Anders Larsen Isi

Anders Larsen (Lauritsen), født ukjent sted, var oppsitter på Isi i Vestre Bærum på midten av 1600-tallet, registrert som bruker av gården fra senest 1639, i 1664 med alderen 56 år og i 1669 betalte han skatten "Prinsessestyr". Døde antakelig på Isi en gang etter 1674 (ingen skifte), dette året nevnes Anders i tingboka for Aker sammen med Gunder og Daniel Isi. Ingen av gårdsbygningene på Isi på 1600-tallet er bevart, men det er funnet en ulvestue på Isi, rekonstruert i nyere tid, der det opprinnelige tømmeret er datert til ca. år 1650, som er på Anders Isis tid.

Kilder:

Ved landskatt 1613 ble "Erik Issej" registrert: Lensregnskaper, Akershus len, 1608-1614: https://media.digitalarkivet.no/rk20080716630806

Ved Unionsskatt mikkelsmesse og jul 1639 ble Anders registret på Isi: Lensregnskaper, L0003: Maria kirke prosti gods og Rakkestad len, 1637-1641: https://www.digitalarkivet.no/rk20080730640985

Ved Unionsskatt fastelaven 1642 ble "Anders Isse" registrert: Lensregnskaper, Maria kirke prosti gods og Rakkestad len, 1641-1644: https://media.digitalarkivet.no/rk10041008050362

Ble registrert som bruker på Isi i Vestre Bærum i 1649: "Jsingen som Anders bruger" i Skattematrikkelen 1647. 2 : Akershus fylke, ved Fladby og Try, s. 82. http://www.nb.no/nbsok/nb/f5ccc223d5d44d77bf093b69a14ccca7#83

Registrert som bruker på Isi i Vestre Bærum ved Fogdenes manntall i 1664: "Anders" sammen med sønnen "Gunder" i Fogdemanntall 2 (RA/EA-4070/J/Ja/Jac/L0002), 1664-1664, Akershus fylke, Aker fogderi, Follo fogderi, Nedre Romerike fogderi, Øvre Romerike fogderi, s. 36. Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35561/26/

Ble registrert som bruker på gården Isi i Vestre Bærum ved Sogneprestenes manntall i 1664: "Anders Laurits, 56 Aar", sammen med sønnen "Gunder Anders, 34 Aar" i Prestemanntall 9 (RA/EA-4070/J/Ja/Jab/L0009), 1664-1666, Buskerud fylke, Bragernes prosti, s. 48. Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35505/34/

Betalte skatten Prinsessestyr i 1669: "Anders Isse": Stiftamtstueregnskaper, Landkommissariatet på Akershus og Akershus stiftamt, 1668-1669, upaginert: https://media.digitalarkivet.no/rk20090611320612

På tinget i Bærum i 1674 nevnes Gunder, Anders og Daniel Isi: Tingbøker, nr. 12-19, 1674, s. 5b: https://www.digitalarkivet.no/rg20090526680357

Kilde: Lds church web sites

Flere bilder av Isi gårdene, under bilder.

Nedtegnet av Anita Midtskogen Weisten.

Anders Larsen Isi, født ca.1608 - død 10 August 1685, finner Anders, også registrert død, 15 juni 1690 på Isi.

Gift med Johanne Eriksdatter, født ca. 1605 - død etter juni 1690 .

Anders og Johanne giftet seg omkring år 1626/27 - finner dem også gift - omkring 1630.

Bosted: ISI Gård - gnr. 71. bnr.1 - også omtalt som det 1 ste bruk.

Anders og Johanne hadde 6 barn, det var:

1. Rønnaug Andersdatter, f.1628 (finner henne også f.ca.1632 - død 1670.)

2. Tore Andersen, f.1629.

3. Gunder Andersen, f. 1630 (finner han også registrert f.ca.1625 og 1634).

4. Ole Andersen, f. 1634 (finner han også f. ca.1630).

5. Sigrid Andersdatter, f. 1636 (finner henne også f. ca.1637).

6. Lars Andersen, f. 1644 (finner han også f. ca.1639).

Litt om gården, ISI - gnr. 71 - Fullgård.

I 1398 ble navnet skrevet Esin (= Åsgården).

Isi er ryddet i eldre jernalder.

I 1398 hørte det meste av Isi til Nonneseter kloster, og en mindre del til Tanum kirke. Gården ble tidlig delt, alt i første halvdel av 1600 - ISI Nordre, gnr.71, bnr.1 og ISI Søndre, gnr.71, bnr.4.

I Skattematrikkelen for 1647, er det registrert følgende:

Isingen som Anders bruker (dette er Anders Larsen Isi),

Nesøy gods 1 pd. malt.

Til en bonde i Tønsberg len (distrikt), 1 pd. salt.

Til presten på Asker prestegård, 3 høns.

Nesøe byger.

Isi kom i middelalderen under Nesøygodset. I 1663 fulgte gården med i salget til Knud Frantzen, og deretter til fam.Krefting, Bærums Verk. Det var fremdeles Anders og hans familie som var brukere av Isi gård, etter eierskifte.

Nordre Isi ble solgt til brukeren, Anders Gundersen i 1716, og Søndre Isi til brukeren Kristen Eriksen i 1721.

Til de to brukene var det seter, Svarveseteren og Isivollen.

På Isi har en gjort funn fra eldre tid. På "Bråtaløkka" er det funnet en flintsigd fra steinalderen, og på Engebråtan, skafthuløks.

En samling gravrøyser ligger på Hestehagan og en gravrøys på Kalvehavna.

På Nyjordet ligger en ulvegrav, som er satt i stand.

Kilder:

Bærum : en bygds historie , 1 , Koht, Halvdan (utgitt 1920) side 373 - 378.

Husmannsplasser i Bærum, del 1, v/Arne Mohus (utgitt 1988), side 145.

Family Search.