Børge Kristoffersen Aubø

Ætt og Heim 1969: https://www.nb.no/items/c5401f3f121da0aff274747ba3743741?page=39

https://www.nb.no/items/c5401f3f121da0aff274747ba3743741?page=5&sea...

Aubø, Stjernarøy. Rik og mektig... (Fartegnsdtr. er ofte skrive Valentinsdtr. og Faltinsdtr.) Børge bygsla Aubø i 1645/46; i lensrekneskapen heiter det att "Laurits Rasch oploed Gaarden for hannom". Det vart nok ei semje om at Børge skulle ta over Aubø da Laurits flytta til Nedstrand som tollar. Børge betalte 24 rdl. bygsel og flytta truleg til Aubø i jan. 1646. Børge kjøpte adelsdelen av skylda på denne tida, jfr. ovt. Straks etter han kom til Aubø kjøpte Børge krongodset i Aubø. Kongen hadde den 31.8.1648 sendt eit brev til lensherrane sine. Der oppmoda han dei om å selja av goset hans, ----- "dog at de give dobbelt igjen til Os og Kongen mod det, de bekommer". Børge kjøpte av Axel Mowatt 1 1/2 laup smør og 1 dalar i arbeidspengar i Førland i Suldal og like mykje i Helland i Sand. På Førland vart skylda auka med 1 pd smør. Dette var til saman 3 laupar 1/2 pd smør og 2 rdl i arbeidspengar. (Arbeidspengar var avløysing for arbeidsplikt til adelsmannen). Dette gav så Børge Kongen i byte for halve Aubø. Makeskiftet vart gjort på Stavanger Kongsgard 29.11.1651. Dette brevet vantar i dag i lensarkivet ved Stats-arkivet i Stavanger. Brevet var datert i København 28.2.1651 er det opplyst i tingboka for Ryfylke. Dermed åtte Børge heile Aubø. Ætta hans kom til å sitja med garden i om lag 250 år. Børge kom til Rogaland i 1623-24 og var tenar til futen Anders Hansen. Han reiste m.a. rundt og kravde inn pengar for futen som futen sin fullmektig. Både i 1623-24 og i 1630 var han stemnd for leiermål. Siste året måtte han betala 1 rdl for dette. Børge tok tidleg til med å kjøpa opp jordegods. Han var gardeigar i Sauda i 1630. Iflg. skattemanntalet frå 1631 tente Børge da i Vanvik i Hylsfjorden og la 1/2 dalar i skatt. Det er rimeleg å tru at han var hjå Hadle Vanvik, lensmann i Sauda skipreide 1635-1643. I skattemanntalet for Sauda skipreide for 1642 til 1644 er Børge oppført mellom odelsbønder. Han betalte da skatt av 2 lauper smøt og 1/2 pd korn. Han betalte rossteneste av 2 laupar smør og 3 tønner korn for halvanna år. I skattelista 1652 er Børge ført opp som eigar av 5 1/2 laupar smør: 2 1/2 laup i Sørestad, 18 mrk i Sukka, alt i Suldal, og 3 pd korn i Aubø (heile garden). Framover til 1661 auka han godset sitt til vel det tredoble, 19 laupar smør. M.a. fekk han 13.5.1653 pantebrev frå Peder Justsen Saxe og kone Dorte Toresdtr. på halve Talgje i Stjernarøy for 300 rdl. Den 27.2.1655 fekk han pantebrev på andre halvparten i Talgje og. Desse pantebreva vart aldri innløyste. Børge var såleis eigar av heile Talgje, 2 laupar smør og 2 pd korn (= 5 laupar smør). Børge dreiv omfattande handelsverksemd. Han hadde borgarbrev i Stavanger frå seinast 1645. Serleg dreiv han handel med skottar og hollendarar og selde trelast til dei. I 1665 kjøpte han tredjeparten i Kjøvik sag i Jelsa. I ei taksasjonsliste frå Stavanger over utanbys buande borgarar 1657 er Børge i rubrikken "Handel, bruk och Formues Taxt" sett i 800 rdl. Det var berre 2 borgarar utenfor byen og 1 innanfor, som hadde høgare takst. I den tilsvarande lista for 1661 er Børge ikkje oppførd. Han hadde i mellomtida sagt opp borgarskapet. Han heldt likevel fram med å handla som før. Han nytta seg av dei same fordelane som borgarane hadde, men slapp ulempene. Byborgarane såg sjølvsagt ikkje med blide auge på slik framferd. Børge vart stemna til skipreidetinget på Skjelsnes 6.3.1668 av byfuten i Stavanger, Kristen Andersen. Tinget vart halde på Skjelsnes. Skyldinga gjekk ut på at Børge hadde selt tømmer og bord til utenlandske skip og på den måten krenkt dei privilegia som byborgarane hadde fått av Kristian IV i 1598 og som seinare var stadfesta i 1662. Ifylgje eit kongebrev frå 1607 hadde byborgarane einerett til all handel innan