Bjarne Lysholm

Bodde på Ringve, Lade i Trondheim. Også familien Bachke.

Folketellingen 1900. __________________________ WikiStrinda: Bjarne Lysholm, født 26. april 1861, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 12. mai 1939, dødssted Trondheim. Lege, entomolog og industrimann. Foreldre: Kjøpmann og visekonsul Olaus Krabbe Lysholm (1830–94) og Clara Dorothea Due (1837–1929). Gift 25.8.1889 med Barbara Anker Bachke (13.11.1867–8.6.1939), datter av bergmester Anton Sophus Bachke (1836–1919) og Barbara Anker (1841–97). Sønnesønn av Jørgen Bernhoft Lysholm (1796–1843); dattersønn av Christian Due (1805–93; se NBL1, bd. 3); svoger til Ivar Lykke (1872–1949) og Victoria Bachke (1897–1963). Bjarne Lysholm var utdannet lege og praktiserte i seks år, men gikk deretter inn som sjef og medeier i familiefirmaet Jørgen B. Lysholm, før han avsluttet sin karriere som bestyrer ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Det er som insektforsker han huskes for ettertiden, og spesielt for kartleggingen av Trøndelags billefauna. Lysholm vokste opp i Trondheim og tok examen artium 1879. Han studerte deretter medisin ved universitetet i Kristiania, og etter embetseksamen 1887 utførte han kandidattjeneste på Rikshospitalet og praktiserte som lege et halvt år i Sioux City, Iowa, USA. 1888–91 var han kommunelege i Lardal i Vestfold og 1891–94 reservelege ved det kommunale sykehus i Trondheim.

Da faren døde 1894, overtok Bjarne Lysholm som sjef i brenneri- og destillasjonsfirmaet Jørgen B. Lysholm, der han sammen med sine to brødre også var innehaver. Samtidig opphørte i praksis hans legegjerning. 1912 ble firmaet omdannet til aksjeselskap, og Lysholm forlot bedriften. Økonomisk uavhengig kunne han samme år tiltre som bestyrer ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i Trondheim for å vie seg til sine mangeårige interesser innen zoologiske og særlig entomologiske emner.

Lysholms entomologiske virksomhet startet i begynnelsen av 1890-årene. Trøndelag var på den tiden blant de entomologisk dårligst undersøkte områder i Norge. Han foretok derfor innsamlinger av biller (Coleoptera) over hele landsdelen, fra kysten – særlig Hitra – til Inderøy, Namdalen og videre nord til Vefsn, samt i Rørostraktene. Det første arbeidet ble utgitt 1896, mens hovedverket kom 1937. Trøndelag ble nå et av landets best undersøkte områder med hensyn til biller. I årene 1894–1925 foretok Lysholm dessuten en rekke innsamlinger i Nord-Norge, 1899–1909 nesten årlig. Turene gikk bl.a. til Pasvik, Neiden, Karasjok, Porsanger, Alta, Bodø, Målselvdalen og Saltdalen, ofte sammen med konservator Hans Jakob Sparre Schneider ved Tromsø Museum og datidens ledende norske coleopterolog, bergmester Thomas Georg Munster. 1898 foretok han sammen med utenlandske entomologer en lengre reise til Asia. Han publiserte også to arbeider om Trondheimsfjordens hoppekrepsfauna.

Lysholm fikk flere arter og varianter av biller oppkalt etter seg, hvorav navnet til muggbillen, Cryptophagus lysholmi Munster, fortsatt er gyldig. Lysholms billesamling på rundt ti tusen individer befinner seg i dag på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Også på kulturens område markerte Lysholm seg, fra studentersangforeningen og den akademiske sangforening Polyhymnia til vervene som styremedlem og formann i Trondhjems Kunstforening og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. 1918 stiftet han Doktor Lysholms orkesterfond, der rentene skulle anvendes til bidrag til oppførelse av symfoniske verker for orkester i Trondheim.

Bjarne Lysholm var en av stifterne av Norsk entomologisk forening (1904) og satt i styret der i mange år. 1906–16 var han preses i DKNVS og fra 1916 æresmedlem i samme selskap. Han ble kreert til æresdoktor ved universitetet i Uppsala 1907 og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911.

Kilde

1. Preben S. Ottesen- Norsk biografisk leksikon 

2. Wikipedia  ____________________________________________

_________________

Store Norske leksikon

Forfatter: Preben S. Ottesen

Bjarne Lysholm, født 26. april 1861, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 12. mai 1939, dødssted Trondheim. Lege, entomolog og industrimann. Foreldre: Kjøpmann og visekonsul Olaus Krabbe Lysholm (1830–94) og Clara Dorothea Due (1837–1929). Gift 25.8.1889 med Barbara Anker Bachke (13.11.1867–8.6.1939), datter av bergmester Anton Sophus Bachke (1836–1919) og Barbara Anker (1841–97). Sønnesønn av Jørgen Bernhoft Lysholm (1796–1843); dattersønn av Christian Due (1805–93; se NBL1, bd. 3); svoger til Ivar Lykke (1872–1949) og Victoria Bachke (1897–1963).

Bjarne Lysholm var utdannet lege og praktiserte i seks år, men gikk deretter inn som sjef og medeier i familiefirmaet Jørgen B. Lysholm, før han avsluttet sin karriere som bestyrer ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Det er som insektforsker han huskes for ettertiden, og spesielt for kartleggingen av Trøndelags billefauna.

