Birger Johannes Ruud

http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3695655

Fra Birger Ruud vant sitt første verdensmesterskap i hopp 1931 og helt frem til de olympiske leker 1948, var han eneren i norsk vinteridrett. Med sine vinneregenskaper og sin særegne karisma oppnådde han en popularitet nærmest uten grenser, både i Norge og ikke minst i Mellom-Europa og USA.

Mye av årsaken til Birger Ruuds enestående idrettskarriere er å finne i oppveksten på Kongsberg, i en idrettsinteressert familie og et nærmiljø med rike muligheter for aktiv lek og idrettsutfoldelse. Birgers far hadde vært aktiv skøyteløper og blant annet konkurrert mot Oscar Mathisen. Men han hadde et videre syn på konkurranseidrett og mente at det var viktig for Norge, som en ung nasjon, å hevde seg i sport og idrett. Det er derfor riktig å hevde at hans samfunnssyn var med på å legge grunnlaget for at tre av sønnene, Sigmund, Birger og Asbjørn, alle ble verdensmestere i hopp.

Sammen med en rekke andre unge Kongsberg-hoppere drev Ruud-brødrene sommertrening med stuping, friidrett, turn og terrengløp på Ruudhytta på Gamlegrendåsen i Kongsberg. Kongsberg-guttene hadde derfor et bedre treningsgrunnlag enn sine konkurrenter da vintersesongen begynte. Og fremst av dem alle var Birger Ruud, som hadde en enestående evne til å vinne de store og viktige konkurransene. Han tok flere seirer i olympiske leker (2) og verdensmesterskap (3) enn i kretsmesterskap og norgesmesterskap. Sammen med broren Sigmund utviklet han den berømte kongsbergknekken, som var en ny og dristig måte å hoppe på, med kraftig bøy i hofteleddet og med overkroppen frem over skiene.

Etter at Birger Ruud hadde vunnet sitt første verdensmesterskap 1931, reiste han til Tyskland og Østerrike, der han bl.a. arbeidet i sportsforretninger i Berlin, Innsbruck og Garmisch-Partenkirchen. Senere var han omreisende salgsrepresentant for Gresvig og solgte norske vintersportsartikler i de fleste land i Mellom-Europa. I denne tiden vant han utallige renn, både i hopp og alpint, blant annet ble han tysk mester i utfor 1935. Det kom derfor ikke som en overraskelse at han gikk helt til topps i det olympiske utforrennet i Garmisch-Partenkirkchen året etter. Han vant OL-gull i hopp både 1932 i Lake Placid og 1936, og han tok sølv bak bysbarnet Petter Hugsted i OL i St. Moritz 1948, da han var 37 år gammel.

1938 vendte Birger Ruud hjem til Norge igjen og begynte som salgssjef ved Drammen skifabrikk. Senere hadde han tilsvarende stillinger ved skifabrikken på Kongsberg og i Lommedalen, før han avsluttet sin yrkeskarriere som løypeinspektør i park- og idrettsvesenet i Bærum kommune.

Under den annen verdenskrig ble Birger Ruud arrestert og satt i fangenskap på Grini. De tyske okkupantene la et voldsomt press på ham og lovte store penger hvis han ville delta i nazistenes idrettskonkurranser i Norge og Tyskland. Birger Ruud sa et rakrygget og bestemt nei, og etter at han slapp ut fra Grini 1943, fortsatte han sitt motstandsarbeid i Milorg helt frem til krigens slutt.

Som pensjonist gikk Birger Ruud sammen med skihoppervennen Petter Hugsted i spissen for en enorm dugnadsinnsats i forbindelse med oppbyggingen av Kongsberg Skimuseum. Dette museet har i dag en samling av premier, medaljer og diplomer som er unik i verdenssammenheng. Birger Ruuds utallige trofeer har en vesentlig plass i utstillingsmontrene.

Da Birger Ruud døde 1998, 86 år gammel, ble han, som den første idrettsmann i norsk historie, begravd på Statens bekostning.

http://en.wikipedia.org/wiki/Birger_Ruud

Birger Ruud (23 August 1911 – 13 June 1998) was a Norwegian ski jumper. Born in Kongsberg, Birger Ruud, with his brothers Sigmund and Asbjørn, dominated international jumping in the 1930s, winning three world championships in 1931, 1935 and 1937. Ruud also won the Olympic gold medal in 1932 and 1936, the first repeat winner of ski jumping gold, he also was an accomplished alpine skier, winning a bronze medal in the combined at the 1935 world championships. Ruud won the Holmenkollen ski jumping competition in 1934 and shared the Holmenkollen medal in 1937 with Olaf Hoffsbakken and Martin P. Vangsli.

In 1943, during the German occupation of Norway, Ruud was incarcerated at Grini concentration camp for expressing his anti-Nazi sentiments. After his release in 1944, he joined the Norwegian resistance movement, he also competed in the 1948 Olympics, winning the ski jumping silver medal at age 36, though he was initially only at the Games as assistant coach of Norway’s ski jumping team. This accomplishment he personally held in the highest regard; it made him the first ski jumper to medal in three different Olympics. Twice he set ski jumping world records: 76.5 m (250.98 ft) in Odnesbakken in 1931, and 92 m (301.84 ft) in Planica in 1934.

Later in life, Birger Ruud, with his friend Petter Hugsted, the 1948 gold medalist, participated in the creation of the Kongsberg Skiing Museum. In 1987, a bronze sculpture of Birger Ruud, by the Norwegian sculptor Per Ung, was set up in Ruud’s native town of Kongsberg, and in 1991 he was awarded the Egebergs Ærespris for his achievements in ski jumping and alpine skiing. Ruud was selected to light the Olympic Flame at the 1994 Lillehammer Olympics in Norway, but had to withdraw due to heart complications immediately before the event. He died in 1998, aged 86.