Anne Louise Foldvik

Hun ble født i Hornnes, men flyttet som ganske liten til Mosby utenfor Kristiansand. Da hun var sytten år traff hun Ole Christian Foldvik som var på Mosby i embets medfør, og da Ole Christian "smidde mens jernet var varmt" før han måtte reise fra Mosby igjen, gikk han til hennes far og ba om hennes hånd. Han fikk "ja" og de giftet seg ganske kort tid etter. Dermed flyttet Anne Louise til Fluberg ved Randsfjorden, hvor Ole Christian var stasjonsmester, og her begynte et strevsomt liv for 17 åringen. Brever vekslet mellom henne og hennes søster Rachel som ble gift i Kristiansand, forteller om et slitsomt liv. Men det skinner også igjennom i brevene at hun har fått en snill mann. Hun fikk i alt 10 barn, to av dem døde som små. Det går også frem av brevene at hun var en del syk, men at hun likevel tok fatt på oppgavene. Hun var en stolt mor, og beskrev barna overfor sin søster, slik at "tanten" skulle danne seg et bilde av dem. Da Ole Christian ble pensjonert, kjøpte de et lite hus i Drøbak. Men etter noen år i Drøbak, ble hun enke, og flyttet da til Jar, hvor hun bodde i et hus som hennes svigersønn, Marius Røise eide. Hennes datter, Valborg bodde med sin mann Marius og deres familie i et annet hus på Jar. Anne Louise var svært samfunnsorientert, og likte godt en god diskusjon. Hun var en sterk personlighet, og kunne fremkalle en vilje av stål, som da hun i en alder av ca. 85 år brakk lårhalsen, og trente iherdig for å komme på bena igjen med krykke. Hun var svært interessert i å samtale med den yngre generasjon, fulgte med i hva barnebarn interesserte seg for, og hadde alltid gode råd å gi.

Hun fikk etterhvert dårlig syn, og var den siste tiden hun levde nærmest blind. Hun ble også gradvis senil de senere år, og måtte til sist flytte først hjem til sin datter Valborg, for siden å flytte til sykehjem på Blommenholm.

Her tok hennes liv slutt, og hun forlot denne verden i troen på Jesus.