Greve Ludvig Munk, til Nørlund

• http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og...

https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11036&tree=2

Ludvig Ludvigsen Munk var en dansk-norsk embetsmann og greve. Han er også omtalt som Ludvig Ludvigsen Munk von Schleswig-Holstein og Ludvig Munk til Nørlund.

Han ble hoffjunker i 1561, gjorde tjeneste i marinen og deltok i syvårskrigen (1563-70) til sjøs og til lands. Sammen med stefaren Christoffer Urne ble han tatt til fange i slaget ved Svarterå, men kom i motsetning til ham snart på frifot igjen. Han flyttet til Trondheim i 1571, og tjente der som lensherre over Trøndelag, Jemtland og Herjedalen inntil 1577. Deretter satt han på Akershus som Norges stattholder fra 1577 til 1583. Etter 1583 var har amtmann/lensherre over Hedmark (1587), deretter Lister (1588-89) og fra 1589 igjen Trøndelag. Han var omstridt som lensherre.

Han fikk med den unge Ellen Marsvin til Lundegaard og Ellensborg (1572-1649) datteren Kirsten Munk (1598-1658), som i 1615 ble Christian IVs «hustru til venstre hånd».

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Munk

---

http://home.online.no/~arnsroe/munk.cfm

Han var annen sønn av Ludvig Munk (d.1537) til Palsgaard og Kirstine Pedersdatter Lykke til Nørlund. Han tjente som hofjunker hos Fredrik II. i 1561 og deltok i det seierrike slaget ved Axtorna (20km. sydøst for Varberg), hvor Daniel Rantzau, den 20.oktober 1565, med sine 4000 menn, tilføyde den 25 000 mann store svenske hær et knusende nederlag. Han eide godsene Lundegaard på Fyn og Nørlund (umiddelbart vest for Rold skov) i Aars herred, Aalborg amt; en av de eldste og mest betydningsfulle herregårder i denne egn av landet. I 1571 mottok han Trondhjem samt Herjedal og Jemtland som len, blev 1577 forflyttet til Akershus i Christiania og utnevt til Norges statholder, men kom atter i 1583 til Trondhjem. 1596 blev han fradømt sit len i Norge for "udsugning" av bøndene; bl.a. for å skaffe penger til opførelsen av Nørlund slot.

Edfæstede atter Jemtland i Forening med Biskop Hans Gaas til den norsk-danske Konge. Udnævtes 1577 til Befalingsmand paa Akershus med Tittel af Statholder i Norge og hvormed han indesad til 1582. 1588 forlenet med Liste Lehn, 1589 og atter 1593 med T.hjems Lehn, Jemtland og Herjedalen, men da Indbyggerne klagede til Kongen over hans tyranniske Adfærd, blev hans Forlening opsagt. Blev dømt til at have Forleningen forbrudt. Døde i Fyen 1603. Hans eneste Datter, den bekjendte Kirstine Munk, blev viet til Kong Chr. 4. venstre Haand. Vide Nicolaisen, Norske Stiftelser, 3die Bind, Pag. 984. Utstedte et Gavebrev af 1594 paa 600 Rdlr. til T.hjems Fattige Skolebørn, 15 i Tallet. Bevirkede 5, fem, uskyldige Bønders Henrettelse, fordi de havde reist til Kjøbenhavn for at klage over Munks despotiske Handlinger.

Hans venninne i Norge var Anne Iversdatter, populært kalt "Munke-Anna". Hennes rykte var ikke det beste og av Herredagsdomboken for 1597 fremgår at fogden Hans Lauritzen tar seg av hennes sak. Var hennes datter muligens den Anne Ludvigsdatter, d.1601, som ble gift med nevnte Hans Lauritzen, fogd til Orkdal og Gauldal. Se reg.nr.2782. Ludvig giftet seg 29. 6.1589 med den 17 år gammle Ellen Marsvin.

I 1596 reiste Ludvig Munk tilbake til Danmark og tok ophold på Lundegård (Nørre Broby sogn), som han hadde arvet efter sin svigerfar, rigsråd Jørgen Marsvin, som døde ca. 1581.

- 1561 ble han hoffjunker, gjorde tjeneste på flåten og deltok i syvårskrigen (1563-70) til sjøs og til lands. Sammen med stefaren Christoffer Urne tatt til fange i slaget

  ved Svarterå,   men kom i motsetning til ham snart på frifot igjen.

- Flyttet til Trondheim i 1571.

- Ludvig Munk satt på Akershus som stattholder fra 1577 til 1583.

- 6. juli 1598 fikk Ludvig Munk og Ellen Marsvin sin ene datter, Kirstine Munk, som ble Christian IV's hustru.

