Anders Styrson Rekstad

NST 40/2 (2005): Per Reidar Bjørnerud Christiansen - Frang, Vik og Store-Re i Stange, brikker i ett og samme genealogiske puslespill?

Romedal boka 3, s. 547-562 (Busvold) Brukte Busvold fra ca. 1520 til ca. 1580. Opphav ukjent, men trolig av adel. Gjerne en slektning av den Anders Ivarson som er nevnt på Bryni i 1340. men en mangler bevis for det. Se D. N. 1. brev nr. 1064.

Romedal boka 3, s. 460-464 (Bryni) Sentralt i Romedals-bygda, på en svak høyderygg eller terasse ligger Brynigardene. Opprinnelig var det 4 av dem: Bryni søndre eller store. Bryni østre eller lille. Bryni mellom og lengst mot nord Bryni nordre. Brynigardene var fra gammelt av, det vil si fra 1340-1350-årene- altså fra den dramatiske og skjebnesvangre Svartedauens herjinger- innblandet i samme eier, bruker og slektskomplekset som Fjæstad, Busvold og Reinsvold.

GEDCOM Note

Fra Anders Styrson til Anders Nilsson Busvold

Helga Håvardsdatter Busvold var, som nevnt, gift med Anders Styrson. Han var født omkring 1490, og han brukte Rekstad i Stange og Busvold fra ca 1520 til ca 1580. Anders Rekstad var antagelig av adel siden han 2. november 1523 nevnes som en av av 10 "gode herriss her nerwærendes" i motsetning til "menige almwges her sammestæds"(79). Han nevnes sist, og han er dermed trolig den yngste av dem. Hvor han var fra, vet en ikke, men Spangen mener at Anders Styrson kan ha vært en etterkommer etter eller (mindre sannsynlig) mye yngre bror av Gudbrand Styrson, nevnt på Hamar 22/3 1471, sønn av Olov Arnesdatter, datter av Arne Gudbrandson på Hemstad, nevnt 1414, sønn av Gudbrand Sjondeson, nevnt 1389(80). I og med at Anders og Helgas eldste sønn kalles Gulbrand, er det ikke urimelig å anta at Anders var sønnesønn av Gudbrand Styrson (se under).

Romedalsboka antyder at han kan ha vært slektning av Anders Ivarson Bryni (Anders Ivarsson a Bryninæ), nevnt 1340, som førte en oppreist, venstrevendt øks i våpenet sitt(81). Anders Styrson har i alle fall vært en økonomisk mektig mann, ettersom han greide å kjøpe og beholde de to storgårdene Rekstad i Stange og Busvold i Romedal. Hans kone, Helga Håvardsdatter (helge hoffuordz dotter), er nevnt på Nøttestad i Stange 31. mars 1556(82), men en vet ikke når hun døde. (Veflingstad kaller henne forøvrig Helga Halvorsdatter.)

Anders og Helga hadde to sønner:

1. Gulbrand Anderssen, ble bruker av Rekstad. Det er skifte etter ham på Rekstad 3/1-1613. Hans kone er ukjent, men hun hadde tilknytning til Eiker. De hadde barna:

Oluf Gulbrandsen, gift med Karen Engebretsdatter. Han ble bruker på Rekstad fra 1612 til 1635.

Eline Gulbrandsdatter, omkring 1580 gift med Oluf Hågensen Tokstad fra Veldre, bruker på Tokstad og enkemann etter Ingeborg Olufsdatter. Han døde før 1615 for i Odelsjordeboken av 1615 heter det under Ringsaker Sognn: Thogstad, Elinn eiger i samme Thogstad 2½ hud 3 schind, 1 hud i Jensrud ødegaard, 3 schind i Liid, 8 schind i Hoffuin Seterboel, 1 pund Miell i Speren, 1 fiering korn i Skot, 1 spand Smør i Skiørdt, 3 schind i Skierdenn, hindes børn tilkommer i Baabergh 2 huder och 9 schind i lille Liidt(83). En del av disse eiendommene er i Eiker i Buskerud. Eline er død før 1636.

