Anton Ernst Roth

                                         Roth-slekta fra Franken i Tvskland

Rothslekta kan føre sine aner tilbake til Luthers tid. Den første Roth som er kjent, hette Nickl Roth og bodde i en liten by - Wunsiedel - i Fichtengebirge i Franken i Tyskland. Han var født omkring år 1500. Iflg. Wolfgang Büssing, som har skrevet en slektsbok om Roth-slekta og som disse opplysninger stammer fra, var det ingen tidligere som hadde Rothnavnet i Wunsiedel, men man kan treffe på det i området omkring. Han er derfor trolig innflytter til byen. Nickl var tømmerrnann og borgermester i Wunsiedel, likeså hans sønn, som også var borgermester. Flere av etterkommerne var "Rådsherrer" i byen. Rothslekta i Wunsiedel døde ut i midten av 1700 tallet, men ei grein (den nordtyske) var bosatt i Hartz, som høyere, vel ansette bergverkstjenestemenn i 2 generasjoner. Deretter, på den tid da 30-årskrigen pågikk, delte denne slekta seg i to. Den eldste fant sitt bosted i Thüringen, den yngste, Brokeloher-greina, ble gjennom inngifte på godset Brokeloh ved Nienburg an der Weser, bosatt der. Disse tok adeldelspredikatet "von Roth", de var offiserer og godsbesittere. Det har imidlertid ikke vært mulig å følge denne slektsgrenen lenger enn til ca 1800. Thuringer greina, derimot, bredte seg sterkt utover og inntok ansette stillinger som jurister, høyere tjenestemenn, offiserer og godseiere. Også her dannet det seg en adelig gren, som i 1738 ble adlet av keiser Karl VI. Til tross for at Thuringer-greina ble vidt spredt, var det gjennom flere generasjoner god kontakt med Brokeloher-greina og det kom flere ganger til gifte mellom slektninger. Gjennom 14-15 generasjoner er slekten Roth spredt over store områder i og utenfor Tyskland, nemlig England, Sverige, Norge, USA, Syd Amerika, særlig Argentina, Syd Afrika. Til etterkommerne hører bl.a. jarlen av Chichester. Slekten Roth har også et familievåpen som som så tidlig som i 1569 ble brukt av Borgermester Heinrich Roth I. Anton Tronstad fortalte at det på Tronstad i Nord Trøndelag, fantes en signetring fra Roth. Ringen ble brukt som leketøy og kom bort. Det er vel den signetringen som det bl.a. finnes avtrykk av på en panteobligasjon underskrevet og signert med lakksegl av Roth.

Roth slektas våpenskjold er det som avbildet på hans profil.

For de spesielt interesserte i Rothslekta henvises Wolfgang Büssing: Das Geschlecht Roth aus Wunsiedel hefte på 164 sider.

Løytnant Anthon Ernst Roth. 1723 -1813 Han tilhørte 8. generasjon fra den første kjente Roth. Ifølge overleveringene skulle Anthon Ernst Roth ha rømt fra universitetet i Halle, hvor han var student. Denne opplysning førte til at hele Rothslekta ble rullet opp. På Anton Tronstad;s anmodning tok hans gode venn og mangeårige formann i Nord Trøndelag Historielag, folkehøgskolelærer Gudmund Leren kontakt med slektsforsker Kurt Wensch i Dresden (daværende Østtyskland) og anmodet ham om å undersøke matrikkelen for universitet i Halle, som den gang lå i i Øst Tyskland og gjorde kontakten litt vanskelig. Resultatet var dette: Løpenr. Datum Navn Adresse 3066. apil1744 Anthon Ernst Roth, jur., o. Crannichfelde, Thüringen

Dermed var overleveringen om at han var student ved universitetet i Halle, og videre hvor han kom fra, bekreftet. Så fulgte videre undersøkelser av kirkebøker o.l. Gjennom de tyske slektsforskerne kom det fram at det var andre som hadde forsket på samme slekt, slik kom kontakten med Apoteker Walter Büssing i stand. Da man fikk slektsboka var alle brikker med ett på plass.

