![](https://assets12.geni.com/images/external/twitter_bird_small.gif?1689364588)
![](https://assets11.geni.com/images/facebook_white_small_short.gif?1689364588)
John Schøning som eide Grøtø Handelssted (se denne), var ugift og hadde derfor ingen direkte arvinger. Sørens ene sønn var ikke interessert i bedriften og var på den tiden han ble tilbudt den på vei til Australia, og derfor hadde John testamentert firmaet til Gerhard Schøning, som jo allerede hadde drevet bedriften lenge.
Gerhard Schøning (1839-1896) var gift med Arentine Schøning (1849-1941). Hun overtok driften en stund etter mannens død.
Den gamle telegrafbygningen som brant ned i 1907. Gerhard Schøning overtok en bedrift i vekst og det var også oppgangstider i Nordland. Storsildfisket slo til hvert år, noe som betydde store inntekter og gode tider for handelsstedet.
Gerhard var også interessert i å få tilvirket fisken best mulig og derfor reiste han til Tyskland for å studere metoder. I Tyskland fant han også et marked for handelsstedets varer, og han begynte å eksportere direkte dit, heller en via kjøpmenn i Bergen som tidligere. Han mente Nordland måtte stå på egne ben og han ville derfor være minst mulig avhengig av Bergen.
Handelsstedets virksomhet ble utvidet til også å fungere som grossist for andre små kjøpmenn i området. Han fikk murt opp en stor steinkai ved Manshausen, hvor han bygde ett stort kull- og saltlager. Skip kom direkte hit fra eksporthavner i utlandet.
Dampskipsdriften ble utvidet, dampskipet «Grötö» ble kjøpt og «John Skjønning» ble solgt og erstattet med en større med samme navn. Også det å være siste stopp før Vestfjorden var fremdeles gjeldende. I 1876 ble det talt over 500 fartøy i Grøtøysundene og i løpet av samme sesong var det 1 524 båter innom stedet.
Gerhard fikk også mudret sundene rundt handelsstedet, det var en av de tingene han jobbet mye for. Arbeidet startet i 1894 og var ikke sluttført før i 1905.
I 1873 ble det bygd en telegraf på Grøtøy, bak hovedbygningen. Å få telegrafen plassert på Grøtøya var et statussymbol, og betydde at Grøtøya var en viktig plass. Den gamle telegrafbygningen brant ned i 1907. Straks etter at den gamle brant ned, ble en ny telegrafbygning reist. Denne overlevde den andre brannen i 1912 og står fremdeles på øya.
Også salt- og kullageret på Manshausen ble utvidet betydelig, og Manshausenbrygga ble bygget. Da den sto ferdig en gang på 70-tallet, var den den største trebygningen nord for Trondheim. Gerhard var kjent som fiskeutvikler og i 1893 gikk han gullmedalje på en utstilling i Chicago, en sølvmedalje i Tromsø i 1894 og en til i Kiel i 1896.
Det ble også handlet i vin og brennevin. Handelshuset kjøpte inn varene i store fat og tappet det på flasker og solgt videre. Brennevinsalget skjedde på enden av disken i krambua. (Kilde Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8t%C3%B8y_gamle_handelssted)
1849 |
July 1, 1849
|
Grøtøy, Steigen, Nordland, Norge
|
|
1870 |
October 3, 1870
|
Grøtøy, Steigen, Nordland, Norge
|
|
1872 |
August 9, 1872
|
Grøtøy, Steigen, Nordland, Norge
|
|
1874 |
January 20, 1874
|
Grøtøy, Steigen, Nordland, Norge
|
|
1875 |
June 28, 1875
|
Grøtøy, Steigen, Nordland, Norge
|
|
1877 |
May 15, 1877
|
||
1879 |
October 8, 1879
|
Grøtøy, Steigen, Nordland, Norge (Norway)
|
|
1886 |
September 22, 1886
|
Grøtøy, Steigen, Nordland, Norge
|
|
1941 |
August 31, 1941
Age 92
|
Straumsnes, Møre og Romsdal, Norge (Norway)
|