Anders Matson Ænes

Kvinnherad Gards- og ættesoga 2 page 276 Skaga (3x), page 474 Ænes (2), Slektsbok for Kvinnherad 1 page 465 Ænes (2).

Anna var kona til Anders i 1645.

I Slektsbok for Kvinnherad 1 side 465 Ænes (2) har forfatteren Bjarne Hauge skrevet: "Om Anders Matsson har vore gm Elsebe Magnusdtr., er ho truleg ikkje mor til nokon av borna hans. Nesten alle borna har kalla opp Anna på ein slik måte at ho må vera bestemora deira. Mor til Heine Øyre er meir usikker, då Anna er lenger nede i rekkefylgja her, men Malene (Magdele) har Anna fyrst. Ingen har kalla opp Elsebe. Anders og (Anna) hadde og sonen Anders som budde på Furhovda V. sjå Fusa IV side 332".

http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Sudreim/efterkommere...

2198. Anders Matsson ÆNES was born in 1600 in Skaga.Hatlestrand.Kvinnherad.Hordaland.Norway. He died after 1647 in Ænes.2.Kvinnherad.Hordaland.Norway.. Anders married Elsebe Mogensdatter MEL in 0001.

[Parents]

2199. Elsebe Mogensdatter MEL was born before 1589 in Snilstveit.Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway. She died after 1620 in Ænes.2.Kvinnherad.Hordaland.Norway. and was buried in Kvinnherad.Hordaland.Norway..

[Parents]

[Child]

http://vestraat.net/iea-o/p276.htm#i11399

Vår Felles slektshistorie Slede/Dall-greina, "CD-ROM," s. 84.

Vår felles slektshistorie

kap 1 Losna-ætta

Mats (Amundson ?) noen etterkommere

Nevnt på Ænes fra 1603. Han eide mye jordegods og har stor slekt etter seg.

Skal ha vært født før 1603 og død etter 1647

Namnet Anders er ikkje å finna i Indre Hardanger kring 1600. Og det kan knapt vera tvil om at Ola Andersson er utbygdar då han i 1630 kjem til Ringøy.

Namnet Anders synest å ha spreidd seg frå Ænes i Kvinnherad, der me finn det i kring 1500 i Losne-ætta saman med navnet Matts. I andre halvparten av 1500-talet bur det ein mann på Lysekloster garden Ljones i Strandebarm som heiter Matts og sikkert nok er av Ænes-ætt. Han er nemnd til 1602. Ei dotter er gift med Sjur Helgeson, som budde på ljones ei tid. Men i 1613 må han bøta 8 rdl. for eit knivstikk han gav Anders i eit gjestebod, står det i sakefallslistene. Truleg er Anders ein som til Matts, og me kan tenkja oss at det ligg ein frendestrid bak. I 1622 flytter Sjur til Jordal i Odda. Så dukkar ein Ola Ljones opp etter han, og det må vera ein som til Anders Mattsson, altså Ola Andersson. Han blir borte på Ljones i 1620-åra, og samstundes dukkar Ola Andersson Ringøy opp på Ringøy som og er Lysekloster gods. Kolltveit trur at dette må vera same mannen. Han avløyser også i 1632 Helge Ljones som er Lysekloster lensmann i Hardanger og Strandebarm. Det er og eit teik i same leid at han blir avløyst som lensmann av Anders Olson Ljones, som truleg er eldste son hans og har vorte leiglending på ættargarden Ljones. Då Sjur Andersson Ljones døydde i 1650, blir Sjur Olson Ringøy lensmann, og etter han arr Ola Andersson Ljones. Kolltveit tenkjer seg derfor slektssamanhengen slik:

Anders Mattsson Ljones

Lensmann Ola Andersson Ringøy, g. 1. m. N. N. og g. 2. med N. N. Magnusdatter Skåla.

1. Lensmann Anders Olson Ljones.

2. Lensmann Sjur Olson Ringøy.

Lensmann Ola Andersson Ljones-Ringøy. Vi finn Ola Andersson Ringøy nemnd mange gonger i diplom 1630-50. Han er også kyrkjeombudsmann i Kinsarvik 1631-36. Ola må ha vore gift to gonger. Den første kona kjenner me ikkje av navn eller ætt. Den andre kona var dotter til Magnus Skåla i Kvinnherad, og han var svigerson til lensmann i Strandebarm Havtor Utormson Gjerde. Havtor makeskifte i 1617 til seg Store Røte i Kinsarvik, og den garden fekk Ola Andersson i arv med kona si og overlet han til den tredje av sønene, Magnus Olson.

GEDCOM Note

Han åtte jordparter i Boland, i Byrkjeland i Kvam og i Vetle-Omvik. Han er nemnd m.a. 1603, 1645 og 1647.

GEDCOM Note

"På Ænes bodde i 1603 Anders Matsson som antagelig var Mats på Skagas sønn. Det har vært hevdet at Anders var gift med Elsebe, datter av Sofie Axelsdatter Güntersberg og Magnus Heineson, men denne påstanden er ikke skikkelig dokumentert." (Vår felles slektshistorie: Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke, m.m.: Perioden 1170-1650. s. 32.)
"Jeg har ikke sett noe som kan kalles for sikker dokumentasjon for påstanden om at datter til Mogens Heineson og Sofie Güntersberg (altså Elsebe) var gift med Anders Matsson på Ænes." (Vår felles slektshistorie: Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke, m.m.: Perioden 1170-1650. s. 522.)
"Som det framgår av teksten, er forbindelsen mellom Benkestok/Güntersberg på den ene siden og Anders Matsson på den andre, ikke dokumentert, jfr. det hypotetiske ekte skapet mellom Anders og Elsebe Magnusdotter." (Vår felles slektshistorie: Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke, m.m.: Perioden 1170-1650. s. 522.)
"Anders var i følge gamle teorier var gift med Elsebe Magnusdotter som igjen var datter av Magnus Heineson, gift med Sofie Güntersberg og dermed inngiftet i Benkestok- og Smør-ættene. Denne teorien bygger imidlertid på nokså løse antakelser (Anders Matsson eide en del Benkestok-gods, en del av etterkommerne hans her(heter) Heine m.m.), og kan ikke på noen måte oppfattes som dokumentert." (Vår felles slektshistorie: Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke, m.m.: Perioden 1170-1650. s. 520.)
"Ekteskapet Anders Matsson/Elsebe Magnusdtr er ikke skikkelig dokumentert, og bygger på en hypotese hos Velde som han starter slik: ?Man har gjettet på at det er denne Elsebe som senere er blitt gift med Anders Matsson på Ænes?.Gjetningene bygger på 3 forhold:
? Sønn til Anders het Heine (det samme som den eventuelle oldefaren),
? Anders eide gammelt Benkestok-gods
? Klassemessig tilhørighet og trolig også alder passet bra.
Men det skal nok mer til før disse slektsrelasjonene kan opp fattes som dokumentert. Brandt (1904) kommenterer ikke dette mulige ekteskapet." (Vår felles slektshistorie: Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke, m.m.: Perioden 1170-1650. s. 97.) (Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. s. 349.)