Overleveringene sier videre at studenten Roth måtte hoppe ut gjennom vinduet iført bare skjorta, og at han fikk kården med seg og den fulgte ham til Norge. Hans dattersønn Peder Pristroph Tronstad satte kårdeskjeftet på en kjepp og brukte den som spaserstokk da klingen da var brukket. Det er laget av messing med et vakkert mønster. Hvorfor Anthon Ernst rømte avgårde i en slik hast? Iflg. overleveringer skulle han ha vart involvert i duellering. Dette er bekreftet i vårt tilfelle. Ole Tronstad har i korrespondanse med den før nevnte Walter Büssing, fått bekreftet at Roth var involvert i duellering, noe som var forbudt, men ikke bare det, hans motstander ble drept. Overleveringene forteller at flere studenter rømte sammen med Roth og at 2 skulle ha blitt med til Norge. I Büssing;s slektsbok står bare at han dro til Norge, at han var "Wachtmeister", senere leutenant ved Nordenfj. Nat. Dragonregimente, at han i 1715 fikk en pensjon pfl 30 Rdl. for "Sturtz vom Pferde".

Videre hans 2. ekteskap med Cassi Tønnesen og at han øyensynlig ikke hadde barn.

Imidlertid kom Roth seg ombord i et koffardiskip som skulle til Norge, og han kom til general von Krogh i Trondheim. Han arbeidet også som sekretær for Georg von Krogh da denne var byggmester og arkitekt for sin svigermor, heheimridinne Schollers prektige hus, Stiftsgirden i Trondheim, i 1770 Frene. Disse opplysninger kan jeg ikke se er dokumentert, men etter sin første kones død i 1770, heter det seg at Roth var mye i Trondheim og at han også fant seg ny kone der, kan tyde på et det er riktig.

Thoralf skriver at det var under 7-årskrigen 1756-63 at Roth dro til Norge, men det kan ikke stemme da Roth allerede var i Norge da denne brøt ut. At Roth fikk en militer karriere i Norge skulle tyde på at han også hadde en viss militær utdannelse fra Tyskland. Han var jo etter sin tid en meget velutdannet mann, det kan derfor like så godt vare bakgrunnen for at han fikk en militær stilling.

Når Anthon Ernst Roth kom til Norge vet vi ikke. Heller ikke når han kom til Trøndelag, men i 1755 var han iallfall på Inderøy. I kirkeboka for Inderøy står det nemlig: "d: 7 Octobris 1755 blev Hrederlige og Welfornemme Monsr: Anthon Ernst Roth trolovet med Inger Margrethe Pristroph, og at intet lovstridigt samme egteskab kand hindre, derfor cavere vi underskrevne

P. Motzfeldt Copuleret (gitt)22 Octobris I755"

Roth var da 32 år gammel.

C. Wittrup

I Ovenstads plansjeverk står følgende om Roth:

"Roth, Anton Ernst, Vaktmester ved N.fjeldskes nasj.drag.reg. "i mange ir" til 18.l0.1775,da han fikk avskjed med lnt.s kar. og blev "formedelst den ved Styrtning med en Hest bekomne Skade" tilstett 30 Rdlr. årlig pensjon fra 1.11.1755 av den Norske Krigs-hospitalkasse". Etter dette i å dømme, ser det ut til at Roth allerede i 1755 hadde vart i Trøndelag i flere år. | 1756 ble så Roths datter Anne Petronella født. Det er trolig at løytnanten og hans familie på denne tiden bodde på Stor-Ingål, som svigerfaren, sokneprest Peder Danielsen Pristroph eide fra 1740 til 1766, da han solgte den til Hornemann. Roth kjøpte selv gården i 1766 av Hornemann for 295 rdlr. og bodde der til han kjøpte Tronstad og flyttet dit i 1719. Roth er altså den første av Fossum slekta som kom som eier av Tronstad, som den gang var en gård.