Eline og Olufs yngste datter, Ingeborg Olufsdatter (oppkalt etter Olufs første kone), ble gift med Lauritz Lauritzssøn Bratt Bye, den siste mann i ætten etter Pe(de)r Eysteinson/Østensen Bratt Bjølstad. Deres datter, Ales Lauritsdatter Bratt Bye's datter, Ingeborg Olsdatter Glestad's sønn, Christen Pedersen Børke's sønn, Peder Christensen Fjæstad's sønn, Christen Pedersen Fjæstad's datter, Marthe Christensdatter Fjæstad, ble omkring 1797 gift med Lars Nilssen Busvold.

Av skattelistene for innkrevning av Landsskatten i 1612 synes det som om det i Ringsaker bare var tre odelsbønder som var skattepliktige, nemlig de tre Veldre-bønder Halduor Gledstad, Lauritz (Bratt på) Bye og Ellinn Thogstad(84). (Annders Busuolld og Olluff Regstad, sønnesønner av Anders Styrson, var forøvrig henholdsvis eneste skattepliktige odelsbonde i Romedal og en av sju i Stange(85).)

2. Nils Anderssen, den yngste, ble neste bruker av Busvold.

Siden faren kalles Anders Rekstad (og ikke Busvold), må begge sønnene ved fødselen / i oppveksten kalles det samme. Som voksen tok Nils Busvold-navnet.

Spangen sier: "Det bemerkelseverdige er at begge disse sønner fant sine koner temmelig langveis fra. Gulbrand Rekstads kone har åpenbart hatt tilknytning til Eiker, der etterslekten eide gods. Nils Busvold fikk sin kone av Bratt-slekten på Bjølstad. Gulbrand Rekstads svigersønn Oluf Tokstads posisjon var utvilsom, to av hans barn (Gjertrud og Thorer) giftet seg med medlemmer av Gullaug-slekten (nemlig Nils Haagensen og Lisbet Oudensdatter Tordenstjerne fra Søndre Gullaug i Lier), en datter (Ingeborg) ble (som nevnt over) gift inn i slekten Bratt (Lauritz Lauritzson Bratt på By)(86). Det er ingen grunn til å tro at noen av disse forbindelser har væig;rt regnet for mesallianser, og slektskreten har nok vært seg bevisst å tilhøre bondearistokratiet".

2. november 1523 bevitnet som nevnt Anders Rekstad og 9 andre "gode herriss - blant dem Haftor Mwseliid(87), Olaff Westad(88), Ingebret Skelwe(89) og Torgard Welingstad(90) - oc menige almwges" at de to ganger hadde vært på Akerstinget ved Hamar og hørt at hr. Oluf Galle hadde tinget kong Fredrik landet til hånde(91).

I DN I 1064 heter det i sin helhet:

"Ffor alle the danne mend som thette breff hendher fore att komme bekiennes wii efftherne lagrettesmend paa Hedmarken, Hafftor Mwseliid, Staffen Røne, Olaff Westad, Nielss Knwtson, Ingebret Skelwe, Lauris Otestad, Torgard Welingstad, Narffwe Widen, Hans Bylo, Anders Reckstad thet wii aore twænne gange paa Agersting wed Hammer tha hedherlig oc welburdig mand her Oluff Galle riddere tingede med oss oc menige mand her paa Hedmarken och bode reyser lodh han læse oc forkynde dor oss mectuge oc høgborne førstes hertug Fredericks breff wor kiereste nadigste herre som hanss nade haffde schreffuit hiid til Norge och tingede han tha hanss nade landet til hande med flere gode herriss her nerwærendes oc menige almwges her sammestæds raad oc samtøcke och icke annerlwnd haffwer han tinget thet sige wii paa wor saningen oss saa gud hielpe en dogh att andre wilge sige hanom oc oss annet paa som wii haffwe spurt tha skall thet aldrig med saningen bewises. oc war hanss nades egen sendebud oc breffdrager Olaff Pædersson her til stæde paa samme tiidh ath hanom well wittherligt er. Att saa wtj sandhed er triicke wii wore indzegle for thette breff schreffuet sti Skonenn die animarum anno etc. mdxxiii nostris sub sigillis."

