Inger Margrethe Pedersdatter Roth

  Inger Margrethe Pedersdatter Pristroph og hennes aner.

                                                          Gift med Anthon Ernst Roth

I hennes opphav inngår, foruten hennes fars slekt - Pristroph - også de to store slektene Lund og Schjelderup fra Danmark og slekta White/Witte fra England. Disse 4 slektene blir omtalt nedenfor: Inger Margrethe, født i 1729, trolig på Grip hvor faren var res. pastor, som yngste datter av Peder Danielsen Pristroph og hustru Anna, født Withe. Det foreligger få opplysninger som kan belyse hennes liv og person. Hun ble gift med Roth i oktober i 1755 og fikk en datter døpt Anne Petronella året etter. Hun døde, etter lengre tids sykdom, bare 41 år gammel på Storingål, som Roth eide fra 1766 til 1778, da han solgte den for 6 kjøpe Tronstad.

                         Slekten Pristroph, trolig med opphav fra Danmark, se under faren og moren Gift ;  http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=v...

Fra opplysninger som ligger på Anthon Ernst Roth

Når mannen Anthon Ernst Roth kom til Norge vet vi ikke. Heller ikke når han kom til Trøndelag, men i 1755 var han iallfall på Inderøy. I kirkeboka for Inderøy står det nemlig: "d: 7 Octobris 1755 blev Hrederlige og Welfornemme Monsr: Anthon Ernst Roth trolovet med Inger Margrethe Pristroph, og at intet lovstridigt samme egteskab kand hindre, derfor cavere vi underskrevne

P. Motzfeldt Copuleret (gitt)22 Octobris I755"

Roth var da 32 år gammel.

C. Wittrup

I Ovenstads plansjeverk står følgende om Roth:

"Roth, Anton Ernst, Vaktmester ved N.fjeldskes nasj.drag.reg. "i mange ir" til 18.l0.1775,da han fikk avskjed med lnt.s kar. og blev "formedelst den ved Styrtning med en Hest bekomne Skade" tilstett 30 Rdlr. årlig pensjon fra 1.11.1755 av den Norske Krigs-hospitalkasse". Etter dette i å dømme, ser det ut til at Roth allerede i 1755 hadde vart i Trøndelag i flere år. | 1756 ble så Roths datter Anne Petronella født. Det er trolig at løytnanten og hans familie på denne tiden bodde på Stor-Ingål, som svigerfaren, sokneprest Peder Danielsen Pristroph eide fra 1740 til 1766, da han solgte den til Hornemann. Roth kjøpte selv gården i 1766 av Hornemann for 295 rdlr. og bodde der til han kjøpte Tronstad og flyttet dit i 1719. Roth er altså den første av Fossum slekta som kom som eier av Tronstad, som den gang var en gård.

Det er tydelig at Roth er kommet seg etter de skader han pådro seg "formedelst styrtning fra hest" for i 1763 t1l 1767 var Roth kvartermester ved Regimentet. I denne tiden tegnet han et kart over Inderøy. Alle dragonkvarterer er avmerket på dette første kjente kartet over Inderøy. Etter 1767 var han fører ved Regimentet. Løytnant Roth kjøpte, som nevnt, Stor-Ingfål i 1766. Hans kone, Inger Margrethe Pristroph døde her i 1770, etter lengre tids sykdom, bare 41 år gammel. I årene etter hennes død, var Roth tidt og ofte i Trondheim.

| 1778 solgte Roth Stor-Ingål. Året etter kjøpte han Tronstad og flyttet dit. I Trondheim hadde han funnet seg en ny kone av passende stand, og det står i Domkirkens vielsesbok at:

" 2l October 1779 forlanger hr. Lieutenant Anthon Ernst Roth at copuleres udi Huuset med Jfru Cassi Tønneson etter Kgl. Bevilling av 30 Septbr. d.a..

                      Irgens.                            H. Klingenberg."

Cassi og Anthon Ernst hadde ingen barn sammen. Da Cassi døde i 1794, er det i skiftet oppført at hennes arvinger er søsteren, enken Johanna, salig Klingenbergs i Trondhjem.

Sosteren Johanna Catharina Tønneson ble også viet i Huuset efter Kgl. Bevilling.  Det skjedde i 1768, og brudgommen var regimentskirurg Hans Klingenberg, som døde 75 år gammel i 1782. De kondisjonerte foretrakk at vielsen fant sted hjemme, og ikke i kirken. Derav uttrykket "viet i Huuset". Det måtte imidlertid Kongelig bevilling tll før det kunne skje.

