NN Jakobsdatter Sønsteby

Finneslekt fra Sønsteby på Eina

Av Svein-Erik Ødegaard

Det har lenge vært stor interesse for finneinnvandringen, og en del av emnet er slektshistorien

for finnene og deres etterkommere. Mange slektstråder kan trekkes fram til i dag, og stadig nye blir funnet.

På Toten ser interessen å ha vært størst for finnen Jakob Brun på Sønsteby. Denne Sønsteby-garden ligger

på vestsida av Eina-fjorden og er blitt ei hel grend (Sønsteby-grenda).

I det grundige og gode finnemanntallet fra 1686 får vi vite at Jakob Brun var født i Lille Kyra sogn i Finnland,

"skal være ved 80 års alder", og da gift for annen gang. Med sin første hustru hadde han en sønn Mikkel som

nå bodde i Hurdalen, og to døtre som var gift med nordmenn og bosatt "her udi sognet". Med sin annen kone

hadde han to døtre. Siden det ikke sies mer om dem, må de være ugifte i 1686.

Opplysningene om sønnen Mikkel kan sjekkes i finnemanntallet for Hurdalen, og dette viser kildens pålitelighet.

Mikkel hadde kommet til Hurdal sist høst og var forlovet med søster til Kjersti Jensdatter, enka etter Erik Brattlia.

Det sies uttrykkelig at han tidligere bodde hos sin far Jakob Sønsteby på Toten.

Jakob Bruns farsnavn

Så langt jeg kan se har ingen funnet ut hva som var Jakobs farsnavn. Dette gir meg anledning til å understreke

hvor viktig det er å se på alle aktuelle kilder i sammenheng. Det beste manntallet fra 1660-åra er det fra 1666,

men det er ikke det eneste. I 1666 står det bare "ei angivet" for Sønsteby.

Det er bevart to manntall fra 1664, begge i kopi ved Toten Museum. Det første fra mai har som det fra

november også med sønner, tjenestedrenger og husmenn, men alderen mangler i mai-manntallet. Hva viser så

disse manntallene? Jo, i likhet med matrikkelen 1669 og andre kilder ser vi at det er 3 Sønsteby-garder på

Toten på denne tida. Den ene, Sønsteby i Skreien, Østre Toten, er lett å skille ut når en ser alle kilder i

sammenheng.

Tilbake står 2 Sønsteby-garder som begge har oppsitter med navn Jakob i en periode. Fra finnemanntallet vet

vi at Jakob Brun bygslet sin Sønsteby-gard 7. mars 1663, skyld 2 skinn. Elling Sønsteby la i en sak i 1705 fram

en bygselseddel på garden fra 1658, som viser at Jakob Brun ikke var den som ryddet gard her.

Den siste Sønsteby-garden var også skyldsatt til 2 skinn. Den ble bygslet første gang i 1662 av Henrik Mikkelsen.

Da brukes gardsnavnet Sønsteby, mens i manntallet fra mai 1664 står eiendommen bare under navnet "Henrik

Mikkelsen Finne". Denne Sønsteby-garden var altså også finneboplass.

I november 1664 er det kommet ny bruker til sistnevnte Sønsteby-gard. Han oppgis å hete Jakob "Syversen"

med alder 30 år. I samme manntall finner vi Jacob Brun under navnet Jakob Olsen Sønsteby, med alder 40 år.

Jakob Olsen er oppført med en sønn, Mikkel Jakobsen på 15 år, og dermed er det helt sikker at det dreier seg

om Jakob Brun. Alderen virker rimeligere enn den som er oppgitt i finnemanntallet.

De to finnene Jakob på Sønsteby-garder

Jakob "Syversen" i 1664-manntallet er registrert i tingboka ihvertfall 2 ganger. Sakene viser at han egentlig hadde

det mer typiske finske navnet Jakob Sigfridsen. Ellers er en sak 9. september 1670 nyttig.

