Anders Nielsen Riiber

Anders Nielsen/Nilssøn Riiber

http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000044.html#I3876

   * RESIDENCE: Handelsmann på Ansnes, Hitra, ST (Vikan, Frøya ?)

* OCCUPATION: Sorenskr. i Fosen 1645-51 (Fogd / Utl.borger på Vikan ?)
* BIRTH: 1603, Ribe, Danmark
* DEATH: 1691, Mastad, Hitra, ST (Ansnes ?)
* BURIAL: (Borger av Trondhjem)
var ANR ist. g. 2. g. m. MILLE Melchiorsd. ? Eller er Margrethe identisk med Mille ?

http://vestraat.net/iea-o/p194.htm#i7758

Anders Nilssøn Riiber var Handelsmann og sorenskriver i Fosen. Han ble født circa 1603. Han giftet seg med NN i 1644 i Hitra, Sør-Trøndelag. Anders Nilssøn Riiber giftet seg med Margrete Melchiorsdatter Falch, datter av Melchior Jacobsøn Falch og Milde Audunsdotter Aspa, i 1645 i Hitra, Sør-Trøndelag. Anders Nilssøn Riiber giftet seg med Inger Rasmusdatter Belter i 1664 i Hitra, Sør-Trøndelag. Anders Nilssøn Riiber døde i 1691 i Mastad, Hitra, Sør-Trøndelag.

Sorenskriver i Fosen 1645-51. Handelsmann på Ansnes på Hitra.

    Ifølge lensregnskapene var Anders Nielsen Riber sorenskriver i Fosen i årene 1643 til 1655. I ekstrakt av regnskapene for 1654-55 nevnes at han ulovlig hadde forordnet egen sorenskriver uten øvrighetens vitende og han ble derfor antagelig avsatt fra sitt embede.3

Man finner i hans periode som sorenskriver flere ganger hans underskrift og segl. Seglet er åttekantet og viser et skjold med et hjerte gjennomboret av to kryssende piler i nedre halvpart og tre stilkede blomster i vifteform i øvre halvpart og over skjoldet initialene A.N.R.3
Ved kopskatten for 1645 oppføres han uten ektefelle.
Av et brev 1. febr. 1665 fremgår det at Anders Nielsen er borger og handelsmann i Trondhjem og bosatt på Hitra

Handelsstedene

...Men før 1700 begynte 4 slekter å etablere seg som store handelsmenn. Det var Riiber, Parelius, Bernhoft og Koch.

Anders Nilsen Riiber, som hadde tatt familienamnet etter sin heimby Ribe i Danmark, var først sorenskriver i Fosen fra 1637 til 1652. I sin embetstid kjøpte han opp de verdifulleste eiendommene på Frøya og ellers flere gårder på Hitra, bl. a. Ansnes, som han brukte som sin hovedgård.

Da han søkte avskjed, begynte han «en ringe handel». I et andragende datert Kjørsvigen 24. juli 1664, kaller han seg en fattig gammel mann, som i mange år har betjent sorenskriverstillingen i det vidtløftige og besværlige fogderi Fosen. Han klager over å ha hatt mye besvær og endelig kullseilet på hareste vintertida og satt sin helbred til. Av den grunn måtte han legge ned sin stilling og søke borgerskap med henblikk på å drive handel.

Han var gift 3 ganger. Den første hustrus namn kjennes ikke, men annen gang ble han gift med Karen, datter til hr. Anders, sogneprest til Bjornør, og tredje gang med Inger Rasmusdatter Belter.

Anders Nilsen Riiber døde i 1691, 88 år gammel. Hans bo var overmåte vidtløftig, og skiftet ble først avsluttet fire år senere. I disse årene sto Anders Nilsens arvinger som eiere av jordeiendommene. Hans eldste sønn Nils døde i 1698 og broren Melchior skulle overta Ansnes. Det var 5 søsken i dette kullet, foruten de to nevnte var det Anders, Margrethe og Mille.

http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2D...