Rangspersonene besøkte hverandre av og til. En gang Angell på Sundnes besøkte Roth, skrøt han av to gårder han hadde kjøpt i Verran, Nygården og Lia. "Det var to prektige gårder", sa han. Roth var svær til å erte og svarte: "Fy, jeg ville heller vrert pfl tugthuset, enn der". Da ble Angell meget fornærmet. (Tronstad som hadde seter i Asen og seterveien gikk forbi Nygården, slik at Roth visste hva slags gårder det var.) Roth var musikalsk. Når han besøkte Motzfeldt på Bragstad, måtte han alltid plystre for ham, En gang kom en av husmennene til Roth og ville lærere tysk. "Hvem skal du tyske med da, med din ko kanskje," sa Roth og mente det måltte vere måte på tøv. Hovedlåna på Tronstad var i Roths tid blåmalt og herskapelig lang. Han hadde mange pene møbler og han satte pris på livets goder. Hans kulinariske smak har nok forundret omgivelsene, ettersom den blir så godt husket. Roth var svært glad i froskelår. Han kalte frosken "den deilige myrefisk" og drog gjerne opp til Asaseteren på fisketur og froskefangst. Roth hadde sin bestemte plass i hagen, og "der satt den gamle og røkte sin pipe," som Motzfeldt sa. Han spiste blåskjell også, for da hans tipp-tipp-oldesønner gravde i Roths hagehjørne, fant de mengder av geitskjell og krittpipe-biter. Roth hørte, som nevnt, med blant de fål rangspersoner i Inderøy: "Designation over hvad rangspersoner som i aaret 1790 have opholdt og endnu opholde sigi Inderøe prestegjeld, og ikke staar i den militaere tieneste: 1. hr. general-major Motzfeldt paa Bragstad. 2. hr. major von Angell og frue paa Sundnes. 3. frue capitaininde Brun paa Huustad. 4. hr. capitaine von Mejer paa Roel med en ringe pension aflagd. 5. hr. lieutenant Roth med frue paa Tronstad, havende en endnu ringere pension. Og herforuden ingen fleere. Inderøe pgd: d: 3l December 1790. Weldingh. "

Iflg. folketellingen 1801 for Sparbu står følgende for Fogedgården Frøset "Anthon Ernst Roth, logerende, 78 År, enkemand ettter 2det ekteskap, avskediget Løitnant og Pensionist". Hvorfor han var der, kan ha sin forklaring i at han er eier av Frøset i 1801 var enken etter premiermajor Brun, oppattgift med oberst ltn. Boysen, mor til Paul Reisner Brun, som hadde satt barn på Anne Petronella. De var også godt kjente fra militæret og selskapeligheter bl.a. på Hustad hos Major Aussig, svoger til Roth. Kanskje enken på Frøset syntes det var greit i ha selskap av en annen rangsperson. Etter at Cassi døde i 1794, hadde løytnant Roth kår på Tronstad. Han begynte i bli gammel og i 1810 heter det: "Løytnant Roth logerede på Bondegaarden Tronstad, der fortidig har tjent som Vagt-mester ved Dragunerne og efter hans Afsked allernaadigst gratificeret med lieutnant Carachter og en ringe Pencion. Han er yderst fattig og trengende,

                                                                                                      Bødtker'"

Roths siste leveår var under Napoleonskrigene (1807-14) med trasige tider i landet. Det var flere uår og stor nød over landet. Ibsens dikt Terje Vigen forteller noe om dette. 1812 og 1813 var de verste og ga knapt modent korn på gårdene. Det var utskriving av soldater til vakt og de var også med i kamper sønnafjells. En vill inflasjon reduserte pengeverdien til bare I % av opprinnelig verdi, og staten var bankerott. Roth som levde på en "ringe" pensjon hadde det nok ikke lett, selv om han hadde kår på gården. I 1813, den 8.juni, døde Løytnant Anthon Ernst Roth,90 år gammel, "av alderdom etter å ha vært syk i fjorten dager", 90 år er en høy levealder i dag, en usedvanlig høy levealder i den tid, ikke minst sett på bakgrunn av levekåra de siste åra.