Broder Lysholm Krohg

Krohg, Broder Lysholm, f. l9/8 1777 i Trondhjem, d. smsteds 16/io 1861, Søn af Generalveimester N. F. Krohg; Eitmester, Veimester. Blev som Kornet efter sin ældre Broder Christians Død i 1801 konst. som General

veimester nordenfjelds, i 1808 ved Embedets Deling udnævnt til Veimester i S. Thjems Amt og i 1823 tillige konst. i samme Stilling i N. Thjems Amt. Tog Afsked i 1827. Ledede Anlægget af den nye Jemtelandsvei fra Værdalen (Carl Johans Vei), der blev færdig i 1835.

Ved Siden af sin Embedsgjerning sad han i en udstrakt Virksomhed som Gaardbruger og Industridrivende. Foruden Kystad, som han kjøbte af sin ældre Broder Amtmand H. M. Krohg, og som han udvidede ved at til

kjøbe Øvre Selsbak, eiede han Stjørdalsgodset og Mosviken Gods. Paa Kystad anlagde han en storartet Planteskole, hvorfra han sendte Træer vidt omkring. Herfra er Træerne paa Domkirkegaarden, Marinen og omkring Frue Kirke, saavelsom Balsampoplerne i Trondhjems Gader. Ligesaa anlagde han Papirfabriken

"Forsøget" ved Selsbak, hvis Produkt vandt megen Anseelse, og var i mange Aar den ledende ved Forsøgene paa at tørlægge og opdyrke Ustmyren ved Heimdal. Han blev 1810 gift med Magdalene Wensell Schnitler, f. 1789, d. 1870, Dtr. af resid. Kapellan til Hiteren Peter Schnitler, og Søster af Assessor B.

Schnitler.

__________________________________________

Broder Lysholm Krohg, Oppr. Krogh, født 19. august 1777, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 16. oktober 1861, dødssted Trondheim. Offiser og veiembetsmann. Foreldre: Generalveimester, oberst Nicolai Frederik Krogh (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Gift 16.8.1810 med Magdalene Wensell Schnitler (31.12.1789–28.10.1870), datter av residerende kapellan Peter Schnitler (1761–95) og Maren Elisabeth Tronvig f. Wensell (1756–95). Navneendring til Krohg 1800. Dattersønn av Hilmar Meincke (1710–71); søstersønn av Catharina Lysholm (1743–1815); bror av Hilmar Krohg (1776–1851); fetter av Christian Krohg (1777–1828).

Broder Lysholm Krohg var veimester i Søndre Trondhjems amt i mer enn en mannsalder. Han var aktiv på jordbruksområdet og prøvde seg også på ulike industriforetak.

Krohg vokste opp i en stor søskenflokk på Munkvoll i Strinda. Faren var generalveimester i det nordafjelske, og moren tilhørte kjøpmannsborgerskapet i Trondheim. Etter å ha fått undervisning av huslærere og en tid på latinskolen i byen begynte han 1794 på Den frie matematiske skole (krigsskolen) i Christiania, og 1798 var han ferdig utdannet offiser. Han gjorde garnisonstjeneste ved 1. Akershusiske infanteriregiment og som kornett ved Smålenske dragonregiment. 1808 ble han rittmester.

Krohg kom imidlertid snart over i sivil tjeneste. Da faren døde 1801, ble først sønnen Christian Krohg (1771–1801) konstituert i embetet etter ham, men da han også døde samme år, ble Broder Krohg konstituert som hans etterfølger. Generalveimesterembetet ble i praksis opphevet 1802 og delt i flere veimesterstillinger; først en deling i Nordre Trondhjems amt og Søndre Trondhjems amt (inkludert Romsdals amt og Sunnmøre fogderi) 1802, og deretter en ny deling 1809, da Romsdals amt ble skilt ut. Krohg hadde som konstituert generalveimester skjøttet oppgavene vel. Han ble 1803 utnevnt til veimester à la suite, dvs. at han skulle assistere de øvrige veimestere der det måtte trenges. 1809 ble han utnevnt til veimester i Søndre Trondhjems amt.

I begynnelsen av 1800-tallet begynte den store omleggingen til hjulredskap som krevde bedre fremkommelighet på veiene. Men bøndene var ennå i Krohgs tid bare måtelig interessert i veibygging; det medførte mer byrde enn nytte for dem. Bøndenes motvilje og restriktiv lovgivning var rammebetingelser som en veimester måtte forholde seg til. Likevel gjennomførte Krohg flere større veianlegg: i øvre del av Gauldalen, strekningen fra Støren gjennom Soknedal mot Innset og veien fra Trondheim over Strindalandet. Det hendte at han forskutterte kostnader ved veiprosjekter mot forventet refusjon fra det offentlige, noe som ikke alltid slo til. Han fikk flere rettssaker mot seg fra veiarbeidere på grunn av manglende lønnsutbetalinger, og han kom i konflikt med det regionale embetsverket på grunn av sin driftighet og iherdige innsats.

1823 ble Krohg konstituert i det ledige veimesterembetet i Nordre Trondhjems amt. Her var det planlagt en ny mellomriksvei over Verdalen til Jemtland (“Kong Karl Johans vei”), og Krohg fullførte arbeidet med den 1835. Da hadde han stått på vartpenger siden 1827, etter at veimesterembetene var opphevet med veiloven av 1824.

Krohg kjøpte 1806 gården Kystad på Byåsen av sin eldre bror, senere amtmann Hilmar Krohg, og her ble han boende med sin familie frem til han 1850 overdrog gården til sine tre gjenlevende sønner og flyttet til Trondheim sammen med sin kone. I hans tid ble den flotte hovedbygningen i empirestil reist og en storstilt naturpark anlagt. På gården ble det også anlagt en planteskole som leverte trær til Trondheims og Strindas hager, alleer og kirkegårder, og Krohg er derfor blitt kalt “trærnes far i Trøndelag”. Han var medstifter og mangeårig styremedlem i Søndre Trondhjems amts landhusholdningsselskab, og han var aktivt engasjert i et stort forsøk i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (der han var medlem fra 1825) som gjaldt drenering av Ustmyra ved Heimdal til rentabelt dyrkingsland. Av øvrig næringsvirksomhet må nevnes hans industriforetak, særlig “Forsøget” papirfabrikk ved Selsbakk og kruttmøllen på samme sted samt hans eierinteresser i Mostadmarken jernverk i Malvik.

Broder Lysholm Krohg mottok ridderkorset av den svenske Svärdsorden (1818) og Nordstjärneorden (1835) for sin innsats som veimester, og 1857 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Verker

Overs. F. von Ekensten: Myrdyrkning i Spørgsmaal og Svar, Molde 1853

Krohgs beretning om veianlegget i Drivdalen er trykt i Mgbl. nr. 15, 16 og 17/1854

Om Oustemyrens Dyrkning, i Christiania-Posten nr. 108, 110 og 117/1857

Kilder og litteratur

Danske Hof- og Stats-Calender 1809 og 1810

O. T. Krohg: Den Kroghske Families Stamtavle, Trondheim 1875

H. Krohg: Nogle biografiske Skitser, samlede og nedskrevne som Bilage til Familien Krohgs Stamtavle, Trondheim 1876

N. J. Wessel-Berg: Kgl. Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge, 1660–1813, IV

O. Nagell: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

Strinda bygdebok, bd. 1, Trondheim 1939

H. W. Paus: Norges generalvegmestre, 1966

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Aud Mikkelsen Tretvik