Da er det strid om grenser mellom Jakob Sigfridsens Sønsteby-gard og "Prestebolets tilliggende seterbols skog

og mark". Det kommer fram at det ikke finnes noe "skjelle og dele" mellom eiendommene. Nå skal det settes

opp grensegjerde "like fra den elv, som adskiller Skreppens og Sønstebys eiendeler, etter den bekk som går like

opp mot øst til Stormyren der Sangnes eiendeler begynner." Såvidt jeg kan skjønne er denne grensedragningen

blitt stående fram til i dag. Saken plasserer Jakob Sigfridsen sikkert på et "nordre" Sønsteby, mens Jakob Olsen Brun drev nabogarden,

det vi kan kalle "søndre" Sønsteby. Skylda på tilsammen 4 skinn er Sønstebys samlede skyld også i nyere tid.

Sønsteby var krongods. I saken 1670 kalles Jakob Sigfridsen oftest bare Jakob "Finde". Det var med andre ord to finner ved navn

Jakob samtidig på de to Sønsteby-gardene. Et problem oppstår gjennom dette. Skal vi lete etter Jakob Bruns

hittil ukjente døtre, så vil vi vel neppe kunne skille hans Jakobs-døtre i Eina-området fra mulige døtre til Jakob

Sigfridsen? Det interessante fenomenet med to finner Jakob på to Sønsteby-garder samtidig, maner oss i hvert

fall til forsiktighet og grundighet når vi skal tolke kildene slektshistorisk.

Jakob Sigfridsen Sønstebys slekt

Når vi behandler Jakob Sigfridsen, må vi nevne at han etter navnet sannsynligvis er sønn av finnen Sigfrid

Jakobsen. Han er vel den finnen på Toten vi har mest stoff omkring fordi han gjentagne ganger kom på kant

med loven. For det første belå han "Helge Finde Røstøe", og Helga Finnerøstø var "ektemanns hustru". Dernest

ble han fengslet etter å ha knivstukket sin svoger, finnen Paul Andersen Heksum. Men han klarte rømme fra

fengslet og komme seg til Sverige. Men Sigfrid Jakobsen dristet seg til å komme tilbake til Toten, og i april 1667 ble han trukket for retten etter

"selv femte (altså sammen med fire andre) være hit til Rognstad på Toten, gjestgivergård, i vinter ankommen,

med seg førende underst i sin kones slede nye rifle børser, alle skarpe ladet med fengkrutt på." I tillegg til de

tidligere anklagepunkter blir han også tiltalt for å ha stjålet ei rødbleset merr, samt å ha hogget rompa av hesten

til Peder Hågår fordi han ikke ville selge den. Sigfrid Jakobsen ble dømt til livsvarig straffearbeid på Bremerholm. Dommen falt på en lørdag. Under

gudstjenesten på søndag klarte Sigfrid igjen å rømme fra arresten på lensmannsgarden Serstad (Seierstad), og

mer har jeg ikke funnet ut om hans videre skjebne. Kanskje ble han aldri fanget igjen. Sigfrid Jakobsen var altså gift og hadde en svoger Paul Andersen på Heksum. Svogeren hadde vært i Norge i

18 år da han også ble dømt til livsvarig straffearbeid på Bremerholm i juli 1667 på grunn av at han hadde hjulpet

svogeren med flukten fra fengslet og "hans grove tale". Paul Andersen, født ca. 1616, var altså bruker av en

Heksumgard. Han var gift med Ellen (Eline) Jakobsdatter, som dermed er Sigfrid Jakobsens søster.

Etter at mannen er fengslet, den 16. august 1667, søker hun om Hans Majestets beskyttelse mot "ytterligere

overlast fra fogden og lensmannen på Toten" samt at mannen må slippe fri fra fengselet. Men Ellen Jakobsdatter

ble dømt til landsforvisning 31. oktober 1667 fordi hun ikke hadde holdt seg til en dom fra 1653 om at de løse

skogfinnene måtte forlate landet. Tydeligvis hadde denne dommen sammenheng med at hun og tidligere mannen

var kommet på kant med den lokale øvrighet, for mellom 1653 og 1667 hadde hun jo bodd trygt på Toten.

