Anna Kristine Hermstad

Barndomsminner.Jeg husker mormor som en myndig og bestemt dame, Ting skulle skje på riktig måte og til riktig tid.Hun var en snill, trivelig og hjelpsom mormor.Jeg glemmer aldri 1. juledag, fra min barndom.Det var en tradisjon at vi alle hennes etterkommere var buden til Kristofferstua på middag.Vi ble pakket inn i tepper og saueskinnsfeller,"( i breislean med Dolsy i skjekene)" En frisk fin tur på kalde vinterdager. Det var slik høytid når vi kom til gards denne dagen, ytterdøra til hovedinngangen ("fordøra") ble åpnet, vi ble alle tatt i mot med håndtrykk og et velkommen. Det var alltid slik god stemning over dette selskapet. De voksne spøkte og lo, og vi barna trivdes og ble tatt hand om på beste måte.Mormor var sydame, ikke bare for sin egen familie, men ofte for hele grenda. Jeg husker spesielt en gang at mormor ringte og sa at Aud og jeg måtte komme til henne tidlig neste dag. Vi var kansje begynt på skolen, jeg husker at vi syklet.Hun viste oss en rull med hvit silke, og en annen mmd noe rødt stoff med blomster på, dette skulle bli skjørt og bluse til oss fortalte hun.Hun tok målbandet, og tok noen mål av oss, tegnet noe på et gråpapir. I løpet av dagen var klærne ferdige. Tenk hvor glade vi smågjentene var. Vi hadde de nye klærne på da vi syklet heim. Å få noe nytt på denne tida var å sammenligne med selveste julekvelden. I Børstingen ble det født tvillinger 04.07.1906. Mormor sydde da en ny dåpskjole, Ola Johannessen Børsting var således den første som ble døpt iden. Alle barna til mormor er døpt i den. I tillegg til dette ble den lånt bort til mange i Hermstadgrenda. Mor fortalte at mormor alltid selv vasket den opp fordi den var laget av et svært tynt stoff. Jeg tror at også en del av hennes barnebarn er døpt i den, også jeg og mine søsken. Denne dåpskjolen har jeg tatt vare på. Det var mor som kom med den, hun mente at det var riktig, fordi jeg er den eldste av barnebarna. Dere kan gjerne komme å få se den. Mormor fikk hjerneblødning noen år før hun døde, hun hadde god hjelp av tante Åse som bodde heime enda.Hun ble noe redusert av denne sykdommen, men hun kom seg på beina igjen. Mormor ble 75 år. Kjellrun

Flere barndomsminner. Jeg er kanskje en av de yngste barnebarna som husker mormor. Per Ole og jeg var 6 år da hun døde. Jeg husker at hun satt i stolen ved vinduet på kjøkkenet og børstet det lange håret sitt før hun flettet det og satte det opp. Jeg syntes bestandig at mormor hadde så fint hår. :-) Jeg kan så vidt minnes en slik 1. juledag som Kjellrun skriver om. Kanskje det er på grunn av bilder jeg har sett, men jeg husker latteren og støyen når alle var samlet på Hermstad. Mormor lot oss minste få kamferdrops som hun delte med kniv så vi ikke skulle sette biter fast i halsen. Berit