Marit), som var 3 år. (Se forøvrig vitne nr. 1 og 4.) Enken Sigrid Hovelsdtr. Feiring ble senere gift med Ole Pedersen Bratberg £ 1673, ? som dermed ble eier av halve Feiring og hele Sør-Myhre. Sigrid og Ole Feiring ble Agnetes foreldre. Noe av dette Ole Feiring prøvde å forandre på etter at han fikk hånd om eien dommen på Biristrand, var å prøve å bli kvitt to leilendinger på Sør-Myhre (N?Tvhrvold) i1707/08. Dette forsøket syntes ikke å ha førtfram. Den 24/1 1727 ble Ole Feiring innstevnet av fogden fordi han på tinget året før ville tvinge fogden "for fulde at antage den alducerede Zynt og derhos brugt imod ham mange ublue og usømelige Ord. " Matrikkelen fra 1723 forteller at Sør-Myhre føder 12 fe, 2 hester og 14 sauer, og at det er skog til gardens eget behov Garden har sæter. Jorda er myrle ndt. Skyld: 1 hud. På Feiring er det to brukere, hvorav Ole Pedersen er den ene. Til samalen fødes 24 fe, 4 hester og 20 sauer. Det sås 5 tønner korn. Det er skog til garden, og en safer kan gi 2 lass høy Ole Pedersen Feiring, eller Myhre, var med andre ord en velholden mane. Ole Pedesen Feiring, eller Myhre, døde 57 år gammel i 1731 og ble begravet 8/6 1731. Før han døde hadde Ole gjort den disposisjon at Nils Larsen Sigstad skulle gi ham 250 rdl. for hans odelsgård Myhre 1 hud, på den betingelse at Nils ektet hans datter Agnete. Nils Larsen Sigstad ble trolovet 13/12 1731 og gift 17/1 1732 med sitt <mestsøskendebarn" Agnete Olsdtr. Feiring, eller Myhre. Det vil med andre ord si at de var tremenninger og måtte ha kongelig ekteskapsbevilling, noe de forøvrig fikk 26/10 1731. Nils Larsen Sigstad var født 1707 som søØ av Lars Syversen og Gur i Andersdtr. Sigstad. Agnete var 2-3 år yngre enn Nils. Sigrid Hovelsdtr. Feiring og hennes barn ga 20/7 1731 skjøte på Sør-Myhre til Nils. Sigrid døde forøvrig 73 år gammel i 1742. Det er ingenting som tyder på at Agnete og Nils led noen økonomisk nød på Sør-Myhre. I utgangspunktet hadde de godt med midler. Nils opptrådte dessuten som en ansvarlig og skikkelig mann og ble ikke innblandet i lerangler og rettssaker. Dette bedømt ut fra det en kan lese i justisprotokollene. 1 1738 solgte Nils Larsen halve garden sin (6sØ Myrvold) til svogeren Even Hansen Kjenset, et bruk som 14 år senere ble solgt til Svend Jakobsen. Men det er ingen grunn til åbetvile at Agnete og Nils hadde en strevsom tid de første årene etter at de slo seg ned her ca. 1731, for nødsårene rammet Mjøsbygdene på en katastrofelignende måte de første fire årene av 1740?tallet. Lange og strenge vintre ble avløst av våte og kjølige somre. Dersom avlingen tegnet bra en sommer, kunne insektskadene likevel bli betydelige. Men disse fire harde årene rammet mange andre familier hardere enn Nils Larsens familie. 1 1744 korn det en klimaendring, og det ble bedre for alle. MØ Agnete hadde mistet et barn i 1742, og en skal dessuten ikke se bort fra at nødsårene hadde påført henne en psykisk knekk som til slutt tok alt livsmot. Agnete og Nils Myhre fikk seks barn i løpet av 12 år: 1. Guri døpt 22/6 1732. Hun var 4 år ved skiftet i 1747. 2. Ole døpt 2/2 1735. Han var 12 år i 1747 Det er mulig at han en tid var på Frideil luiid i Biri. 3. Syver døpt 27/10 1737 Feilaktig oppgitt å vane 12 år i 1747 Han kom trolig til slektninger på Skumsrud i Biri og var der roen år. 4. Sigrid døpt 3/12 17 37 Hun var 6 år i 1747 5. Ole født 1740. Barnet Ole Nilsen Myhre a døde 2 år gammel i 1742. 6. Lars døpt 2/4 1744. Da han døde var han 2'/2 år gammel, ikke 3' som oppgitt i rettsreferatene.

