Anders Olufsen

1: Anders Olufsen var gift med Birgitte Rasmusdatter, datter av Oslo-kjøpmannen Rasmus Hansen. På tross av den velstående posisjonen led han store personlige tap. Av sine fem sønner døde fire som unge. En døde kort etter hjemkomsten fra studier i Danmark, en døde på studiereise i Italia, to måtte flykte fra pest i København og døde kort etter i Sorø. Kun sønnen Rasmus overlevde faren. Han ble jurist og hadde studert i Tyskland, England og Frankrike, og ble viselagmann i Skien. Han hadde også fem døtre. En døde tidlig, de fire andre ble gift; to med sogneprester en med viselagmannen i Christiania og den siste med en rik Trondheims-kjøpmann.

Barn:
Rasmus Andersen (d. 1661), ugift, lagmann i Skien.
Birgitte Andersdatter, gift med Thomas Olufsen Blix. Deres datter Gunhild Thomasdatter Blix (d. 1693) ble 1681 gift med myntskriver og justisskriver Mathias Stub.
Anna Andersdatter (d. 1674), gift 1. med sogneprest på Toten, Niels Thomessøn, 2. med lagmann i Christiania, Peter Hegerfeldt.
Maren Andersdatter (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim Christoffer Caspersen Schøller.
Gunhild Andersdatter, gift med Kjeld Lauridsen Stub (1607–1663), sokneprest i Christiania, senere til Ullensaker (se slekten Stub fra Halland).

Anders Olufsen (født ca. 1590, død 1660) var trelasthandler, sagbrukseier og borgermester i Fredrikstad. Han var opprinnelig fra Oslo, men slo seg opp til å bli en av de dominerende personene i Fredrikstad i første halvdel av 1600-tallet. Han ble byens rikeste borger og satt som borgermester helt fra 1636 til 1660.

Olufsen var født i Oslo som sønn av kjøpmann Oluf Andersen. Faren hadde blitt ruinert av bybrann og døde tidlig. Sønnnen Anders flyttet som ung til Fredrikstad og er oppført i et byregnskap for året 1611-1612. Han startet tidlig som kjøpmann og begynte en lukerativ handelsvirksomhet under den såkalte Kalmarkrigen som brøt ut med Sverige i 1611. I årene som fulgte drev han handel både med byer rundt Østersjøen og i Nord-Tyskland, særlig Rostock. Han ble trolig utskrevet til flåten i noen år før 1619, men etter det var han tilbake i handelen igjen.

2: I boken "Saugbrugsforeningen gjennem 75 år: 1859 til 1934: med trekk fra den fredrikshaldske sagbrukerkorporasjons historie gjennem 300 år", H.P.Norløff, Oslo 1935 - finner vi på side 24 at den gamle adelige setegården Stumberg var blitt solgt til Anders Olufsen (Olsen), borgermester i Fredrikstad - og at "En stor herlighet som tilhørte gården var søndre Tistedalen med sager og kvernbruk."

3: Om Krongodset Hund i Namdalen: Den Dansk-Norske Kong Fredrik III var stadig i pengevansker og opptok derfor lån hos formuede private borgere mot pant i Krongods, herav mange eiendommer i Trøndelag herunder Hund i Overhalla kommune i Namdalen. Da lånet ikke ble innfridd, fikk Anders Olsens enke Bergitte Rasmusdatter, den 19/8-1664 Kongeskjøte på en rekke av kronens eiendommer i Akershus og Trondhjems amter, som dekning for lånet. Tilsammen kjøpte hun for 29840 rdl.; et stort beløp også etter datidens pengeverdi. 'Dette Krongodset omfattet Hund, 2 øre. Neste eier av Krongodset i Namdal herunder Hund (1669), blir deres datter Maren gift med Justisråd Christoffer Caspersen Schøller til Gjølme gård i Orkdal. Han døde i 1690 og eiendommene ble overtatt av deres sønner: Andreas, Eilert og Christian. De var slektninger av Tordenskjolds mor, Maren Christoffersdatter Schøller gift med rådmann i Trondhjem Jan Wessel. Joen Larsen Hund fikk samme år (1690)bøkselbrev på Hund av enken Maren Schøller. I 1703 fikk Joen Larsen (Lauritsen) Hund gift med Karen Effuensdatter Hund (fra Hund) kjøpt Hund Østre gnr 13, bnr 2.