Anders Nilsson Sunda

Anders Nilsen Luchsund og Ragnhild kom til Sundavikjo som gjestgiverfolk rundt midten av 1660-tallet. Kremmerstedet Sundavikjo gav da 1 dlr. i årlig skatt til kongen. I dagligtalen ble stedet kalt Lukksund. Således hadde "Anders i Luchsund" krav i et bo i 1668. Rundt 1670 overtok ekteparet også drifta av gården oppe på Sunda, men holdt hus nede i Sundavikjo. Anders svarte skatt både av gården og "kremmerie Sædet Sundeviigen" i 1672. Kort etter tok han borgerskap i Bergen, trolig den Anders Nilsen fra Bergen som fikk borgerbrev i 1675. Ragnhild og Anders gjorde det godt i Lukksund, og kunne låne bort penger til baron Rosenkrantz. Skiftet hans i slutten av 1680-åra viser at de hadde et krav i boet på hele 522 dlr. For dette ble de utlagt gården Sunda med kremmersete og plass, der de altså selv satt som leiglendinger fram til da, nabogården Røo, halve Økland i Lundabygdo, Nera-Lunde, Verno og del av Heggland med Kjerafjorden. Anders ble trolig gravlagt i Tysneskjyrkjo, for i kirkeregnskapet 1684 - 86 er nevnt en inntektspost på 2 dlr. "for Anders Lugsunds begrafuelse".

(Etter Tysnes gards- og ættesoge 3, s. 789)