ein sirkumferens på 3 mil. Det springane punkt var kor langt denne 3 mils grensa nådde i Stjernarøy. Iflg. eit brev frå lensherren på Akershus, Nils Vind, dat. 10.10.1608, skulle den rekkja til Norheimsundet. Børge protesterte og sa at han hadde skjøna det slik at Helgøysundet var grensa. Dette fekk han medha-ld i av tingålmugen. Retten meinte derimot at det måtte vere Norheimsundet. Dei pådømte likevel ikkje saka, men viste henne til lagmannen. Lagtingsboka for 1668-69 er borte, og ein veit ikkje om saka nokon gong vart handsama på lagtinget sidan Børge døydde same året. I Stavanger Domkyrkje sin rekneskap for 14.8.1668 er det innført betaling med 1 rdl for "liigklæde til sal. Børres lig paa Ubøe". Børge vart gravlagd inne i kyrkja, noko som høvde seg for slik ein mann. I odelsskattelistene i lensrekneskapen for Stavanger len 1660-61 og lista til landskommisjonen 1661 er det gjort nøye greie for kor mykje jordegods Børge åtte da. Omrekna til smørkskyld vart det 19 laupar og 1/2 pd smør, delt på 14 gardar. Desse gardane var; Heile Aubø, Heile Talgje, 1/4 av Lund, 3/8 av Hauge, 5/7 av Sørestad i Suldal, 10/19 av Veka i Suldal, 2/3 av Berge i Suldal, 7/24 av Indre Austarå i Suldal, 1/8 av Sukka i Suldal, 10/27 av Helganes i Suldal, 1/29 av Lunde i Suldal, 1/5 av Sørvåg i Avaldsnes, Eikemo med øydegarden Feto - 1 laup smør - begge desse gardane ligg i Skånevik i Sunnhordaland, 1/3 av Birkeland, Feda (farsgarden). På skiftet etter Børge i 1669 var dei to brørne hans, Klaus og Hans tilstades. Arvingane var enkja Birgitte og dei 8 borna, som alle levde. Buet var på 1169 rdl netto. Det vart på enkja 584 1/2 rdl, på kvar av dei 4 sønene 97 rdl og 2 1/2 slettemark eller 40 skilling, og på kvar av dei 4 døtrene 48 rdl og 1 1/4 slettemark eller 20 skilling. Jordegodset hadde hatt ein netto auke frå i 1661 på 2 laupar 9 mrk smør, frå 19 laupar og 1/2 pd smør da, til 21 lauper og 21 mrk i 1669. Her skal ein merkja seg at all kornskylda var omrekna til smørksyld i høve skiftet. omrekninga var gjort etter formelen 3 vetter korn er lik 1 laup smør mot til vanleg 4 vettar korn = 1 pd korn = 1 laup smør. På den måten kom jordegodset alt i alt opp i 24 laupar og 1/2 bpd smør. Dette vart utdelt slik: Aubø og Birkeland fall til enkja. Talgje vart delt mellom enkja og borna Kristoffer, Valentin og Anna. Veka i Suldal, vart delt mellom enkja og borna Jakob, Børge og Kari. Berge i Suldal vart delt mellom enkja og borna Jakob og Børge. Steine i Suldal vart delt mellom enkja og dottera Sissel. Til enkja Birgitte fall dessutan dette: Lund, Stjernarøy. Hauge, Stjernarøy. Sørevåg, Hetland. Veka, Suldal. Helganes, Suldal. Lagerhus, Suldal. Lunde, Suldal. Musland, Nedtrand. Steinsland, Hjelmeland. Birgitte Fartegnsdtr. var ei driftig kvinne, som styrde og stelte godt med eignelutane sine. Ho hadde nok og handelsånd i seg. M.a. kan nemnast at ho i 1663, medan mannen levde, fekk rett til korntienda for Stjernarøy kyrkje mot å halda brød og vin til nattverden. Det vart rekna til 5 dalar årleg. Kyrkjerekneskapen for 1673 syner elles at kyrkja da skulde Birgitte 53 1/2 rdl. Som avdrag på skulda fekk ho tienden av Aubø og Talgje, tilsamman 16 spann korn årleg, verdsett til 1 rdl og 1 ort. Birgitte heldt og fram med tømmerhandelen som Børge hadde drive. Dette går fram av eit klageskrift av 9.7.1670. Borgarane i Stavanger likte ikkje denne handelen som dei meinte var i strid med privilegia deira. Birgitte førte også nokre rettsakar, m.a. mot leilendingar som ikkje betalte leige i rett tid. Eigedomane (12 stk) til Birgitte er nemnde i odelskattemanntalet frå 1670; 1. Aubø 3 pd. korn, 2. Lund 1 1/2 pd. korn, 3. Hauge 3 vettar korn, 4. Sør-Våge 1/2 laup smør 5 1/2 vettar korn, 5. Helganes 1/2 laup 4 mrk. smør, 6. Sukka 18 mrk. smør, 7. Lunde 1/2 pd. smør, 8. Veka 3 1/2 laupar smør, 9. Stråpa 18 mrk. smr, 10. Steine 2 pd. smør, 11. Sørestad 2 1/2 laupar smør, 12. Berge 3 1/2 pd. smør.

