Han var født på Runni gård i Nes kommune i Viken fylke Norge

Det er funnet indikasjon på en jernalderkult ved Årnes kirke. Et kokegropsfelt fra jernalderen ble kartlagt i arkeologiske utgravinger høsten 1994 i forbindelse med utvidelsen av Årnes kirkegård. Kokegropsfeltet lå på gården Årnes, som igjen ble skilt ut fra Runni alt i yngre jernalder. Navnet Runni, gammalnorsk Runnin, er en indikasjon på at området ble brukt som eng: Navnet stammer fra Runnvin og har endelsen -vin, som i gårdsnavn betyr eng.

Årnes kirke

Fra Nordre Løken gård i Nes kommune. Anders var gift 3 ganger.

Anders var bruker av Nordre Løken gård

Nordre Løken gård på Facebook

Han var født på Runni gård i Nes kommune i Viken fylke Norge

Det er funnet indikasjon på en jernalderkult ved Årnes kirke. Et kokegropsfelt fra jernalderen ble kartlagt i arkeologiske utgravinger høsten 1994 i forbindelse med utvidelsen av Årnes kirkegård. Kokegropsfeltet lå på gården Årnes, som igjen ble skilt ut fra Runni alt i yngre jernalder. Navnet Runni, gammalnorsk Runnin, er en indikasjon på at området ble brukt som eng: Navnet stammer fra Runnvin og har endelsen -vin, som i gårdsnavn betyr eng.

Årnes kirke

Fra Nordre Løken gård i Nes kommune. Anders var gift 3 ganger.

Anders var bruker av Nordre Løken gård

Løken gård

Garden grenser i vest til Glomma, i nord til Husmo, i øst til Folmo og i sør til Runni. Riksvegen Årnes-Seterstøa går i østkanten av eiendommen. På Nordre Løken er j ordsmo nn e t for det meste lettbrukt sandmold, noe oppblandet med leirmold. Det er også en del mojord (sand og myr) som er dyrket opp etter 1920. På Søndre Løken er det leirmold. Lendet er slett, men med bratte lier mot Glomma. De blir nå brukt til beite. Gardsnavnet var på gammalnorsk Løykin, av et eldre Leikvin, dvs. leikenga eller leikvollen. Den var samlingssted for religiøst betonte leiker, «idrettsøvelser», i førkristen tid. Bygdeuttalen er Lø'kje, og den kom opp omkring eller litt før 1500 da det gammalnorske språket gikk i graven. Den eldste skriftforma viser gammalnorsk uttale og bøyningsform: «i Løykini» (1393). Den neste bevarte viser nedgangstida for gammalnorsken: «a Løkena» (1466). De seinere formene er alle danske eller danskpåvirkede skriftformer: Løcken (1499), Løgene (1514), Løginn (1575), Løgenn (1578 og 1594), Løchen (1666 og 1723). Vi kjenner ingen oldfunn fra Løken. Garden ble ryddet i eldre jernalder og var også i bruk i de vanskelige hundreåra etter svartedauen. I 1677 ble den delt i to like store bruk som fra gammalt til daglig ble kalt Nord-Løkje og Sør-Løkje. De ligger med husa ca. 200 m fra hverandre. Kartet fra 1805 viser at de lå rundt ett tun. I offentlige dokumenter blir de to bruka kalt Nordre og Søndre Løken. Av husa er hovedbygningen på Nordre Løken bygd i 1870-åra av Axel Runden. Den ble visstnok satt opp her da, men skal før ha stått på Husmo (hos Dahl). Det er den gamle typen med langsval foran. Karl Løkenlien fortalte at han hadde vært med å flytte den. Stabbur, fjøs og låve er fra samme tid. Bryggerhus med veslestue er også fra 1870-80-åra. En gammal bygning på garden ble revet i 1918 og flyttet til Veiby av Løken. På Søndre Løken er både bygningen og låven gamle tømmer-hus. Bygningen står på tømmerflåte, og veggene i den er 7-8 tommers tømmer. Den ble tilbygd noe omkring 1920. Løken hadde seter ved Løkenlia. Tomter etter husa syns ennå. Setra lå ved Vangtjernet ved Løkenlia og ble brukt av Løken-gardene, Skreksrud og Inngjerd.