Sigfrid er sannsynligvis identisk med "Sigfrid Heksum finne" som betalte skatt i 1652. Vi finner "Store Sigfrid på

Finnerøste" i samme skattemanntall. Begge disse finnene er nevnt i en oversikt over skogfinner på Toten i 1653,

som Sigfrid Jakobsen og Sigfrid Andersen. Helga Finnerøste, som Sigfrid Jakobsen belå, kan ha vært kona til

Sigfrid Andersen Finnerøste. Eiendommen Finnerøste ("finnerydningssted") lå forøvrig under garden Morterud,

og allerede i løpet av 1652 ble en Mikkel oppsitter her. Sigfrid Andersen finner vi igjen som husmann under

Blili i manntallene fra 1664 og 1666. Han var født ca. 1626 og hadde en sønn Anders, født ca. 1661. Denne

sønnen Anders Sigfridsen har skapt problemer i Toten Museums slektsarkiv, men dette skal jeg ta opp i en annen

artikkel.

I finnemanntallet 1686 finner vi en Lars Brennseter, ca. 40 år, som oppgir å være født på Héksum med finsk far.

Han skulle man da tro enten var sønn av Sigfrid Jakobsen eller helst av Paul Andersen. Men da "Brennseter eller

Garsjøstranden" blir skyldsatt i 1713, forteller Johannes at faren Lars Pedersen bygslet eiendommen til rydning i

1678. Lars Pedersen Brennseter var forøvrig gift med ei finsk kvinne og hadde 2 sønner, Johannes på 9 år og

Ole på 4 år, og 4 døtre i 1686. Hvis vi da igjen ser på oversikten over skogfinner på Toten i 1653, finner vi en

Peder - Peder Jakobsen. Han var rimeligvis far til Lars Pedersen og bosatt på Heksum ihvertfall mot slutten av

1640-åra. Videre er det en rimelig gjetning at han var bror til Sigfrid Jakobsen.

Slektsproblemene på Sønsteby

De fleste som har jobbet med Jakob Bruns slekt har benyttet arkivet på Toten Museum. Her har det dessverre

skjedd en glipp ved registreringen av skifter for mange år tilbake, idet skiftekort for Sønsteby i 1713 og 1723

mangler i gardspakkene og dermed ikke er blitt med på familieskjemaene. Erling Bolstad hadde sett på

skifteregistreringene på Statsarkivet, Hamar, og gjorde meg oppmerksom på forholdet. Hittil har jeg funnet fram

til 16 skifter fra Eina som ikke er kommet med, så akkurat for dette området har registreringen vært mangelfull.

Det ble holdt skifte etter Berte Jakobsdatter Sønsteby den 30. januar 1713. Da får vi greie på hennes 6 barn i

ekteskap med Elling Andersen. Det er bare det at da skiftet etter Elling Andersen blir holdt 18. august 1722, viser

det seg at han hadde 11 barn tilsammen. Elling hadde altså 5 barn fra et tidligere ekteskap. Dermed er det langt fra

bare å plassere Ellingssønner og Ellingsdøtre fra Sønstby som etterkommere av Jakob Brun, slik det gjerne er gjort

hittil.

Hvor Elling var fra er uvisst. Den eneste mulige Elling Andersen i 1666-manntallet bodde på Heksum og var 7 år.

Men aldersoppgaven ved Ellings død angir at han var født ca. 1637, og om det er for mye, er det neppe ca. 22 år

galt. Dessuten umuliggjør alderen til de eldste barna en identitet her. Elling bodde altså utenfor Toten i 1666 hvis

manntallet er fullstendig.

Skiftene gir gode opplysninger, og supplert med enkelte oppslag i slektsarkivet, får vi følgende: Elling Andersen, ca.

1637-1722, bruker Sønsteby gift l med ? Jakobsdatter?

