Aud Richter

http://snl.no/.nbl_biografi/Aud_Richter/utdypning

Aud giftet seg i 1915 med den tyske filmskuespilleren Georg Alexander. Sammen fikk de sønnen Georg. I 1924 skilte Aud seg fra Alexander og giftet seg med den østerrikske filmskuespilleren Paul Richter. Georg tok stefarens etternavn og er kjent som skuespilleren Georg Richter. Aud skilte seg fra Paul Richter i 1931. I 1940 giftet hun seg for tredje gang, med byrettsdommer Dag Havrevold. Sammen fikk de sønnen Dag Havrevold (jr.), som ble født 1938.

[rediger] Karriere i tysk film

Som 18-åring hadde Aud Egede-Nissen debutert som teaterskuespiller i Norge, men alt i 1913 flyttet hun til Danmark og begynte å arbeide for Dania Biofilm Kompagni i København. I 1914 inviterte teater- og filmmannen Bjørn Bjørnson henne med til Berlin, der det var muligheter i den raskt ekspanderende filmbransjen. Dette var begynnelsen på en bemerkelsesverdig karriere i tysk film. I perioden fram til 1931 spilte Aud i over 80 filmer, og hun regisserte selv ytterligere 18. Til tross for ekteskapene med Alexander og Richter beholdt hun i Tyskland etternavnet Egede-Nissen, og det er dette hun er kjent under i tysk film. I Norge arbeidet hun etter hjemkomsten på begynnelsen av 1930-tallet under etternavnet Richter.

Fra 1917 nøyde ikke Aud Egede-Nissen seg med å være skuespiller i andre selskapers filmer i Berlin. Sammen med Georg Alexander startet hun selskapet Egede Nissen-Film Comp, der hun var kunstnerisk og økonomisk leder (selskapet er også omtalt under navnet Egede-Nissen Filmbyraa). Alexander regisserte de fleste filmene, mens Egede-Nissen og hennes søstre Ada og Gerd spilte de kvinnelige hovedrollene. De aller fleste av selskapets filmer skal være gått tapt, men omtaler av produksjonene antyder at det hovedsakelig dreier seg om enkle melodramaer i føljetongstil eller detektivfilmer. I perioden 1917–19 produserte Egede Nissen-Film Comp minst 29 filmer.

Vanskeligere tider og sentralisering i tysk filmbransje etter 1. verdenskrigs slutt bidro til at Egede Nissen-Film Comp ble nedlagt ved inngangen til 1920-tallet. Aud Egede-Nissen konsentrerte seg nå om sin egen skuespillerkarriere og fikk raskt et gjennombrudd. I 1920 spilte hun i to filmer regissert av Ernst Lubitsch. Listen over filmene hennes i perioden 1920–31 kan leses som en oppramsing av mange av de mest berømte regissørnavnene fra denne gullalderen i tysk film. I tillegg til Lubitsch spilte Egede-Nissen i filmer av blant andre Friedrich Wilhelm Murnau og Fritz Lang. Hun hadde viktige roller i storfilmer som Langs Dr. Mabuse, der Spieler og Murnaus Phantom.

Paul Richter hadde også hatt en rolle i Dr. Mabuse. I 1924, året Aud giftet seg med ham, tok Richter steget opp til superstjernestatus med hovedrollen i Langs Die Nibelungen.

Sammen med Paul Richter spilte Aud også i den kuriøse kriminalkomedien Bergenstoget plyndret i natt, en norsk-tysk produksjon spilt inn i 1928 og basert på Nils Lie og Nordahl Griegs kriminalroman.

[rediger] Teaterskuespiller og –instruktør i Norge

Aud Richter flyttet tilbake til Norge i 1931. Til tross for hennes brede filmerfaring skal det norske filmmiljøet ikke ha vært særlig interessert, og hun kan ikke sies å ha preget norsk film avgjørende. Richter medvirket imidlertid som produksjonsleder på filmene En glad gutt (1932) og Syndere i sommersol (1934). Under 2. verdenskrig hadde hun biroller i filmene Hansen og Hansen (1941) og Trysil-Knut (1942).

Men det var som teaterskuespiller og –instruktør at Richter gjorde seg særlig bemerket etter hjemkomsten til Norge. I februar 1934 hadde hun sin første rolle ved Nationaltheatret som Hermione i Shakespeares Et vintereventyr. Hun spilte i ytterligere tre oppsetninger der samme år. I 1935 spilte hun Gertrud i Hamlet.

I 1939 fikk Richter sin debut som teaterinstruktør med Arne Skouens stykke Ansikt til ansikt på Søilen Teater. Hun var en mye brukt instruktør etter 2. verdenskrig, med oppsetninger på blant annet Den Nationale Scene i Bergen, Det nye teater, Nationaltheatret og Rogaland Teater i Stavanger. Aud Richter instruerte ni ulike oppsetninger på Nationaltheatret i perioden 1955–62. Blant stykkene var Oscar Wildes En ideell ektemann og Hvem er Ernest?. Hennes oppsetning av Nils Kjærs Det lykkelige valg ble en suksess både på Nationaltheatret og Den Nationale Scene i 1959, ifølge Norsk Biografisk Leksikon.