Anne Iversdatter

Skrevet Anne Iffuersdatter og Muncke Anne i kildene.

http://www.nermo.org/slekt/d0017/g0000002.html#I8383

ABT 1540 - AFT ER 1601

   * RESIDENCE: Nevnt 1592/97. 1601: 'Anne i Myren'

   * BIRTH: ABT 1540, Trondheim

   * BAPTISM: "Munk-Anne" [1236]

   * DEATH: AFT ER 1601, (1601 ?) (el. v. det datteren s. d. da?)

   * BURIAL: (Gravid i 1581) 

ABT 1540 - AFT ER 1601

RESIDENCE: Nevnt 1592/97. 1601: 'Anne i Myren'

BIRTH: ABT 1540, Trondheim

BAPTISM: "Munk-Anne" [1236]

DEATH: AFT ER 1601, (1601 ?) (el. v. det datteren s. d. da?)

BURIAL: (Gravid i 1581)

Family 1 : Ludvig Ludvigssøn MUNK

+Anne LUDVIGSDATTER

NN 

http://vestraat.net/iea-o/p386.htm#i16173

Anne Iversdatter »G.a.v., att aar 1597 thendt 31 maij her vdj Trundhiemb, for osz vor schikedt erlig och velb[yrdig] mandt Jacob Trolle till Brøddagger, beffalingsmandt paa kongsgaarden vdj Trundhiem, paa Willadz Andersens vegne, fordum byfougitt her vdj Trundhiemb, paa thendt enne och thiltalde erlig och velbiurdig mandt Loduig Munk till Nørlundt paa thend anden siide for en summa penninge, hand vden loug och domb hannom haffuer affschattid, for hand effther øffrighedz beffaling haffuer ladett en quinde, wed naffn Anne, sette thill kagen, med huilken quinde forne Loduig Munk haffuer hafft ett barn, ...«254 »Wor och tilstede Anders Jensen paa Hans Lauritzens hustruis broders vegne och j rette lagde it breff, Peder Erichsen, borgemester i Trundiemb, Borsuendt Oelsen och Christen Mørk, raadmendt ibidem, vdgiffuett haffde, daterit 24 octob: 89, liuendis i sin mening, thenom at haffue verit forsamblet med laugmanden Henrich Jørgensen, Adrian Rockortszen, borgemester, och flere aff raadet vdj Hans Offesens stuffue, Loduig Munk och forne Hans Offesen offueruerendis, och for dem alle friuilligen bestod, att otte aar forleden anno 81 thend 11 decemb: schall 3 quinder vere kommen for denom j rette paa raadstuffuen ibidem, wed naff Vlffuild, Per Simenszens, Jngeborg, Hans Guldsmedz, och Anne Jffuersdotter, huilke ere bleffuen tiltalde aff Jens Jempt [paa Baardum j Gulddalen] for nogit øll, miødt och nogen huede, de skall haffue vdtagit aff hans hus, och thet fortærid i Per Simenszens huus, huilkedt forne Vlffuildt och Ingeborg, som vore 2 witterlige thiuffue och obenbare horer, och brutt deris echteschaff, jcke benechte kunde, men schall giffued schylden paa forne Anne Jffuersdotter att haffue verrid med dennom vdj raad, dog de hende thet ike offuer beuise kunde, huilked forne Anne haardeligen att haffue benechtedt, och ther vdj at verre vschyldig och aldelis jnthet ville for rette bekiende therom, wden sig att haffue drukidt medt thennom aff samme miød och øll, medens thet hun for it halff aar ther effther er bleffuen satt thill kagen, wor med deris villie eller sambtøcke icke sched, ey heller for nogen domb eller rett att verre affsagdt, att liide thiend straff, med mere, samme breff jndholder. Sammeledis j rette lagde it breff, taterit 92 31 octob, hvor vdj Jens Jempt for Hans Laursen, fougid offuer Gulddall vdj Adrian borgemesters och Hans von Aufflen och Hans Casparsenns, raadmendz, offueruelsze haffuer benected, aldrig att haffue beschyldett forne Anne Iffuersdotter eller viide nogit werligt med hende i nogen maade, ...