Den 10.-11.5. 1687 heldt Birgitte skifte med borna sine etter eige ynskje. Alt vart nå likevel ikkje skift, for ved skifte etter at ho døydde halde den 12.3. 1689 vart buet etter henne verdsett til 1118 rdl. Buet hadde og tilgode hjå avdøde baron Rosenkrantz, tidlegare amtmann i Stavanger, 200 rdl. Dette var pengar han i si tid hadde lånt av Birgitte. I buet etter Birgitte var det m.a. 3 sølvkanner; ei vog 67 lodd, ei 61 lodd og ei 33 lodd. Vidare 4 sølvskålar, verd 20, 5 1/2, 4 1/2 og 2 lodd sølv, eit sølvbrett til15 1/2 lodd. sølv, sølvbelte og kjede, 3 lodd, brudesmykke til 32 lodd, 14 sølv skeier til 37 lodd (Eit lodd sølv er 13,39 gram). Vidare var det ein dansk

bordduk. Birgitte vart, som Børge, grav lagd inne i Sjernarøy kyrkje. I eit brev frå 1649 heiter det at Børge bygde Sjernarøy-kyrkja, d. v.s. at han bygde kyrkja opp att

i 1645. På den vindfløyen som framleis står på tårnet på Sjemarøy kyrkje, står initialane B.C.S. - B.F.D. 1615 (meir truleg 1645) (Børge Christophersøn - Birgitte Fartegnsdatter); sjå elles artiklane i Ætt og Heim: Berge Øverland: «Børge Christofferson på Ubø» (1963), Asgaut Steinnes «Børge Kristofferson på Aubø» (1969).

Bom:

a. Kristoffer Børgesen, f. 1642, (8). b. Mette Børgesdtr., f. 1645, gr1. 7.2. 1691; g.m. Villum Jonsen Raunes, f. 1636, d. 1708, budde på Eikanes i Vats, lensmann i Vats 1672-1700, sjå (Raunes 9, Vats, s. 44). c. SisseIBørgesdtr.,f.1647,d.1701;g.m. Olav Gudmundsen Håland, f. 1654, sjå (Håland 8, Erfjord, s. 170) / (Håland, Erfjord 2, s. 1047). d. Kari Børgesdtr., f. 1649, d. 1685; g.m. Ola Larsen på (Norheim 17). e. Valentin Børgesen, f. 1651, (9), (Tjul 10), (Talgje 10); g.m. syster til mannen til systera Mette Børgedtr. f. Jakob Børgesen, f. 1653, g.m. Kristine Mikkelsdtr., dotter til sorenskrivaren Mikkel Nilsen Alantz, sjå (Nesheim 12c). Jakob budde på Valen i Sunnhordland. Den 18.5.1683 vart det sett opp kontrakt mellom Jakob og mora om arvetilhøva. Jakob fekk 100 rd av mora og noko jordegods attåt. g. Børge Børgesen, f. 1656, g.l.m. Marta Larsdir. Aukland, enkje etter Jon Ågesen Tøtland, g.2.m. Elen Sofie Hjelm, dotter til prost Jonas Jensen Hjelm og kona Brynhild Knutsdtr., sjå (Tøtland 8, Hjelmeland 2, s. 55). h. Anna Børgesdtr., f. 1658, g. 1679 m. asmund Gudmundsen Håland på (Stokka 8, Vats, s. 596) / (Håland, Erfjord 2, s. 1047), lensmann i Vats skipreide 1703-1730, bror til Ola Gudmundsen, som systera Sissel var gift med.

Børge Kristoffersen Aubø, sønn av Kristoffer Klaussen Birkeland og Mette Børgesdatter, ble født ca 1600 i Birkeland, Feda, Vest-Agder og døde den 14 aug 1688 i Aubø, Finnøy, Rogaland i en alder av omkring 88 år. Et annet navn for Børge var Børe.

• Han finnes i folketellingen i 1666 i Aubø, Finnøy, Rogaland.

Børge giftet seg med Birgitte Fartegnsdatter Valen ca 1642.

