Nils Larsen Myhre

Biri-Snertingdal bygdebok III Ættebok side 102
Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 14(1996) Nr. 2 side 96
E.A.Thomle: Familien Thomle. genealogiske og personalhistoriske opplysninger side 40
Ole Arild Vesthagen: Mine aner - nr. 1294-2-1-5
Trolovelsen i 1731: Niels Larsen, som hafd erholdt Kongl. bevilling at indladis i ægteskab ?? de i 3die leed var beslægted
Giftemål i 1732: Nils Larsen
Fra Biri-Snertingdal Bygdebok, side 56: I 1752 brente husene på sør-Myre. Opsitterne Svend Jacobsen og Nils Larsen ble derved "gerådet udi den største nød og fattigdom", da intet ble reddet
Begravelsen i 1768: Egte Mand Niels Lars. GladsFabr. 61 Aar

Nils blei forlova 13. desember 1731 og gift 17. januar 1732 med

sin tremenning Agnete Olsdatter, kongelig ekteskapsbevilling

blei gitt 26. oktober 1731.

Sigrid Hovelsdatter Feiring og hennes barn ga 20. juli 1731

skjøte på Sør-Myre til Nils. Det er ingenting som tyda på at Agnete og Nils

led noen okonomisk nød på Sør-Myre før det tragiske barnedrapet.

I utgangspunktet hadde de godt med midler. Nils opptrådde dessuten som en

ansvarlig og skikkelig mann og var ikke inneblandet i krangler eller

rettssaker. Dette bedømt ut fra man kan lese i justisprotokollene.

Men lenge etter at Agnete var død, brente alle bygningene ned på Sør-Myre.

Ifølge kirkeboka blei han begravet ved Biri kirke 8. mars 1768 , 61 år gammel,

Han bodde da på Biri Glassverk. Verket lå ved Mjøsa på et område under

gården Svene.Hovedproduksjonen omfattet i alle år, vindusglass, flasker og

apotekerglassprodukter. Den ble helt nedlagt i 1880.

Niels er nevnt som 22 år i 1729 og 61 år i 1768. . 1749 gifta Nils seg på nytt med

Berte Larsdatter Huskelhus søndre f. 1725.

Nils var bruker på Myre og med 1. kona, Agnete hadde han 6 barn.

Med kone nr. 2 hadde Nils, 3 barn: Christoffer f. 1740, Marte f. 1754 og Boel f. 1756.

Kilder: Ørvar Helgesen og Aschehougs Konversasjonsleksikon og Terje Tandsether

og Steinar Eik i artikkelen " Barnedrapet på Myhre i 1746". Kirkeboka for Biri 1754-89.

EKSTRASKATT FOR BIRI GLASFABRIQU 1769

BIRI GLASSVERK

Biri Glassverk ble satt i drift i 1765 (samtidig med Hadeland Glassverk), og nedlagt i 1880. Opprinnelig var glassverket en del av Svennes, men ble i 1928 solgt til landbrukskandidat Jon Flaa. Hovedproduksjonen ved glassverket var flasker og vindusglass. Dette var den simpleste form for produksjon som et glassverk kunne ha. 

Dette ekstraskattemanntallet er først tatt opp i 1769, men det kan skyldes at produksjonen ikke var skikkelig i gang ved glassverket i 1766 og 1767 da det ble tatt opp ekstraskatt for resten av Biri. Da jeg jobbet med denne avskriften følte jeg et behov for å vite litt mer om hva de ulike arbeidsoppgavene bestod i. Jeg har fått laget en liten ordliste som følger.

De titlene som ikke er nevnt her, er jeg usikker på hva som lå bak.

FRA LØNNINGSLISTER I 1783 - utdrag fra hyttehundert (= reglement og tariff)

FASTE LØNNINGER:

Forvalteren, 300 rd. pr. hytteår – 50 rd. til enke madam sal. Calmejers

Forvalteren var leder av bedriften, og den øverste ved verket. Han hadde alt ansvar overfor kompaniets direksjon og besørget alle verkets regnskaper ført og sendte utførlige regnskapsekstrakter hver mnd. til direksjonen. Dette var oppgaver over produksjon, beholdning av produkter og materialer. Han mottok alle pengeanvisninger til verket, utbetalte lønninger og ordner verkets ved- og askeleveranser. Han hadde etter hyttemesterens oppgave å sørge for verkets forsyning med rå-materialer (skaffes fra kompaniets magasiner). Forvalteren presiderte i hytteretten på verket, han representerte og håndhevet kompaniets juristdiksjon, og han var mellom-mann mellom arbeidere og direksjon.