«254 »... en quinde wed naffn Munke Anne, som wor forne Peders huskone, ...« [Peder Simensen der havde gaard i Myren.]254 Hendes datter Anne avlet med Ludvig Munk er sandsynligvis? identisk med fogde Hans Lauritssøns hustru Anne Ludvigsdatter. I en dom dateret 11. juni 1597 imellem Ludvig Munk og Arild Olssøn om en gaard kaldt Egge, står der bl.a.: »G. a. w., att aar 1597 thend 11 junj paa Trundhiems raadstue for osz war skickett erlig och wellbiurdig Arild Ollszen paa hans moders fru Jngeborge Krume thill Starbacke hindis vegne paa thend ene och thilltalde erlig och welbyrdig mand Loduig Munch thill Nørlund paa thend anden side, for hand haffde ladett fraa sige forne hans moder fra thend gaard Egge, som hans salige fader och moder aff salig och hogloffligh ehukommellsze konning Frederich naadigst forlehent war, emod hans matts. breff, hun der paa haffde, och berette, att hans salige fader haffde thientt salig hoglofflig ehukommellsze konning Christiann och werett høffuidsmand paa hans matts. skib, och ladett sig bruge mod rigens fiender, ... « »Ther thill suarett forne Arildt Ollszen och formenthe, thett kongebreff, senistenn war vdgiffuett, iche schulle forstaaes eller hedenthyes, att hun [Ingeborg Krumme] schulle rømme slett gaarden, eptherdj the andre bønder paa godtzitt, som laa vnder gaarden, bleff boendis paa deris gaarde, och endnu ere wed deris gaarde, menn aldeniste epther bogstaffuen att forstaaes, att forne gaard och godtzis renthe egien schulde anammis vnder lehenid, dog haffde hun burdt med ald rett thend att beside for leding och landskyld, ligesom en aff de andre bønder bleff wed deris besiddendis for skyld och landgille, men skede mere aff thend aarsage, att forne mand, gaarden fich egien att besidde, FICH LODUIGS FRILLE DATTER, och hun der for thend motte rømme, thett och well siunthis, epther thend wenlige schriffuellsze, hand hans moder [Ingeborg Krumme] haffde thillschreffued, som forschreffuett staar, om Peder Thomeszen, att hun hannom schulle anamme thill hosbunde, haffuer strax effther, att de ere kommen sammen, strax dragett i hindis boe och thagett en stoer summa penninge fra dennom, ...«239 »Noch en dom emellom Loduig Munch och Arild Ollszen paa hans moders, fru Jngebore Krumme thill Starbacke, hindis vegne, for hand hafde ladett fra sige forne hans moder fra thend gaard Egge, som hans salige fader och moder aff salig och hoglofflig ehukommellsze koning Frederich naadigst forlehentt war, och thennd forundt en, som haffuer Loduigs frilledatter, emod hans matts. breff, forne fru Jngeborig der paa haffde, ...«. Hun er også kjent som Munke-Anne. Hun fikk barn med Ludvig Munk

I Genealogen 1/99 blir påstandene om at Ludvigs frilledatter var gift med fogd i Gauldal og Orkdal, Hans Lauritsen, drøftet og sannsynliggjort.

Datter til Anne Ludvigsdatter og Hans Lauritsen var gift med borgermester i Trondheim, Anders Helkand.
Høydepunktene i Ludvig Munks liv:
1537 født - faren (het også Ludvig Munk) døde samme år, og moren (Kirsten Pedersdatter Lykke) ektet senere Christoffer Urne.

1561 ble han hoffjunker, gjorde tjeneste på flåten og deltok i syvårskrigen (1563-70) til sjøs og til lands. Sammen med stefaren Christoffer Urne tatt til fange i slaget ved Svarterå, men kom i motsetning til ham snart på frifot igjen.