Barn:

1. Anne, f. ca. 1671, g. 1709 m. Søren Kristensen, bruker Sund

2. Marte, g.m. Iver, bruker Kjos, Brandbu

3. Berte, f. ca. 1676, g. 1698 m. Isak Jakobsen, bruker Horn, Nordre Land

4. Jakob, f. ca. 1678, g. 1724 m. Margrete Jonsdatter, bruker Sønsteby

5. Ingeborg, f. ca. 1682, g. 1 1706 m. Nils Kristensen, bruker Sivesind, g. 2 1715 m. Erik Olsen, bruker Sivesind

Elling g. 2 m. Berte Jakobsdatter, ca. 1659-1713

Barn:

1. Jonas, f. ca. 1690, g. 1717 m. Berte Paulsdatter, bruker Sivesind

2. Anders, f. ca. 1693, g. 1720 m. Marte Tomasdatter, bruker Sønsteby, senere Møkenes

3. Mari, f. ca. 1695, g. 1722 m. Peder Mikkelsen Sivesind, bruker Sønsteby

4. Jakob, døpt 1697, g. 1729 m. Johanne Paulsdatter Lille Gran, bruker Sønsteby

5. Malene, døpt 1700, g. 1734 m. Torsten Embretsen Strande, bosatt Bjørnsløkken under Strande

6. Berte, døpt 1705, g. 1735 m. Iver Embretsen, bruker Strande

Siden det er snakk om 11 gifte Ellings-barn, er det forståelig at interessen for Jakob Brun er stor bare ut fra dette

materialet. Her er det mange nålevende etterkommere. Men var Berte Jakobsdatter datter til Jakob Brun, og hva

med barna i første ekteskap?

Elling Andersen kjøpte hele Sønsteby i 1696, altså begge Jakob-finnenes bruk. Så deles garden igjen, helst i

samsvar med den opprinnelige delingen, da den eldste Jakob Ellingsen solgte halvparten til sin yngre bror Jakob

Ellingsen i 1722. Vi ser derfor at to brødre Jakob-er var oppsittere og eiere ved matrikkelarbeidet i 1723. Forøvrig

skjedde det en del salg her utover 1700-tallet, og den ene Sønstebygarden deles snart videre i to.

Mikkel Jakobsen Sønsteby var lenge hjemme hos faren ifølge finnemanntallet, og vi ser at Mikkel erstattet en Jakob

på Sønsteby fra 1672. Mikkel er riktignok ført som bruker til ca. 1690, men ved skatteinnkreving var det fra statens

side ikke så interessant å holde rede på brukerne, bare pengene kom inn. Om en bruker døde eller flyttet, kan han

føres opp som bruker i skattelistene i mange år etterpå.

Den andre Jakob på Sønsteby ble også erstattet i begynnelsen av 1670-åra av ny bruker - Elling. Da Elling Andersen

ble anklaget i 1676 for å ha "hugget bråter udi prestebolens setermark", la han fram forliket om grensa fra 9. september

1670 mellom Jakob Sigfridsen og presten. Elling Andersen overtok altså først Jakob Sigfridsens Sønsteby-gard. Dette

skjedde videre omkring det tidspunkt da hans eldste barn som vokste opp ble født. Først i sitt annet ekteskap tok Elling

Andersen over bruken av den andre Sønsteby-garden.

Siden den eneste sønnen i første ekteskap het Jakob, virker det temmelig sannsynlig at Ellings første kone var en datter til

Jakob Sigfridsen. Hennes yngste barn ble født ca. 1682. Det er kronologisk rimelig at Elling var gift igjen med Berte

Jakobsdatter da finnemanntallet ble tatt opp i 1686.

Men kronologien blir litt stram. Jakob Sigfridsen skal være født ca. 1634, og han skulle ha et barnebarn født ca. 1671.

Mellom der ligger det bare ca. 37 år. Nå er tydelig manntallene preget av runde tall - 30 år, 40 år o.s.v. Jakob kan godt

ha vært noen år eldre enn 30 i 1664. Men uansett fikk han den eventuelle datteren sin som ganske ung, og hun igjen

giftet seg ganske ung, f.eks. ved ca. 20 års alder for begge, hvis dette skal gå.

Døtrene til Jakob Olsen Brun

Ved skiftet etter Berte i 1713 er Formynderen for barna "Kristen Sangnes som har deres salige mors søster til ekte."

Kristen Hansen Sangnes var gift med Anne Jakobsdatter. Etter begravelsesinnføringen var Anne født ca. 1665, men

siden hun fikk barn til og med 1721, er hun nok ikke født før ca. 1675.

Kristen Hansen, bruker Sangnes, f. ca. 1671, begr. 1743 g.m. (ikke funnet viet på Toten) Anne Jakobsdatter, f. ca.