- erlig och welbiurdig mand Loduig Munch til Nørlund, som var gift med en datter av Axell Gyntersberg.

Høydepunktene i Ludvig Munks liv:

1537 født - faren (het også Ludvig Munk) døde samme år, og moren (Kirsten Pedersdatter Lykke) ektet senere Christoffer Urne.

1561 ble han hoffjunker, gjorde tjeneste på flåten og deltok i syvårskrigen (1563-70) til sjøs og til lands. Sammen med stefaren Christoffer Urne tatt til fange i slaget ved

         Svarterå, men kom i motsetning til  ham snart på frifot igjen.

1568 ble han hoffmarskalk og fikk s.å. Pederstrup på Lolland i pant av kongen (inntil 1578) for ydede pengelån.

1571 forlent med Trondheim, Jemtland og Herjedalen og tok s.å. opphold på kongsgården i Trondheim, hvor han ble i 6 år.

1573 sendte almuen i Gauldal deputerte til Fredrik II og klaget over en hel del nye pålegg.

1574 stevnet han de samme bøndene til lagtinget i Trondheim, og da de ikke møtte, sendte han fogden opp til dem. Bøndene kastet da av brua over Lundasokna i

         Gauldal for å hindre fogden. Det ble opprettet en domstol av 6 uvillge menn fra hvert fogderi i Trøndelag, og lederen Rolv på Lynge og fire andre ble dømt     

skyldige i opprørske handlinger. De ble grepet straks, henrettet og lagt på steile
utenfor Trondheim. De øvrige bøndene fikk en samlet bot på 250 daler og Munk drev inn et langt større beløp.
1577 juli ble forfremmet til stattholder i Norge og høvedsmann over Akershus slott og len. Fikk som tillegg Helgeland ”kvitt og fritt”.

1578 enkene innanket saken for herredagen i Trondheim. De henrettede ble erklært for uskyldig dømt og likene ble tatt ned fra steilene og ble begravd på kirkegården. Rettertinget refset bare dommerne –

        ikke lensherren.

1583 avskjediget og Akershus len overdratt til Ove Juel. Munk hadde nå bare Helgeland (som avgiftslen fra 1582).

1586 måtte oppgi Helgeland, men fikk s.å. Hedmark og Østerdalen forlening mot avgift men mistet de også i oktober s.å.

1588-89 en kort tid Lister len.

1589 juni 29. giftet seg som 52-åring i Kjøbenhavn med Ellen Marsvin til Lundegaard og Ellensborg. Hun var 17 år.

(Marsvin=dansk for delfin)

Ellen Marsvin - til venstre (knipset på Rosenborg slott). Hun var søster av Helvig, som ble gift med Gaute (Gude) Galle og fikk overtatt Nørlund. Dessuten var disse to søstre til Helene Marsvin, gift med Axel Urup.

1589 noen dager etter bryllupet forlenet igjen med Trondheim, Jemtland og Herjedalen mot en avgift.

1590 sept 14. fikk han et antatt barnebarn, Karen - datterdatter av frilla hans (Munke-Anne Iversdatter). Foreldre var fogd i Gauldal og Orkdal Hans Lauritsen og Anne

          Ludvigsdatter.

1593 beordret til å delta i en sendeferd til Russland

1594 krevde formynderregjeringen at forvaltningen til Munk skulle undersøkes nærmere.

1596 deltok Munk i Christian IV’s kroning – mens almuen i lenet våren s.å. sendte deputerte til Kjøbenhavn med klager over ham. Munk måtte svare for seg, men

         riksrådet fant klagene så graverende og  Munk’s svar så lite tilfredsstillende, at han straks ble oppsagt fra stillingen som lensherre.

1597 mai.23. i Trondheim, skulle så Munk svare for sine rette dommere. Klagene mot Munk gikk bl.a. ut på pengeavpressing, anvendelse av uriktig vekt, nye ulovlige

         pålegg, overdrevne bøter, ulovlige konfiskasjoner osv. Munk møtte ikke pga sykdom. I de aller fleste tilfellene fant retten ham skyldig og dømte ham til å betale   

de forurettede erstatning, men hva hans forsyndelser mot loven og Kongens høyhet i alminnelighet angikk, henviste rettertinget saken til kongens egen dom.
Kongen (som etter Munk's død ble hans svigersønn), påla han å betale en større pengebot, forviste ham til hans gods i Jylland og erklærte ham for uverdig til å
inneha noen kongelig forlening. I sitt forsvarsskrift skrev han selv navnet slik: Ludwick Munck (Egenn handtt)
1598 juli 6. fikk Ludvig Munk og Ellen Marsvin sin ene datter, Kirstine Munk, som ble Christian IV's hustru. Han fikk endelig tid til å ta seg av sin unge hustru - han var

         hjemme i DK fra 1596 til han døde.