Barn i dette ekteskapet var:

i. Kristoffer Børgesen Aubø ble født fra 1642 til 1643 i Vanvik indre, Sand og døde i Aubø, Finnøy, Rogaland. Kristoffer giftet seg med Elisabet Jonsdatter ca 1664.

Kristoffer giftet seg deretter med Kirsti Mauritsdatter.

ii. Mette Børgesdatter. Mette giftet seg med Villum Jonsen Eikanes.

iii. Sissel Børgesdatter ble født i 1647 i Aubø, Finnøy, Rogaland, døde i 1706 i Håland, Erfjord, Suldal 59 år gammel, og ble begravet den 11 sep 1706 i Jelsa kirke. Sissel giftet seg med Olav Gudmundsen Håland.

iv. Karen Børgesdatter ble født fra 1649 til 1650 i Aubø, Finnøy, Rogaland og døde i 1689 i Norheim, Sjernarøy, Rogaland 40 år gammel. Et annet navn for Karen var Kari. Karen giftet seg med Ola Larssen Norheim.

v. Valentin Børgesen Tjul ble født 1651-52 i Aubø, Finnøy, Rogaland og døde fra 1717 til 1718 i Talgje N, Sjernarøyane, Finnøy 66 år gammel. Et annet navn for Valentin var Faltin. Valentin giftet seg med Maren Mikkelsdatter Alant ca 1674.

vi. Jakob Børgesen Valen ble født fra 1653 til 1654 i Aubø, Finnøy, Rogaland og døde i 1697 i Valen, Kvinnherad, Hordaland 44 år gammel. Jakob giftet seg med Kirsten Alant.

vii. Børge Børgesen Tøtland ble født i 1656 i Aubø, Finnøy, Rogaland og døde i 1719 i Tøtland, Hjelmeland 63 år gammel. Børge giftet seg med Marit Larsdatter. De var barnløse. Børge giftet seg deretter med Elen Sofie Jonasdatter i 1703 i Hjelmeland kirke.

viii. Anne Børgesdatter ble født i 1658 i Aubø, Finnøy, Rogaland og døde ca 1706 i Stokka, Vats i en alder av omkring 48 år. Anne giftet seg med Osmund Gudmundsen Stokka i jun 1679 i Sjernarøy kirke.

Børge Kristofferson Aubø er et kjent navn for alle som har arbeidet med Ryfylke-ætter. Han var en markant person i Ryfylke på midten av 1600-tallet. Han hadde 8 barn og 55 (?) barnebarn, og har idag sannsynligvis et firesifret antall etterkommere i Ryfylke. Blant de mer kjente etterkommerne er Bergesen-slekten, tidligere stortingsrepresentant Berge Furre (Berge-navnet kommer i begge tilfellene fra Børge Kristofferson Aubø). Christoffer Nilsson Ladstein stammer i rett mannslinje (agnatisk linje) fra Børge Kristofferson Aubø.----Børge var fra gården Birkeland i Feda sokn. Man kjenner lite til faren - Kristoffer Birkeland - som døde mens barna var små. Moren Mette ble gift igjen med Tore Besseson, som forsvant (druknet sannsynligvis) i Ryfylke under et gjestebud på Kåda i 1633, hos Børge's bror - Klaus. Børge kom til Ryfylke sammen med broren Klaus - ihvertfall så tidlig som i 1623. De jobbet begge som tjenestemenn for futen i Rogaland, som kjente de to brødrene fra den tiden han var fut i Lista len.Børge sluttet i futens tjeneste i 1628, og flyttet da til Sauda. Han tok sannsynligvis også borgerskap i Stavanger, for å kunne drive handel der.

Børge giftet seg ca. 1642 med Birgitte Fartegnsdatter Valen, datter av Fartegn Olavsson Valen i Sunnhordland, som var av Losnaætten. Han bygslet Aubø i 1645, og ble siden boende der. Børge hadde mye gods rundt omkring i

hele Ryfylke, og var en av de største jordeierne i Ryfylke. Han hadde bl.a. mye jord i Suldal, og drev tømmerhandel fra skogene her. Han bodde på Aubø til han døde i 1668, og var i flere år kirkeverge. Både han og kona Birgitte ble gravlagt under gulvet i Sjernarøy kirke. Børge og Birgitte hadde 8 barn, som alle ble gift inn i velstandsætter i Ryfylke.

