Bjørgulf Eivindsson Uppstad

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058332001074

Kjempene var datidens helter i Setesdal, og Bjørgulv var størst og sterkeste av dem alle. Bjørgulv var også ”særs ansiktsven og godt sammensatt”. Han hoppet over en hest i løse luften og var dansemester i Agder. ”Vend Bjørguv, ausmennan drepe deg” sa de da han reiste for å måle krefter på østlandet. ”Ko agtar eg livi mot a stort namn og rykti” svarte Bjørguv.

Bjørgulv Eivindsson Uppstad ble født i Hylestad Setesdal i 1789. Han vokste seg særdeles stor og sterk, men også spenstig og vakker. Det fortelles at han en dag bar en annen hest over torvet i Stavanger for å vise styrke. Også i dag forteller de gamle setesdølene om Bjørguv, selv om den siste av de gamle, barnebarnet Bjørgulv Myhola døde i 1968, 96 år gammel. Når en gammel mann dør brenner et bibliotek sies det, og det kan i sannhet sies skjedde da gamle Myhola døde. Bjørguv Uppstad var størst av de mange kjempene i dalen på den tida. Han var frikar i sju år og kunne gjøre som han ville. Noen ganger ble han tilkalt for å rydde opp når bråkmakere herjet marknaden i Setesdal. ”Ven og drusteleg som han var, var han på mange måter mannsidealet” sa presten Knut Rygnestad. Derfor var det heller ikke så rart jentene ville ha han. Dette viste han om sjøl også. Han hadde et stev som han tulla og kvad på når det falt seg sånn:

”dei held seg kara, dei held seg bussa, ko æ dei vel mot han Bjørguv Uppstad, so ropa jentun¨der opp i sal, du vene Bjørguv frå Hylestad

Den vakreste jenta i dalen var Sigrid Tveiten. Knut Rygnestad skrev om henne; ”Ho var den veneste kvende nokon minnest”. Hun var datter til lensmann og Eidsvollmann Olav Tveiten. Lensmannens rykte på Eidsvoll var at han var kjempe, men mot Bjørguv møtte han sin overmann. Lensmannen ville ikke ha noen slåsskjempe til svigersønn, men Bjørguv ville ikke bli avvist. Han sparka inn døra til på lensmannsgården. (Lensmannsgården Tveitetunet i Valle er museum i dag):

Då Bjørguv Uppsta kåm inn i stoga Å spur um fair enni ville lova – Fair enni lova å slo seg bli: ”Jau du lyt visst have dotte mi”.

Aasmund Aamli elsket Sigrid, og trodde han ville dø av sorg. Han dro til fjells og dikta den kjente slåtten ”Nordafjellsen”. Sigrid Tveiten (1799-1861) skulle sjøl bli blant de fremtredende stevdikterne i dalen. Sigrid og Bjørguv skulle få sju barn sammen som alle arvet farens krefter. Historien sier at Bjørguv dro mot Telemark og Stavanger for å måle krefter med andre kjemper. Bjørguv Uppstad ble kalt ”Setesdalskjempa”. Han var på mange måter datidens idrettshelt. I gamle Setesdal var det den sterkestes lov. Lensmannen brydde seg bare om eiendomsgrenser og lignende. Bjørguv Uppstad skulle således bli en rik mann.

Bjørguv Uppstad fant ut han trengte mer jord. Han oppsøkte naboen Såve Brokke. Denne stølen hadde vært naboens i mange år, og Såve ville naturligvis ikke miste den. De ble enige om å møtes når sola står opp for å slåss. Såve var først ute; ”Gumåren granni min,” sa han. Og Bjørguv svarte: ”Gumåren, granni min”. De slåss som to gamper, men Såve gikk ned for telling flere ganger. Blodet rant av ørene da han kom hjem fra stølen. Han mistet stølen sin til Bjørguv den dagen. Rike Mikkel Skomedal hadde et flott dyr. Bjørguv kom ridende en dag Mikkel hogg ved. Han ville bytte. Men Mikkel ville ikke kvitte seg med dyret. Da grep Bjørguv tak i Mikkel. Han løftet han baklengs over hoggestabben. ”Jau, du veit eg vi byte beisl,” sa Mikkel.