1568 ble han hoffmarskalk og fikk s.å. Pederstrup på Lolland i pant av kongen (inntil 1578) for ydede pengelån.

1571 forlent med Trondheim, Jemtland og Herjedalen og tok s.å. opphold på kongsgården i Trondheim, hvor han ble i 6 år.

1573 sendte almuen i Gauldal deputerte til Fredrik II og klaget over en hel del nye pålegg.

1574 stevnet han de samme bøndene til lagtinget i Trondheim, og da de ikke møtte, sendte han fogden opp til dem. Bøndene kastet da av brua over Lundasokna i Gauldal for å hindre fogden. Det ble opprettet en domstol av 6 uvillge menn fra hvert fogderi i Trøndelag, og lederen Rolv på Lynge og fire andre ble dømt skyldige i opprørske handlinger. De ble grepet straks, henrettet og lagt på steile utenfor Trondheim. De øvrige bøndene fikk en samlet bot på 250 daler og Munk drev inn et langt større beløp.

1577 juli ble forfremmet til stattholder i Norge og høvedsmann over Akershus slott og len. Fikk som tillegg Helgeland ”kvitt og fritt”.

1578 enkene innanket saken for herredagen i Trondheim. De henrettede ble erklært for uskyldig dømt og likene ble tatt ned fra steilene og ble begravd på kirkegården. Rettertinget refset bare dommerne – ikke lensherren.

1583 avskjediget og Akershus len overdratt til Ove Juel. Munk hadde nå bare Helgeland (som avgiftslen fra 1582).

1586 måtte oppgi Helgeland, men fikk s.å. Hedmark og Østerdalen forlening mot avgift men mistet de også i oktober s.å.

1588-89 en kort tid Lister len.

1589 – noen dager etter bryllupet – forlenet igjen med Trondheim, Jemtland og Herjedalen mot en avgift.

1590 sept 14. fikk han et antatt barnebarn, Karen - datterdatter av frilla hans (Munke-Anne Iversdatter). Foreldre var fogd i Gauldal og Orkdal Hans Lauritsen og Anne Ludvigsdatter.

1593 beordret til å delta i en sendeferd til Russland

1594 krevde formynderregjeringen at forvaltningen til Munk skulle undersøkes nærmere.

1596 deltok Munk i Christian IV’s kroning – mens almuen i lenet våren s.å. sendte deputerte til Kjøbenhavn med klager over ham. Munk måtte svare for seg, men riksrådet fant klagene så graverende og Munk’s svar så lite tilfredsstillende, at han straks ble oppsagt fra stillingen som lensherre.

1597 mai.23. i Trondheim, skulle så Munk svare for sine rette dommere. Klagene mot Munk gikk bl.a. ut på pengeavpressing, anvendelse av uriktig vekt, nye ulovlige pålegg, overdrevne bøter, ulovlige konfiskasjoner osv. Munk møtte ikke pga sykdom. I de aller fleste tilfellene fant retten ham skyldig og dømte ham til å betale de forurettede erstatning, men hva hans forsyndelser mot loven og Kongens høyhet i alminnelighet angikk, henviste rettertinget saken til kongens egen dom. Kongen (som etter Munk's død ble hans svigersønn), påla han å betale en større pengebot, forviste ham til hans gods i Jylland og erklærte ham for uverdig til å inneha noen kongelig forlening. I sitt forsvarsskrift skrev han selv navnet slik: Ludwick Munck (Egenn handtt)

1598 juli 6. fikk Ludvig Munk og Ellen Marsvin sin ene datter, Kirstine Munk, som ble Christian IV's hustru. Han fikk endelig tid til å ta seg av sin unge hustru - han var hjemme i DK fra 1596 til han døde.
1602 april 4. døde Ludvig Munk på Lundegaard på Fyen. Han eide siden 1571 hovedgården og godset Nørlund i Aars herred i Jylland, som han øket betydelig ved ervervelse av bondegårder i nærheten av hovedgården.