Aubø, Stjernarøy. Rik og mektig... (Fartegnsdtr. er ofte skrive Valentinsdtr. og Faltinsdtr.) Børge bygsla Aubø i 1645/46; i lensrekneskapen heiter det att "Laurits Rasch oploed Gaarden for hannom". Det vart nok ei semje om at Børge skulle ta over Aubø da Laurits flytta til Nedstrand som tollar. Børge betalte 24 rdl. bygsel og flytta truleg til Aubø i jan. 1646. Børge kjøpte adelsdelen av skylda på denne tida, jfr. ovt. Straks etter han kom til Aubø kjøpte Børge krongodset i Aubø. Kongen hadde den 31.8.1648 sendt eit brev til lensherrane sine. Der oppmoda han dei om å selja av goset hans, ----- "dog at de give dobbelt igjen til Os og Kongen mod det, de bekommer". Børge kjøpte av Axel Mowatt 1 1/2 laup smør og 1 dalar i arbeidspengar i Førland i Suldal og like mykje i Helland i Sand. På Førland vart skylda auka med 1 pd smør. Dette var til saman 3 laupar 1/2 pd smør og 2 rdl i arbeidspengar. (Arbeidspengar var avløysing for arbeidsplikt til adelsmannen). Dette gav så Børge Kongen i byte for halve Aubø. Makeskiftet vart gjort på Stavanger Kongsgard 29.11.1651. Dette brevet vantar i dag i lensarkivet ved Stats-arkivet i Stavanger. Brevet var datert i København 28.2.1651 er det opplyst i tingboka for Ryfylke. Dermed åtte Børge heile Aubø. Ætta hans kom til å sitja med garden i om lag 250 år. Børge kom til Rogaland i 1623-24 og var tenar til futen Anders Hansen. Han reiste m.a. rundt og kravde inn pengar for futen som futen sin fullmektig. Både i 1623-24 og i 1630 var han stemnd for leiermål. Siste året måtte han betala 1 rdl for dette. Børge tok tidleg til med å kjøpa opp jordegods. Han var gardeigar i Sauda i 1630. Iflg. skattemanntalet frå 1631 tente Børge da i Vanvik i Hylsfjorden og la 1/2 dalar i skatt. Det er rimeleg å tru at han var hjå Hadle Vanvik, lensmann i Sauda skipreide 1635-1643. I skattemanntalet for Sauda skipreide for 1642 til 1644 er Børge oppført mellom odelsbønder. Han betalte da skatt av 2 lauper smøt og 1/2 pd korn. Han betalte rossteneste av 2 laupar smør og 3 tønner korn for halvanna år. I skattelista 1652 er Børge ført opp som eigar av 5 1/2 laupar smør: 2 1/2 laup i Sørestad, 18 mrk i Sukka, alt i Suldal, og 3 pd korn i Aubø (heile garden). Framover til 1661 auka han godset sitt til vel det tredoble, 19 laupar smør. M.a. fekk han 13.5.1653 pantebrev frå Peder Justsen Saxe og kone Dorte Toresdtr. på halve Talgje i Stjernarøy for 300 rdl. Den 27.2.1655 fekk han pantebrev på andre halvparten i Talgje og. Desse pantebreva vart aldri innløyste. Børge var såleis eigar av heile Talgje, 2 laupar smør og 2 pd korn (= 5 laupar smør). Børge dreiv omfattande handelsverksemd. Han hadde borgarbrev i Stavanger frå seinast 1645. Serleg dreiv han handel med skottar og hollendarar og selde trelast til dei. I 1665 kjøpte han tredjeparten i Kjøvik sag i Jelsa. I ei taksasjonsliste frå Stavanger over utanbys buande borgarar 1657 er Børge i rubrikken "Handel, bruk och Formues Taxt" sett i 800 rdl. Det var berre 2 borgarar utenfor byen og 1 innanfor, som hadde høgare takst. I den tilsvarande lista for 1661 er Børge ikkje oppførd. Han hadde i mellomtida sagt opp borgarskapet. Han heldt likevel fram med å handla som før. Han nytta seg av dei same fordelane som borgarane hadde, men slapp ulempene. Byborgarane såg sjølvsagt ikkje med blide auge på slik framferd. Børge vart stemna til skipreidetinget på Skjelsnes 6.3.1668 av byfuten i Stavanger, Kristen Andersen. Tinget vart halde på Skjelsnes. Skyldinga gjekk ut på at Børge hadde selt tømmer og bord til utenlandske skip og på den måten krenkt dei privilegia som byborgarane hadde fått av Kristian IV i 1598 og som seinare var stadfesta i 1662. Ifylgje eit kongebrev frå 1607 hadde byborgarane einerett til all handel innan ein sirkumferens på 3 mil. Det springane punkt var kor langt denne 3 mils grensa nådde i