Carl A. Jacobsen

Carl Anton (eller med initialene C. A., som han var mest kjent som) var den yngste i en søskenflokk på seks. Han ble født den 26. mars 1850, som sønn av Jacob Mortensen (1808-1891) på Nordsia i Steinkjer og Karen Malena Mortensdatter (1807-1889). Han skulle få en stor forretnings- og kjøpmannskarriere i Steinkjer.

I 1875 begynte han med sin egen forretning i tidligere handelsmann Petter Andersens gård, matr.nr.83. Det var den gården som gamle steinkjerfolk vil huske lå så sånn halvt uti Kongensgata på Nordsia i Steinkjer, der i sin tid både gullsmed Ystad, Alfred Finstad og Arthur Malmo drev forretning før 1940. Jacobsen drev også med jektfart, som de fleste av hans brødre, og som var bakgrunnen for hans gode virksomhet. Magasinet Steinkjer Saga Nr. 1 1987 skriver at Carl Anton kom til å bli en av de mest markante personer i Steinkjers sjøfartshistorie, både som skipper og reder. Han ble ikke mindre kjent som handelsmann.

I 1886 solgte Jacobsen bygården i Steinkjer, som han bygde i 1877. Med på salget kom også hans skonnert Fremad (som bl. a. hadde bragt med seg islandshester til Steinkjer, uten suksess, sommeren 1886), jekten Victoria, som havarerte utenfor Finnmarksvidda i påskeuka i 1870-åra, og "Marie Margrethe". For pengene kjøpte han Jørum gård i Sparbu av sin avdøde svigerfar. Etter noen år som gårdsbruker utenfor byen, solgte han og kjøpte en gård i Steinkjer og begynte med handel. Han var også ekspeditør i Steinkjer for Namsos Dampskibsselskab, som hadde begynt å konkurrere med Steinkjer-selskapet på Trondheimsfjorden. I Petter Andersens gård var C. A. Jacobsen bare noen få år før han flyttet inn i en egen gård, med en tomt som han hadde bygget på etter Jørstadgården, like overfor Steinkjer Meieri, på nordre side av hjørnet Grønne gate/Kongens gate. Denne gården kjenner de fleste ved betegnelsen Røhme-gården. Jacobsen solgte nemlig gården til handelsmann A. Røhme i 1880-årene, da han skulle kjøpe gården Jørum i Sparbu. Nabogården huset en forretning drevet av Eline "Lina" Strand (1880-1969), datter av C. A.'s fetter; byggmester Jacob Strand (1833-1920).

I midten av 1880-årene, kjøpte Jacobsen Wigtels gård av Ebbesen ved Torvet og begynte som kjøpmann og jektreder igjen. Jacobsen skaffet seg også mot slutten av århundret en skonnert som for det meste gikk i fart utenom Steinkjer. Jacobsen var eier av Steinkjer mølle (Stenkjær møllebrug), som han kjøpte den 3.11.1884 av Julius Norstrøm (1843-1884).

Bare 10 år gammel (28.11.1884) ble sønnen Johannes (med bl.a. sin fetter Jacob Jacobsen) satt til å jobbe på Stenkjær Møllebrug i Mølleveien 122 i Nordre Steinkjer. Bestyrerne Carl Anton og broren Arnt så etter hver sin sønn. Det måtte derfor opplyses om at selskapet var uansvarlig med så unge gutter involvert. Dette var nok en lur måte å gjøre dem kjent med forretningslivet.

C. A. drev møllen i 18 år, fra 1884-1902, da den ble kjøpt av Steinkjer kommune. Det nye navnet ble A/S Stenkjærfossens Mølle og Elektricitetsverk. Selskapet betalte så mye, at C.A. ble en velholden mann. Uansett ble det første elektrisitetsverk i Steinkjer anlagt ved møllen av Jacobsen, og han og seinere kjøpmann Ananias Kleven (1849-1927) var av de første som utstyrte sine butikker med elektrisk lys. Jacobsen fikk bystyrets tillatelse den 13. oktober 1899 til å anlegge en kobberledning fra møllebruket til hans store jugendgård i Kongens gate 27. Først i 1909 fikk resten av byen elektrisk lys og kraft.