I denne nettdebatten på DIS står det mye om Anders:

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=62146

Barn av Anders Nilssøn Riiber og Margrete Melchiorsdatter Falch ◦Gjertrud Andersdatter Riber f. 1646, d. 1691 ◦Nils Andersen Riber f. 1647, d. 1698 ◦Margrete Andersdatter Riber+ f. 1648, d. 1737 ◦Mille Andersdatter Riber+ f. c 1650, d. c 1720 ◦Melchior Andersen Riber+ f. 1653, d. 1726

Barn av Anders Nilssøn Riiber og Inger Rasmusdatter Belter ◦Margrete Andersdatter Riiber f. c 1665

Han var sorenskriver i Fosen. Lensregnskapene viser at han var sorenskriver fra 1643 til 1655. Iflg. et ekstrakt fra regnskapet for 1654 står det at han ulovlig har forordnet egen sorenskriver uten øvrighetens vitende. Han ble sansynligvis avsatt på grunn av dette. Han giftet seg med Sara? (--?--) i 1644 i Hitra, Sør Trøndelag.2 Han giftet seg med Mille Melchiorsdatter FALCH, datter av Melchior Jacobsen FALCH og Mille OUDENSDATTER, i 1645 i Hitra, Sør Trøndelag. I 1648 sender han ansøkning til Kong Fredrik I om å få nyttegjøre seg de øde øyer vest for Hitteren. Kongen innvilger søknaden i brev av 2. juni 1648 og Anders, sammen med Anders Jenssøn og Jakob Frantzson får monopol på handelen her. I 1660 (det er mulig at dette skal være 1664) mottok han skjøte fra Ulrich Frederik Gyldenløve (sønn av Frederik III) på 26 gårder på Hitra, nesten hele Frøya og flere gårder i Hemne og Agdenes. Dette var tilbakebetaling av penger han tidligere hadde lånt kongen og etterbetaling av lønn han skulle hatt som sorenskriver. Eiendommene hadde delvis tilhørt kronen og delvis kirken før reformasjonen. Han giftet seg med Inger Rasmusdatter BELTER i 1664 i Hitra, Sør Trøndelag. 24. juli 1664 sender han en søknad om bevilgning til å drive en ringe handel i et fiskevær. Han kaller seg en fattig gammel mann og skriver at han måtte slutte i jobben som sorenskriver på grunn av sin helbred. Han sier bl.a. at han har kullseilt vinterstid og satt livet på spill. Etter dette bosetter han seg på gården Ansnes på Hitra der han driver handel. I 1683 sier Anders opp sitt borgerskap gjennom sin svigersønn Svein Høyer. Han oppgis da å være 80 år gammel. I sine siste år bodde han på gården Mastad. Hans bo var overmåte vidløftig og skiftet tok fire år. Han døde i 1691 i Hitra, Sør Trøndelag.

Det er mange personer med navnet Riber i Norge, og en på Ansnes i Trøndelag, samt en prest i Rolfsøy, og flere prester med dette navnet som jeg kan legge ut under her med linker og henvisninger, samt skrifter om dette, og denne karen på Ansnes.

Han er nok i slekt med denne slekta på Eksund og med den i Hareid og lensmenner i Eksund og Ulstein, da alle hadde dette seglmerket eller vignett.
Noen med litt endringer da man ikke skulle ha helt like signeter.

Han kom nok fra Danmark denne slekta Riber.......

I ett aktstykke i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift atår det følgende:

Anders Nielsen Riber og Mille Oudensdatter
av spesiallege Yngvar Kjelstrup

4 arket eller side

Iflg. lensregneskapene var Anders Nielsen Riber sorenskriver i Fosen i årene 1643 til 1655.

I ekstrakt av regneskapene for 1654-55 nevnes at han ulovleg hadde forordnet egen sorenskriver uten øvrighet ens vitende og han ble derfor antagelig avsatt fra sitt embete. Man finner i hans periode som sorenskriver flere ganger hans underskrift og segl.