Det er tydelig at Roth er kommet seg etter de skader han pådro seg "formedelst styrtning fra hest" for i 1763 t1l 1767 var Roth kvartermester ved Regimentet. I denne tiden tegnet han et kart over Inderøy. Alle dragonkvarterer er avmerket på dette første kjente kartet over Inderøy. Etter 1767 var han fører ved Regimentet. Løytnant Roth kjøpte, som nevnt, Stor-Ingfål i 1766. Hans kone, Inger Margrethe Pristroph døde her i 1770, etter lengre tids sykdom, bare 41 år gammel. I årene etter hennes død, var Roth tidt og ofte i Trondheim.

| 1778 solgte Roth Stor-Ingål. Året etter kjøpte han Tronstad og flyttet dit. I Trondheim hadde han funnet seg en ny kone av passende stand, og det står i Domkirkens vielsesbok at:

" 2l October 1779 forlanger hr. Lieutenant Anthon Ernst Roth at copuleres udi Huuset med Jfru Cassi Tønneson etter Kgl. Bevilling av 30 Septbr. d.a..

                      Irgens.                            H. Klingenberg."

Cassi og Anthon Ernst hadde ingen barn sammen. Da Cassi døde i 1794, er det i skiftet oppført at hennes arvinger er søsteren, enken Johanna, salig Klingenbergs i Trondhjem.

Sosteren Johanna Catharina Tønneson ble også viet i Huuset efter Kgl. Bevilling.  Det skjedde i 1768, og brudgommen var regimentskirurg Hans Klingenberg, som døde 75 år gammel i 1782. De kondisjonerte foretrakk at vielsen fant sted hjemme, og ikke i kirken. Derav uttrykket "viet i Huuset". Det måtte imidlertid Kongelig bevilling tll før det kunne skje.

Rangspersonene besøkte hverandre av og til. En gang Angell på Sundnes besøkte Roth, skrøt han av to gårder han hadde kjøpt i Verran, Nygården og Lia. "Det var to prektige gårder", sa han. Roth var svær til å erte og svarte: "Fy, jeg ville heller vrert pfl tugthuset, enn der". Da ble Angell meget fornærmet. (Tronstad som hadde seter i Asen og seterveien gikk forbi Nygården, slik at Roth visste hva slags gårder det var.) Roth var musikalsk. Når han besøkte Motzfeldt på Bragstad, måtte han alltid plystre for ham, En gang kom en av husmennene til Roth og ville lærere tysk. "Hvem skal du tyske med da, med din ko kanskje," sa Roth og mente det måltte vere måte på tøv. Hovedlåna på Tronstad var i Roths tid blåmalt og herskapelig lang. Han hadde mange pene møbler og han satte pris på livets goder. Hans kulinariske smak har nok forundret omgivelsene, ettersom den blir så godt husket. Roth var svært glad i froskelår. Han kalte frosken "den deilige myrefisk" og drog gjerne opp til Asaseteren på fisketur og froskefangst. Roth hadde sin bestemte plass i hagen, og "der satt den gamle og røkte sin pipe," som Motzfeldt sa. Han spiste blåskjell også, for da hans tipp-tipp-oldesønner gravde i Roths hagehjørne, fant de mengder av geitskjell og krittpipe-biter. Roth hørte, som nevnt, med blant de fål rangspersoner i Inderøy: "Designation over hvad rangspersoner som i aaret 1790 have opholdt og endnu opholde sigi Inderøe prestegjeld, og ikke staar i den militaere tieneste: 1. hr. general-major Motzfeldt paa Bragstad. 2. hr. major von Angell og frue paa Sundnes. 3. frue capitaininde Brun paa Huustad. 4. hr. capitaine von Mejer paa Roel med en ringe pension aflagd. 5. hr. lieutenant Roth med frue paa Tronstad, havende en endnu ringere pension. Og herforuden ingen fleere. Inderøe pgd: d: 3l December 1790. Weldingh. "

Iflg. folketellingen 1801 for Sparbu står følgende for Fogedgården Frøset "Anthon Ernst Roth, logerende, 78 År, enkemand ettter 2det ekteskap, avskediget Løitnant og Pensionist". Hvorfor han var der, kan ha sin forklaring i at han er eier av Frøset i 1801 var enken etter premiermajor Brun, oppattgift med oberst ltn. Boysen, mor til Paul Reisner Brun, som hadde satt barn på Anne Petronella. De var også godt kjente fra militæret og selskapeligheter bl.a. på Hustad hos Major Aussig, svoger til Roth. Kanskje enken på Frøset syntes det var greit i ha selskap av en annen rangsperson. Etter at Cassi døde i 1794, hadde løytnant Roth kår på Tronstad. Han begynte i bli gammel og i 1810 heter det: "Løytnant Roth logerede på Bondegaarden Tronstad, der fortidig har tjent som Vagt-mester ved Dragunerne og efter hans Afsked allernaadigst gratificeret med lieutnant Carachter og en ringe Pencion. Han er yderst fattig og trengende,