Den 19/6 1747 ble det holdt skifte etter avdøde Agnete Olsdtr. Myhre mellom enkemannen Nils Larsen og de fire gjenlevende barn. Brutto formue: 161 rdl. 3 ort og 6 sh. Netto formue: 61 rdl. 2 ort og 10 sh. Den 15/11 1749 ble det holdt besiktigelse av hel Sør-Myhre, det vil si begge bruk. Nils Larsen Myhre var forøvrig gift på nytt uren at dette er .ført inn i kirkeboks for Biri. Den n nye kona hans het Berit Larsdatter og var fra Sør?Huskelhus på Biristrand. Nils og Berit fikk tre barn: 1. Kristoffer døpt 12/4 1750. 2. Marte døpt 15/8 1754. 3. Boel døpt 27/4 1756. Hun er ikke nevnt senere i kildene. Trolig døde hun som liten. Nils Larsen Myhre og hans nye familie ble boende på Sør-Myhre, men inre tyder på at barna fra første ekteskap vokste opp hos verger soen var pekt ut blant slektninger i Biri. Antagelig ble Nils Larsen Myhres økonomi betydelig vanskeligere etter skiftet i 1747. Den 14/4 1752 måtte han 1Øe på 200 rdl. hos Mons Moen. Senere samme år brente alle husbygningene for begge brukerne på Sør?Myhre Dette førte til at oppsitterne, Svend Jakobsen og Nils Larsen, stod fram på tinget 21/7 1752 og forlangte avhørt to vitner om den store ulykken som var overgått dem idet husbygningene deres fjorten dager tidligere hadde brent sammen med alt de ellers eide, slik at de nå var henfalne i den største nød og fattigdom. Vitnene var Nils' svigerfar, Lars Huskelhus og tidligere svoger, Even Feiring. Hvor lå bvgningene som brant i 1752. En har lite belegg i faktisk dokumentasjon. Det er likevel grunn til å tro at utviklingen har vært denne: Det gamle tunet på Sør-Myhre lå på Myrvold. Hele garden het faktisk Myrvold til et godt stykke ut på 1700?tallet. Landskapsformasjonene sannsynliggjør at tunet lå på samme sted som tunet på det nåværende småbruket Myrvold. Her oppe lå den dyrkede og solvendte jorda. Det var altså her gardens leilendinger bodde da Ola Feiring kjøpte garden, og det var ganske sikkert her Nils Larsen og hans familie bodde mens Agnete Olsdtr. levde. Da tunet skulle bygges opp igjen etter brannen, så nok brukerne for seg nye dyrkingsmuligheter lenger ned mot Mjøsa. Tunet ble derfor lagt ned i samme høyde som nabogarden Myhre, som ligger litt lenger nord. Disse to gardene ble nå relatert til hverandre slik at Myhre ble Nord-Myhre og Murvold ble til Sør-Myhre Det er rimelig åtro at bygningene ble plassert med bedre avstand til hverandre for å stå bedre vernet mot brann. Det kom forøvrig godt med, da også det nye tunet ble rammet av brann. Det skjedde i 1810, men bare en av de to daværende br ukerne mistet sine hus. Svart, kullholdig jord ovenfor og nordenfor låven på det bruket som i dag går under navnet Kveine Myhre, skulle være en god dokumentasjon om denne siste brannen. Få år etter den første brannen, nemlig den 21 /7 1757, solgte Nils Larsen Sigstad, som han igjen skrev seg for, den andre halvdelen av garden til en mane ved navn Lars Evensen. Salgssummen var hele 550 rdl. Ifølge kirkeboka endte Nils Larsen, ektemann, sine dager den 31/31768, 61 år gammel. Han bodde da på Biri Glassverk. Da Agnete Olsdatter døde i arrestforvaring i lensmannsgarden på Melby like før jul i 1746, og det er mye som tyder på at det skjedde for egen hånd, var denne hendelsen også en betydelig påkjenning for lensmannsfamilien på Melby, bygdas 'mest framtredende slekt. Både Nils Larsen og Agnete Olsdatter var nemlig i nær slekt med lensmann Lars Nilsen Melby, ja, Agnete var sogar lensmannens kjødelige kusine. En får ved avslutningen av rettsaken inntrykk av at fogden og lagrettesmennene utviste stort ansvar for Agnete Myhres gjenlevende familie, blant annet ved at hun ble begravet i kirkens jord og ved at man unnlot å inndra hennes boslodd til fordel for Statskassen. Denne mildbeten blir i rettsprotokollen begrunnet med en utstrakt forståelse for Agnetes svkdom og store personlige problemer. Det er mulig at også sosiale hensyn talte for denne løsningen.

