Antoni Tolvssøn Bjørnum, Brække

Dåp 23.feb 1812, Sandar kirke Står oppført som Anthon https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011560873

http://www.lha.no/index.php/artikler/artikkel/rokkedreieren

Rokkedreieren

Brekke, gården jeg bor på, ble skilt ut som eget bruk på midten av 1800-tallet. Den første eieren, Antoni Tolfsen Brekke, satte mange spor etter seg. Det var han som plantet de to trærne som står på hver side av veien opp til gården. Det var han som bygde det som i dag er det gamle våningshuset. Det var han som ryddet alle jordene, satte opp alle steingjerdene og hugget inn initialene og årstallet i alle portstolpene på eiendommen. Og så var han en av Vestfolds dyktigste rokkedreiere. Av Lars H Alstadsæter (12.12.2002)

Brekkerokk var et begrep for kvalitet i siste halvdel av 1800-tallet. Antoni solgte rokker til store deler av Vestfold, det hevdes faktisk at han var kjent også i andre deler av landet. Og det var ikke bare småkårsfolk som kjøpte rokker av Antoni, han leverte f. eks. rokker også til Jarlsberg hovedgård.

Antoni var født på Vaggestad i nabobygda Sandar. Han var sønn av Tolf Tolfsen Vaggestad. Antoni giftet seg med Inger Andrea Andersdatter fra Berge i Kodal. Etter at de giftet seg kjøpte de bruket på Brekke. Dette bruket ble da skilt ut fra den øvrige Brekke-gården.

Antoni og Inger Andrea fikk til sammen 10 barn. En av døtrene emigrerte til USA, ei datter druknet i Storelv da hun var 13 år gammel og en sønn - Severin - overtok bruket. Bruket på Brekke var ikke stort nok til at familien kunne leve av det alene. Antoni arbeidet derfor i tillegg som rokkedreier. Stua på Brekke var verksted, og redskapen han trengte hadde han stort sett laget selv. Både høvelbenk og dreiebenk var hjemmelaget.

På midten av 1800-tallet var produksjon av en rokk i stor grad basert på produksjon helt fra bunnen av. F. eks var lagerhylsene i messingen støpt, dreiet og gjenget opp av Antoni selv. Brekkerokkene var laget av bjørk, mye av materialet ble funnet i utmarka på Brekke, men Antoni måtte også kjøpe tømmer for å ha nok materialer til rokkeproduksjonen.

Dreiebenken var helt avgjørende for produksjonen av rokker. Ikke minst var dreiingen av selve rokkehjulet helt vesentlig, men også andre deler av rokken måtte dreies.

Brekkerokkene var vanligvis svartmalte med Antonis "varemerke" malt på. Et unntak var rokkene som ble levert til Jarlsberg hovedgård. De skulle leveres trehvite.

Til å begynne med kostet en Brekkerokk 2 specidaler. Da kroner ble innført som myntenhet i 1875 ble prisen satt til 10 kroner. (Det tjente for øvrig Antoni to kroner på, for ved overgangen fra daler til kroner ble 1 specidaler satt til å være lik 4 kroner.)

I tillegg til å lage rokker lagde også Antoni ei klokke. Historien forteller at Antoni lagde ei klokke hvor urverket var av rognetre, som først ble kokt i linolje, så det skulle bli seigt og tåle slitasje. Dessverre har Antonis klokke dessverre kommet bort.

Men det er mye annet etter Antoni som fortsatt er bevart. Det ene er de to trærne ved innkjørselen til gården. Og selvfølgelig det gamle våningshuset med Antonis initialer hugget inn i grunnmuren. Dessuten har Antoni ved hvert engstykke han ryddet satt opp en "portstolpe" i stein med årstall og initialer hugget inn. Antonis vei fra tunet og mange hundre meter innover i skogen, med steingjerder og store forstøtningsmurer, er fortsatt "kjørbar" og godt synlig.

Antonis spor er fortsatt så synlige at Andebu fortidslag i mai 2003 skal ha medlemsmøte her, og vi skal ta med medlemmene på tur i hans fotefar. Vi er stolte av å kunne forvalte et slikt kulturminne som det Antoni etterlot seg.

Antoni Tolfsen Brekke døde på Brekke i 1889.

FT 1865: Gårdbruker, selveier, rokkedreier. Bor med ektefelle og 5 barn på Brække i Kodal i Andebu
FT 1875: Gårdbruker, selveier, snekker. Bor med ektefelle og 2 sønner på Brække i Andebu