Det finnes ikke bilde av Bjørguv, men hånda, svær som ei steikepanne, er omrisset på ei bu på Hovsfjellet. Boka om Bjørguv; ”Kjempa for Norge og andre Setesdøler” som kom ut på Genesis forlag i august-99, måtte utgis i A-4 format får å få plass til kjempehånda.

Det sies at Bjørguv angret seg og at han verket da han satt som gammel mann i hjemmet sitt på Evje. Han leste mye bibelen og tenkte på sine gamle synder. Da han døde i 1866 var han 77 år gammel.

Bjørguv Uppstad brukte nevene, og levde på samme tid som revolvermennene i ”Ville Vesten”. Historien om Bjørguv og sønnene hans skal bli Historisk Museum, en slags parallell til turistmagneten Dodge City i Kansas USA hvor Wyatt Earps meritter kan gjenoppleves. Tolvhundre etterkommere lever i dag etter Sigrid og Bjørguv. Av disse er firehundre i Amerika og Canada. På det nye museumsområdet i Bygland skal ”Legendene” synliggjøres ved hjelp av bilder og skrift. Voksfigurer og ei flere meter høy statue skal synliggjøre de kjente skikkelsene. Den andre delen av museet skal ta for seg utvandringa til Amerika. Uppstadmuseet kan bli en ny unik turistattraksjon i Norge ved starten av ett nytt årtusen. Dette skjer i en kommune som i dag trues av fraflytting.

Kilder: ”Kjempa for Norge og andre Setesdøler”, Svein Inge Olsen (Genesis) ”Gamalt or Sætesdal”, Johannes Skar

• Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Apr 23 2018, 17:32:17 UTC

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058332001074

Kjempene var datidens helter i Setesdal, og Bjørguv var størst og sterkeste av dem alle. Bjørgulv var også ”særs ansiktsven og godt sammensatt”. Han hoppet over en hest i løse luften og var dansemester i Agder. ”Vend Bjørgulv, ausmennan drepe deg” sa de da han reiste for å måle krefter på østlandet. ”Ko agtar eg livi mot a stort namn og rykti” svarte Bjørgulv.

Bjørgulv Eivindsson Uppstad ble født i Hylestad Setesdal i 1789. Han vokste seg særdeles stor og sterk, men også spenstig og vakker. Det fortelles at han en dag bar en annen hest over torvet i Stavanger for å vise styrke. Også i dag forteller de gamle setesdølene om Bjørgulv, selv om den siste av de gamle, barnebarnet Bjørgulv Myhola døde i 1968, 96 år gammel. Når en gammel mann dør brenner et bibliotek sies det, og det kan i sannhet sies skjedde da gamle Myhola døde. Bjørgulv Uppstad var størst av de mange kjempene i dalen på den tida. Han var frikar i sju år og kunne gjøre som han ville. Noen ganger ble han tilkalt for å rydde opp når bråkmakere herjet marknaden i Setesdal. ”Ven og drusteleg som han var, var han på mange måter mannsidealet” sa presten Knut Rygnestad. Derfor var det heller ikke så rart jentene ville ha han. Dette visste han om sjøl også. Han hadde et stev som han tulla og kvad på når det falt seg sånn:

”dei held seg kara, dei held seg bussa,
ko æ dei vel mot han Bjørgulv Uppstad,
so ropa jentun¨der opp i sal,
du vene Bjørguv frå Hylestad

Den vakreste jenta i dalen var Sigrid Tveiten. Knut Rygnestad skrev om henne; ”Ho var den veneste kvende nokon minnest”. Hun var datter til lensmann og Eidsvollmann Olav Tveiten. Lensmannens rykte på Eidsvoll var at han var kjempe, men mot Bjørgulv møtte han sin overmann. Lensmannen ville ikke ha noen slåsskjempe til svigersønn, men Bjørgulv ville ikke bli avvist. Han sparka inn døra til på lensmannsgården. (Lensmannsgården Tveitetunet i Valle er museum i dag):

Då Bjørguv Uppsta kåm inn i stoga
Å spur um fair enni ville lova –
Fair enni lova å slo seg bli:
”Jau du lyt visst have dotte mi”.