C.A., hans to brødre, med et utall av egne barn og nevøer og nieser var alle medlemmer av Den Internasjonale Godtemplarorden. Fra 1885 var C.A. formann i mange år for Losje Ølver i Steinkjer, en avholdsorganisasjon som også var oppdrageranstalt og skole. Den skulle fremme personlig utvikling gjennom å skape erfaring innenfor forretningslivet, gi gode verdier og en sunn livsstil. Jacobsene besatte nærmest alle plassene i losjen, og C.A. ble en fremtredende herre i 1890-årenes losjeliv. Etter et langt medlemsskap gikk han imidlertid ut av ordenen, og ble i stedet dens bitre motstander. Uvisst hvorfor. Det sies at det ble et stort skår i medlemsstokken.

C. A. Jacobsen var en meget driftig mann, og han var også meget benyttet i kommunens styre og stell, blant annet som mangeårig medlem av formannskapet og bystyret. Magasinet Steinkjer Saga Nr. 1 1987 skriver på side 52 om kommunevalget i Steinkjer, desember 1898: "Flest stemmer av de 11 valgte på Venstres liste fikk skipper Johan Jakobsen (bror av C. A.), 181 stemmer. Av de 7 på Vælgerforeningens liste fikk lærer M. A. Elstad flest stemmer med ialt 228. Den som fikk flest stemmer av alle, var imildertid den ville C. A. Jacobsen. Han fikk hele 320 stemmer. Av de 20 valgte representanter hadde 6 vært - eller ble senere valgt til - ordførere i byen." Vill i denne sammenhengen betød menn som ikke stod på noen valgliste. På denne måten ble både kjøpmann C. A. Jacobsen og smedmester O. Eggen valgt inn i bystyret.

Under brannen i 1900, som la storparten av sørsia i Steinkjer i grus, brant gården hans. Da bygde han opp en murgård i jugendstil i Kongens gate 27 (matrikkelnr. 7) på Torvet, en av de største og flotteste i byen. En kilde påpeker at den var den største murbygningen i Trøndelag, og den ble til daglig kalt Jacobsengården. Arkitekten er ukjent, men det er opplyst fra Steinkjer kommune at det mest sannsynlig er Gustav Guldbrandsen. Han tegnet flere jugendgårder i Steinkjer, deriblant Stod og Steinkjer Sparebank i 1902 (som ble bombet 1940) og Steinkjer folke- og middelskole.

I Jacobsengården drev C. A. isenkramforretning i butikklokalene i første etasje. I andre etasje kom det et tannlegekontor drevet av Adolf Seehusen-Olsen, men som allerede fra 1901 ble overtatt av Hilmar Meincke Finne. Han hadde lokalet frem til 1908. C. A. hadde også en brusfabrikk i kjelleretasjen, kalt A/S Stenkjær Mineralvandfabrik, som opprinnelig var eid av brødrene Kleven. Det ble blant annet solgt utmerket juleøl og taffeløl, frugtchampagne, brus og selters. Digresjon: Brusflaskene ble brukt til litt av hvert. I vaskekjelleren hadde tjenestepiken helt lut på en flaske. En nevø av C. A. som var på besøk en gang, fikk øye på den og drakk. Spiserøret hans grodde igjen, og han måtte resten av livet få næring gjennom en slange. Han tygget maten, og spyttet i røret.

17. mai-feiring i 1906 på Torvet

1910-telling for Kongens gate 27 (matrikkelnr. 7) i Steinkjer.

C. A. Jacobsen var gift to ganger. Første gang med Marie Amalie Brunstad. I hjemmet deres vanket tjenestepiken Anna Marie Brandtzæg fra Sparbu, og da hans første kone Marie Amalie Brunstad døde 27 år gammel i 1882, var det lett for C. A. å velge neste kone. Hun var jo allerede i hjemmet. Den 11. oktober 1883, giftet de seg på Jørum gård, hennes slektsgård. De fikk totalt 11 barn (han hadde tre fra før), hvorav 10 vokste opp i Steinkjer.

Eldstedatteren Olaug forelsket seg i og giftet seg med sønnen til farens argeste konkurrent Andreas Kleven. Da kunne hun bare glemme å komme hjem mer. Hun kom på besøk til moren på formiddagen, men da gikk hun kjøkkenveien og forsvant så snart faren var på vei opp til middag.

