Asbjørn Ruud

Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rn_Ruud

Asbjørn Ruud var den yngste – og den siste – i den legendariske brødretrioen som gikk til topps i et verdensmesterskap i hopp. Det skjedde i Lahti 1938.

På sine eldre dager fortalte Asbjørn Ruud at han i barndommen ofte følte at han var et slags leketøy for sine eldre brødre. Under prøvehopping i den verdenskjente treningsbakken Perseløkka hjemme på Kongsberg ble han som femåring satt ut i tilløpet av bror Birger. Det endte med knall og fall.

Som sine eldre brødre ble Asbjørn Ruud oppflasket med idrett og friluftsliv. Etter hvert som Sigmund og Birger vokste fra sitt skiutstyr, stod Asbjørn klar til å overta. Og den svært idrettsinteresserte faren la naturligvis ikke noen demper på guttens iver i hoppbakkene på Kongsberg. Moren var derimot ikke med i skibakken. Det sies at hun aldri så noen av sønnene sine hoppe på ski. Men da det i slutten av 1930-årene ble vanlig med radiooverføringer fra de store mesterskapene, satt hun med øret klistret til radioapparatet og fulgte med på hvordan minstegutten Asbjørn gjorde det.

Asbjørn Ruud drev etter de samme treningsprinsipper som sine eldre brødre. Hver sommer var det lek, trening og uhøytidelige konkurranser på Ruudhytta på Gamlegrendåsen i Kongsberg, og utover høsten var det hopptrening, først i Perseløkka og senere i Hannibalbakken. På denne tiden bodde og arbeidet Birger Ruud i Tyskland og Østerrike, og Sigmund var i ferd med å trappe ned. Men en ny generasjon kongsberghoppere stod klar til å ta over, blant de aller fremste var Hilmar Myhra, Petter Hugsted og Asbjørn Ruud.

I likhet med så mange andre i sin generasjon av norske idrettsutøvere fikk Asbjørn Ruud ødelagt fem av sine beste konkurranseår på grunn av den annen verdenskrig. Praktisk talt alle norske skihoppere nektet å delta i offisielle renn i NS-regi. I stedet ble det holdt illegale hopprenn, som samlet enorme tilskuermengder, til tross for at rennene aldri ble annonsert på forhånd. Etter et slikt renn, i Furukollen i Asker, ble Asbjørn Ruud og broren Birger arrestert av tyskerne og sendt til Grini fangeleir.

Selv om Asbjørn Ruud hadde et verdensmesterskap å se tilbake på, var likevel seieren i det første hopprennet i Holmenkollen etter frigjøringen, 3. mars 1946, den mest spektakulære seieren i hans idrettskarriere. I Holmenkollbakken var det over 100 000 betalende tilskuere. Og i tillegg befant tusener på tusener seg utenfor selve bakkeområdet. Mange hevder at det aldri senere har vært så mange tilskuere til stede ved et Holmenkollrenn. Før rennet dannet norske skiløpere H-7-formasjonen nede på sletta. Asbjørn Ruud gikk helt til topps etter to strålende hopp til 19 i stil. Dagen etter rennet skrev Aftenposten at Asbjørn Ruud hadde hoppet med “doven eleganse i beste Ruud-tradisjon”.

I likhet med sine eldre brødre fikk også Asbjørn Ruud en yrkeskarriere i sportsbransjen. Han hadde tatt middelskoleeksamen på Kongsberg 1936, og etter krigen begynte han i broren Sigmunds sportsforretning på Majorstua i Oslo, der den nest yngste broren Øyvind – også en dyktig skiløper, særlig i langrenn og kombinert – var kontorsjef.

Som butikksjef fikk Asbjørn Ruud mange ganger æren av å ekspedere kong Olav, som var fast kunde i Sigmund Ruud Sport. Det sies at de gode skihistoriene satt løst når “skikongen” møtte brødrene Ruud på sine innkjøpsrunder.