"Betzy" Elisabeth Stephansen

Elizabeth Stephansen var matematiker og den første norske kvinne som tok en doktorgrad i matematikk. Det skjedde i Zürich 1902, ett år før universitetet i Kristiania tildelte doktorgraden til sin første kvinnelige doktorand.

Hun vokste opp i en ressurssterk familie, og det virker som om barndommen hennes var en sorgfri og lykkelig tid. 1887 fikk Bergen katedralskole tre kvinnelige elever på gymnaset, og en av disse var Betzy Stephansen. Hun tok examen artium 1891, og med familiens støtte og sin morfars økonomiske hjelp når stipendene ikke strakk til, drog hun til Zürich for å studere ved Eidgenössische Polytechnikum (senere ETH), ved avdeling for utdannelse av faglærere i matematisk retning.

Etter avsluttet studieopphold i Zürich kom Elizabeth Stephansen hjem til Bergen for å undervise. Selv om kvinner etter 1896 hadde rett til ansettelse i den høyere skolen, gikk det 10 år før den første kvinne ble ansatt. Elizabeth Stephansen ble vikar og timelærer ved katedralskolen og deretter assistent ved Bergen tekniske skole i ett år Tilbake i Norge fortsatte Elizabeth Stephansen arbeidet i skolen. Ved siden av undervisningen skrev hun ytterligere tre matematiske arbeider. To av dem omhandler partielle differensial- og differensligninger ut fra datidens problemstillinger. Her utmerker hun seg ved stor oppfinnsomhet og systematikk. Den fjerde publikasjonen er inspirert av Hilberts forelesninger og behandler et tema av stor interesse også i dag. 1906 ble hun ansatt som assistent i fysikk og matematikk ved Norges Landbrukshøiskole (NLH) på Ås. 1921 ble hun utnevnt i et nyopprettet dosentur i matematikk ved NLH, og hun satt i denne stillingen til hun falt for aldersgrensen 1937. utdrag fra Norsk geografisk leksikon