Husmannsplasser

Det ser ut til at Løken hadde husmenn sammenhengende helt fra 1660-åra eller før. Ennå 1722 var det bare en husmann til garden, og slik var det visstnok en del år til. I 1740-åra hører vi imidlertid om en husmann til hvert bruk. Trolig var BRENNA sør ved delet mot Runni den eldste plassen. Den andre må ha vært MYRERUD noe nordøst for Brenna. Mellom dem lå plassen FLOBAKKEN i 1805. Den tredje plassen kom opp i siste halvdel av 1700-tallet. I 1801 blir det nevnt hele seks husmenn til Løken. Ved hjelp av oppgavene fra 1804 finner vi at iallfall tre av plassene lå i Løkenskogen et par mil fra bygda. Det var de tre plassene BAKKEN. To plasser fra 1801 blir ikke nevnt tre år seinere, men den ene var LØKENHYTTA, framgår det av en notis i kirkeboka i 1798. RÅE (nå under Husmo) skal ha vært plass til Løken.

MATRIKKELGARDEN LØKEN

G.nr. — 150. I middelalderen var Løken fullgard på om lag 50 øyresbol. I 1647 blir skylda oppgitt til 2,/2 skp. tunge, 1661 og seinere til 2 skp. tunge og 1 hud. Garden skattet i 1657 av 3 hester, 18 fe, 11 sauer, 5 svin og 1 geit. 1661: Har skog til husbygging, ildebrann og gjerdefang. Tiende av 40 tn. havre og 10 tn. blandkorn. 1665: Skog til husnytte og rydningsland. En humlehage. Tiende av 45 tn. havre, 20 tn. blandkorn og 1 tn. hamalkorn. Skylda foreslått redusert til 2 skp. 5 lsp. tunge. Ryttergardsbesiktigelse 1689/91: 6 hester, 14 kuer, 6 ungfc, 16 sauer, 10 geiter og 4 svin. Sår 10 tn. havre, 3 tn. bygg. Avler 70 sommerlass høy. Ingen skog uten litt til gjerdefang. Seter i mil fra garden opp mot Eidskog. 1722: Middels god åker-jord. Setermark og noe tømmerskog. En husmann med 1 skj. utsæd. Skylda foreslått satt opp med 10 lsp. Garden fikk matr. nr. 94. 1803: Innmarka noe utsatt for elvebrudd ved Glomma. Tre brukere. Takst 2500 rd. 1819: Tålelig jord, nødvendig havn og skog. To husmannsplasser. 1838: Ny skyld på løpenr. 233 og 235: 6 dr. 1 ort 22 skill., på Søndre Løken, løpenr. 234a: 5 dr. 3 ort 19 skill., på Søndre Løken, løpenr. 234d: 1 dr. 4 ort 11 skill., på Inngjerd, løpenr. 236: 4 ort. 1866: Nordre Løken, løpenr. 233 og 235: 39½ tønneland jord av god beskaffenhet (medregnet jord som er avgitt til jernbanen). Dårlig og util-strekkelig havn i havnehagen som støter til innmarka, men havn i skogen omtrent 1¼ mil fra garden. 4 1½ tylfter tømmer kan selges årlig. Eieren av Inngjerd, løpenr. 236, har rett til husmaterialer, gjerdefang av tørt, ved av lauvskog og tørt uten utvisning samt havn og lauvbrudd. Søndre Løken, løpenr. 234a: 54½ tønneland jord av god kvalitet (medregnet jord avgitt til jernbanen). Nesten ingen skog, men rett i Løken skog, løpenr. 234b, til bygningsmaterialer, ved og gjerdefang etter utvisning. Søndre Løken, løpenr. 234b: 2 14 tønneland jord av dårlig be-skaffenhet. Havn i skogen. 6½ tylfter tømmer kan selges årlig. Inngjerd, løpenr. 236: 8 tønneland middels kvalitet. Frostlendt. Husbehovsrett i Løken skog. Buskap og utsæd på hvert bruk i 1866: Nordre Løken, løpenr. 233 og 235: 3 hester, 11 fe, 5 sauer, 2 svin. Sår ½ tn. rug, 13 tn. havre, 5 tn. poteter, 1½ tn. bygg, tn. erter, ⅛ tn. lin. Søndre Løken, løpenr. 234a: 3 hester, 13 fe, 8 sauer, 2 svin. Sår ½ tn. rug, 15 tn. havre, 5 tn. poteter, 13/4 tn. bygg, ½ tn. erter, V, tn. lin. Søndre Løken, løpenr. 234b: 3 sauer. Sår ⅛ tn. bygg, ⅛ tn. poteter og 1 tn. havre. Inngjerd, løpenr. 236: 3 fe, 2 sauer. Sår V, tn. rug, 3 tn. havre, ⅛ tn. bygg, 2 tn. poteter.