Seglet er åttekantet og viser ett skjold med ett hjerte gjennomboret av to kryssende piler i nedre halvpart og tre stilkede blomster i vifteform i øvre halvpart og over skjoldet initialene A.N.R.

Ved kopskatten for 1645 oppføres han uten ektefelle.

Jeg Lars Kåre Skeide;

har tegnet hans segl utfra denne spesifikasjonen, men har ikke hatt tid til å avbildet selve skjoldet.

Legger inn mere om denne karen siden, samt om hans videre slekt, samt inngifte også med Kock slekten fra Holland.

RIBERGODSET
Eigedomshistorie handlar om makt i samfunnet. Den som har eigedom, har også makt - slik
var det før, og slik er det no. I andre halvdelen av 1600-talet får vi dette tydeleg demonstrert
i norsk og dansk historie, og i vårt område er Ansnes heilt sentral i denne utvilinga.
I 1660 gjorde danskekongen seg eineveldig i Danmark og Norge. Det betyr at han tok over all
politisk makt og skauv den gamle makteliten –adelen - til sides. Dette opna for at nye
maktpersonar, kongens eigne embetsmenn og det nye borgarskapet, kunne styrke si makt i
samfunnet. Og korleis skulle desse karane skaffe seg meir makt og sikre denne makta si på
best mulig vis? Jau, sjølsagt ved å skaffe seg jordeigedommar.
På Ansnes budde det ein kar som følgde nøye med i tida, og som var klar til å utnytte
situasjonen så snart han baud seg: Det var dansken Anders Nielsen Riber. Han var jurist,
hadde vore kongens embetsmann som sorenskrivar i Fosen i 12 år og fekk borgarbrev i
Trondheim som handelsborgar på Ansnes i Hitra tinglag tidleg i 1650-åra. Han hadde godt
om pengar og venta berre på ein sjanse til ta dei i bruk. Og sjansen kom.
Danskekongen vart største jordeigaren i landet etter reformasjonen i 1537. Etter at kong
Fredrik 3. vart eineveldig i 1660, hadde han både makt og fleire grunnar til å sette i gang eit
storstilt salg av jordeigedommar. Ein viktig grunn var at han hadde ville fylle opp den tomme
statskassa. Dermed fekk vi det som er kalla ”det store eigedomssalget” i Norge. Her i vårt
område skjedde dette i 1666. Det året vart kongens eigedommar bydd fram for salg på
bygdatinga og auksjonert bort. Da stod Anders Nielsen Riber frå Ansnes klar.
Eigentleg hadde han tjuvstarta litt. Den første eigedommen han skaffa seg på Hitra, var
halvparten av garden Melland. Den hadde svigerfaren hans frå andre ekteskap,
soknepresten Melkior Jakobsen Falk, overtatt etter sin forgjengar både i presteembetet og i
ekteskapet, og i 1660 fekk Anders Nielsen Riber skjøte på denne gardparten frå den gamle
svigermora si, presteenka Mille Audensdotter, som døde på denne tida. Samtidig fekk han
også skjøte på halvparten av svigermora sin gard Valslag i Snillfjorden og i 1662 på garden
Berg i Hemne. I tillegg hadde Riber tatt over eit pant på gardane Hafsmo, Flesvika, Heggstad
og Heggstadsetra i Snillfjorden og Bjørkøya i Hemne, og i 1663 kjøpte han desse gardane. Det
var nok interessa for skog og sagbruk som gjorde at Gammelskrivaren, som han vart kalla,
sørga for å få tak i skoggardar på fastlandet.
Så kom altså den store sjansen Anders Nielsen Riber på Ansnes hadde venta på: Det store