1675, begr. 1744

Barn:

1. Hans, døpt 1701, begr. 1701

2. Jakob, døpt 1703, begr. 1705

3. Hans, døpt 1705, begr. 1705

4. Malene, døpt 1706, begr. 1725

5. Berte, døpt 1708, begr. 1725

6. Marte, døpt 1710, begr. 1730

7. Margrete, døpt 1713, g. 1731 m. Nils Olsen Heggernes, bruker Sangnes

8. Hans, døpt 1714

9. Johanne, døpt 1717, g. 1734 m. Ole Olsen Heggernes

10. Jakob, døpt 1721, begr. 1722

Her bør nevnes at det står "Berte Sønsteby ): Søchen" da Berte Jakobsdatter Sønsteby var fadder for Annes barn i

1708. Det samme har jeg funnet i flere kilder. Berte Jakobsdatter kalles f.eks. bare "Berte Søchen" som fadder en

gang i 1697. Om dette er en måte å skille Sønsteby-gardene på, at den ene kanskje lå i "søkken", er jeg usikker på.

Jonsrud gir oss løsningen

Men Jakob Olsen Brun hadde døtre fra to ekteskap, og jeg begynte å lete etter aktuelle Jakobsdøtre i Eina-området.

På østsida av Einafjorden ligger Jonsrud, og her bodde det flere aktuelle Jakobsdøtre som måtte antas å være søstre.

Videre eksisterte det innbyrdes fadderforhold med Sønsteby- og Sangnes-familien.

I tillegg har vi de spesielle navneforholdene på garden Jonsrud. Den lå som ødegård under Sund gjennom det meste

av 1600-tallet. I 1707 kjøpte Morten Larsen eiendommen, og da kalles den "Synsteby". Faktisk så kalles Jonsrud for

Sønsteby i en 100-årsperiode fram til tidlig 1800-tall. "Sønsteby eller Jonsrud" er den vanlige betegnelsen i kildene,

f.eks. så sent som matrikkelen 1803-04, og brukes bare ett navn, er det helst Sønsteby.

Så kan en spørre hvorfor en eiendom som egentlig het Jonsrud og til slutt fikk sitt opprinnelige navn som enenavn, i

en periode skulle kalles Sønsteby. Sønsteby ga ingen mening her ca. 1700, fordi endelsen -by, som betyr gard, gikk

ut av språket i sin opprinnelige betydning i tidlig middelalder. Her må navnet være et såkalt oppkallelsesnavn, og slike

er det mange av. Da er det svært nærliggende å tenke seg at det var Jakobsdøtrene som hadde kalt opp eiendommen

etter garden de var fra, eventuelt at faren døde her.

Men fordi det var flere enn to Jakobsdøtre knyttet til Jonsrud, så jeg i første omgang bort fra disse som døtre til Jakob

Olsen Brun. Men så fant jeg tilfeldigvis i skifteprotokollen som det 16. ikke-registrerte skifte fra Eina i vårt arkiv skiftet

etter Magnild Monsdatter Jonsrud 4. oktober 1723.

Magnild var gift 2. gang med Morten Larsen, som altså hadde kjøpt Jonsrud i 1707. I dette ekteskapet hadde hun ingen

barn. Magnild er oppgitt å være 80 år ved begravelsen i 1723, så noe barn i annet ekteskap var heller ikke å forvente.

Men hun hadde følgende barn med "hennes første sal. mann Jakob Olsen Jonsrud":

l. Kari Jakobsdatter, etterlatt seg 2 sønner og 5 døtre

2. Anne Jakobsdatter, gm Jonas Odden

3. Berte Jakobsdatter, gm Nils Fæstad

4. Kari Jakobsdatter, gm Johannes Grefsrud.

Dermed har vi fått et sikkert belegg for barna til Jakob Olsen Brun fra hans 2. ekteskap og forklaringen på hvorfor

Jonsrud endret navn til Sønsteby. Jakob bodde fremdeles på Sønsteby på vestsida av Einafjorden i 1686, fordi han bodde på den garden han bygslet som krongods. Jonsrud hadde samme totale skyld som Sønsteby, 4 skinn, men var kirkegods. Først etter 1686 ble han altså gjenrydningsmann på Jonsrud.