EIERE

Det meste av garden, 2 skp. tunge, var gammalt bonde-gods med brukeren som eier av halvparten i 1647 og Hans Seim i Sør-Odal av den andre halvparten. I 1661 eide Hans Henni parten til Hans Seim (se ellers under brukere). En part med ny skyld 1 hud eller 1/2 skp. tunge lå til Nes prestebol. Den går tilbake på 1 øyresbol som prestebolet eide i 1394, og vel også på en like stor part som da lå til Henni kirke.

BRUKERE

SIGURD TORESSON gav bot i 1499 for drapet på futen Lasse Skjold to år før. Hans bot ble satt til knapt 2 lodd sølv og 3 mark i kopper. EMBRET er nevnt som bruker i 1514 og 1528. 20. juli 1590 ble det holdt skifte på Løken etter GUNNER TORGERSEN og Rønnaug Kristoffersd. Av barna fikk sønnen Amund i heimangave garden Hesbøl («Hodsbolle») på Eidskog med skyld Y2 skp. I fars- og morsarv fikk han hele Stemsrud i Grue, «som er hovedbølet», med skyld 3 skp. og i Kile på Ringerike skp. Til vederlag skulle Amund gi hver av søstrene 2 rd. for deres anpart i Kile. Amund var visstnok bruker av Stemsrud i Grue. Han hadde sønnen Torger, br. av Stemsrud, og dattera Rønnaug, g m Auen Bergersen (Bergsen) på Søndre Haneborg i Aurskog. Kanskje var ei av søstrene til Amund Gunnersen g m OLA, br. av Løken fram til 1605/ 09, nevnt i skattelista 1593. Kanskje er han identisk med Ola Lundberg, som i 1615 bl.a. eide 10 lsp. i Hesbøl, altså helst den parten Amund Gun-nersen arvet i 1590. Ola Lundberg eide i 1615 også 1 skp. i Løken. GULBRAND, br. seinest 1610-44, eide i 1615 16 lsp. i garden, i 1640 34 lsp. og i 1643 40 lsp. Han var da også eier av 10 lsp. i Skjelmerud på Hedmark og 10 lsp. i «Staffe» i Ringsaker. Gulbrand var g m Ragnhild (Randi), som var enke i 1645. Av barn nevnt Gunner (se neste) og Berte. I 1657 var Gunner til-talt for å ha slått mor si med et riveskaft over handa. Hun for-talte at han også hadde slått søster si. Det ble bot til kongen og de fattige, enda det var skjedd «med uvilje». Enka dreiv en del av garden til slutten av 1660-åra. Hun eide i 1647 1 skp. i garden og Hans Seim i Sør-Odal like mye. Sønnen hennes tok over garden. GUNNER GULBRANDSEN (60 år i 1664). Barn: Gulbrand (20 år i 1664), Ole (16 år i 1664), br. av Finnholt, Sjur (12 år i 1664), Anders, se S. Løken nedafor, Helje. Gunner pantsatte i 1661 en part i garden for 100 rd. til sokneprest Samuel Trane. Tre år etter pantsatte Torer Olsen Runni 2% lsp. (!) til soknepresten for 57 rd. Presten eide i 1668 9½ lsp. i garden, Ole Grue 20 lsp. og Gunner sjøl 10% lsp. I 1687 var parten til Ole Grue kommet over til Gudmund Arnestad. Sønnen Anders tok over halve garden i 1677 og fikk bygsel-brev av Gudmund Arnestad på 25 lsp. i 1685. Garden ble i 1677 delt i to like store bruk.