1602 april 4. døde Ludvig Munk på Lundegaard på Fyen. Han eide siden 1571 hovedgården og godset Nørlund i Aars herred i Jylland, som han øket betydelig ved

         ervervelse av bondegårder i nærheten

av hovedgården.
Det er ellers ting som tyder på at Ludvig også hadde ei frilledatter som ble gift med fogd i Inderøy og Sparbu, Madts Michelsen.

---

http://www.nermo.org/slekt/d0016/g0000002.html#I8382

1537 - 4 Apr 1602

   * RESIDENCE: 1571, Ble lensherre Trhj., Jämtland og Härjedalen (1576)

* OCCUPATION: Stattholder i Norge (1577-83)
* BIRTH: 1537, (Ludvik) (Munch/Munck) til Nørlund, Aars, Jylland
* BAPTISM: (Lange-Munk) ('tre roser' ?) (venn av Jørgen Marsvin)
* DEATH: 4 Apr 1602, Lundegaard, Fyn, Danmark

---

Ludvig Ludvigsen Munk (født 1537 i Vejle, død 8. april 1602 på Fyn) var en dansk-norsk embetsmann og greve. Han var sønn av Ludvik Munk (1500-1537), og er også omtalt som Ludvig Ludvigsen Munk von Schleswig-Holstein og Ludvig Munk til Nørlund.

Han ble hoffjunker i 1561, gjorde tjeneste i marinen og deltok i syvårskrigen (1563-70) til sjøs og til lands. Sammen med stefaren Christoffer Urne ble han tatt til fange i slaget ved Svarterå, men kom i motsetning til ham snart på frifot igjen. Han flyttet til Trondheim i 1571, og tjente der som lensherre over Trøndelag, Jemtland og Herjedalen inntil 1577. Deretter satt han på Akershus som Norges stattholder fra 1577 til 1583. Etter 1583 var har amtmann/lensherre over Hedmark (1587), deretter Lister (1588-89) og fra 1589 igjen Trøndelag. Han var omstridt som lensherre.

Han fikk med den unge Ellen Marsvin til Lundegaard og Ellensborg (1572-1649) datteren Kirsten Munk (1598-1658), som i 1615 ble Christian IVs «hustru til venstre hånd».

---

Ludvig Ludvigsen Munk (født 1537 i Vejle, død 8. april 1602 på Fyn) var en dansk-norsk embetsmann og greve. Han var sønn av Ludvik Munk (1500-1537), og er også omtalt som Ludvig Ludvigsen Munk von Schleswig-Holstein og Ludvig Munk til Nørlund.

Han ble hoffjunker i 1561, gjorde tjeneste i marinen og deltok i syvårskrigen (1563-70) til sjøs og til lands. Sammen med stefaren Christoffer Urne ble han tatt til fange i slaget ved Svarterå, men kom i motsetning til ham snart på frifot igjen. Han flyttet til Trondheim i 1571, og tjente der som lensherre over Trøndelag, Jemtland og Herjedalen inntil 1577. Deretter satt han på Akershus som Norges stattholder fra 1577 til 1583. Etter 1583 var har amtmann/lensherre over Hedmark (1587), deretter Lister (1588-89) og fra 1589 igjen Trøndelag. Han var omstridt som lensherre.

http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Munk

---

1537 - 4 Apr 1602

RESIDENCE: 1571, Ble lensherre Trhj., Jämtland og Härjedalen (1576)

OCCUPATION: Stattholder i Norge (1577-83)

Ludvig Ludvigsen Munk (født 1537 i Vejle, død 8. april 1602 på Fyn) var en dansk-norsk embetsmann og greve. Han var sønn av Ludvik Munk (1500-1537), og er også omtalt som Ludvig Ludvigsen Munk von Schleswig-Holstein og Ludvig Munk til Nørlund.

Fra Wicipedia

Han ble hoffjunker i 1561, gjorde tjeneste i marinen og deltok i syvårskrigen (1563-70) til sjøs og til lands. Sammen med stefaren Christoffer Urne ble han tatt til fange i slaget ved Svarterå, men kom i motsetning til ham snart på frifot igjen. Han flyttet til Trondheim i 1571, og tjente der som lensherre over Trøndelag, Jemtland og Herjedalen inntil 1577. Deretter satt han på Akershus som Norges stattholder fra 1577 til 1583. Etter 1583 var har amtmann/lensherre over Hedmark (1587), deretter Lister (1588-89) og fra 1589 igjen Trøndelag. Han var omstridt som lensherre.