Jakob Olsen Brun fikk altså to døtre i sitt annet ekteskap etter at finnemanntallet i 1686 var tatt opp, og i tillegg var det to helsøsken med samme navn - Kari. Den ene, den yngste, kan være oppkalt etter mormora Kari Lauritsdatter, gm Mons Lauritsen, bruker Røise, skifte 2. november 1667. Den eldste kan være oppkalt etter Jakob Bruns første kone, slik skikken var.

Data omkring de 4 barna fra Jakob Olsens 2. ekteskap kan kompletteres fra slektsarkivet, og vi får følgende:

1. Torsten Knutsen Flogarden Sivesind, f. ca. 1663, begr. 1705 g. m. Kari Jakobsdatter den eldre, død innen 1723

Barn:

1. Berte, nevnes som "fosterdatter" til besteforeldrene på Jonsrud i 1723. Berte g. 1728 m. Paul Nilsen (de hadde barna Kristen, Jørgen og Ole, se skiftet etter Paul i Bjørnerudstuen 28. mars 1735)

2. Johannes, f. ca. 1691, g. 1723 m. Berte Siversdatter Dystestuen. bosatt plassen Grumheten under Dyste

3. Ole, f.ca. 1692, begr. 1705

4. Kirsten, døpt 1695

5. Jakob, døpt 1697

6. Datter, navn mangler i skiftet

7. Datter, navn mangler i skiftet

8. Marta, døpt 1703

Bosted Prestseter 1695-97, bosatt utenfor Toten noen år, Jonsrud 1703-08. Berte var bosatt på Jonsrud som fadderi 1708.

2. Jonas Olsen (Torgunrud ved vielsen) g. 1708 m. Anne Jakobsdatter

Barn:

1. Ole, døpt 1708

2. Kari, døpt 1714

3. Marte, døpt 1716

4. Jakob, døpt 1723

Bosted Jonsrudodden 1708-23. Jonas var formynder for de umyndige barna til Kari Jakobsdatter den eldre.

3. Nils Jakobsen Fæstad, f. ca. 1678, begr. 1740, skifte Fæstad 31. mai 1740 g. 1715 m. Berte Jakobsdatter

Barn:

1. Berte, nevnes som "fosterdatter" til besteforeldrene på Jonsrud i 1723. Berte g. 1728 m. Paul Nilsen (de hadde barna Kristen, Jørgen og Ole, se skiftet etter Paul i Bjørnerudstuen 28. mars 1735)

2. Johannes, f. ca. 1691, g. 1723 m. Berte Siversdatter Dystestuen. bosatt plassen Grumheten under Dyste

3. Ole, f.ca. 1692, begr. 1705

4. Kirsten, døpt 1695

5. Jakob, døpt 1697

6. Datter, navn mangler i skiftet

7. Datter, navn mangler i skiftet

8. Marta, døpt 1703

Bosted Prestseter 1695-97, bosatt utenfor Toten noen år, Jonsrud 1703-08. Berte var bosatt på Jonsrud som fadderi 1708.

2. Jonas Olsen (Torgunrud ved vielsen) g. 1708 m. Anne Jakobsdatter

Barn:

1. Ole, døpt 1708

2. Kari, døpt 1714

3. Marte, døpt 1716

4. Jakob, døpt 1723

Bosted Jonsrudodden 1708-23. Jonas var formynder for de umyndige barna til Kari Jakobsdatter den eldre.