NORDRE LØKEN nå g.nr. 150, br.nr. 1

GUNNER GULBRANDSEN fortsatte å bruke denne halvparten til ca. 1684. En sønn tok over. GULBRAND GUNNERSEN (20 år i 1664), d 1722, 82 år, g m Marit Andersd. fra Yn, d 1722, 82 år. Barn: Gunner (Gundro), se nedafor, Randi, f ca. 1683, g 1706 m enkemann Ole Olsen Folberg, Mari (se nedafor), Anders, g m Siri Toresd. fra Runni og br. der. Svigersønnen var br. av en del av garden ei tid: HANS GULBRANDSEN fra Rånås, f ca. 1680, g 1718 m Mari Gulbrandsd., f ca. 1688. Barn: Berte, f og d 1719, Berte, f 1720, Gulbrand, f 1722. Hans ble br. av Grimsland i Sør-Odal. Han og svogeren Ole Folberg gav i 1724 skjøte på arvepartene til konene sine (3% lsp.) for 60 rd. til svogeren: GUNNER GULBRANDSEN, d 1755, 76 år, g 1714 m Berte Olsd. fra Berg i Udnes 1691-1740. Barn: Marte (se nedafor), Dorte, f 1716, g 1746 m Torer Olsen Vestgarden, Ole 1719-42, Gul-brand 1721-25, Anne (se husmenn), Berte, f 1726, Åse, f 1730. Gundro fikk i 1725 skjøte av broren Anders på 3½ lsp. i garden og i 1730 på 9½ lsp. for 356 rd. av oberst Otto von Rappe. (Denne parten hadde sokneprest Trane hatt før.) Med arven sin på 31/2 lsp. var Gundro dermed eier av 20 lsp. Han lånte i 1730 300 rd. av Svend Olsen og Thomas Blix i Halden mot pant i garden (avlyst 1755). Garden ble noen år brukt av HALVOR GULBRANDSEN fra Lundberg, g 1742 m Marte Gunnersd. Barn født her: Ole, f 1743, Gulbrand, f 1746, Gunner, f 1749. I desember 1754 skjøtet Thomas de Blixenschiold og Peter Svendsen Blix garden til sønnesønn til Gulbrand Gunnersen ovafor: LARS ANDERSEN fra Runni (se der) 1714-81. Han lånte straks 500 rd. av Ole Lange mot pant i 161/4 lsp. i garden og bygslet høsten 1755 til PÅL HALVORSEN, som var gift med Berte Toresd. Barn født her: Kari 1758--66, Hans, f 1760, Mari 1762 —65, Kari 1766-66. Garden ble i noen år brukt av EMBRET LARSEN, g m Jøran Olsd., fikk disse barna her: Ole, f 1769, Tore, f 1772. Eieren Lars Andersen lånte i 1768 600 rd. av madam Holter mot pant i garden. I 1771 skjøtet han den til sønnen ANDERS LARSEN fra Runni 1746 1824, g 1769 m Tore Embretsd. fra Nordre Folmo (men enke etter Lars Andersen Kjus) ca. 1749-85. Barn: Kari (se Inngjerd), Dorte 1775-83, Lars 1777 78, Lars 1779 89, Embret, f og d 1782, Embret (se neste). Tore hadde med Lars Andersen Kjus dattera Anne. Anders Larsen ble g 2. gang 1785 m Rønnaug Olsd. fra Øvre Skøyen, f 1756, d 1798. Barn: Ole, f 1786, g 1810 m Anne Olsd. fra Husmo, Tore, f 1788, g 1816 m Embret Andersen på Yn, Lars, f 1791, g 1817 m Olea Amundsd. Sandåker (barn født her: Anders, f 1817), Berte, f og d 1793, Berte, f 1794, g 1819 m Gulbrand Engebretsen Yn. Anders ble g 3. gang 1799 m enke Inger Sørensd. fra Yn. Anders solgte i 1790 plassen Inngjerd for 150 rd. til sviger-sønnen Jakob Olsen. I 1784 og 1785 hadde Anders lånt 815 rd. og økt lånet til 1073 rd. i 1795 (hos Ole Toresen Fossum). I 1800 solgte han Løkensetra for 600 rd. til Per Skøyen. Skifte etter Tore Embretsd. i 1785 ble gjort opp med bare 371/4 rd. til deling mellom arvingene. Husdyra var 4 hester, 12 storfe, 19 sauer og 4 svin. I 1798 var det like mange hester, men bare 8 storfe, 6 sauer og 3 svin + 9 geiter. Etter at gjelda, bl.a. 1180 rd. til Ole Toresen Fossum og 40 rd. til Arne Olsen Vestgarden, var trukket fra, ble det igjen 339 rd. til arvingene. Av inntektene merker vi oss 60 rd. for 30 tylfter tømmer som var kjørt ned til Flolangen. Garden ble taksert til 1400 rd. Eldste sønn tok over i 1802 for 1779 rd. og føderåd. EMBRET ANDERSEN, f 1783, g m Berte Saksesd. fra Søndre Husmo 1781-1861. Barn født her: Mari, f 1804, g 1822 m Engebret Larsen Folberg, Tore Andrea, f ca. 1808, g 1832 m Anders Andersen Henni, Karen Sørine, f 1812, g 1834 m Ole Hansen Henni. Embret lånte i 1803 1499 rd. av Ole Finnstad og innfridde da farens tre år gamle lån på 1400 rd. hos Peder Skøyen. I 1817 fikk agent Nielsen auksjonsskjøte på Løkenvollen (skyld isp.) for 520 spd., men Embret Andersen fikk tilsvarende skjøte på parten i 1826 for 452 spd. LAURITS ENGEBRETSEN på Folberg var eier i 1865, men leide bort husa. Han solgte garden tre år etter til AXEL OLAF MARTINSEN RUNDEN (se Runni), som i 1894 solgte til KARL GJERSØYEN fra Sør-Odal, f 1868, g m Petra Andersd., f 1870 i Sør-Odal. Barn i 1900: Tora, f 1893, Anna, f 1895, Borghild, f 1898. Karl Gjersøyen må før 1909 ha solgt til OLE og M. L. RÆKKEN, for de to gav dette året skjøte (med samtykke av Karl Gjersøyen) for 23 000 kroner til ANDRINE LARSEN, SOM ble gift med EINAR DIGERUD fra Vinger. De solgte i 1912 for 26 000 kroner til JAKOB og ORDIN ERØY. De fikk i 1917 45 000 kroner av PETTER OLSEN, SOM to år etter solgte for 65 000 kroner til ADOLF HOLTBAK, og han skjøtet i 1920 til SIGVART AASERUD 1872-1953, g m Berta Olsen fra Husmo 1864-1951. Barn: Halfdan Sverre (se neste), Johan, f 1906, g m Nanna Nymoen, br. Elle i Frogn, Synnøve, f 1912, g m Eugen Lund, br. Eng i Degernes. Eldste sønn tok over i 1931: SVERRE AASERUD, f 15. juli 1904, g m Kari Dagmar Stenberg fra Hallingstad i Ullensaker, f 4. april 1914. Barn: Berte Lise, f 9. juni 1946, Liv Synnøve, f 29. desember 1948, Astrid Mary, f 20. januar 1950. Innmarka er ca. 250 mål, utmark, havnehaga og dyrkings-jord ca. 110 mål. Sandbanken i Glomma på 10-15 mål er udyrkbar. Eieren har 89 mål skog ved Fallet, Gusterud skog, i Skogbygda. Den har tilhørt Rakkestad-gardene. Besetningen er 2 hester, 18 kuer, 8 —10 ungdyr, 3-4 avlspurker, ca. 200 høns. Fjøset ble modernisert i 1943, og kjeller ble i 1960 støpt under bygningen samtidig som den ble restaurert. Hønsehus ble bygd i 1948, og låven ble restaurert i 1955. Bryggerhus og veslebygning er fra 1870 - 80-åra og skal bygges om. Garden gikk mye på handel mellom 1894 og 1920. Ikke alle som var eiere da hadde skjøte.

