Anne-Cath. Vestly

Anne-Cath Vestly

Forfatter og skuespiller. Foreldre: Forfatter og cand.pharm. Mentz Oliver Schulerud (1876–1931) og lærer Aagot Schulerud (1875–1957). Gift 1946 med maler og illustratør Johan Vestly (24.11.1923–28.11.1993), sønn av kaptein Toralf Vestly (1892–1942) og Milly Grøntoft (1892–1977). Søster av Mentz Schulerud (1915–2003).

Anne-Cath.Vestly har gitt flere generasjoner norske radiolyttere og lesere et nett av felles referanserammer fra barndommen. På sine eldre dager er hun blitt et nasjonalt ikon og har fått kulturlivets høyeste utmerkelser.

Hun ble født på Rena. På grunn av skiftende livsrammer og farens tidlige død var familien Schulerud mye på flyttefot og bodde bl.a. på Rudshøgda og Jessheim før de slo seg til på Lillehammer, der Anne-Cath. tok examen artium 1939. Familien dyrket musikk og litteratur, og den sky ungpiken fant utløp for kunstnerisk virketrang på byens amatørteaterscener og ble skolert i sang og klaverspill. Da hun flyttet til Oslo 1939, søkte hun seg til teaterkretser. Der traff hun senere maleren Johan Vestly, som hun giftet seg med 1946 og som senere illustrerte hennes bøker. Hun opptrådte med egne monologer før hun startet sin profesjonelle kunstnerkarriere som skuespiller ved det nye Studioteateret 1945, der hun ble de fem årene teateret var i virksomhet. 1950 hadde hun allerede hatt sine første oppdrag for NRK, gjennom Lørdagsbarnetimen, og dermed var grunnen lagt for hennes livslange virke for barn i radioen.

Det var da programposten Barnetimen for de minste fikk sendetid seks dager i uken fra 1952, at den ble en betydelig kanal for kunstnerisk utfoldelse, både for Thorbjørn Egner, Alf Prøysen og – ikke minst – for Anne-Cath.Vestly. Fra da ble NRK hennes scene i mer enn 50 år. Barnetimene som ble produsert i 1950- og 60-årene – og senere – ble overført til bokform; slik ble Anne-Cath. Vestly forfatter. For den tidlige etterkrigstiden var den nye medieskapte barnelitteraturen nyskapende både formelt og tematisk og skulle bli dominerende gjennom et kvartsekel.

Anne-Cath.Vestly fikk sin debut i bokform med Ole Aleksander Filibom-bom-bom 1953. Dermed var et av norsk barnelitteraturs mest produktive og populære forfatterskap etablert. Forfatteren brøt norsk småbarnslitteraturs sterke tradisjon for barneskildringer i trygge og landlige omgivelser. Med Ole Aleksander fikk norske barn en bygutt å identifisere seg med, omgitt av byens hverdagsliv, gatetrafikk, butikker og høyhus med heis. I senere serier ble omgivelsene også lagt til drabantbyen; forfatteren var tidlig ute med å skildre moderne byliv på barneplan.

Etter fem bøker i serien om Ole Aleksander ble en ny hovedfigur introdusert som skulle bli den sentrale i forfatterskapet: Mormor. Serien startet med Åtte små, to store og en lastebil 1957, året etter kom Mormor og de åtte ungene i skogen. Ulike familiedannelser er et gjennomgangstema i forfatterskapet, i serien om Mormor møter vi den trangbodde storfamilien. Oppfinnsomheten i dette fellesskapet hever seg over snever realisme og er basis for handlingen. Nøysomhet er en underliggende norm hos Anne-Cath.Vestly, og fellesskapstanken og samarbeidsidealene er i pakt med norsk sosialdemokrati. Mormorfiguren ble dominerende i familiefiksjonen. Omkring “huset i skogen”, der familien bor, viker forfatterens byfascinasjon for gleden ved naturen som fri lekeplass. Og Mormor-figuren er uten alder, med et barns undring og innlevingsevne. Med alderdommens suverenitet overfor konvensjoner blir hun også forfatterens talerør. Serien ble senere dramatisert for både scene og film, med forfatteren selv i hovedrollen.

Neste serie, Lillebror og Knerten, ble til seks bøker. Her er selve barneportrettet utdypet, og forfatterens innsikt i barns erfaringsverden er formidlet med humor og språklig poetisk presisjon. Dessuten er sosiale problemstillinger omkring familiesituasjonen artikulert. Det ensomme barnet som søker tilflukt – og finner selskap – i fantasien, er likevel hovedmotivet.

Fantasiflukt preget også et pionerarbeid for norsk barne-TV som Anne-Cath. og Johan Vestly stod for i midten av 1960-årene, serien Kanutten. Anne-Cath. Vestly spilte tittelfiguren, og hennes medspiller var Alf Prøysen, som Romeo Clive.

I barnetimene og bokseriene som fulgte, som Aurora i blokk Z og Guro, utforskes så vel drabantbyliv som ulike familieformer og samlivsmodeller. Forfatteren skaper drabantbysamfunnet Tirilltoppen, som også blir et felles tilknytningspunkt i det senere forfatterskapet. Arbeidsdeling og arbeidsliv på tvers av konvensjonelle kjønnsroller er et aktuelt tema og formidlet innenfor barnets forståelseshorisont. Splittede familier og enslige foreldre med barn får prøve ut kollektivets muligheter. Anne-Cath. Vestly har fått kritikk for å være idylliserende i sine fremstillinger, men det er mulighetenes univers og vennlighetens alternativ hun konsekvent presenterer. Men hun har også vært kontroversiell: Hun skapte mediestorm da hun i 1953, som en av de første, i et barneprogram i radio fortalte hvor barna kommer fra.