Stjernarøy. Iflg. eit brev frå lensherren på Akershus, Nils Vind, dat. 10.10.1608, skulle den rekkja til Norheimsundet. Børge protesterte og sa at han hadde skjøna det slik at Helgøysundet var grensa. Dette fekk han medha-ld i av tingålmugen. Retten meinte derimot at det måtte vere Norheimsundet. Dei pådømte likevel ikkje saka, men viste henne til lagmannen. Lagtingsboka for 1668-69 er borte, og ein veit ikkje om saka nokon gong vart handsama på lagtinget sidan Børge døydde same året. I Stavanger Domkyrkje sin rekneskap for 14.8.1668 er det innført betaling med 1 rdl for "liigklæde til sal. Børres lig paa Ubøe". Børge vart gravlagd inne i kyrkja, noko som høvde seg for slik ein mann. I odelsskattelistene i lensrekneskapen for Stavanger len 1660-61 og lista til landskommisjonen 1661 er det gjort nøye greie for kor mykje jordegods Børge åtte da. Omrekna til smørkskyld vart det 19 laupar og 1/2 pd smør, delt på 14 gardar. Desse gardane var; Heile Aubø, Heile Talgje, 1/4 av Lund, 3/8 av Hauge, 5/7 av Sørestad i Suldal, 10/19 av Veka i Suldal, 2/3 av Berge i Suldal, 7/24 av Indre Austarå i Suldal, 1/8 av Sukka i Suldal, 10/27 av Helganes i Suldal, 1/29 av Lunde i Suldal, 1/5 av Sørvåg i Avaldsnes, Eikemo med øydegarden Feto - 1 laup smør - begge desse gardane ligg i Skånevik i Sunnhordaland, 1/3 av Birkeland, Feda (farsgarden). På skiftet etter Børge i 1669 var dei to brørne hans, Klaus og Hans tilstades. Arvingane var enkja Birgitte og dei 8 borna, som alle levde. Buet var på 1169 rdl netto. Det vart på enkja 584 1/2 rdl, på kvar av dei 4 sønene 97 rdl og 2 1/2 slettemark eller 40 skilling, og på kvar av dei 4 døtrene 48 rdl og 1 1/4 slettemark eller 20 skilling. Jordegodset hadde hatt ein netto auke frå i 1661 på 2 laupar 9 mrk smør, frå 19 laupar og 1/2 pd smør da, til 21 lauper og 21 mrk i 1669. Her skal ein merkja seg at all kornskylda var omrekna til smørksyld i høve skiftet. omrekninga var gjort etter formelen 3 vetter korn er lik 1 laup smør mot til vanleg 4 vettar korn = 1 pd korn = 1 laup smør. På den måten kom jordegodset alt i alt opp i 24 laupar og 1/2 bpd smør. Dette vart utdelt slik: Aubø og Birkeland fall til enkja. Talgje vart delt mellom enkja og borna Kristoffer, Valentin og Anna. Veka i Suldal, vart delt mellom enkja og borna Jakob, Børge og Kari. Berge i Suldal vart delt mellom enkja og borna Jakob og Børge. Steine i Suldal vart delt mellom enkja og dottera Sissel. Til enkja Birgitte fall dessutan dette: Lund, Stjernarøy. Hauge, Stjernarøy. Sørevåg, Hetland. Veka, Suldal. Helganes, Suldal. Lagerhus, Suldal. Lunde, Suldal. Musland, Nedtrand. Steinsland, Hjelmeland. Birgitte Fartegnsdtr. var ei driftig kvinne, som styrde og stelte godt med eignelutane sine. Ho hadde nok og handelsånd i seg. M.a. kan nemnast at ho i 1663, medan mannen levde, fekk rett til korntienda for Stjernarøy kyrkje mot å halda brød og vin til nattverden. Det vart rekna til 5 dalar årleg. Kyrkjerekneskapen for 1673 syner elles at kyrkja da skulde Birgitte 53 1/2 rdl. Som avdrag på skulda fekk ho tienden av Aubø og Talgje, tilsamman 16 spann korn årleg, verdsett til 1 rdl og 1 ort. Birgitte heldt og fram med tømmerhandelen som Børge hadde drive. Dette går fram av eit klageskrift av 9.7.1670. Borgarane i Stavanger likte ikkje denne handelen som dei meinte var i strid med privilegia deira. Birgitte førte også nokre rettsakar, m.a. mot leilendingar som ikkje betalte leige i rett tid. Eigedomane (12 stk) til Birgitte er nemnde i odelskattemanntalet frå 1670; 1. Aubø 3 pd. korn, 2. Lund 1 1/2 pd. korn, 3. Hauge 3 vettar korn, 4. Sør-Våge 1/2 laup smør 5 1/2 vettar korn, 5. Helganes 1/2 laup 4 mrk. smør, 6. Sukka 18 mrk. smør, 7. Lunde 1/2 pd. smør, 8. Veka 3 1/2 laupar smør, 9. Stråpa 18 mrk. smr, 10. Steine 2 pd. smør, 11. Sørestad 2 1/2 laupar smør, 12. Berge 3 1/2 pd. smør.