Det er ellers ting som tyder på at Ludvig også hadde ei frilledatter som ble gift med fogd i Inderøy og Sparbu, Madts Michelsen.

Herved følger en kronologisk oversikt over det som hendte med Ludvig Munk, frilla hans og andre i perioden 1571-1597. Dessuten har jeg lagt inn en ”populærversjon” av rettssaken 31. mai 1597. Til slutt vil jeg sammenfatte og vise hvorfor Hans Lauritsen må ha vært gift med datter til Munke-Anne Iversdatter og Ludvig Munk.

1. Ludvig Munk var lensherre i Trondheim, Jemtland og Herjedalen i perioden 1571 – 1577, og i en ny periode fra 1589 – 1597.

2. Han giftet seg ikke før han i 1589, som 52-åring, ble gift i Danmark med Ellen Marsvin til Lundegaard og Ellensborg. De fikk kun en datter, og det først i 1598. Hun ble gift med Christian IV.

3. I Trøndelag hadde Munk beviselig minst ei ”frilledatter” (antakelig to). Vi vet at han hadde ei datter med Anne Iversdatter (Iffuersdatter). Denne ”frilla” ble også kalt ”Munke Anne”. Navnet på datteren er ikke oppgitt noe sted. Jeg ANTAR at Munke Anne var fra Trøndelag og at hun fikk datteren med Ludvig etter 1571.

4. Vi er kommet til året 1581 (en utskrift av ”Thrundhiems bys bog” datert 11. des. 1581 skulle tyde på at det var dette året følgende skjedde). Ludvig Munk var dratt fra Trondheim 4 år tidligere. Han var nå stattholder og holdt til på Akershus. Munke Anne Iversdatter var huskone hos Peder Simensen i Myren.
Ovennevnte utskrift av by-boka forteller (fritt ”oversatt” av meg):
”En mann ved navn Jens Jempt på Bårdum i Gauldalen, som hadde hus, gård og borgerskap i byen, hadde beklaget seg for lagmannen, borgermester og råd. Han hadde vært fraværende, og da var låsene og dørene hans blitt slått opp og både mjød, øl og ei halv tønne med saltet kveite (seinere kalt helle-flyndre) var blitt stjålet. Dette var havnet i Peder (Per) Simensens gård i Myren.
Peder Simensen svarte at han ikke visste noe om dette, da han ikke hadde vært hjemme da dette skulle ha skjedd.
Da ble det fremkalt en kvinne ved navn Munke Anne, som var førnevnte Peders huskone. Hun tilstod at hun hadde vært i Per Simensens hus og drukket av denne mjøden og ølet sammen med kvinnen hans (hustruen) og han selv (dvs Per/Peder).
Til det hadde Peder Simensen svart at hans hustru ikke hadde vært sammen med dem om dette, men at de prøvde å legge skylden over på dem fordi han hadde forvist ut av sitt hus både henne og denne skredderen fra Bryersted som hun hadde bedrevet hor med [her kan man få inntrykk av at han mener Munke Anne, men vi vil se at det er en annen som nå kommer inn i bildet som heter Ingeborg]
Dette måtte Ingeborg med gråtende tåre bekjenne på rådstuen.
Etter at de hadde bekjent, ble det avsagt dom for retten at Ingeborg skal straffes for sitt horeri ved at hun mister all sin formue, og at de begge, Anne og Ingeborg skal straffes etter loven for tyveriet. Jacob Huitfeldt fant imidlertid for guds og dannemenns bønns skyld, at han skulle benåde dem for dødsdom, men at de på livstid skulle forlate byen og aldri komme tilbake. Det opplyses at brevet/utskriften skal ha inneholdt flere ord enn de som her står”

5. Munke Anne skal imidlertid flere ganger etter dette ha vært inne i byen, og byfogden i Trondheim, Willadtz Andersen, hadde derfor satt henne til kakstryking (ble bundet til en trepåle og pisket). Dette skjedde et halvt år etter dommen, dvs ca år 1581/1582.