Flere serier fulgte, om Kaos og om Ellen Andrea. Og forfatterskapet levde videre inn i et nytt årtusen. Forfatteren har utvidet solidaritets- og fellesskapsideene og har sluppet storsamfunnet inn i småbarnsboken. Og Mormor-figuren har levd med. Gjennom nær 50 titler avspeiler Anne-Cath. Vestlys forfatterskap, i barneperspektiv, trekk ved samfunnsutviklingen gjennom et halvt århundre. Hun har vært barnas talskvinne i norsk barnelitteratur gjennom 50 år. Bøkene hennes er oversatt til mange språk.

Etter Johan Vestlys død har Anne-Cath. Vestly selv illustrert bøkene. Om sitt eget liv har hun gitt ut erindringsbøkene Lappeteppe fra en barndom (1990) og Nesten et helt menneske – lappeteppe 2 (2000).

Anne-Cath. Vestly ble en levende klassiker og et fenomen på norsk bokmarked: Hele forfatterskapet har gått mer eller mindre kontinuerlig i opptrykk og bokklubbutgaver. Allerede 1990 var mer enn to millioner bøker distribuert. Og hun har fått en lang rekke priser og æresbevisninger, fra de senere år noen av landets fremste: Hun ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1992, fikk Norsk kulturråds ærespris 1994 og bokbransjens Brage-ærespris 1995. Verker

   Et utvalg

   Ole Aleksander filibom-bom-bom, 1953

   Åtte små, to store og en lastebil, 1957

   Mormor og de åtte ungene i skogen, 1958

   Lillebror og Knerten, 1962

   Aurora i blokk Z, 1966

   Guro, 1975

   Kaos og Bjørnar, 1982

   Lappeteppe fra en barndom, erindringer, 1990

   Ellen Andrea og mormor, 1992

   Mormor og én til hos Rosa, 1996

   Heksen Innmaria og Frankofri, skuespill, 1997

   Lille-Draugen, billedbok, ill. av Jan-Kåre Øien, 1997

   Småtassene og andre folk på Tirilltoppen, 2000

   Nesten et helt menneske. Lappeteppe 2, erindringer, 2000

   Monrad tenker, 2002

   Anne-Cath. Vestly for de voksne, 2003

   Illustrasjonsarbeider

   Fra og med 1994 (5 på reise) har Anne-Cath. Vestly illustrert sine bøker selv

   Dramatiseringer

   Kanutten, fjernsynsserie

   Guro, fjernsynsserie

   Mormor og de åtte ungene i skogen, film

   Ole Aleksander filibom-bom-bom, film

   Huset i skogen, skuespill

   Lydinnspillinger

   Åtte små, to store og en lastebil, kassetter, 1990

   Mormor og de åtte ungene i skogen, kassetter, 1990

   Marte og mormor, mormor og Morten, kassetter, 1991

   Lillebror og Knerten, kassetter 1992

   Knerten gifter seg, kassetter, 1993

   Ole Aleksander filibom-bom-bom, kassetter, 1995

   Ole Aleksander på farten, kassetter + CD, 2001

   Aurora i blokk Z, CD, 2003

   Anne-Cath. Vestly for de voksne, CD, 2003

   Se for øvrig bibliografi i Norsk barnelitteraturhistorie (se nedenfor, avsnittet Kilder), 2. utg., 2005, s. 530

Kilder og litteratur

   Anne-Cath. Vestlys to selvbiografiske bøker (se ovenfor, avsnittet Verker)

   Stud. 1939, 1964

   A. B. Andreassen: Realisme eller idyll? En analyse av Anne-Cath. Vestlys barnebøker 1953–76, h.oppg. UiO, 1977

   Gyldendals aktuelle magasin, 1978

   Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur, 1979

   H. Slåtten: “Språklig anskuelighet i en barnebok [Anne-Cath. Vestly]”, i E. Fosseng, J. Jenssen og G. Risa (red.): Mellom boka og barnet, Stabekk 1980

   K. B. Vold: “Barnas talskvinne – Anne-Cath. Vestly”, i I. Engelstad m.fl. (red.); Norsk kvinnelitteraturhistorie, bd. 3, 1990

   HEH 1994

   O. Alfarnes: “Anne-Cath. Vestly og realismens problem”, i NLÅ, 1999

   K. B. Vold: “Radiostemmene som forandret barnelitteraturen. Historien om et lykkelig møte mellom medier”, i H. Bache-Wiig (red.): Norsk barndom i to etapper, Bergen 1999

   Å. Svensen: “Guro møter storbyen. Barn og moderne storbyliv i bøker av Anne-Cath. Vestly”, i Å bygge en verden av ord. Lyst og læring i barne- og ungdomslitteratur, Bergen 2001

   T. Eskeland: Når fantasien redder virkeligheten. Om Karlsson, Knerten og andre fantasivenners funksjon i barnelitteratur, h. oppg. UiO, 2003

   K. B. Vold: “'Morn, morn' – Barnetimen for de minste” og “Anne-Cath. Vestly”, i T. Birkeland, G. Risa og K. B. Vold: Norsk barnelitteraturhistorie, 2. utg., 2005

Portretter m.m.

   Flere portretter av Johan Vestly i p.e

   Fotografisk portrett av Morten Krogvold, i Ansikt til ansikt, 2003

Kilde: http://snl.no/.nbl_biografi/Anne-Cath_Vestly/utdypning