                                                                                                      Bødtker'"

Roths siste leveår var under Napoleonskrigene (1807-14) med trasige tider i landet. Det var flere uår og stor nød over landet. Ibsens dikt Terje Vigen forteller noe om dette. 1812 og 1813 var de verste og ga knapt modent korn på gårdene. Det var utskriving av soldater til vakt og de var også med i kamper sønnafjells. En vill inflasjon reduserte pengeverdien til bare I % av opprinnelig verdi, og staten var bankerott. Roth som levde på en "ringe" pensjon hadde det nok ikke lett, selv om han hadde kår på gården. I 1813, den 8.juni, døde Løytnant Anthon Ernst Roth,90 år gammel, "av alderdom etter å ha vært syk i fjorten dager", 90 år er en høy levealder i dag, en usedvanlig høy levealder i den tid, ikke minst sett på bakgrunn av levekåra de siste åra.

                                                                              Roths barn

Anne Petronella Roth (1756-1839)

Anne Petronella (i dagligtale kalt Nella) var født i 1756 og var Roths eneste barn i ekteskap. Hun hadde odelsrett til både Stor-Ingål og Tronstad. Odelsretten varte den gang i 10 år. Hennes familie hørte til blant de få rangspersoner som bodde på Inderøy. Hun skulle vel derfor være regnet som et bra gifte. Det som imidlertid hente, var at Anne Petronella møtte løytnant Paul Rejsner Bruun, trolig på Hustad, hvor Anne Petronellas meget velstående kusine, Anne Margrethe Aussig bodde.

Hun var gift med Pauls eldre bror, kaptein Lorentz Nicolay Bruun. Resultatet av møtet (møtene) ble at Anne Petronella i 1782 fikk en datter kalt Magdalena med løytnant Paul Rejsner Bruun som far. Hun bodde da på Ferstad. Paul Rejsner Brun, f. 1758 var sønn av major Johan Christopher Brun og Paulina f. Schauer (datterdatter av presten Nils Muus på Snåsa) Løytnant Paul ble senere sjef for Skognske Compani og gift med Elen Margrethe Kaurin, datter av presten i Sparbu.

Anne Petronellas datter Magdalena er det få opplysninger om. Ifølge overleveringene skulle Ole Tronstad (den l.) ha gått til Namdalseid og besøkt sin tante Magdalena, kalt "Gammel- Malena", som da øyensynlig må ha bodd der.

På en papirlapp funnet etter Anton Tronstad har han skrevet følgende:

"Gammelmalena, datter til Dorthea (Anne Petronella, red.anm.) Roth, gift med Per Barlien på Namdalseidet, blev enke. Hadde en sønn som hette Petter. Var på Sund hos Grev Trampe, døde på hospitalsstifelsen i Thjem. Petter Barlien, sønn til Barlien var kramkar i Thjem og besøkte Tronstad ofte." Da Mons Pedersen Raastad kom til Tronstad for i anholde om Anne Petronellas hånd, tok fru Cassi imot ham i kjøkkenet på Tronstad. Hun hørte på hans ærende, og så gløttet hun på stuedøra og ropte inn til sin mann:

"Far, hører du hva Mons i Marken siger".

Mons var sersjant og skomaker. Han var dyktig og ikke skvetten av seg. Underoffiserskolen var vel den eneste måten uformuende landsungdom kunne skaffe seg noen utdannelse på og det kan tyde på at han både hadde tiltak og evner. Det var hverken vanlig eller særlig populært at bondegutter fridde til rangspersons døtre. En må imidlertid se det i lys av den situasjon Anne Petronella var kommet i. Forbindelsen gikk i orden. Roth skal den gang ha sagt til sin vordende svigersønn:

"Du skal få henne, men da må du love meg aldri å gløre narr av henne". Han hadde nok i tankene at Anne Petronella var blitt stygt sveket av løytnant Bruun 4 år tidligere. I februar 1786 ble "ungkarl og Corporal Mogens Pedersen Raastad under Brun (presten) trolovet med Pige Anne Petronella Antonsd.", og den 20. mars ble de gift. Den første tiden bodde de på Juggel, der ble sønnen Peder Pristroph født (oppkalt etter morfaren, presten). I 1789 kjøpte Mons Reitan, og mens han bodde der ble begge døtrene, Margrethe og Antoinette, født. De hadde dessuten 2 barn til. som trolig ikke vokste opp, da det ikke kan finnes senere opplysninger om dem.