I Hedemarkens gjengjerd 1528(92) nevnes Andres Rekstadt blant dem som har betalt 24 sk = 1 lodd sølv i skatt, mens Busvold ikke nevnes.

I Sakfall listen av Akershus slotts inntektsregnskap 1528-29 nevnes en Engelbret Busvold. Det heter under "Sagerøre aff Hedemarcken: "Engelbreth Botzualdh 8 lodh sølff y sagfaldh og 1 pd kanne kaaber""(93).

23. februar 1533 var Anders Styrson, Eivind Mogensson (antagelig lensmann i Stange, Even Stor-Ree) og Asbjørn Tholvsen tilstede på Mykleby - Nøkleby i Stange(94), som var Mogens og Håkon Sjaundesønners gård, og hørte på at Mogens solgte en tredjepart i Vik kvernstø til sin bror.

Spangen sier: "Vidner ved slike transaksjoner var gjerne for en del folk som kunne ha en viss egen interesse av det som foregikk og som de handlende av den grunn vilde ha som vidner. Anders Styrson (på Busvol?) kan ha vært en etterkommer etter Gudbrand Styrson eller muligens også en bror av denne"(95). Siden Gudbrand Styrson representerte sin mor, Olov Arnesdatter, på Hamar 22. mars 1471, er det ikke usannsynlig at faren da var død, i det minste var Gudbrand myndig. I så fall kan Anders ikke godt være bror av Gudbrand, han ble jo trolig ikke født før 20 år senere. Når Anders' eldste sønn kalles Gulbrand, er det ikke urimelig å anta at Anders er sønnesønn av Gudbrand Styrson.

Spangen viser forøvrig at Gudbrand var tremenning av Sjonde Mogenson på Frang i Stange. De var begge sønnedatters sønn av Gudbrand Sjondeson (på Hemstad?), nevnt 1389. Hvis Eivind Mogensson var sønn av Mogens Sjaundeson, slik Spangen sier det ligger nær å gjette på, var Anders Styrson og Eivind Mogensson trolig fem-menninger.

I DN VII 704 heter det i si helhet:

"Thet bekennis vii eftter screffne lagrettis men Andres Styrson oc Euind Mougensson Asbyorn Hollfson at vii vorum a Myckelby sancte Mattis aften q. g. oc sine anno dominj mdxxxiij (1533) sagum oc hørdum handerband tere som var j millom Haken Syondeson oc Mougens Syonde son stod ta fforde Mougens tiill ath han haffde selth ov vnth syn elskelig broder Hoken j trede parth j Vigh querne støde ffryelst oc hemeholth ffor huerrum mannom med lutum oc lundum som till liger oc lygit haffver ffra forne oc ny. Oc kennis forde Mougens haffve vpboret halffven penigh oc helen som j koup vorth kom ffra mig Mougens Syonde son oc myne erffvinghe ov vnder fforde Hoken oc hans erffvinghe tiill everdelig ægo. Tiill ytter mere (vissen) henge vii beskedelig men vort inszle nedenffor thette breff som screffvet (var) dag oc aar som fyr stor etc."

Anders Styrson gikk systematisk inn for å samle Busvold, og ifølge Spangen var det hans kones odelsrett han benyttet seg av. Han kjøpte bl. a. en part i Busvold av Per Olson Horne:

En Elling Gulbrandsen, sønn av Gulbrand Tholfsen Brynie(96) og Margret Jonsdatter(97) (trolig datter av Jon Audilson Blodmor) åtte gods i Busvold. Dette godset hadde blitt lagt inn under kronen "for Ellings misbruk", og misbruket var trolig at Elling som så mange andre, hadde holdt på Christian II i hans kamp mot Fredrik I i deres innbyrdes strid om den dansk-norske trone (iføge Romedalsboka, mens Martina Eng tydeligvis mener at "misbruket" var at Elling var en av Herlaug Hudfats menn i 1508). Som kjent var det Fredrik som vant i den striden i 1523.