eigedomssalget i 1666. Dette året kjøpte han 24 gardar på Hitra og 28 gardar på Frøya,
fiskeværet Titran og størsteparten av garden Mastad. No fekk han endeleg skjøte på
heimegarden Ansnes, som han hadde bøksla frå kongen sia 1641.
Her er eit oversyn over Ribergodset i 1667:
På Hitra:
Ansnes, Steinklovan, Selvågan, Kjølsøya, Glørstad, Svenesset, Hofstad, Asmunsvåg, Småg, Øverdalen,
Tømmervika, Håvika (Straumfjorden), Tosøya, Hjertøya, Langøya, Vikan (Kvennvær), Helsøya,
Jøssøya, Gangstøa, Skåren, Brattvikan, Rørøya, Porsen, Tunga og Lya. I tillegg hadde han part i
Mastad og Melland.
På Frøya:
Tverrvågen, Espnesset, Dyrøya, Ytterhåvika, Sandvika, Mausund, Gurvikdalen, Kvalværet, Dørvikan,
Flatval, Hammaren, Inntian, Nesset, Svellingen, Vågøya, Straumøya, Hallaren, Skarpnesset, Rabben,
Myra, Medtsian, Yttersian, Ervika, Uttian, Klauva, Dragsnesset, Sjønhalsen Tuvnesset og fiskeværet
Titran.
I Hemne og Snillfjord:
Valslag, Heggstad, Heggstadsetra, Bjørkøya, Hafsmo, Berg og part i Flesvika.
Dette jordegodset ga jorddrotten ei årleg leigeinntekt på om lag 100 riksdalar – omtrent det
ein måtte gi for ein bra gard, med hus og fjøs og tre-fire husmannsplassar på denne tida. Og
no vart det aktiv gardhandel og eigedomsspekulasjon mellom embetsmenn og
handelsborgarar i området. To av dei fremste rivalane var Anders Nielsen Riber på Ansnes
og svogeren hans, futen Anders Rasmussen Belter på Fjellvær. Dei to fekk hand om kvart sitt
av dei to største fiskeværa: Futen kjøpte Sula, mens Gammelskrivaren altså fekk hand om
Titran.
Alt i 1668 hadde handelsborgaren Steen Pedersen på Rørøya i Kvennværet fått kjøpt Rørøya
og Porsen av Riber. Han selte Øverdalen og Lya det året. Uttian selte han også, men ikkje ut
av slekta, for kjøparen var Jakob Persen Brinch, som var gift med dotra Margrete frå første
ekteskapet. På samme tida kjøpte han Hernes, Hakkbuan og Stein vest på Hitra, Kverva og
Fredagsvika på Frøya og Heggvika og ein part av Akset på Fjellværøya.
Da futen Anders Rasmussen på Fjellvær fall frå i 1668, vart jordegodset etter han etter kvart
selt, og ivrig kjøpar var sjølsagt Anders Nielsen Riber på Ansnes. I første omgang var det
gardar på austsida av Hitra Riber kjøpte etter svogeren sin: Fillan, Øya, Skage, Leirvågan,
Vikan og Kaldklovan ved Fillfjorden og Herøya ved Fjellværøya. På Frøya kjøpte han på denne
tida Skjelvika, Bremnesset, Nordskaget og Valen, og no fekk han også hand om fiskeværet
Sula, Vågsvær og omliggande øyer.
Det var i 1680-åra at Ribergodset var på sitt største. Da åtte Riber på Ansnes meir enn
halvparten av all jordeigedom på Hitra og Frøya, og hadde fiskeværa Titran og Sula i tillegg.
Sula selte han att rundt 1685 til Jens Pedersen Koch, så dette fiskeværet låg til Ribergodset
berre ein ti års tid. I 1680-åra kjøpte han også garden Utset og dei små bruka rundt
Bjønnavågen, og han kjøpte fem gardar og ein gardpart til i Hemne og Snillfjord: Lenes,
Oddan, Oddbugen, Næløya, Lernes og ein part i Bjørklia.
I 1691 døde Anders Nielsen Riber på Ansnes. Allerede rundt 1680 hadde sonen Melkior
