Anna Elisabeth Zahl

Død 26. mars 1879 på Kjerringøy, Bodø. Begravet 18. april 1879 Kjerringøy. Kildeinformasjon: Nordland fylke, Kjerringøy i Folda, Klokkerbok nr. 803C02 (1867-1881), Døde og begravede 1876-1879, side 167.

"FRUEMORA PÅ KJERRINGØY" (avskrift fra Bødø avisas magasin 07.03.2002)

Det er "han Ellingsen" og fremfor alt "han Zahl" vi hører om når det er snakk om Kjerringøy gamle handelssted. Men i muntlige overleveringer lever fruemora i beste velgående, Anna Elisabeth Ellingsen Zahl, en kvinne med makt, klokskap og hjertelag. At bygdefolket kalte Anna Elisabeth for fruemora, forteller hva slgs posisjon hun hadde. Begrepet rommer både nærhet og autoritet. Anna Elisabeth var en kvinne med myndighet, styrke og omsorg.

Anna Elisabeth er født på Hundholmen og kom til Kjerringøy som 2-åring, da hennes far overtok handelstedet etter å ha drevet i samme bransje på Hundholmen først. A.E var eldst av tre søstre. Om dette trekløveret sies det at den eldste var den klokeste kvinnen i Nordland, den andre var den vakreste og den tredje var den dyktigste. Alle tre ble gift med kjøpmenn.

Som ungpike dro A.E. til Trondheim for å gå i "borgerskapets skole", slik unge jenter fra velstående familier gjerne gjorde den gang. Her lærte hun finere matlaging, pianospill og å anlegge hage. Det finnes også en hådskrevet poesibok fra denne tiden.

Kanskje var det også i Trondheim hun fikk kjennskap til medisin. A.E. var kjent for å hjelpe folk med ulike plager og sykdommer. Det var ellers langt til lege. I hennes medisinskap på handelsstedet finnes et utvalg av den tids mest brukte medikamenter, noen av dem laget av planter.

A.E. var 21 år gammel da hun giftet seg med Ellingsen, og da hennes far døde, overtok de handelsstedet. Ellingsen hadde en heldig hånd med invisteringer i fiskehandel, og handelsstedets oppgangstider forsatte. De fikk en sønn i lag, men han døde bare 4 år gammel.

Ellingsen må ha satt stor pris på sin kone, for til deres 25-års bryllupsdag forærte han henne en kiste, som nå står utstilt på handelsstedet. Kisten er forseggjort og kledd innvendig med det påkostede tapetet som finnes i bestestua og på gjesterommet "storstusalen". Kisten bærer inskripsjonen "Erindring af J. N. Ellingsen. Efter 25 aars lykkeligt Ægteskab Den 31. December 1847.

To år etter sølvbryllupet døde Ellingsen. Akkurat hva han døde av, er det ingen som vet, men det het at han "skrantet en tid forut". Enken korresponderte da med Ellingsens tidligere handelsforbindelser, redegjorde for hvilken stor ulykke som hadde rammet henne, og ga uttrykk for hvor besværlig det var å skulle fortsette driften. Men hun fortsatte. I 8 år drev hun handelsstedet videre, godt hjulpet av sin unge handelsbetjent Erasmus Benedigt Kierschow Zahl. De giftet seg etter hvert med hverandre, selv om aldersforskjellen var på hele 26 år.

Zahl ble med tiden kjent for sin rikdom. Med våre dagers pengeverdi ville han ha vært mangemillionær. Han var også kjent for å være gavmild, og hjalp mange ungdommer til utdannelse. En av dem var Knut P. Hamsund. Zahl samlet umåtelige rikdommer, og satte o noen tiår sitt preg på Nordlands næringsliv. Men da han døde i 1900 var mangt forandret i verden, og det hadde begynt å gå nedover med handelsstedet.

Det går muntlige overleveringer om hvordan fruemora døde. Hun skal ha vært en del plaget av sykdom i sine siste år. Noe kan leses mellom linjene, men sikkert er det at hun døde etter å ha falt ned en trapp i hovedhuset. Ulykken skjedde mens Zahl var i Lofoten. Han telegraferte til skipslege Kjelsberg og ba ham reise til Kjerringøy umiddelbart. I denne korrespondansen het det at Anna Elisabeth hadde fått et ben ut av ledd. - Men man dør jo ikke av det, så hun hadde kanskje slått hodet da hun falt. Det er også uklart hvorvidt skipslegen eller Zahl nådde frem før A. E. døde. Zahl ble totalavholdsmann etter hennes død. Det ble også slutt på brennevinshandelen i krambua. Etter Zahls død i 1900 fikk avholdslosjen på Kjerringøy navnet "Zahls Minde".