Baron Ludwig Holgersen Rosenkrantz, auf Rosendal

Is your surname Rosenkrantz?

Connect to 1,157 Rosenkrantz profiles on Geni

Baron Ludwig Holgersen Rosenkrantz, auf Rosendal's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Baron Ludwig Holgersen Rosenkrantz, auf Rosendal

Danish: Baron Ludvig Holgersen Rosenkrantz, til Rosendal, Norwegian: Baron Ludvig Holgersen Rosenkrantz, til Rosendal
Birthdate:
Birthplace: Odense, Denmark
Death: August 23, 1685 (57)
Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder, Norway
Immediate Family:

Son of Oberst Holger Fredericksson Rosenkrantz and Justine Ursula van der Lauwick
Husband of Karen Axelsdatter Mowat and Baronin Clara Catharina von Stockhausen
Father of Charlotte Amalie Ludvigsdatter Rosenkrantz, baronesse; Holger Ludvigsen Rosenkrantz; Justine Cathrine Ludvigsdatter Rosenkrantz, baronesse; Baron Fredrik Ludvigsen Rosenkrantz, til baroniet Rosendal; Riborg Ludvigsdatter Rosenkrantz and 5 others
Brother of Maximilian Rosenkrantz

Managed by: Private User
Last Updated:

About Baron Ludwig Holgersen Rosenkrantz, auf Rosendal

Ludvig Rosenkrantz (født 28. april 1628 i Odense, død 23. august 1685 i Kristiansand) var en dansk-norsk lensbaron, stiftamtmand og gehejmeråd.

Han var søn af oberst Holger Rosenkrantz og Justina Ursula van der Lauwick. Ludvig Rosenkrantz' karriere syntes tidligt at skulle være militærvejen. Allerede før Christian 4.’s død havde han fået fændriks gage til ophold i udlandet for sin militære uddannelse, og dette fortsatte under Frederik 3. Efter hjemkomsten fik han 1654 bestalling at være skibskaptajn, 1658 blev han krigskommissær nordenfjelds (til 1661) og drog samtidig til Trondheim med den troppeafdeling, som sendtes dertil for at tilbageerobre byen fra svenskerne, der overgav den i december 1658. 1671 blev han vicegeneralkommissarius, og 1673 blev han amtmand i Stavanger Amt og assessor i overhofretten samt generalkommissarius. 1680 stiftamtmand i Kristiansands Stift, men flyttede dog først i 1684 fra Stavanger til Kristiansand. Samme år udnævnt til ridder af Dannebrog. I Kristiansand modtog han det følgende år Christian 5. ved dennes besøg i Norge, men døde kort efter sammesteds 23. august 1685 efter langvarig svagelighed.

Ludvig Rosenkrantz var ca. 1657 blevet gift med den på det tidspunkt rigeste arving i Norge, jomfru Karen Axelsdatter Movat, datter af Axel Movat til Hovland m.m. Ægteskabet var særdeles fordelagtigt for den forholdsvis fattige Rosenkrantz. Således fik han et betydeligt jordegods i Bergens Stift. 14. januar 1678 blev han ophøjet i friherrestanden som baron til Baroniet Rosendal. Rosendal blev oprettet af tre af hans sædegårde, Hatteberg, Mel og Sem, med underliggende gods. Han beboede Hatteberg, hvor han i begyndelsen af 1660'erne opførte den endnu bevarede, prægtige hovedbygning. 1679 blev han gehejmeråd. Formentlig samtidig indgik han sit andet ægteskab; den første hustru Karen Movat var død 1675. Den nye hustru var dronning Charlotte Amalies kammerjomfru Clara Catharina von Stockhausen (død 1689). Ludvig Rosenkrantz regnes ved skatteansættelsen i 1676 for en af landets rigeste mænd, men alligevel var hans økonomiske forhold ved hans død temmelig dårlige. Alle hans fire sønner døde uden afkom, den sidste 1723. Hermed uddøde denne norske gren af den danske adelsslægt.

  • *

Ludvig Rosenkrantz, Baron of Rosendal (1628-1685)

He was the son of Holger Rosenkrantz and Justine Maximilian Mary van der Lauwick and belonged to a prominent Danish noble family, but was himself indebted. He had in his youth been abroad to learn the art of battle and was later linked to the Norwegian army. In 1658 he was appointed war commissioner of Nordenfjells, which included the west coast, with a salary of 1200 rdl. The same year he would re-conquest Trondhjems len, which had fallen into the hands of the Swedes at the Treaty of Roskilde. He was in 1673 appointed as general war commissioner and district governor of Stavanger Amt. In 1680 he was appointed Prefect of Stavanger stiftamt and it was in his time, according to King's letter of 06.05.1682, it was finally decided that Stavanger Amt hereinafter to be called Christiansand Amt, and that both the governor and the bishop were to stay in city.