Aasmund Aamli elsket Sigrid, og trodde han ville dø av sorg. Han dro til fjells og dikta den kjente slåtten ”Nordafjellsen”. Sigrid Tveiten (1799-1861) skulle sjøl bli blant de fremtredende stevdikterne i dalen. Sigrid og Bjørgulv skulle få sju barn sammen som alle arvet farens krefter. Historien sier at Bjørgulv dro mot Telemark og Stavanger for å måle krefter med andre kjemper. Bjørgulv Uppstad ble kalt ”Setesdalskjempa”. Han var på mange måter datidens idrettshelt. I gamle Setesdal var det den sterkestes lov. Lensmannen brydde seg bare om eiendomsgrenser og lignende. Bjørgulv Uppstad skulle således bli en rik mann.

Bjørgulv Uppstad fant ut han trengte mer jord. Han oppsøkte naboen Såve Brokke. Denne stølen hadde vært naboens i mange år, og Såve ville naturligvis ikke miste den. De ble enige om å møtes når sola står opp for å slåss. Såve var først ute; ”Gumåren granni min,” sa han. Og Bjørgulv svarte: ”Gumåren, granni min”. De slåss som to gamper, men Såve gikk ned for telling flere ganger. Blodet rant av ørene da han kom hjem fra stølen. Han mistet stølen sin til Bjørgulv den dagen. Rike Mikkel Skomedal hadde et flott dyr. Bjørgulv kom ridende en dag Mikkel hogg ved. Han ville bytte. Men Mikkel ville ikke kvitte seg med dyret. Da grep Bjørgulv tak i Mikkel. Han løftet han baklengs over hoggestabben. ”Jau, du veit eg vi byte beisl,” sa Mikkel.

Det finnes ikke bilde av Bjørgulv, men hånda, svær som ei steikepanne, er omrisset på ei bu på Hovsfjellet. Boka om Bjørgulv; ”Kjempa for Norge og andre Setesdøler” som kom ut på Genesis forlag i august-99, måtte utgis i A-4 format får å få plass til kjempehånda.

Det sies at Bjørgulv angret seg og at han verket da han satt som gammel mann i hjemmet sitt på Evje. Han leste mye bibelen og tenkte på sine gamle synder. Da han døde i 1866 var han 77 år gammel.

Bjørgulv Uppstad brukte nevene, og levde på samme tid som revolvermennene i ”Ville Vesten”. Historien om Bjørgulv og sønnene hans skal bli Historisk Museum, en slags parallell til turistmagneten Dodge City i Kansas USA hvor Wyatt Earps meritter kan gjenoppleves. Tolvhundre etterkommere lever i dag etter Sigrid og Bjørguv. Av disse er firehundre i Amerika og Canada. På det nye museumsområdet i Bygland skal ”Legendene” synliggjøres ved hjelp av bilder og skrift. Voksfigurer og ei flere meter høy statue skal synliggjøre de kjente skikkelsene. Den andre delen av museet skal ta for seg utvandringa til Amerika. Uppstadmuseet kan bli en ny unik turistattraksjon i Norge ved starten av ett nytt årtusen. Dette skjer i en kommune som i dag trues av fraflytting.

Kilder: ”Kjempa for Norge og andre Setesdøler”, Svein Inge Olsen (Genesis) ”Gamalt or Sætesdal”, Johannes Skar