Den 10.-11.5. 1687 heldt Birgitte skifte med borna sine etter eige ynskje. Alt vart nå likevel ikkje skift, for ved skifte etter at ho døydde halde den 12.3. 1689 vart buet etter henne verdsett til 1118 rdl. Buet hadde og tilgode hjå avdøde baron Rosenkrantz, tidlegare amtmann i Stavanger, 200 rdl. Dette var pengar han i si tid hadde lånt av Birgitte. I buet etter Birgitte var det m.a. 3 sølvkanner; ei vog 67 lodd, ei 61 lodd og ei 33 lodd. Vidare 4 sølvskålar, verd 20, 5 1/2, 4 1/2 og 2 lodd sølv, eit sølvbrett til15 1/2 lodd. sølv, sølvbelte og kjede, 3 lodd, brudesmykke til 32 lodd, 14 sølv skeier til 37 lodd (Eit lodd sølv er 13,39 gram). Vidare var det ein dansk

bordduk. Birgitte vart, som Børge, grav lagd inne i Sjernarøy kyrkje. I eit brev frå 1649 heiter det at Børge bygde Sjernarøy-kyrkja, d. v.s. at han bygde kyrkja opp att

i 1645. På den vindfløyen som framleis står på tårnet på Sjemarøy kyrkje, står initialane B.C.S. - B.F.D. 1615 (meir truleg 1645) (Børge Christophersøn - Birgitte Fartegnsdatter); sjå elles artiklane i Ætt og Heim: Berge Øverland: «Børge Christofferson på Ubø» (1963), Asgaut Steinnes «Børge Kristofferson på Aubø» (1969).

Bom:

a. Kristoffer Børgesen, f. 1642, (8). b. Mette Børgesdtr., f. 1645, gr1. 7.2. 1691; g.m. Villum Jonsen Raunes, f. 1636, d. 1708, budde på Eikanes i Vats, lensmann i Vats 1672-1700, sjå (Raunes 9, Vats, s. 44). c. SisseIBørgesdtr.,f.1647,d.1701;g.m. Olav Gudmundsen Håland, f. 1654, sjå (Håland 8, Erfjord, s. 170) / (Håland, Erfjord 2, s. 1047). d. Kari Børgesdtr., f. 1649, d. 1685; g.m. Ola Larsen på (Norheim 17). e. Valentin Børgesen, f. 1651, (9), (Tjul 10), (Talgje 10); g.m. syster til mannen til systera Mette Børgedtr. f. Jakob Børgesen, f. 1653, g.m. Kristine Mikkelsdtr., dotter til sorenskrivaren Mikkel Nilsen Alantz, sjå (Nesheim 12c). Jakob budde på Valen i Sunnhordland. Den 18.5.1683 vart det sett opp kontrakt mellom Jakob og mora om arvetilhøva. Jakob fekk 100 rd av mora og noko jordegods attåt. g. Børge Børgesen, f. 1656, g.l.m. Marta Larsdir. Aukland, enkje etter Jon Ågesen Tøtland, g.2.m. Elen Sofie Hjelm, dotter til prost Jonas Jensen Hjelm og kona Brynhild Knutsdtr., sjå (Tøtland 8, Hjelmeland 2, s. 55). h. Anna Børgesdtr., f. 1658, g. 1679 m. asmund Gudmundsen Håland på (Stokka 8, Vats, s. 596) / (Håland, Erfjord 2, s. 1047), lensmann i Vats skipreide 1703-1730, bror til Ola Gudmundsen, som systera Sissel var gift med.

Børge Kristoffersen Aubø, sønn av Kristoffer Klaussen Birkeland og Mette Børgesdatter, ble født ca 1600 i Birkeland, Feda, Vest-Agder og døde den 14 aug 1688 i Aubø, Finnøy, Rogaland i en alder av omkring 88 år. Et annet navn for Børge var Børe.

• Han finnes i folketellingen i 1666 i Aubø, Finnøy, Rogaland.

Børge giftet seg med Birgitte Fartegnsdatter Valen ca 1642.

Barn i dette ekteskapet var:

i. Kristoffer Børgesen Aubø ble født fra 1642 til 1643 i Vanvik indre, Sand og døde i Aubø, Finnøy, Rogaland. Kristoffer giftet seg med Elisabet Jonsdatter ca 1664.