På kirkegården i Steinkjer ligger i dag de to konkurrentene og uvennene Kleven og Jacobsen side om side. Klevens støtte er faktisk høyere enn CA's, som også døde først (1917).

Ingen av barna snakket heller om noe ubehagelig i CA's nærvær. Når han kom opp på kjøkkenet, satte han seg på en krakk og sa HVA! Det var signalet til at de kunne fortelle ham alt av betydning som de hadde snakket om. "Og glem intet!" Hans eldste sønn Johannes fra hans første eksteskap, rømte til USA etter å ha røket uklar med faren. De såes aldri igjen.

I sin siste del av livet slet Carl Anton med en ørelidelse, forårsaket av en godartet svulst som videre spredde seg til hjernen. Han ble lagt inn på St. Elisabeths hospital i Trondheim, hvor han døde den 3. november i 1917. Hans forretning i Steinkjer ble overtatt av sønnen Jacob Mortensen Jacobsen (1887-1959) den 17. april 1918. Han ville fortsatt bruke merkevarenavnet C. A. Jacobsen. En av C.A.'s andre sønner; Harald Jacobsen (1897-1964) kjøpte i 1957 firmaet Julius Norstrøm i Steinkjer. Forretningen ble etter dette hetende Harald Jacobsen.

Fetevarebedriften C. A. Jacobsen sluttet dessverre sin virksomhet fra Steinkjer i 1922. Gården var fra før kjøpt opp av L/L Kaffistova 14. april 1919, da enkefru Jacobsen flyttet ut. Kaffistova flyttet sin kafé inn i 2. etasje, mens dette selskapet selv etablerte Steinkjer manufakturforretning AS den 18. mars 1921 i en del av det lokalet C. A. Jacobsen hadde hatt. Forretningen flyttet et par år senere inn i det store hjørnelokalet i gården.

Selskapet C. A. Jacobsen ble strøket fra handelsregisteret allerede den 15. april, etter ønske av Jacob. 1. juli samme år flytter selskapet Aktieselskapet C. A. Jacobsen sine lokaler til Kristiania. Administrerende direktør Jacob Mortensen Jacobsen bodde i St. Halvardsgate 29. Arthur Malmo A/S i Steinkjer kjøpte opp det som var i igjen av Jacobs far C.A.'s forretning den 10. mai, samme år. Den ble byens første spesialforretning i jernvare fra Jacobsengården.

Fra Nytorvet 2 (dagens Youngstorget) solgte Aktieselskapet C. A. Jacobsen islandsk lammekjøtt, prima stabburspølse samt ekte trøndersk geitost. Salget av fetevarer varte frem til 15. november 1924, da kreditorene begjærte konkurs, og boet i selskapet ble sluttet. Arven etter faren ble nok for tung å bære.

Søndag 21. april 1940 ble Jacobsengården sammen med 240 andre hus i Steinkjer bombet av tyskerne, hvor dette bildet viser at kun fundamentet sto igjen. Byggetegningene av jugendgården gikk også tapt under selve bombingen, og det er kun fotografier som kan si hvordan bygningen så ut. Under andre verdenskrig holdt Kaffistova/Steinkjer manufakturforretning til i ei brakke på Torget, hvor selv den uskadde Musikkpaviljongen måtte vike i 1940, for å gi plass for Kaffistova/Manufaktur-brakka. Steinkjer samvirkelag flyttet inn i den nye hjørnegården våren 1951. Steinkjer Manufaktur A/S flyttet inn i en annen ny bygård i Kongens gate 36, den 7. november 1950. Kilde

• Kilde 1: Handel og handelsmenn i gamle Steinkjer - Kjell Saxvik (1970)
• Kilde 2: En by med tårn og spir: Steinkjer 1900-1940 i tekst og bilder - Kjell Saxvik (1980)
• Kilde 3: Jekter og jektefart fra Innherred: en artikkelsamling - Olav L'orange (1989)

Giftermål med Marie Amalie Brunstad 19.11.1873 i Ålesund

1885-telling for Kongens gate 47 i Steinkjer

1891-telling for Kongens gate 27 (matrikkelnr. 7) i Steinkjer

1900-telling for Mølleveien 17 i Nordre Steinkjer

1910-telling for Jacobsengården i Kongens gate 27 (matrikkelnr. 7) i Steinkjer