Per Olssen Horne, sønn av Ellings bror Olav Gulbrandsen, løste inn godset og solgte det til Anders Styrson, og Elling ga Anders Styrson odelsløsning på det.

Den 10. november 1550 gjorde Gulbrand Olsen, som er kalt Elling Gulbrandsens brorsønn - og da også bror til (da avdøde) Per Olsen Horne - et forsøk på å få dette godset i Busvold tilbake. Dette jordegodset er konkret navngitt til "ødegarden lille Bussuol, fordum et jorde til Bussuol". Gulbrand påsto seg å ha odel til dette jordegodset. Elling Gulbrandsen vitnet at broren Olav - Gulbrands far - var død mange år før Gulbrands mor, slik at ingen ting av dette godset kunne tilfalle ham. Dommen gikk ut på at saksøkte Anders Styrson skulle beholde godset "uten Gulbrand kan komme i rette med lagligere bevis"(98).

I DN III 1169 (som ser slik ut) heter det i sin helhet:

"Ollom mannom som thette breff se eller høre sender Benct Andersson lagman j Oplande q. gutz oc sine kwnnogt gørendis at anno domini mdl.(1550) sancte Martinj affthen kom i retthe paa Hammars raadstowe offuerwerendis erliig welbyrdiig man Cristiern Mwnck hoffuitzman paa Hammars gort her Baardt tiil Stonge canic med menige lagrettet. Talede thaa Gulbrandt Olsson tiil Anders Størsson om en ødegaardt hether liille Bossual fordom war eth gerdhe tiil Boswal oc sagdhe siig vare odiilsman tiil samme gerdhe. ther tiil suaredhe Anders at han kade kopt thet aaff Per Olsson paa Horne saliig amynning oc lagde ther fram i køpebreff som Per Olsson hade wtgiiffuit bemelendis at Per Olsson hade det løst igen fraa kronen oc Elling Gulbrendsson hade thet forkommet wnder kronen for siit misbruck. aatsporde Anders Elling om han wiille bestaa thet køp som giort war lagde Anders fram eth breff som Elling hade giiffuit honwm wnder Mons Trvelssons oc flere danne mens insegle ath tiithnempde Anders skal haffwe odiilsløsn aaff Elling hans barn oc effterde arffuinge tiil euerdelige ego, lagdhe oc tiitnemde Anders fram monge odiilsbreff bemelendis at thet war i fordom tiidt kommith ffraa han hwstruds foreldre oc gaat siiden i monge skiiffte, bleff thet thaa Gulbrand at sport om han hade ther nogre breff wppaa anthen gamble eller nygie. ther tiil sadhe han ney oc sagdhe thet Anders haffdhe ffaatt hans odiilsbreff, ther giordhe Anders sin eed at han aldriig wiisthe eller hade nogre hans breff thethonwm wiitterliighet war wtan sine egne, och thaa giick Elling fram oc beuisthe med dannemen at Oloff Gulbrandsson hans broder var mange aar dødt for æn moderen oc honwm war ther aaff thet gods inthet tiilfalliit. Thaa effter tiilthal oc genswar oc sagens belegliighet oc breffuen klarlige offuersedde bleff thet saa for rette aaff sagt at Anders Størsson skal frelseliige folgie samme hudeskyl tiil euenlige ego wtan Gulbrand med lagligere beuisning kan komme i rette æn han nw hade. At saa i sanningen ær trycker ieg mit signet neden thette breff screffuit som fore siiger."