6. Sommeren 1589 blir Ludvig Munk igjen lensherre i Trøndelag. Allerede 24. oktober 1589 samler Ludvig sammen borgermester i Trondheim Peder Erichsen og rådmennene samme sted, Borsuendt Olsen og Christen Mørk, lagmannen Henrich Jørgensen, borgermester Adrian Rockortszen [Falkner] og flere av rådet. Ludvig Munk og Hans Offesen overvar det hele. Her blir det påstått at hun var satt til kagen uten lov og dom.
Han tar så byfogd Willats Andersen for det han har gjort mot Munke Anne (satt henne til kakstryking uten å dømme henne først) - tar fra han jobben som byfogd og en pengesum på 135,5 daler [vet ikke når dette skjer, men jeg antar at det skjedde raskt etter møtet]. Dette vil vi få se seinere er blitt gjort uten lov og dom, men Munk hevder da at Willats betalte for å slippe tiltale.

7. Nå kommer etter hvert fogden i Gauldal, Orkdal og Herjedalen, Hans Lauritsen, inn i bildet. Han skal ha vært nevnt som fogd første gang i 1579, og bodde i perioden 1580-1608 på Øi (Øye) i Leinstrand/Buvika-området – ca 1,5 mil sør for Trondheim. Han ble kanskje fogd etter at Munk var flyttet fra Trøndelag for å ta over som statholder i juli 1577.
Hans Lauritsen er gift med Anne Ludvigsdatter, i hvertfall i 1590, da disse to får ei datter født på Øi den 14. september dette året. Hun blir kalt Karen, og blir seinere gift med borgermester mm i Trondheim, Anders Helkand.

8. Den 31. oktober 1592 innkaller Hans Lauritsen den tidligere nevnte Jens Jempt (han som det ble stjålet fra). Fogden sørger samtidig for at det er vitner tilstede, Adrian borgermester (antakelig Falkner) og rådmennene Hans von Aufflen og Hans Casparsen. Jens Jemt benekter her at han noen gang har beskyldt Anne Iffuersdotter for noe eller at han vet noe uærlig om henne. Dette er gjort i et brev som er datert 31. oktober 1592.

Hvorfor tar fogden i Gauldalen tak i Munke Annes sak? Grunnen er (med stor sannsynlighet), at kona til fogden, Anne Ludvigsdatter, er datter av Ludvig Munk og Munke Anne. Dette er et brev som kun skal renvaske Munke Anne (hun vil selvfølgelig inn til byen igjen), og det er naturlig at en av hennes nærmeste tar opp saken på vegne av henne. Ludvig Munk har allerede for tre år siden tatt fra Willats penger for at han ulovlig hadde satt Munke Anne til kagen, men dommen som tilsa at hun skulle holde seg utenfor byen stod vel fortsatt ved lag.

9. Allerede i 1594 krever formynderregjeringen at forvaltningen til Munk skal undersøkes nærmere. Anklagene tårner seg opp for ham, og det ender med at han blir oppsagt fra stillingen som lensherre i 1596.

10. Den 23. mai 1597 (i Trondheim), skulle så Munk svare for sine dommere. Klagene mot Munk gikk bl.a. ut på pengeavpressing, anvendelse av uriktig vekt, nye ulovlige pålegg, overdrevne bøter, ulovlige konfiskasjoner osv. Munk møtte ikke pga sykdom. I de aller fleste tilfellene fant retten ham skyldig og dømte ham til å betale de forurettede erstatning, men hva hans forsyndelser mot loven og Kongens høyhet i alminnelighet angikk, henviste rettertinget saken til kongens egen dom.