Kristoffer giftet seg deretter med Kirsti Mauritsdatter.

ii. Mette Børgesdatter. Mette giftet seg med Villum Jonsen Eikanes.

iii. Sissel Børgesdatter ble født i 1647 i Aubø, Finnøy, Rogaland, døde i 1706 i Håland, Erfjord, Suldal 59 år gammel, og ble begravet den 11 sep 1706 i Jelsa kirke. Sissel giftet seg med Olav Gudmundsen Håland.

iv. Karen Børgesdatter ble født fra 1649 til 1650 i Aubø, Finnøy, Rogaland og døde i 1689 i Norheim, Sjernarøy, Rogaland 40 år gammel. Et annet navn for Karen var Kari. Karen giftet seg med Ola Larssen Norheim.

v. Valentin Børgesen Tjul ble født 1651-52 i Aubø, Finnøy, Rogaland og døde fra 1717 til 1718 i Talgje N, Sjernarøyane, Finnøy 66 år gammel. Et annet navn for Valentin var Faltin. Valentin giftet seg med Maren Mikkelsdatter Alant ca 1674.

vi. Jakob Børgesen Valen ble født fra 1653 til 1654 i Aubø, Finnøy, Rogaland og døde i 1697 i Valen, Kvinnherad, Hordaland 44 år gammel. Jakob giftet seg med Kirsten Alant.

vii. Børge Børgesen Tøtland ble født i 1656 i Aubø, Finnøy, Rogaland og døde i 1719 i Tøtland, Hjelmeland 63 år gammel. Børge giftet seg med Marit Larsdatter. De var barnløse. Børge giftet seg deretter med Elen Sofie Jonasdatter i 1703 i Hjelmeland kirke.

viii. Anne Børgesdatter ble født i 1658 i Aubø, Finnøy, Rogaland og døde ca 1706 i Stokka, Vats i en alder av omkring 48 år. Anne giftet seg med Osmund Gudmundsen Stokka i jun 1679 i Sjernarøy kirke.

Børge Kristofferson Aubø er et kjent navn for alle som har arbeidet med Ryfylke-ætter. Han var en markant person i Ryfylke på midten av 1600-tallet. Han hadde 8 barn og 55 (?) barnebarn, og har idag sannsynligvis et firesifret antall etterkommere i Ryfylke. Blant de mer kjente etterkommerne er Bergesen-slekten, tidligere stortingsrepresentant Berge Furre (Berge-navnet kommer i begge tilfellene fra Børge Kristofferson Aubø). Christoffer Nilsson Ladstein stammer i rett mannslinje (agnatisk linje) fra Børge Kristofferson Aubø.----Børge var fra gården Birkeland i Feda sokn. Man kjenner lite til faren - Kristoffer Birkeland - som døde mens barna var små. Moren Mette ble gift igjen med Tore Besseson, som forsvant (druknet sannsynligvis) i Ryfylke under et gjestebud på Kåda i 1633, hos Børge's bror - Klaus. Børge kom til Ryfylke sammen med broren Klaus - ihvertfall så tidlig som i 1623. De jobbet begge som tjenestemenn for futen i Rogaland, som kjente de to brødrene fra den tiden han var fut i Lista len.Børge sluttet i futens tjeneste i 1628, og flyttet da til Sauda. Han tok sannsynligvis også borgerskap i Stavanger, for å kunne drive handel der.

Børge giftet seg ca. 1642 med Birgitte Fartegnsdatter Valen, datter av Fartegn Olavsson Valen i Sunnhordland, som var av Losnaætten. Han bygslet Aubø i 1645, og ble siden boende der. Børge hadde mye gods rundt omkring i

hele Ryfylke, og var en av de største jordeierne i Ryfylke. Han hadde bl.a. mye jord i Suldal, og drev tømmerhandel fra skogene her. Han bodde på Aubø til han døde i 1668, og var i flere år kirkeverge. Både han og kona Birgitte ble gravlagt under gulvet i Sjernarøy kirke. Børge og Birgitte hadde 8 barn, som alle ble gift inn i velstandsætter i Ryfylke. vis mindre

f. 1600,

d. paa Ubø 1687

Kilder:

Slægden Hielm av B. Hielm

GEDCOM Note

Børge Kristoffersen var en markant person i Ryfylke på midten av 1600-tallet. Børge kom til Ryfylke sammen med broren Klaus - i hvert fall så tidlig som i 1623. De jobbet begge som tjenestemenn for futen i Rogaland, som kjente de to brødrene fra den tiden han var fut i Lista len. Børge sluttet i futens tjeneste i 1628, og flyttet da til Sauda. Han tok borgerskap i Stavanger, sannsynligvis så tidlig som i 1633 for å kunne drive handel. Etter å ha giftetseg med Birgitte ca 1642, bygslet han Aubø-gården av kongen i 1645. I 1657 eide han hele gården. Han ble boende der til han døde, og var i mange år kirkeverge. Børge hadde mye gods rundt omkring og var en av de største jordeierne i Ryfylke. Han hadde bl.a. mye jord i Suldal og drev tømmerhandel. I 1660 er han oppført med gods i 14 gårder. (Sjernarøy bygdebok 1. Gard og ætt. s. 307-310.)
Død ca. 1669. (Skifte 15.02-1669). (Sjernarøy bygdebok 1. Gard og ætt. s. 307.)
Både han og kona Birgitte ble gravlagt under gulvet i Sjernarøy kirke.