Christian Spangen sier i en artikkel, "Vendelbo-tradisjonen på Bjørge i Furnes": "Til Bjørge lå en ødegård ved Markestad i Vangsåsen "Bjørgeødegården" eller "Busvol engeslett". Er dette den "[Busvol]ødegården som Anders Styrson Rekstad kjøpte av Per Olson på Horne? Ødegården kalles 1550 "lille Busvold, fordum et jorde til Busvol"(99). Er det for dristig å tenke seg muligheten av at Bjørge-ødegården nettopp kan være dette "lille Busvol"? Om Bjørge vet man ingen ting fra 1500-tallet, og det er dermed ikke utelukket at det kan ha vært slik at Bjørge har hørt til Rekstad-Busvolfolkenes odel. Ved å gifte seg inn i Busvolætten kan Anders Vendelbo ha fått både Bjørge i Furnes og Busvol engeslett. Det kunne også forklare at han i Romedal inntok en kirkeverges aktede stilling. Dette er en konstruksjon som det ikke har lykkes å få kildemessig bekreftet, og den lanseres med alt forbehold."(100)

Romedalsboka mener imidlertid at grunnen til at Anders Styrson "fikk rett til" å løse inn jordegods i Busvold måtte være at han var i slekt med tidligere eiere, og nevner at "Anders-navnet har vært mye brukt i disse slektene (Busvold og Bryni), om det nå skriver seg fra Anders Ivarson Bryni eller enda lenger tilbake"(101), men vi finner ikke Anders-navnet på Busvold før med Anders Styrson. Forøvrig bodde han på Rekstad, selv om han var gift til Busvold også.

I et diplom datert Nøttestad 31. mars 1556(102) heter det at "Anders Rekstad forliktes på vegne av sin hustru, Helga Håvardsdatter, med Larins Audensen Nøttestad på vegne av konen Elin Kjeldsdatter og med Torsten Herlogsen (sønn av tidligere nevnte Herlog Hallvardsson Hudfat på Ringnes og stamfar for den yngre Nøttestad-slekten) på vegne av dennes kone, Randi Sigurdsdatter Nøttestad, datter av Elin Kjeldsdatter i hennes første ekteskap med en Sigurd Olsen, om "det gamle byttebrev ... som dem og ... deres kvinners foreldre imellem var". Anders Rekstad fikk på Helgas vegne 1 hud i Harstad nordre i Nøttels fjerdingen i Stange foruten det halve pund i Elstad i Eidsvoll, som han tidligere fulgte på sin kvinnes vegne. (Dette gods synes å ha gått videre til Gudbrand Rekstads etterkommere.) "Hva gods borte er, som det gamle byttebrev inneholder, skal de på begge sider inntale"". Sogneprest på Stange og kannik på Hamar, hr. Bård Rolfsen (Rosensverd), og lagrettemann Olav Paulson er brevutstedere.

Nevnte Elin Kjeldsdatter antas å være sønnedatter av Jon Ketilson / Kjellson Nøttestad (ca 1457 - ca 1488), og det er vel hun som er ført i Gjengjerden i 1528 for Nøttestad, Elienn paa Nøttilstadt(103). Hvordan slektskapet kan ha vært mellom Elin og Helga nevner ikke diplomet.

I DN XXI 1038 heter det i sin helhet:

"Ollum mannum Them som thethe breff see heller høre bekiendis wy Effterscreffne bord Rolffzon presther paa stange och canick j hammar Och olaff poelszon suoren lagrettis mand ther samestadz ath vy wore paa Nytelstad tisdagen Effter vorffrue messe j fasthe anno dnj. m d l vj(1556) Soge vy och hørde ath the helde hannum sammen aff eyno halffuo larinz nytelstad paa sin quinnis vegne Elin kielszdotter och tosten herlogson paa sin quinnis vegne randiidh siurdzdotther Ein aff andre halffuo andersz Reckxtad paa sine quinnis vegne helge hoffuordz dotter bleffue the tha wenner och vel forlichte om all then arff och jorde skipthe som theth gamble byttis breff jnde holder som them och beggis therisz quinnersz foreldre j mellom var, fick tha atter neffnde anders paa sin quinnis vegne eine hude skyld j nørdre harstad ligendis j nytelsbingen j forde stange sogn till sig och sine arffuinge till euerdelig eigo Till den halff pund skyll j elstad ligendis j edzuldz sogn som hand paa sin quinnis vegne till forn følgde, Och huath godtz borthe er som theth gamble byttis breff inde holler. skole the paa bode sidor jnd vinde Theth saa j sandingen er henge vy wore Jnsigle med forde larinsz audenson och Thosten herlogson neden fore thethe breff som giorth er dag och aar som ffore sigir"