Kilder:

"Barnedrapet på Myre". forfattet av Steinar Eik

Skifte 20 juli 1747

etter

Agnete Olsdtr. Myre

døde i arrest på Melby 14 januar .

ektefelle:

Nils Larsen

barn:

Ole 12 år , Siver 12 år , Guri 14 år , Siri 6 år .

Skjøte på garden innkjøpt 20 juli 1734 for 250 rdl .,

1 hud med bygsel .

Enkemannen har solgt den ene halvdelen til Even Hansen .

Agnete var i arrest på grunn av

" avdødes udi Raseri begangen drap på sitt barn "

Dom av 2 mars 1747 .

Kilder:

http://home.tiscali.no/pau.brit/skift5.htm

Mere om Niels Sigstad og Agnete Olsdatter:

Gift: 1732

Barn til Niels Sigstad og Agnete Olsdatter er:

i. Syver Nielsen, født 1737 på Austad Biri ved Gjøvik; døde på Biri ved Gjøvik; gift med Ingeborg Mikkelsdatter 01 jun 1773 på Biri ved Gjøvik.

ii. Guri Nielsdatter, født 1732.

Litt om Guri Nielsdatter:

Guri blei døpt 22. juni 1732, Biri kirke, Biri

Kilder: Biri Kirkebok 1730-54.

iii. Ole Nielsen, født 1735.

Litt om Ole Nielsen:

Ole døpt 2. februar i Biri Kirke.

Kilder: Biri Kirkebok 1730-54.

iv. Siri Nielsdatter, født 1740.

Litt om Siri Nielsdatter:

Siri blei døpt 11. desember 1740 i Biri Kirke.

Kilder: Biri Kirkebok 1730-54.

v. Lars Nielsen, født 1744.

Litt om Lars Nielsen:

Lars blei døpt i Biri Kirke 26. mars 1744,

og det var han som blei drept av mora.

Kilder: VST nr.1 1998 - Terje Sigstad og Biri Kirkebok 1730-54.

vi. Ole Nielsen, født 1741.

Litt om Ole Nielsen:

Ole d.y. f.1741 på Myre, Biristrand og døde 10. feb. 1743 på Myre.

Hans mor var Beret Larsdatter Huskelhus.

Kilder: Biri Kirkebok 1730-54.

vii. Christoffer Nielsen

Litt om Christoffer Nielsen:

Christoffer blei 12. april 1750 i Biri Kirke, her blei han konfirmert

i 1766. Han var da bosatt på Semb.

Kilder: Biri Kirkebok 1730-54 og 1754-89.

viii. Marthe Nielsdatter

Litt om Marthe Nielsdatter:

Døpt i Biri Kirke 23. mai 1754, datter til Beret

Huskelhus.

Kilder: Biri Kirkebok !730-54.

ix. Boel Nielsdatter

Litt om Boel Nielsdatter:

Datter til Beret og Niels døpt 22. april 1756 i Biri Kirke,

og konfirmert samme sted i 1772 og da bosatt på Honne.

Kilder: Biri Kirkebok 1754-89.