Lysholm vokste opp i Trondheim og tok examen artium 1879. Han studerte deretter medisin ved universitetet i Kristiania, og etter embetseksamen 1887 utførte han kandidattjeneste på Rikshospitalet og praktiserte som lege et halvt år i Sioux City, Iowa, USA. 1888–91 var han kommunelege i Lardal i Vestfold og 1891–94 reservelege ved det kommunale sykehus i Trondheim.

Da faren døde 1894, overtok Bjarne Lysholm som sjef i brenneri- og destillasjonsfirmaet Jørgen B. Lysholm, der han sammen med sine to brødre også var innehaver. Samtidig opphørte i praksis hans legegjerning. 1912 ble firmaet omdannet til aksjeselskap, og Lysholm forlot bedriften. Økonomisk uavhengig kunne han samme år tiltre som bestyrer ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i Trondheim for å vie seg til sine mangeårige interesser innen zoologiske og særlig entomologiske emner.

Lysholms entomologiske virksomhet startet i begynnelsen av 1890-årene. Trøndelag var på den tiden blant de entomologisk dårligst undersøkte områder i Norge. Han foretok derfor innsamlinger av biller (Coleoptera) over hele landsdelen, fra kysten – særlig Hitra – til Inderøy, Namdalen og videre nord til Vefsn, samt i Rørostraktene. Det første arbeidet ble utgitt 1896, mens hovedverket kom 1937. Trøndelag ble nå et av landets best undersøkte områder med hensyn til biller. I årene 1894–1925 foretok Lysholm dessuten en rekke innsamlinger i Nord-Norge, 1899–1909 nesten årlig. Turene gikk bl.a. til Pasvik, Neiden, Karasjok, Porsanger, Alta, Bodø, Målselvdalen og Saltdalen, ofte sammen med konservator Hans Jakob Sparre Schneider ved Tromsø Museum og datidens ledende norske coleopterolog, bergmester Thomas Georg Munster. 1898 foretok han sammen med utenlandske entomologer en lengre reise til Asia. Han publiserte også to arbeider om Trondheimsfjordens hoppekrepsfauna.

Lysholm fikk flere arter og varianter av biller oppkalt etter seg, hvorav navnet til muggbillen, Cryptophagus lysholmi Munster, fortsatt er gyldig. Lysholms billesamling på rundt ti tusen individer befinner seg i dag på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Også på kulturens område markerte Lysholm seg, fra studentersangforeningen og den akademiske sangforening Polyhymnia til vervene som styremedlem og formann i Trondhjems Kunstforening og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. 1918 stiftet han Doktor Lysholms orkesterfond, der rentene skulle anvendes til bidrag til oppførelse av symfoniske verker for orkester i Trondheim.

Bjarne Lysholm var en av stifterne av Norsk entomologisk forening (1904) og satt i styret der i mange år. 1906–16 var han preses i DKNVS og fra 1916 æresmedlem i samme selskap. Han ble kreert til æresdoktor ved universitetet i Uppsala 1907 og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911.

Verker

   * Bidrag til kundskaben om Coleopterfaunen i det Trondhjemske I–II, DKNVS Skr. 1896 nr. 5, 1896, og 1899 nr. 1, 1899

* Trondhjemsfjordens plankton-copepoder, DKNVS Skr. 1912 nr. 7, 1912
* Coleoptera med nordgrænser i det Trondhjemske, i Norsk entomologisk tidsskrift 1, 1924, s. 274–282
* Coleoptera i barhauger nordenfjelds, i Norsk entomologisk tidsskrift 2, 1927, s. 148–150
* Coleopterfaunen i Trøndelag, i Norsk entomologisk tidsskrift 4, 1937, s. 143–182
Kilder og litteratur

   * Stud. 1879, 1904, 1919, 1929

* T. Munster: “Vore nestores. Bjarne Lysholm”, i Norsk entomologisk tidsskrift 3, 1932, s. 1–3
* HEH 1938
* O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
* A. Strand: “In memoriam. Bjarne Lysholm”, i Norsk entomologisk tidsskrift 5, 1940, s. 189–190
* d.s.: Nord-Norges Coleoptera, Tromsø Museums årshefter 67 nr. 1 (Naturhist. avd. nr. 34), Tromsø 1944
* NL, bd. 3, 1996
_____________________________________ Eksempel på annen virksomhet: Arkitektur og historie i Oslo:

 Tingstuveien 8    Denne villaen ble byggemeldt i 1903 for et konsortium ledet av grosserer Julius Døcker Smith ved arkitekt Christian Fürst og oppført ved ansvarshavende byggmester Sigmund Olsen. I alt fikk konsortiet oppført fire villaer i dette området, nr. 14, 16, 20 og 30 av 53 nedre Bestum. Alle disse ble tegnet av arkitekt Christian Fürst, som også deltok i konsortiet sammen med lege og grosserer Bjarne Lysholm, en svoger av ovenfornevnte grosserer. 

Tingstuveien 8 er oppført i pusset tegl, og har en sammensatt komposisjon. Huset er bygget over to fulle etasjer, og har mansardtak. Stiluttrykket er preget av en minimalistisk ny-Louis-Seize og enkel jugendstil. Tilbygg i 1909 (arkitekter Fürst & Fürst) samt 1917 (arkitekt Hans Backer Fürst) har gjort komposisjonen mer kompleks. http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger2/tingstuveien.... ::::::::::::::::___________________________________________:::::::::::::::::