SØNDRE LØKEN nå g.nr. 150, br.nr. 2

ANDERS GUNNERSEN (9 år i 1666), br. 1677-1727, da han døde, 78 år, g 1686 m Rdndi Ottersd. fra Henni, d 1734, 77 år, tok over halve Løken etter faren. Barn: Rønnaug 1687--90, Gunvor, f og d 1691, Otter, f 1692, g 1733 m Gudbjørg Herlevsd. Finnholt, br. av Grønbakken, Goro 1696 1710, Rønnaug 1700-06, Mari 1704-30, g 1728 m Helge Kristensen Østre Bodding, Berte (se nedafor). Anders fikk bygselbrev på 20 lsp. i 1685 av Gudmund Arnestad, som i 1689 overdrog parten til søstermannen Hans Olsen Blekstad. Seinere ble Anders eier av hele parten, men ble i 1725 stevnt av Ole Kristoffersen til å legge fram skiftebrevet etter «Oles farfar Otter Hennis mor, Rønnaug Henni, angå-ende odelsløsningen til 1 skp. i Løken». Kort etter hører vi at Iver Løken protesterte mot at svigerfaren Anders Løken hadde fått odelsskjøte av «urett odelsmann Ole Kristoffersen». Noe før hadde nemlig Ole Kristoffersen gitt odelsskjøte for 80 rd. til sitt søskenbarn Otter Andersen Løken. I 1726 eide Iver 10 lsp. og barna hans like mye. Anders hadde nemlig alt 1713 fått en medbr. i svigersønnen IVER ERIKSEN fra Roligheta, d 1757, 68 år, g 1713 m Berte Andersd., d 1719, 35 år. Barn: Erik (se neste), Anders 1716-44, Gunner (se husmenn). Iver ble g 2. gang 1721 m Siri Persd. fra Nordre Fyri 1694 --1766. Barn: Berte 1721-22, Per, f og d 1723, Per 1732-33, Berte 1735-41. Erik Iversen døde i 1741, 90 år, og kona hans Åse Gunnersd. i 1736, 92 år.

Kilde: Nes Gardshistorie bind 4 - Løken gård