During a ball at the fortress of Bergenhus he met Karen Axelsdatter Mowat, sole heiress to the largest fortune in Norway. Her father, Axel Andersen Mowat was a great land-owner who had more than 550 farms all over the western part of Norway. They married in 1658, and were given the farm of Hatteberg as a wedding present. In 1661, Ludwig started building his own manor house Rosendal after the death of his father in-law. It had cost a lot of money, so he had to sell the lands to manage the debt. Despite owning the large estate and holding good offices, he was constantly in money difficulties.

He completed the manor house in 1665 and 1678 King Christian V of Denmark and Norway gave the estate the status of barony, (the only one of its kind in Norway) under the name Glacier with Hatteberg as the manor and Mel and Shem as seat farms. The Barony total debt was 231 låper, 3 spand and 10 merker smør, equal to 579 barrels and 3 quarters hartkorn. King's conditions was that the Barony would only be handed down in patrilineal descent and could not be mortgaged or sold.

Karen died in Kristiania (Oslo) in 1675 and in 1679 he was married again to Clara Catharina von Stockhausen , who had been a chamber maid at the Queen Charlotte Amalie . With her he had no children.

Children

Mother: Karen Mowat (1622-1675)

  1. Justine Catharine Rosenkrantz
  2. Frederik Rosenkrantz
  3. Rigborg Rosenkrant
  4. Holger Rosenkrantz
  5. Christian Rosenkrantz
  6. Axel Rosenkrantz
  7. Charlotte Amalie Rosenkrantz
  8. Sophie Amalie Rosenkrantz
  9. Maximilian Rosenkrantz

Sources

Som andre unge danske adelsmenn fikk Ludvig Rosenkrantz midler av kongen til å reise utenlands og utdanne seg til offiser, med rang som fenrik i den norske hær. Etter hjemkomsten ble han 1654 kaptein. 1658 ble han utnevnt til krigskommissær over det nordafjelske Norge og deltok samme år i kampen for å gjenvinne Trondheim fra svenskene.

Gjennom sitt berømte navn, sin verdenserfaring og sitt vinnende vesen vant Rosenkrantz den unge Karen Mowats hjerte, og de ble gift 1657 eller 1658. Karen var en av Norges rikeste arvinger. Svigerfaren Axel Mowat var velkjent med Rosenkrantz' mislige økonomiske kår, og det fortelles at han skal ha spurt ham hvor stor gjeld han hadde. Rosenkrantz svarte at den utgjorde 20 000 riksdaler – og litt til. Mowat bemerket at han skulle betale de 20 000, men “litt til” fikk Rosenkrantz selv greie.

Gjennom arven fra Mowat var Rosenkrantz' lykke gjort, og ved videre oppkjøp av jordegods ble han en av Norges rikeste menn. I Karens farsarv inngikk det gamle herresetet Hatteberg i Kvinnherad. Her lot Rosenkrantz 1661–65 bygge et herresete som han ut fra slektsnavnet døpte Rosendal. Bygningen står fortsatt nokså uforandret i det ytre. Over porten satte han sitt valgspråk “Melius mori in libertate quam vivere in servitute” ('Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom').

Ludvig Rosenkrantz ble 1673 utnevnt til generalkrigskommissær i Norge og til assessor i Overhoffretten, Norges høyeste domstol. Samme år ble han også utnevnt til amtmann i Stavanger, og 1680 til stiftamtmann der. 1684 erstattet Christiansand Stavanger som stiftsby, og meget motvillig slo Rosenkrantz seg ned der året etter. Samtidig fikk han Lister og Mandal amt i stedet for Stavanger amt. Han ser ut til å ha nytt stor tillit for sin lojalitet mot kongehuset og sin korrekte embetsførsel. 1679 ble han geheimeråd, og 1684 fikk han Dannebrogordenen.

Karen Mowat ble en oppofrende hustru for Rosenkrantz, og frem til sin død 1675 gjorde hun sitt ytterste for å bistå ham økonomisk. Til tross for sine store jordeiendommer og inntektene av sine høye stillinger døde han likevel som en forgjeldet mann, ikke minst på grunn av den store byggevirksomheten på Hatteberg. 14. januar 1678 ble Rosenkrantz' jordegods i Kvinnherad, med hovedgården Hatteberg og setegårdene Mæl og Seim, opphøyd til friherreskap eller baroni, Norges første og eneste i moderne tid.

I ekteskapet med Karen Mowat hadde Rosenkrantz fem sønner og fire døtre; om datteren Justine Cathrine Rosenkrantz (1659–1746), se Karen Mowat. Baroniet gikk i arv til tre av sønnene i tur og orden. Den siste, Axel Rosenkrantz, døde barnløs 1723, og baroniet gikk over til kronen.