11. Den 31. mai 1597 er det ”domb” mellom tidligere byfogd i Trondheim, Willadtz Andersen, og velbyrdige mann Ludvig Munk til Nørlund (kan ikke se at det ble noe ”domb”).
Jacob Trolle til Brøddagger, befalingsmann på kongsgården i Trondheim (han har nå overtatt for Ludvig Munk), på vegne av Willadz Andersen.

a) Munk blir saksøkt for en sum penger (135,5 daler) han uten lov og dom har avskattet Willats Andersen, fordi han etter øvrigheters befaling har satt en kvinne ved navn Anne til kagen [pisking] – med hvilken Munk har et barn. Munk har også tatt fra ham jobben uten noen rimelig grunn – alt bare fordi han har etterkommet øvrighetens befaling og satt Anne til kagen for hennes misgjerning og forseelse.
Påstanden som settes fram er som følger:
”om ikke nevnte Ludvig Munk bør gi nevnte Willadz Andersen sine utlagte penger tilbake, som han har avskattet ham, og i tillegg stå den kongelige Majestet til rette for slik beskattelse, og hvor derpå en endelig dom begjæres”

b) Det blir fra anklagers side lagt fram en utskrift av ”Thrundhiems bys bog” datert den 11. desember 1581, som forteller at en mann ved navn Jens Jemt på Baardum i Gauldalen, som hadde hus, gård og borgerskap her i byen, hadde beklaget seg for lagmannen, borgermester og råd, for at hans låser og dører var blitt slått opp i hans fraværelse og at det var blitt oppdrukket både mjød og øl for ham, og en halv tønne saltet kveite…osv, se punk 4 over her.

c) Anklageren Willats Andersen var selv tilstede, og i hans skriftlige beretning forteller han at i velbyrdige Jacob Huitfeldz tid hadde det vært en kvinne ved navn Munke Anne, som hadde hatt et barn med Ludvig Munk. Denne kvinnen skal, sammen med en annen, ha brudt seg inn i en fattig manns bod her i Trondheim og tatt ”mild” [mj%C3%B8d?], øll, ½ tønde helle-flyndre og andre varer. For dette ble hun fengslet og dømt til døden, men Jacob Huitfeldt benådet henne for godtfolks skyld, mot at hun, sammen med den andre kvinnen, skulle fare ut av byen og aldri mer komme inn i byen igjen.

Dette løftet har hun ikke holdt, men har både titt og ofte vært inne i byen. Folk har påmint henne om at hun ikke hadde lov til dette, og etter dette skal nevnte Willadz Anderszen ha fått befaling av øvrigheten om å sette henne til kagen [pisking], noe som også skjedde.

Da Ludvig Munck [skrives slik akkurat her] igjen fikk lenet tilbake, la han ham for hat for dette, slik at han uten lov og dom måtte gi han 135 ½ daler i gods og penger. Han hadde også tatt fra ham stillingen, og han [W.A.] var derfor kommet i stor fattigdom.

d) Så kommer forsvaret.
For å svare på dette, møtte her Søffren [prest] på Ludvig Munks vegne og la i retten fram hans skriftlige beretning, som lød:

Da Villadz Andersen uten lov og dom hadde latt sette den nevnte kvinnen til kagen, og da Ludvig ville saksøke ham med dom og rettergang for denne saken, skal han frivillig ha utgitt de nevnte pengene for at Ludvig ikke skulle tiltale ham videre.

Derfor mente han [Ludvig] at han [W.A.] ikke hadde rett til å kalle tilbake disse pengene uten at dette skjedde på det vilkår at han vil undergi seg loven sammen med Ludvig Munk og fremskaffe de vitnesbyrd han hadde på at det var øvrigheten som hadde befalt ham å kakstryke henne. Dette mente Munk at han ikke kunne bevise, og dersom han sier at han har forskånet henne og ikke ville straffe henne på livet, så var ikke dette lovlig gjort.