I 1793 solgte Roth Tronstad til Morten Kjelvig. Mons og Anne Petronella bodde da fortsatt på Reitan. Mons fikk imidlertid tinglyst Nellas odelsrett på gården samme året. Etter at han fikk solgt gården Reitan til bror sin og fikk låne penger hos Roths venner i Trondheim, overtok de Tronstad vedåirsskiftet 1795/96.

                                                           Johanna Anthonsdatter. (1772-1858\

Anthon Ernst Roth var enkemann i 8-9 år fra sin første kones død i 1770 til han ble gift på nytt i 1779. Det fortelles at han i denne tiden var mye i Trondheim, men han var vel også mye på Ingål. For i kirkeboken er innført som født den 20. des.1772: et "u&gte" barn ved navn Johanna Roth. Moren var Caren Thomasdatter Gausenplass og faren vaktmester Anthon Ernst Roth, "som vedgir factum".

Nærmere om forholdet til Caren Thomasdatter vites ikke, kan tenkes at hun var i Roths tjeneste på Ingål. Caren Thomasdatter ble senere gift med bykselmannen Håkke Sivertsen i Vistvennan og der vokste Johanna opp. Hun ble gift med Lars Johansen Kirknes som i 1801 er 39 år, fører fartøy og er "skaffer" ved National Dragonerne. De hadde mange barn, jeg har registrert 9. Johanna og Lars bykslet Vistvennan i 1810 og deres sønn Johannes i 1827. Johannes Larsen kjøpte senere Vistvennan og ble slik den første selveier der. Slekta har siden sittet som eiere av Vistvennan til de senere år. Yngste datter av Johanna, Lisbeth Larsdtr., ble mor til m.a. Olbert Olesen Vistven, som bodde på Myrvold (Jale) og har mange etterkommere bosatt i Inderøy. Fadderskap og lignende viser at det var nær kontakt mellom Vistvennan og Tronstad i de to halvsøstrenes tid og senere.

                                            Inger Margrethe Pedersdatter Pristroph og hennes aner.

                                                          Gift med Anthon Ernst Roth

I hennes opphav inngår, foruten hennes fars slekt - Pristroph - også de to store slektene Lund og Schjelderup fra Danmark og slekta White/Witte fra England. Disse 4 slektene blir omtalt nedenfor: Inger Margrethe, født i 1729, trolig på Grip hvor faren var res. pastor, som yngste datter av Peder Danielsen Pristroph og hustru Anna, født Withe. Det foreligger få opplysninger som kan belyse hennes liv og person. Hun ble gift med Roth i oktober i 1755 og fikk en datter døpt Anne Petronella året etter. Hun døde, etter lengre tids sykdom, bare 41 år gammel på Storingål, som Roth eide fra 1766 til 1778, da han solgte den for 6 kjøpe Tronstad.

1. Anthon Ernst Roth. Født 17 .1.1723 i Kranichfeld, Tyskland. Stud. jur. ved Universitet i Halle 6.4.1744. Roth kjøpte Tronstad i 1779 og var den første i Fossum slekta som eide gården, som forsatt er i slektens eie. Han var løytnant i Nordenfieldske Dragonregimente. Gift med Inger Margrethe Pedersd. Pristroph, datter av Peder Daniels. Pristroph og Anna el. Else Sebastiansd. Withe, 22.10.1755 i Inderøy. forlovere var generalmajor Motzfelt og proprietrær Wittrup.

Gift (2) med Casianne Tønnessen 21.11.1719 i Trondheim. Han døde 8.6.1813 på Tronstad 90 år gammel. Han er gravlagt 15.6.1813 på Sakshaug. Han er spesielt omtalt i tekstdelen.