Anders Jensen Helkand

http://www.snl.no/Anders_Jenss%C3%B8n_Helkand

Han var husmannssønn fra Jylland, som ble hjulpet frem av herregårdsfruen og oppnådde høy sosial og økonomisk posisjon i Trondhjem.
8 april 1637 ble han forordnet til overformynder i avdøde Peder Lauritzens sted sammen med Christopher Bjørnsen.
1 januar 1643 gjeninntråtte Helkand som rådmann og ble avløst av borgermester Henrich Sommerschell.

Han var også biskop Peder Schjelderups ombudsmann i Senjen, og medeier i Ytterøens Kobberverk.

Eierne gav 24 dec.1637 et gavebrev på 100 Spdlr. til Waisenhuset i Trondhjem. "av kristen kjærlighet,Guds navn til Are" til "de fattige små skolebørn som på Trondhjems gater er optatt og i det forordnde drengehus til underholdning og i Latinskolen til daglig exercits innsatt."

Den 12. 3.1637 ble kronens eiendom Kalvskinnet, strøket like syd for Hospitalsløkkene omtrent fra Munkegata til Skansen utparselert en part til Otto Loorck borgermester og Anders Jensen Helkand rådmann og toller av befalingsmann herr Oluf Parsberg til et spanns landskyld for der å anlegge en reperbane. Denne er opprinnelsen til Repslagerveita.

Han er den borgeren i Trondhjem, som nest etter Caspar Christoffersen Schøller, har flest mennesker i sit brød av alle i byen. Han har den andre av byens to "tjenestepiker" og 3 av de 11 "tjenerne", 6 drenger og 3 kvinnfolk, tilsammen 13.

Bestalling som tolder i Trondhjem og underliggende ladesteder konf. 28. 6.1661.

Gift med Karen Hansdatter f.1590 på Øye i Gauldalen.

Se (Dansk) Pers.hist. Tidsskr. 2 R. VI, 1 ff.: jfr. Norsk Biogr. Leks. V, 607 f.

Fra 1613 tjente han forskjellige adelsmenn, inntil han 1622' fra kansleren Christian Friis til Kragerup kom til hr. Peder Schjelderup, som nettopp var blitt biskop i Trondheim, og som gjorde han til fogd over sine innkomster i Nordlandene, noe han var i 20 år, samtidig som han 1627 (fra 10. mai) - 1631 fungerte som fogd i Herjedalen. I 1631 ble han toller i Trondheim, 1633 byfogd, 1636 rådmann og 1637 overformynder samme sted. I 1637 fikk han bevilgning på et sakbruk som hans hustrus søster hadde hatt, og 1637 (sammen med Otte Lorck) bevilgning på en reperbane og 1639 på kobberverk (kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna). 1640 fikk han (sammen med Lorck) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød og ble 1643 kirkeværge ved Domkirken.

I '''1647 eide han''' ½ spann i Kvål (Melhus), 2 øre i Stokkan (Melhus), ½ sp i Myrin i Børsa. Samme år betalte han 25 rdl i skatt av Hermanstad flomsag i Melhus, 25 rdl av Losen flomsag i Melhus, 10 rdl av Grøtan bekkesag i Hølonda, 10 rdl av Rogsta bekkesag i Støren, 25 rdl av Vigdals flomsag i Buvika og 10 rdl av Skjelbrei bekkesag på byneset. Under Logstein gn 93, Frosna (?) (Frosta/Fosna) for 1669 «Herunder findes en kirsebærhauge taxert til 18 mekl. 

Til Laugtuns (Langstein?) kirche i offuenschr. Landskyld inberegnet, som følger Borgermester Anders Hellekands arffgr. etter fremlagte beuise». Etter ledningen 1660-62 bodde han i sin gård nr. 136 hadde 1 tj.pike, 3 tjenere, 6 drenger og 3 kvinnfolk i sin tjeneste og eide flere gårder i Trondheim. I 1650, 16. mai [1652?] ble han Borgermester i Trondheim. I 1650-årene var han å finne blant dem som drev med sildehandel. I Festvåg i Vågan fjerding (Lofoten) ble det drevet borgerhandel. Denne gården tilhørte biskopen i Trondheim, og i 1660-årene ga biskopen ombudsmannen i Lofoten tillatelse til at borgeren Anders Hellekande, som hadde borgerleie i Storvågan, kunne ha håseteleie i Festvåg (betrodd hjelpesmann). Da Anders etablerte seg i Storvågan overtok han det gamle skipperleiet som lokale jekteskippere hadde hatt tidligere. Han roses som en gudfryktig og sjelden rettsindig mann, som hadde stor omhu for kirken, fattighuset m.m.3

    Fra Printz's samling i Det norske Riksarkiv, findes det '''våpen Helkand har benyttet''' - Skjold: Arm, 1 fra sky holder 1 krone (Helkand og Bendecke) - Våpenet har hjelm uten hjelmtegn.

