Anders Mathiasen Sass

Her er det mye historie, og det er hentet fra Liers Historie:

Ole Holter, som i 1779 solgte til 9) lensmann Anders Mathiasen Sax, f. ca. 1747, d. 1832, g. m. Anne Samuelsdtr., f. ca. 1753, d. 1834. Barn: Ellen Mathea (g. m. I Nils Gundersen Meren,, g. m. II Nils Hansen Sørsdal, se nedafor), Johannes, Maren (g. m. Hans Heggsbru), Johanne (g. m. Hans Tostensen Haugerud), Marte Karine (g. m. Ola Hansen Sørum), Ingeborg (g. m. Auven Andersen Gulsrud), Samuel, d. 1821.

Anders Mathiasen Sax fikk bestalling som lensmann i 1777.

I 1781 rammet en ulykke ham. Han opplyste på tinget «med stor sorg og beklagelse at han den 1. mai sistleden vederfaredes en bedrøvelig ulykke at der utkom av hans nabos bryggerhus en grusom ild som i hast tok sådan overhånd at både hans nabos og hans egne våningshus og uthus oppbrente, - - - hvilke komparentens (d.v.s. Sax's) oppbrente hus var 1) enhovedbygning som besto av 7 nylig istandsatte værelser - - -, 2) en låve med 2 lader og 2 skykuer, 3) en stall med 6 spilltaug--- og endelig 4) et nylig oppbygd fjøs med 11 båsrom og sauebinge --. Derforuten oppbrente med husene 4 sengesteder, 3 bryggekar, 3 øltønner fulle av øl, så vel som all annen bohave av trekjørler og halvankere, 3 stenkrukker, 3 dusin buteljer, 4 bismerpund smør, et kvarter sild, en balj med pølser, 17 tønner havre, 3 tønner bygg, 8 tønner havremel, 2 tønner rug, 2 tønner byggmel, 1 ½ tønne hvetemel, en del siktet bygg, tore og rugmel, 3 kvarter erter, samt alle tønner og kar samt 2 kornbøler og kasser som mel og korn var i m.m. hvoriblant var 3 huder lær, 7 tlt. bord, 11 tlt. hon og en god del i forrige år høstet lin, 3 nye arbeidssæler, en kirkesæle, en manns-ridesadel, 3 nye jernskodde bordsleder, en ny høyslede og all i behold havende furasje av høy og halm. Over hvilken ulykke og store forlis lensmannen beklagde seg at være som en dessuten ny bondemann blitt ruinert og satt i stor fattigdom.» I februar to år etter fikk lensmannen tingsvitne om at de nødvendige hus var bygd opp igjen.

Lensmannen hadde pantsatt gården for 1000 dlr. da han kjøpte den, men det ser ikke ut til at han økte gjelda etter brannen. Da døtrene giftet seg, fikk de mellom 216 og 236 dlr. i hjemmegifte hver. Han kjøpte et skogstykke av Eik for 135 dlr. i 1791 og i 1802 kjøpte han Øver-Eriksrud, bnr. 1. Ved skiftet etter ham i 1832 ble Øver-Eriksrud taksert for 1199 spd. og gården her for 2200 spd. Løsøret kom opp i 1083 spd. Når de beløpene som var utbetalt i hjemmegifte, ble regnet med, kom bruttoformuen opp i 5649 spd. Gjelda beløp seg til 1563 spd. Gården her gikk for 2100 spd. til svigersønnen 10) Nils Hansen Sørsdal, f. 1781, d. 1854, g. m. Ellen Mathea Sax, f. 1779, d. 1856. I sitt første ekteskap, med Nils Gundersen Meren, hadde Ellen Mathea barna Anne Jørine, Gunder og Nils. Nils Hansen og Ellen Mathea hadde barna Gunhild Kirstine (g. m. Elling Larsen Bakke-Meren), Hans, Ahlet Johanne (g. m. Svend Svendsen Sørsdal), Maren Maria (g. m. Markus Ellefsen Saue), Karen Nikoline, Anders, Ingeborg. Nils og Ellen Mathea overdro i 1847 til datteren Ingeborg Nilsdtr., f. 1820, d. 1905, som først var gift med Lars Johannesen Lille Landfald, d. 1846, og som i 1848 giftet seg med 11) Nils Larsen Bakke-Meren, f. 1809, d. 1886. Barn: Nils Andreas, Lars, Karen Margrete (g. m. Karl Wilhelm Bock Berger), Mathias, Hans, Johan Nilius, Anna Elise (g. m. kjøpm. Catrinus Pay Kristensen).

I 1882 ble gården overtatt av sønnene 12) Nils Andreas Nilsen, f. 1848, d. 1910, og Johan Nilius Nilsen, f. 1859, d. 1947, g. m. Dorthea Drengsrud, f. 1871 i Gran, d. 1952. Barn: Nils, Ivar. Nils testamenterte sin del av gården til sine brødre Mathias og Hans Nilsen, men Mathias overdro straks sin del til Johan, og i 1918 overdro også Hans sin del til Johan, som dermed ble ene-eier. I 1938 solgte han til sønnen 13) Nils Reenskoug, f. 1913, g. m. Margit Stuve, f. 1913 på Østre Toten. Barn: Liv. Nils Reenskoug har lagt om driften, og driver mest med kornproduksjon og fruktdyrking.

I Liers historie står det også notert en tildragelse som skjedde på Eriksrud:

"Skogen har aldri betydd mye for Eriksrud-gårdene; skogbunnen er ikke førsteklasses, og arealet er heller ikke stort. I den delen av skogen som hører til bnr. 6, er det et stykke som heter Mikkelsbråten; her er det spor etter teiger, så det har sikkert vært drevet bråtabruk her. Et sted i skogen rett ovafor Øver-Eriksrud heter Brann. Her hadde lensmann Sax hogd bråta i 1822. Men da han skulle brenne bråtaen, tok det til å brenne i skogen omkring, og det ble ødelagt mye, også for naboene. De stevnet Sax for forlikskommisjonen med krav om erstatning, men de ble ikke forlikt, og så måtte det holdes takst. Lensmannens fullmektig hevdet at «innstevnte aldri har hatt til hensikt å skade sine naboer, men en uforutsett inntruffen uheldig omstendighet og av selve naturen frembrakt skjebne har påført ham denne i hans høye alderdom så ubehagelige skjebne». Skaden på Rasmus, Gunner og Jens Eriksruds felles skog ble taksert til 50 spd., skaden på Rasmus Jakobsens skog ble satt til 35 spd., og skaden på Ola Eriksens skog til 15 spd. I alt måtte lensmannen ut med 100 spd."

".....Sax som drev gården (Øver-Eriksrud) som underbruk under Renskog (se, der), og brukte den mest til havn. Han pantsatte gården for 699 dlr. i 1802 og for 328 riksbankdaler sølvverdi i 1813. Lensmann Sax inngikk i 1807 kontrakt med de andre brukerne om at han skulle anskaffe dragonhest og fôre den i 4 år uten tilskudd fra de andre. Men skulle det hende «at hesten i en av de 4 år skulle bli kommandert i kongens tjeneste ut av riket Norge og derved settes i uvisshet om å erholde den tilbake bestemt tid, da skal hesten når den således utgår, takseres av 4 dertil oppnevnte lovskikkede dragonutredere, og den satte takst utredes - - ». På samme vilkår skulle de andre brukerne holde hest de 12 neste år i br. nr. 1 og br. nr. 6 holdt dragonhest skiftvis. Mundering og annet utstyr skulle oppbevares hos den som hadde hesten."