Carl Andreas Hansen, skipsbyggmester

www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Carl_Andreas_Hansen

1. Ledet verftet ”Hans Cappelens Enke” i Skien 1867 - 1872

I 1867 ble Carl Andreas Hansen ansatt av Didrik Cappelen som skipbyggmester og leder av hans firma ”Hans Cappelens Enke” på Gjemsø kloster ved Skien. Skipsbygger Annanias Dekke i Bergen hadde anbefalt sin tidligere elev, som nettopp var kommet tilbake fra et to-årig studieopphold ved to verft i USA med kgl. stipend på 100spd.

På Gjemsø-verftet ble det nå i noen år drevet en meget livlig byggevirksomhet. Det hendte at 4 skip kunne stå samtidig på beddingen, og inntil 150 mann var beskjeftigt.

CAH gjorde selv tegninger til de 8 skip han bygget her. Det største var fregatskipet ”Stavanger” (ca.??? reg.ton), levert i 1870 til et Stavangerrederi. Et annet eksempel på dette verfts prestasjoner kan nevnes at skonnertbriggen ”Messina” (250 reg.ton) for Brødr. Herlofson i Arendal ble ferdigbygget på under 3 måneder. CAH begynte med å reise midtspantet og arbeidet deretter mot begge endene av skipet. Flere av verftets skip gjorde seg fordelaktig bemerket, og CAH var kjent for sitt solide og smukke arbeid.

Etter å ha gjennomgått Chalmarska institut i 1869, var den senere statsminister Gunnar Knudsen i ett års tid i skipsbyggerlære hos CAH. I 1922 anbefalte Kundsen for Wilh. Piene at han burde intervjue CAH om historien ...

I 1872 sluttet Gjemsø-verftet å bygge skip. Samme år kunne Porsgrunds Blad fortelle den sensasjonelle nyhet at det varto mindre dampskip under bygning i Porsgrunn, de første i byens hisorie. Det ene ble bygd på CAH nye verft for regning av Niels Aall i Ulefos, og skulle brukes til buksering.

2. Grunnla og ledet «Porsgrunds Skibsbyggeri-Selskab» 1873 - 1881

Året etter startet CAH et eget betydelig verft på Vestsiden i Porsgrunn, på den nordlige del av det nåværende mekaniske verksteds grunn. «Porsgrunds Skibsbyggeri-Selskab», som det het (også kalt Vestre Porsgrunds Skibsbyggeriforening).

Skipsbyggmester Carl Andreas Hansen, har mer enn noen annen ansvaret, og tilkommer også æren for de fleste skip som ble levert fra hele Skienfjorden. Foruten til de skip han selv bygde, leverte han også tegningene til de aller fleste skip som i 70-årene ble bygd ved fjorden; det kunne gå opp i 25 tegninger om året. Utenfor bygrensen lå Schønings tomter hvor han bygde et par mellomstore skuter. CAH mottok mange gullmedaljer for utstilte tegninger.

Porsgrunns historie, b. 2

http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/porsgrunn-1957/b2/ph-12c.html

Trelast og ishandel, skipsbygging og skipsfart 1860-1890

Skipsbyggeriets storhetstid, side 316

av Joh. N. Tønnessen

Sverre Bergh Smith, Den norske Sjøfarts Historie bind 3i, Skipsbyggeriet, side 176

Skjøte for brmnr. 74a ble i 1872 overdratt fra Fr. Chr. Lund til CAH og i 1882 videre til Johan J. Pedersen

3. Opprettelse av en håndgjerningsskole for gutter i 1878

I 1873 og 1874 sendte skipsingeniør Carl Andreas Hansen sammen med Brønlund og Zacharias Hermansen forslag om opprettelse av en håndgjerningsskole for gutter i forbindelse med almueskolen.. «Skolen skal holde guttene vekk fra gatespetakler og kostbare forlystelser som kan lede dem på avveier. Eventuelle mekaniske anlegg kan komme i lyset hos unggutten og føre ham på hans rette hylle». Kommisjonen anbefalte planen på det beste, men forbeholdt seg først å få se nærmere utredning av den. Skolen kom først i gang høsten 1878. I 1889 besluttet middelskolens forstanderskap å innføre sløyd som obligatorisk fag. Kort etter ble det innført også i folkeskolen; dermed falt grunnlaget for arbeidskolen bort og dens lærer gikk over i den ordinære skoles tjeneste som sløydlærer.

Porsgrunns historie, b. 2

[XIII]. «Landlig og stille, men pokker så driftig»

Fra skipsfart til industri i 1880-årene

av Joh. N. Tønnessen

4. Startet ”Drammen Baadbyggeri” i 1881

5. Startet verft i Kristiania i 1881

6. Ansatt ved Thorskog Varv i 1900 - 1902

Her bygget han stålskip.