Han fikk med den unge Ellen Marsvin til Lundegaard og Ellensborg (1572-1649) datteren Kirsten Munk (1598-1658), som i 1615 ble Christian IVs «hustru til venstre hånd».

BIRTH: 1537, (Ludvik) (Munch/Munck) til Nørlund, Aars, Jylland

BAPTISM: (Lange-Munk) ('tre roser' ?) (venn av Jørgen Marsvin)

DEATH: 4 Apr 1602, Lundegaard, Fyn, Danmark

Father: Ludvig MUNK

Mother: Kirsten Perdersdatter LYKKE

Family 1 : Anne IVERSDATTER

+Anne LUDVIGSDATTER

NN 

Family 2 :

+NN LUDVIGSDATTER

Family 3 : Ellen Jørgensdatter MARSVIN

MARRIAGE: 29 Jun 1589, København

+Christine Lange MUNK

---

Ludvig Munk, 1537-1602, til Nørlund, hørte til slægten med 3 roser i våbenet. Faderen, der ogsaa hed Ludvig Munk, døde samme år, sønnen blev født, formodentlig forinden, i alt fald før sønnens dåb, siden denne blev opkaldt efter ham. Moderen hed Kirstine Lykke. 24 år gammel tog han tjeneste som hofjunker, men i 1564 var han om bord på den af Herluf Trolle anførte flåde. I december samme år fik han ordre til at skulle møde med heste og harnisk ved hæren i Skåne, men da foråret kom, måtte han atter til søs, dog kun for en kortere tid, thi i august 1565 ses han at have ført svenske fanger fra Dragsholm til Nyborg, og siden var han ved hæren i Skåne og deltog under rendefanen i det berømte Svarteråslag, i hvilket han angives at være bleven fangen. Han blev dog snart udløst, og i 1567 ledsagede han som hofjunker de danske afsendinger til mødet i Stralsund. 1568 blev han hofmarskal og fik Pederstrup på Lolland i pant af kongen for ydede forstrækninger til krigsfolkets betaling; dette pant blev atter indløst 1578. 1571 fik han Trondhjem med Hærjedalen og Jæmteland i forlening og fratrådte da sin stilling ved hove, og fra Trondhjem forflyttedes han 1577 til Akershus og blev altså statholder i Norge. Endvidere erholdt han Helgeland kvit og frit, men det blev 1582 ændret til et afgiftslen, som han mistede 1586. Alt forinden, 1583, var han fratrådt Akershus og statholdertjenesten. Han havde så i 1587 en kort tid Hedemarken og Østerdalen i forlening og fra 1588-89 Lister Len, hvorefter han på ny erholdt sit første len, Trondhjem med Hærjedalen og Jæmteland. Medens han var lensmand her, blev han 1593 beordret til at tage del i en sendefærd til Rusland. Ludvig Munk havde oftere, f.eks. i 1578 og 1580, siddet retterting sammen med de i den anledning til Norge opsendte medlemmer af Rigsrådet, men ellers synes rigtignok håndhævelsen af lov og ret ikke at have ligget ham særlig på sinde, tvært imod! Alt fra hans første lensmandstid haves der klager over, at han besværede beboerne med usædvanlige pålæg, og værre blev det med årene, især da hans fogeder i retning af udsugelser trolig fulgte i deres herres fodspor. Omsider blev klagerne så stærke, at kongen 1596 fratog ham hans len, og året efter måtte Ludvig Munk give møde i Trondhjem for en til bedømmelse af hans forhold nedsat kommission. Hans eftermand i lenet, Jacob Trolle, førte anklagen imod ham. Kommissionen indankede imidlertid sagen for Kongen, der fradømte Ludvig Munk hans len og tilpligtede ham at erstatte den skade, han havde forårsaget ved sin slette lensstyrelse. Få år efter, 8. april 1602, døde han på Lundegård. Foruden denne gård ejede Ludvig Munk Nørlund, hvor han opførte den endnu bevarede, smukke hovedbygning. Sagnet bringer, dog med urette, denne bygnings opførelse i forbindelse med den 50-årige mands frieri til den l7-årige jomfru Ellen Marsvin, hvem han ægtede 29. juni 1589. Hun fødte ham datteren Kirsten og ægtede efter hans død Knud Eriksen Rud til Sandholt.

---

GEDCOM Note

<p><p>Se Wikipedia:</p></p><p><p>http://da.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Munk</p></p><p>http://sv.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Munk</p>