3. Nils Jakobsen Fæstad, f. ca. 1678, begr. 1740, skifte Fæstad 31. mai 1740 g. 1715 m. Berte Jakobsdatter.

Nils Jakobsen Fæstad, f. ca. 1678, begr. 1740, skifte Fæstad 31. mai 1740 g. 1715 m. Berte Jakobsdatter f. ca. 1678, begr. 1740, skifte Fæstad 31. mai 1740 g. 1715 m. Berte Jakobsdatter3. Nils Jakobsen Fæstad, f. ca. 1678, begr. 1740, skifte Fæstad 31. mai 1740 g. 1715 m. Berte Jakobsdatter

Barn:

1. Jakob, dp 1713, begr. 1713

2. Margrete, dp 1716, begr. 1718

3. Jakob. dp 1719, g. 1740 m. Johanne Olsdatter, bruker Fæsta

4. Kari, dp 1721

5. Marte (Margrete), dp 1724

6. Johanne, dp 1726

4. Johannes Hansen Sangnes, bruker av Grefsrud g. 1713 m. Kari Jakobsdatter

Barn:

1. Hans, dp 1714, g. 1739 m. Mari Nilsdatter Lille Hegernes nordre

2. Magnild, dp 1716

3. Jakob, dp 1719, begr. 1721

4. Jakob (tvilling), dp 1721

5. Jørgen (tvilling), dp 1721, begr. 1722

6. Berte, dp 1724

7. Malene, dp 1728

8. Margrete, dp 1730

De to yngste døtrene er altså født etter at finnemanntallet ble tatt opp 1. mars 1686, men temmelig sikkert ikke lenge etterpå. Alder ved begravelse gir som vanlig for høy alder. De fikk som vi ser barn til henholdsvis 1726 og 1730. Den eldste Kari Jakobsdatter er nok født ca. 1670. Mora Magnild skal være født ca. 1643, erfaringsvis da noen år senere, slik at det passer bra at barna er født ca. 1670-90.

Hva så med døtrene fra Jakob Bruns 1. ekteskap?

Døtrene til Jakob Brun fra første ekteskap må være født før 1670 ut fra alderen på barna i 2. ekteskap. I tillegg forteller han sjøl i 1686 at de da var gift med nordmenn og bosatt i sognet. Dermed kan ikke Berte Jakobsdatter Sønsteby være datter til Jakob Olsen Brun. Hennes sikre søster Anne Jakobsdatter Sangnes kan som nevnt ovenfor ikke være født stort før 1675, og kan heller ikke ha vært gift i 1686. Disse søstrene blir altså stående med en foreløpig ukjent far. Siden Anne ble gift med en fra Eina, men ikke er viet på Toten, er søstrene kanskje utenbygds fra. Forbindelsene til Hadeland var spesielt mange på vestsida av Einafjorden, og det var også slektsforbindelser med Land. Men en skal ikke se helt bort fra at søstrene var døtre av Jakob Sigfridsen Sønsteby.

Har vi så noen mulige Jakobsdøtre fra Jakob Bruns første ekteskap. Ja, på Dotset på vestsida av Einafjorden har vi følgende familie:

Hans Pedersen, f. ca. 1662, begr. 1730 g.m. Dorte/Dordi Jakobsdatter, f. ca. 1657, begr. 1732

Barn:

l. Jørgen, dp 1695, Fin Anne Jensdatter, bruker Dotset

2. Ragnhild, dp 1698, g. 1722. m. Nils Andersen, bruker Jutulrud

3. Jakob (Ole ved dåpen), dp 1700, g. 1733 m. Anne Embretsdatter, bruker Dotset

4. Peder, dp 1702, begr. 1711

5. Jens, dp 1705, begr. 1705

6. Jens, dp 1707, g. 1736 m. Kari Nilsdatter, bruker Store Amlien

7. Hans, dp 1710, g. 1734 m. Johanne Andersdatter, bruker Jonsrud

På Dotset døde Ingrid Jakobsdatter, f. ca. 1665, i 1725. Hun må antas å være søster til Dorte eller Dordi Jakobsdatter. Videre er de i passende alder til å være døtre av Jakob Olsen Brun fra hans l. ekteskap. Men noe ekteskap for Ingrid Jakobsdatter kjenner vi ikke til, så dette settes bare fram som en mulighet.

Dermed er noe av de foreløpige resultatene av arbeidet med bygdeboka for Eina presentert. Det viser forhåpentligvis nytten av å arbeide med større områder under ett. I dette tilfelle er konklusjonene sikkert overraskende for de som har arbeidet med Sønsteby-slekta og Jakob Brun - også for meg i forhold til hva jeg trodde i begynnelsen av arbeidet med disse slektsforholdene.

--------------------------------------------------------------------------------