Under sjuårskrigen i februar 1567 rykket en svensk styrke ledet av Johan Siggeson inn fra Dalarne gjennom Østerdalen og inntok Hamar før de vendte seg mot Akershus. "At indta Hamar paa den Tid var ikke noget Storverk. Byen hadde tapt meget i Betydning siden Reformationen; den var ikke befæstet og man hadde heller ikke mange Soldater at forsvare den med. Men Svenskerne gjorde gode Affærer utover de velstaaende Hedemarksbygder og førte med sig en Mængde røvet Gods. Hvor mange Gaarde de brændte, og hvor megen Skade de ellers gjorde i Vang, beretter .."(104).

Anders Styrson døde trolig litt før 1582.

I Romedalsboka heter det: Den neste brukeren på Busvold, Nils Anderssen (Rekstad) Busvold, var nesten ukjent inntil (1948 da) overlærer Per Berg, Hamar, i sin artikkel i NST nr XI: "Kvar vart det av Brattgodset? Var Sidsel Østensdotter Bratt gift til Busvold i Romedal?" kastet lys over Nils Busvold, hans kone og barn. Berg gjør rede for Østen - Eystein - Guttormsen Bratt Bjølstad og kone, Tora Tordsdatter Tjerne's seks barn [Engebret Hougen nevner ni i ÆG II: Tord, Tora, Ivar, Eirik, Christian, Åse, Per, Sidsel og Engebret] og deres gods.

De to yngste [Dette er heller ikke i overensstemmelse med Hougen] døtre, Tora og Sidsel Eysteinsdøtre, levde igjen etter sine andre søsken og arvet nok noen av dem. I 1575 skiftet de to søstrene en del av Bratt-godset mellom seg. Fra 1610 og utover har Berg funnet dette jordegodset hos Anders Busvold, Romedal, Christen Bjørke, Ringsaker, Nils Ålstad, Vang, Guri Prestgard, Skjåk, Erik Andvord, Lom og Oluf Skiaker, Skjåk. I henhold til overlærer Per Berg var det til Busvold Sissel Østensdatter Bratt ble gift, hennes mann het Nils Andersen og fem av de seks ovennevte (alle unntatt Oluf Skiåker) var deres barn eller svigerbarn(105).

I oppsummeringen under Busvold(106), henvises til (Engebret Hougen:) "Ættesoga for Gudbrandsdalen", bind II, men i teksten er det ikke nevnt et ord om at Hougen allerede i "Litt om Brattslektens genealogi"(107) og "Noen bemerkninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen"(108) og senere i ÆG II(109) påviser at Per Berg tar noe feil (se under).

Samme år som Per Berg publiserte sin artikkel, sier Engebret Hougen i "Litt om Brattslektens genealogi": "Cecilie er uten tvil flyttet til Skiåker og har giftet seg der, ...Hennes sønn, muligens sønnesønn Oluf, f. omkr. 1560, ..." (110).

Tannlege Christian Spangen åpner sin artikkel: "Omkring eierne av Busvol i Romedal"(111) med å si: "I sin meget interessante avhandling om Brattgodset resonnerer Per Berg sig frem til at det i 1570-årene levde en Nils Busvol i Romedal. Av de mange forsøk som har vært gjort på å skaffe Cecilia Østensdatter Bratt en ektefelle, er dette avgjort det mest vellykkede. Så vidt jeg forstår må problemet med dette ansees løst. Den vesentligste innvending måtte være at forfatteren ikke fra samtidige utvetydige kilder kunne påvise at Nils Busvol hadde levd. Hans eksistens er imidlertid sikker nok.