7. Startet verft i Harstad i 1906

8. Sjøkyndig besiktelsesmann for Veritas fra 1913 - 1919

B. Utdannelse

Carl Andreas Hansen jr. ble i sine første 16 år utdannet hjemme på prestegården til Vang i Valdres, hvor faren, Carl Andreas Hansen sen. fra Eiker var sogneprest fra 1845 til 1865. Etter sin tid hjemme gikk han noen måneder på en handelskole og deretter 8 måneder i lære hos snekkermester Beichmann i Drammen, morens fødeby. Etter det ble han i 2 år hos snekkermester Frantze i Kristiania, hvor han ble svenn i snekkerhåndverket. I denne tiden tok han samtidig undervisning ved på Kristiania Tegneskole i frihånds- og konstruksjonstegning såvel son elementær matematikk.

Etter denne grunnutdannelsen tok han 2 års praksis fra 1861 i skipbygning og fikk undervisning i konstruksjonstegning ved det kjente verftet Brunchorst & Dekke Skibsbyggeri i Laksevåg. Han var da elev av Annanias Dekke, som kjøpte verftet og bygget treskuter der etterat han kom tilbake i 1854 fra utdannelse hos Donald McKay i Boston, en av verdens mest berømte skipskonstruktører på 1800-tallet.

I 1863 søkte han Kongen om et stipend på 100 specidaler til studieopphold i USA: ”Da jeg, ligesaalidt som andre i lignende stilling, kan haape at naa den fulde dyktighed i Skipsbygningskunsten, medmindre der aapnes mig adgang til at legge den siste haand paa min uddannelse ved deltagelse i skibbyggeriet paa steder, hvor denne er brakt til den største fuldkommenhed og drives i stor utstrekning, nemlig Nord-Amerika, vover jeg etter d/hr. Brunchorst & Dekkes Raad og i betragtning af Skibsbygningskunstens stadig stigende Betydning ogsaa for vaart Land at anholde hos Deres Majestæt, om at de fornødne midler til reise i dette øyemed naadigst maa blive mig tilstaaet.” Han fikk stipendiet.

C. Familien

mer senere

Terje Wølner-Hanssen, 1.2.2009

”Et betydelig verft ble anlagt 1873 på den nordlige del av det nåværende mekaniske verksteds grunn. «Porsgrunds Skibsbyggeri-Selskab», som det het (også kalt Vestre Porsgrunds Skibsbyggeriforening), ble startet av skipskonstruktør Carl A. Hansen, som mer enn noen annen har ansvaret, men også tilkommer æren for de fleste skip som ble levert fra hele fjorden i disse år. Hansen var utdannet hos Dekke i Bergen, hadde vært et år med stipendium i Amerika for å studere skipsbyggeri, da han på Dekkes anbefaling ble ansatt hos Hans Cappelens Enke som leder av skipsverftet på Gimsøy. Dette var på denne tid det største ved hele fjorden; det kunne stå opptil 4 skip av gangen på stabelen, og et skip på 250 tonn ble bygd ferdig på 3 måneder. Da 8 skip var satt på vannet, ble verftet nedlagt i 1872, og Hansen startet da verftet på Vestsiden. Foruten til de skip han selv bygde, leverte han også tegningene til de aller fleste skip som i 70-årene ble bygd ved fjorden; det kunne gå opp i 25 tegninger om året. - Utenfor bygrensen lå Schønings tomter hvor han bygde et par mellomstore skuter.”

Kilde:

http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/porsgrunn-1957/b2/ph-12c.html

Porsgrunns historie, b. 2

Trelast og ishandel, skipsbygging og skipsfart 1860-1890

Skipsbyggeriets storhetstid av Joh. N. Tønnessen

Mer om Carl Andreas Hansen skrevet av "Kalle" Høvde:

http://www.smaekk.net/trond/Kalle%20om%20CAH.pdf

WILH. PIENE

INGENIØR M. N. I. F AVDELINGSCHEF I DET NORSKE VERITAS

POST BOX 82

                                           KRISTIANIA DEN,  31te oktober 1922

Herr fhv. tilsynsmand C. H a n s e n ,

Solvik, Onsager p.o. Hadeland.

Som det muligene tör være Dem bekjendt, har Norges

Rederforbund under forberedelse utgivelsen av et stort verk:

"Den norske skibsfarts historie”, som blandt andet ogsaa skal indeholde

en specialartikkel om Det norske Skibsbyggeri, hvis utarbeideIse

jeg paa anmodning har lovet at overta. - Under en konferanse

med statsminister Gunnar Knudsen, som er formand i den nedsatte

komite, anbefalte denne at jeg burde henvende mig ti1 Dem som en

av dem der paa förste haand hadde det beste kjendskap til træskibs

bygningen her i landet i ældre tider, og som derved kunde gi mig

god veiledning angaaende denne interessante periode av vor skibsbygnings

historie.

Jeg er derfor saa fri at forespörge om jeg maatte faa

lov at opsöke Dem en dag naar det var beleilig for Dem og tale om

disse ting, og jeg vilde være meget taknemmelig om De vilde sende

mig et par ord paa indlagte brevkort om naar det eventuelt maatte

passe.

Æ r b ö d i g s t