Hyttemesteren, 28-32 rd. pr. hyttemnd.

Hyttemesteren sto for den daglige driften av verket. Han var hyttemester for både fensterglassproduksjonen og buteljevirksomheten. Han hadde ansvaret for og forsto komposisjonen av gemenget (glassblandingen) og at den hadde høy kvalitet. Som hyttemester hadde han rett og plikt til å påse at det daglige arbeidet i hytta gikk sin gang uten forstyrrelser og avbrytelser – det skulle herske flid, orden og edruelighet under arbeidet. Hyttemesteren tjenestegjorde selv som forblåser, helst som verker ved fensterglassblåsing, og satt fast i hytteretten.

Sortermesteren, 27-30 rd. pr. hyttemnd.

Sortermesteren skulle påse at det fensterglasset som ble produsert var av god kvalitet, og etter forskrevne mål. Han skulle også påse ordentelig innbinding og pakking av alle tavlene. Sortermesteren skulle stemple kistene, slik at kjøperen kunne være forsikret om at glasset var sortert. Han skulle også påse at all transport av glass ble forsvarlig foretatt. Som oftest ble han satt inn som tredjeperson i hytteretten dersom den krevde en tredjeperson.

Skoleholderen, 50-80 rd. pr. hytteår

Skoleholderen – rektor. Han ble lønnet av skoleklassen. Dette var avhengig av antall gifte arbeidere ved verket.

DE EGENTLIGE FENSTERGLASSARBEIDERNE:

Anfanger/anfenger, 14 sk. for hver ferdig kiste / ingen vartepenger.

Han tok det nødvendige av massen på glasspusterpipen, blåste et lite pust i glasset og overlot det til forblåseren.

Blåser/forblåser, 18-24 rd. pr. hyttemnd. / vartepenger 8 rd. pr. hyttemnd.

Han blåste massen ut og dannet denne til en sylinder.

Verker, 18-24 rd. pr. hyttemnd. / vartepenger 8 rd. pr. hyttemnd.

Han dannet sylinderen til rett form og diameter.

Strekker, 18-24 rd. pr. hyttemnd. / vartepenger 8 rd. pr. hyttemnd.

Han varmet opp sylinderen på nytt i strekkerovnen, og derpå med et lite rør dyppet i vann, åpnet denne, hvorpå han ved hjelp av en jernkrapp omdannet sylinderen til en flat skive. En pleger satte det så på høykant i kjøleovnen ved hjelp av en jerngaffel. Kjøletiden var 3 x 24 timer for både fensterglass og buteljer.

ØVRIGE ARBEIDERE:

Avkoplergutt (avkloppergutt) (fensterglassblåsing), 3 rd. pr. hyttemnd. / ingen vartepenger

Hjalp forblåseren. Han slo av glasset som satt igjen på pipen og renset den til nytt bruk. Han sørget også for at glasspusterpiper og annen redskap ble brakt til smeden for reparasjon, og hentet derfra.

Læregutt (fensterglassblåsing), 3 rd. pr. hyttemnd. / ingen vartepenger

Buteljemaker, 17-20 rd. pr. hyttemnd. / vartepenger 8 rd. pr. hyttemnd.

Glasspusteren som blåste en kule av gemengen for så å anbringe den i en form som anga buteljens fasong og størrelse. Han løste så buteljen fra glasspipen etter at puntegutten hadde festet buteljen til en puntejernstang. Buteljemakeren (glasspusteren) dannet åpning i buteljen og la ringen om halsen på buteljen.

Puntegutten/anhefter, 3 rd. pr. hyttemnd. / ingen vartepenger

Han festet buteljen til en püntejernstang og leverte denne til svennen (buteljemakeren).

Apotekerglasspuster, 17-20 rd. pr. hyttemnd. / ingen vartepenger

Han tok det nødvendige av den ferdige glassmassen på glasspusterpipen og dannet ved hjelp av meget enkle former de sorter apotekerglass som skulle lages.

Smeden, 12 rd. pr. hyttemnd. / vartepenger 4 rd. pr. hyttemnd. (måtte holde jern og kull selv)

På Biri var denne alltid norsk. Han reparerte og holdt i forsvarlig stand alt nødvendig verktøy til glassarbeidet i smeltehytta, spesielt glasspusterpipene. Ble det laget nytt verktøy etter modell, fikk han betalt særskilt etter overenskomst og akkord. Alt smedarbeid som skulle utføres ved verkets bygninger, enten det gjaldt nye ting eller reparasjonsarbeid, skulle han ha særskilt betaling etter avtale, både for anvendte materialer og arbeide.