Ifølge et RA diplom datert 26. februar 1582(112) hadde Anders Styrson (som tidligere nevnt) i sin tid kjøpt 1 hud i Busvold av Helge Andersson, og nå samtykker Helges sønn, Arne, i denne handel og stadfester jorden fra sig og sine arvinger og under Gulbrand og Nils Anderssønner". Gulbrands svigersønn, Oluf Hågensen Tokstad, var forøvrig vidne ved transaksjonen. Helge Andersson kan, som tidligere nevnt, være en etterkommer etter Gudrun Sigurdsdatter, søster av Valgard Sigurdson Busvold. Utdrag fra Spangens artikkel følger etter Bergs artikkel.

Ifølge HST IV lyder diplomet i sin helhet:

""ODELSSKJØTE", datert Rexstad

UTSTEDER: Arne Helliess(on) som samtykker i sin far Hellie Andersons handel og sine brødres godkjennelse om 1 hud i Busval i Romedall til Anders Størss(on) og "under Gudbrand og Niels Anderssoner og deres arvinger til evindelig eie, og har forannevnte Gudbrand og Niels gitt meg en daler for min stadfestelse".

VITTERLIGHETSVIDNER: Olluff Hogenss(on) og Sten Heiess(on)."

Engebret Hougen viser, som antydet over, i "Noen bemerkninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen"(113) og senere mer fullstendig i "Ættesoge for Gudbrandsdalen", II (1968) s. 112ff at Nils Anderssen Busvold ikke var gift med Sidsel Øysteinsdatter Bratt, men derimot med hennes datter. Sidsel hadde arvet Skiåker nedre og var gift med en som tok dette navnet - muligens Knuudt Schieager, og de hadde to barn: sønnen Oluf Skiåker og en ukjent, trolig eldre, datter som altså ble gift med Nils Anderssen Busvold. Deler av artikkelen og avsnittet fra boka følger etter utdraget av Spangens artikkel.

Så sent som i 1988 sier forøvrig Odd Stensrud i Vangsboka: "Mons (Ålstad) var gift med ei dotter til Nils Andersen Busvol i Romedal og Sessel Østensdatter Bratt"(114).

79 DN I 1064 og nevnt i S I, s. 434ff

80 Christian Spangen: "Frangætten", HST II (1948), s. 33ff

81 R III - Bryni, s. 464

82 DN XXI 1038. Se også Christian Spangen: "Slekten Hudfat", NST XIII (1952), s. 18ff og M. Veflingstad: "Litt mer om Nøttestadslekten", HST III (1954), s. 65f

83 HST I, s. 142

84 HST II, s. 153 og Ve I, s. 539

85 HST II, s. 151

86 HST I, s. 4 og Ve I, s. 539

87 S I, s. 176

88 S II, s. 513

89 S I, s. 310

90 S I, s. 315

91 DN I 1064 og Spangen, NST XII (1950), s. 404

92 NRJ IV, s. 93ff og gjengitt i HST II, s. 16

93 NRJ IV, s. 340 og gjengitt i HST II, s. 18

94 DN VII 704 og gjengitt i S II - Nøklebye vestre, s. 635, Ree store, s. 648f og Vik s. 855

95 Christian Spangen: "Frangætten", HST II (1948), s. 33ff

96 Nevnt i gjengjerdsregnskapene 1514

97 Nevnt i gjengjerdsregnskapene 1528 og i et RA diplom av 28. juni 1539

98 DN III 1169

99 DN III 1169

100 HST IV (1959), s. 133ff

101 R III s. 464

102 DN XXI 1038

103 HST II, s. 17, S I, s. 231

104 Anders Skiset: "Vang, Hedemarken. En Bygdebeskrivelse" (1914)

105 R III, s. 551

106 R III, s. 561

107 HST II (1948), s. 73ff

108 NST XIII (1952), s. 256ff

109 s. 112ff

110 HST II (1948), s. 73ff

111 NST XII (1950) s. 402-408

112 Fra Danske Secheimearkiv 1851 og gjengitt i HST IV (1959), s. 259

113 NST XIII (1952), s. 256ff

114 Va II, s. 335