Samtidig burde han gi beskjed om hvilke bevis han hadde for at Ludvig skal ha tvunget fra ham pengene sine, og da dette rørte ved den gode manns ære og lempe, skulle hans [Ludvigs] fullmektige [S%C3%B8ffren] tiltale ham for disse ordene. Og hvor derpå en endelig dom begjæres.

e) Var også tilstede Anders Jensen på Hans Lauritzens hustrus broders vegne, og han la i retten fram et brev som var utgitt av borgermester i Trondheim Peder Erichsen og rådmennene samme sted, Borsuendt Olsen og Christen Mørk. Brevet datert 24. oktober 1589.

Brevet fortalte at disse tre nevnte hadde vært forsamlet i Hans Offensens stue, sammen med lagmannen Henrich Jørgensen, borgermester Adrian Rockortszen [Falkner] og flere av rådet. Ludvig Munk og den nevnte Hans Offesen overvar det hele.

De alle frivillig vedstod at for åtte år siden i året 1581 den 11. desember, skal 3 kvinner ha møtt for dem i retten på rådstuen. Det var Per Simenszens Vlffuild, Hans Guldsmedz sin Ingeborg og Anne Jffuersdotter. Disse er blitt tiltalt av Jens Jemt for noe øll, miød og noe ”huede” [ser ut som det her står ”hvete”, men skal vel være fisken ”kveite”] som de skal ha tatt ut av hans hus og fortært i Per Simenszens hus.
Dette kunne ikke nevnte Vlffuildt og Jngeborg benekte, de var vitterlig 2 tyver og åpenbare horer som hadde brutt ekteskapet. Men de skal ha gitt skylden på nevnte Anne Jffuersdotter, at hun hadde vært med om dette, noe hun hardt hadde benektet og sagt at hun i dette var uskyldig og ville aldeles intet bekjenne for retten om dette, bortsett fra at hun hadde drukket sammen med dem av mjøden og ølet. Men at hun et halvt år etter var blitt satt til kagen, dette var ikke skjedd etter disse menns vilje eller samtykke [dvs borgermesteren m fl nevnt over]. Det var heller ikke avsagt noen dom som skulle tilsi en slik straff mm.

f) På samme vis ble det fremlagt i retten et brev datert 31. oktober 1592, der Jens Jemt overfor Hans Laursen, fogd over Gauldal og overvært av Adrian borgermester og rådmennene Hans von Aufflen og Hans Casparsenn, har benektet at han noen gang har beskyldt Anne Jffuersdotter eller at han vet om noe uærlig med henne på noen måte.

På grunn av dette, spør Anders Jensen [p%C3%A5 vegne av bror til Hans Lauritsens hustru] retten om den kopien av dom som Willats Andersen hadde lagt fram for retten kunne fortsatt være gyldig, da den mannen [Jens Jemt] som skulle satt fram saken, utvunget hadde benektet at han kunne beskylde Anne for noe uærlig, ”epther hans prous liudelsze ther paa vdgiffuet”, og om denne dommen hun er dømt til, om å forlate byen, er lovlig, da dette ikke er bevist. Men bare uttalt av to åpenbare tyver, slik som borgermester Peder Erichsens brev forteller.
Videre om det at nevnte Anne er blitt kakstrøket var skjedd så lovlig som det burde, ettersom borgermesteren og en del av rådet unødet hadde bekjent, at det ingen dom var gått over henne eller avsagt i noen rett, og likevel hadde Willadz Andersen latt henne kakstryke, om han ikke bør stå henne til rette for dette, da dette hadde ført til stor skam og blussel både for henne og hennes datter, da hun var et ungt menneske som kunne fått gode formaninger [i stedet] og hvor herpå endelig dom begjærte.