»... Saa gleder Jeg mig Wid, Jeg haffuer Fire Børn de thoe, erh Werslig, de thoe ehr geisslig Saa kand de thoe weslig threde i min Brug effter som den thiener Jche, de geislig, och der aff betalle min Gield, ...« (PHT 2 rk. 6 bd. (1891), s. 11)
Hentyder han ovenfor til at datteren Anne er geistligt gift, sønnen Hans er geistlig, datteren Boel er verdsligt gift, hvilket må betyde at sønnen Peder har et verdsligt erhverv.
Skifte 8 dec. 1670, Trondhjem. (Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem., s. 145. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1957-58): 112-152): Avdøde borgermester Anders Jensen Hellekand. Enke Karen Hansdatter. Barn: herr Hans, Peder, Anne og Bodel, alle gift, 5322 ÷ 2689 rd. (http://www.nose.dk/Norge/hellekande.html)

Borgermester i Trondheim

Anders Jenssøn Helkand, født 1599, død 1662, født i Århus, norsk-dansk embets- og forretningsmann. 1633 byfogd i Trondheim, rådmann fra 1637, borgermester 1650. Ved siden av sin embetsgjerning drev Anders Jenssøn Helkand en omfattende nærings- og forretningsvirksomhet.

http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html#4

Anders Jenssøn Helkand (Hellekande) Født 12 mai 1599, Aars (Aarhus ?), Judland (Jylland)14. Død 17 okt. 1662, Trondhjem..

    Søn af Jens Anderssøn Hellekande og Boel Rasmusdatter.

    Fra 1613 tjente han forskjellige adelsmenn, inntil han 1622 fra kansleren Christian Friis til Kragerup kom til hr. Peder Schjelderup, som nettopp var blitt biskop i Trondheim, og som gjorde han til fogd over sine innkomster i Nordlandene, noe han var i 20 år, samtidig som han 1627 (fra 10. mai) - 1631 fungerte som fogd i Herjedalen. I 1631 ble han toller i Trondheim, 1633 byfogd, 1636 rådmann og 1637 overformynder samme sted. I 1637 fikk han bevilgning på et sakbruk som hans hustrus søster hadde hatt, og 1637 (sammen med Otte Lorck) bevilgning på en reperbane og 1639 på kobberverk (kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna). 1640 fikk han (sammen med Lorck) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød og ble 1643 kirkeværge ved Domkirken. I 1647 eide han ½ spann i Kvål (Melhus), 2 øre i Stokkan (Melhus), ½ sp i Myrin i Børsa. Samme år betalte han 25 rdl i skatt av Hermanstad flomsag i Melhus, 25 rdl av Losen flomsag i Melhus, 10 rdl av Grøtan bekkesag i Hølonda, 10 rdl av Rogsta bekkesag i Støren, 25 rdl av Vigdals flomsag i Buvika og 10 rdl av Skjelbrei bekkesag på byneset. Under Logstein gn 93, Frosna (?) (Frosta/Fosna) for 1669 «Herunder findes en kirsebærhauge taxert til 18 mekl. Til Laugtuns (Langstein?) kirche i offuenschr. Landskyld inberegnet, som følger Borgermester Anders Hellekands arffgr. etter fremlagte beuise». Etter ledningen 1660-62 bodde han i sin gård nr. 136 hadde 1 tj.pike, 3 tjenere, 6 drenger og 3 kvinnfolk i sin tjeneste og eide flere gårder i Trondheim. I 1650, 16. mai [1652?] ble han Borgermester i Trondheim. I 1650-årene var han å finne blant dem som drev med sildehandel. I Festvåg i Vågan fjerding (Lofoten) ble det drevet borgerhandel. Denne gården tilhørte biskopen i Trondheim, og i 1660-årene ga biskopen ombudsmannen i Lofoten tillatelse til at borgeren Anders Hellekande, som hadde''' borgerleie i Storvågan''', kunne ha '''håseteleie''' i Festvåg (betrodd hjelpesmann). Da Anders etablerte seg i Storvågan '''overtok han det gamle skipperleiet som lokale jekteskippere''' hadde hatt tidligere. Han roses som en '''gudfryktig og sjelden rettsindig''' mann, som hadde''' stor omhu for kirken, fattighuset''' m.m.15

  '''  Fra Printz's samling i Det norske Riksarkiv,''' ''findes det våpen Helkand har benyttet - Skjold: Arm, 1 fra sky holder 1 krone (Helkand og Bendecke) - Våpenet har hjelm uten hjelmtegn.15

»... Saa gleder Jeg mig Wid, Jeg haffuer Fire Børn' de thoe, erh Werslig, de thoe ehr geisslig Saa kand de thoe weslig threde i min Brug effter som den thiener Jche, de geislig, och der aff betalle min Gield, ...«16

    Hentyder han ovenfor til at datteren''' Anne''' er geistligt gift, sønnen '''Hans''' er geistlig, datteren''' Boel''' er verdsligt gift, hvilket må betyde at sønnen '''Peder''' har et verdsligt erhverv.

    Skifte 8 dec. 1670, Trondhjem.17: Avdøde borgermester Anders Jensen Hellekand. Enke Karen Hansdatter. Barn: herr Hans, Peder, Anne og Bodel, alle gift, 5322 ÷ 2689 rd..