Fürer/Skjører, 10 rd. pr. hyttemnd. / vartepenger 4 rd. pr. hyttemnd.

Sørget for at ovnene hadde riktig temperatur, og la inn forvarmet ved. Dette ble gjort natt og dag så lenge ovnen brant.

Pleger, 6 rd. pr. hyttemnd. / ingen vartepenger

Brakte buteljene til kjøleovnen.

Vedtørker, 5 rd. pr. hyttemnd. / ingen vartepenger

Sørget for varm ved når skjøreren la denne i ovnen (forvarmet ved). Han hadde generelt ansvaret for veden.

For personopplysninger om glassverksfolk, se Biri Kirkebok 1730 - 1879, Utdrag av kirkebøker for Biri v/ W. Lassen, xeroxkopi fra Riksarkivet

(«de kondisjonerte»)

Kilder: Biri og Snertingdal Bygdebok, bind I, s. 389-404. Mariendals Boktrykkeri, Gjøvik 1951.

Jens W. Berg, Jevnaker - tidligere direktør ved Hadeland Glassverk.

Arne Brorson, Jevnaker - tidligere kontorsjef ved Hadeland Glassverk.

Liste over de som befant seg på

Biri Glasfabrique i 1769.

Mæster og Forblæser Bernt Kaufeldt med

hustrue Dorothea Ellisabeth, fra 1te Janu

arii til ultimo Decembris, er av

Værker Christian Blom med hustrue,

Anne Catharina og Søn Henrich, i do: tiid, er av

Strækker Henrich Gundlach med hustrue,

Margarethe og 3 de døttre Navnlig Dorothea,

Marich og Fich, i do: tiid, er av

Anfænger Christian Gundlach, ugift, i do: tiid,

Bundtglasmager Johan Resch med hustrue

Ulrica Elleonora, og 1 tienestepige ved

Navn Guri Jacobsdotter i do: tiid, er av

Do Johan Kreutzer med hustrue,

Kierstine Joensdotter i do: tiid, er av

Holdglasmager Daniel Bruun med hustrue,

Engebor Hansdotter, fra 1te Januarii til

Ultimo Septembris da de begge her fra

hytten til Lænsmanden

Amund Nøss under Arrest blev avsendt,

er i 9 Maaneder av

Do Johannes Bruun ugift, fra 1te Januarii

til Ultimo Decembris, er av

Do Johan Wilhelm, ugift i do: tiid

Do Hans Kaufeldt, med hustrue,

Maren Jensdotter i do: tiid

Skiører Henric Coch med hustrue,

Anne Hinken i do: tiid

Do Henrich Hagen med hustrue,

Maria Hans dotter i do: tiid

Plæger Henning Christensen med hustrue

Anne Olsdotter fra 1te Januarii til Ultimo Decembris, er av

Ditto Lars Klæmmetsen med hustrue

Marit Amundsdotter, fra 1te Januarii til Ultimo Junii, da hand her fra hytten

blev Demiteret, er 6 Maaneder, av.

Ditto Christopher Nielsen ugift, i Stæden

for den Demiterede Lars Klemmetsen

fra 1te Julii til ultimo Decembr. er 6 md:

Veedtørker Joen Olsen med hustrue,

Gurii Larsdotter fra 1te Januarii til

Ultimo Junii da de her fra hytten

blev Demiteret, er 7 Maaneder, av.

Ditto Hans Halvorsen, med hustrue,

Kari Hansdotter ved Navn Ole

ankommen her til hytten primio

Augustii, er fra saadan tiid til

Ultimo Decembris, 5 Maaneder av

Ditto Thomas Christensen for sig selv

fra 1te Januar til ultimo Decembr

hans hustrue fra 1te Januarii

til Ultimo Junii da hun ved døden

avgik, er 6 Maaneder, av.

Bundtdreng Amund Larsen ugift

fra 1te Januarii til Ultimo Junii

da hand her fra hytten blev avskeediget

er i 6 Maaneder, av

Do Halvor Christensen ugift, fra 1te

Januarii til Ultimo Decembris

Smed Iver Olsen for sig selv. 1 aar, av

hans hustrue fra den tiid hun her ved hytten

ankom. primio Junii til Ultimo Decem

bris i 7 Maaneder av

Mig selv med kone Maria Ellisabeht og Moder

Grethe Sal. Henrich Calmeyers, Samt

Kones Søster Hellene Dajon, een

haand Skriver Johannes Beyer, 1 Tieneste

pige Birthe Pedersdotter, og 1 gaards

karl Navnlig Lars Johansen, for et aar.