g) Til dette svarte Willadz Andersen, at fordi Muncke Anne siden kom inn i byen, selv om hun tidligere var dømt til å holde seg utenfor - derfor hadde han latt henne kagstryke. Han kunne jo egentlig ha latt henne avlive, derfor var det ikke behov for en ny dom. Han sa videre at han ikke var stevnet eller innkalt til det bevis og prov som Muncke Anne hadde fått til hjelp i Hans Offesens hus. Tingboken hvor dette stod, var også blitt holdt hemmelig for ham. Han var blitt straffet av Ludvik Munk av et hemmelig hat som han hadde til ham, og verken kongen, byen eller sakvolderen hadde fått noe sakefall ”med flere ord, thennom therom emellom vor”

h) Da – etter tiltale, gjensvar og slik saken nå står, finner vi at Welladz Andersen ikke er stevnet og kallet til den siste dom, og da bør den heller ikke komme ham til hinder og skade eller andre til gavn og gode – men, så stor er likevel også hans forseelse, at da han siste gang da hun [Munke Anne] igjen kom til byen, burde ha sørget for en dom før han lot henne kakstryke.
Og ettersom Ludvig Munk har beskattet før nevnte byfogd, og ingen ting av dette er kommet kongelig Majestet eller byen til gavn og gode eller er innført i hans majestets regnskaper, da er heller ikke sakvolderen tilfredsstillet, og det vil bli ny rettssak ”da thend tiltale att jndkomme for hans my.tz, och att gaa saa viide lough och rett vere etc.”
Actum die et loco vt supra

Fogd Hans Lauritsens hustru - datter av Ludvig Munk og Munke-Anne Iversdatter - hvorfor:

1. Hun het Anne Ludvigsdatter

2. Hans Lauritsen tar opp igjen Munke Annes sak en stund etter at han får barn med Anne Ludvigsdatter. Dette er 11 år etter at Munke Anne ble dømt, og 3 år etter at Ludvig Munk har gjort opp med Willats Andersen for kakstrykingen, der Willats betaler penger til Ludvig for å slippe å møte i retten - og det er 5 år før rettssaken i 1597. Hans Lauritsen berører ikke kakstrykingen, men konsentrerer seg kun om den gamle dommen mot Munke Anne, som antakelig fortsatt stod ved lag. Svigermor ville vel inn til byen (skulle sikkert handle til jul), og svigersønnen vil forsøke å få dommen opphevet (påtrykk fra mor og datter, antakelig).

3. Rettssaken den 31. mai 1597.

Denne saken dreier seg om 3 personer, og KUN 3 personer (ser bort fra Majesteten).
1. Willats Andersen (saksøker)
2. Ludvig Munk (saksøkt)
3. Munke Anne (stridens kjerne)

Alt i denne saken dreier seg om ting som er gjort av/for/mot Munke Anne.
I rettssalen ser vi også bare 3 ”parter”. Det er først Willats Andersen, så kommer Ludvig Munk med sakfører. Hvem dukker opp for Anne? Jo, det er bror til Hans Lauritsens hustru (det er en som møter på hans vegne). Hva gjør han? Han legger fram to brev som begge viser at Munke Anne er blitt feil behandlet, og han påstår til slutt at Willats Andersen bør dømmes for å ha fått henne kakstrøket uten lov og dom.
Det er bare Munke Anne eller sønnen som kan kreve noe slikt (uten å gjøre det PÅ VEGNE AV disse to) ...hvem er det som SITTER på disse to siste brevene og blir bedt om å innfinne seg i retten med dem? Jo, det er bror til fogdens hustru - eller helst Munke Anne selv, som må ha fått det første av (tidligere) elsker og det andre av svigersønnen...

Det er rimelig å anta at Ludvig Munk i sin tid gav den omtalte pengesummen direkte til Munke Anne. Derfor er det nå viktig for henne å påstå at hun ble satt til kagen uten lov og dom - og be om at Willats Andersen dømmes for dette - slik at hun slipper krav om tilbakebetaling (kanskje var hun død også og arvingene satt på brevene).
Det er umulig å finne noen annen grunn til at en (verge?) møter i retten på vegne av bror til Hans Lauritsens hustru med disse to brevene, enn at han (og søsteren) var barn av Munke Anne.

Utarbeidet og satt inn her av Arnstein Rønning