Andersen Riber etablert seg som handelsborgar i Vikan, eit strandsete under garden
Straumøya heilt nord på Frøya. Da faren døde, tok Melkior Riber straks over gardane
Straumøya og Gurvikdalen. Resten av Ribergodset vart med kvart delt mellom enka Inger
Rasmusdotter Riber på Ansnes og borna etter Gammelskrivaren som eit resultat av
arveskiftet etter han i september 1691. Det vart starten på slutten for Ribergodset. Alt i
1691-92 vart ein god del av eigedommane selte ut. Soknepresten i Hitra prestegjeld,
magister Rasmus Rossing på Dolm, kjøpte desse gardane: Håvika og Tømmervika ved
Straumfjorden, Vikan, Stein, Helsøya, Jøssøya, Hakkbuan og Gangstøa i Kvennværet og Tunga
og Hernes på Sørhitra. Garden Glørstad vart selt til oppsittarane, og Skårøya og Brattvikan i
Kvennværet var det handelsborgaren Steen Pedersen på Rørøya som kjøpte. Dotra
Margrete frå tredje ekteskap og mannen hennes, Hans Hansen Nobel, arva fire av gardane i
Hemne: Lenes, Oddan, Oddbugen og Næløya.
Anders Andersen Riber budde på Ansnes i lag med mora Inger Rasmusdotter og broren
Rasmus Andersen Riber etter at faren døde. I september 1700 selte han fiskeværet Titran og
Ytterhåvika til handelsmannen Hans Hansen Bernhoft. Tosøya selte han i 1703 til Rasmus
Ågesøn frå Verdalen, og i 1705 selte Anders på Ansnes til broren Melkior i Vikan desse
gardane: Dragsnesset, Nordskaget, Sandvika, Sjønhalsen og plassrommet Sletta, og året
etter nokre strandsete og garden Espnesset. Dette skjedde trulig i samband med oppgjeret
etter Inger Rasmusdotter Riber, som døde på Ansnes i 1705. No vart også fleire gardar selde
ut av familien: Småg, Hofstad, Kjølsøya, Langøya og Skipnesset på Hitra, Hammaren, Rabben,
Myra, Dørvikan, Nesset, Tuvnesset, Inntian, Mausund, Fredagsvika og Skjelvika på Frøya og
Bjørkøya, Bjørklia og Lernes i Hemne.
I 1724 døde Anders Andersen Riber på Ansnes, og dermed gjekk både Riber-tida på Ansnes
og Ribergodset si tid mot slutten. Anders Andersen Riber hadde ingen livsarvingar, og han
vart den siste med namnet Riber som budde på garden. Året etter, i 1725 døde broren
Melkior Riber i Vikan. Han hadde etterkommarar, og mellom dei var sonen Anders
Melkiorsen Riber. Denne Anders Melkiorsen tok over drifta i Vikan etter far sin. Han kjøpte
Ansnesgarden og nokre av Ribers gardar ved Fillfjorden på auksjonen etter farbror sin i 1725,
men det var på vegne av Anders Henriksen Helkan, stesonen sin.
I 1728 var det 25 gardar att av Ribergodset. Av desse var 17 på Frøya: Flatval, Svellingen,
Straumøya, Hallaren, Skarpnesset, Medtsian, Yttersian, Ervika, Klauva, Dragsnesset, Sjønhalsen,
Tverrvågen, Gurvikdalen, Måsøya, Kverva, Bremnesset og Nordskaget.
På Hitra var det att fire gardar og ein gardpart: Selvågan, Øya og Skage i Fillfjorden, Kaldklovan
og ein part av Akset på Fjellværøya.
I Hemne var det ikkje Ribergods att, men i Snillfjorden var det tre gardar som Riberslekta
enno eigde: Heggstad, Heggstadsetra og Hafsmo.
Riberfamilien fortsette handelen i Vikan på Frøya, og her hadde dei nokre jordeigedommar
til ut på 1800-talet.