Is your surname Deichman?

Research the Deichman family

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Related Projects

Carl Deichman

Birthdate:
Birthplace: Viborg, Denmark
Death: April 21, 1780 (70-79)
Porsgrunn, Telemark, Norway
Place of Burial: Østre Porsgrunn, Telemark, Norway
Immediate Family:

Son of Batholomæus Deichman, Biskop i Christiania and Else Carlsdatter Rosenmeyer
Brother of Anna Deichmann; Peter Deichman; Margrete Deichman; Wilhelm Deichman and Else Bartholomæusdatter Deichmann

Occupation: Verkseier, kanselliråd og mesén, Jernverkseier og Boksamler, kanselliråd. Biblioteksdonator
Managed by: Private User
Last Updated:

About Carl Deichman

Telemark fylke, Østre Porsgrunn i Porsgrunn, Ministerialbok nr. 2 (1764-1814), Kronologisk liste 1780, Side 86-87.

«Den 28 Aprilis begraved afg. Cancellie Raad Carl Deichmand gl. 75 aar» (ca. nederst på høyre side).



http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Deichman

Carl Deichman (født 1705 i Viborg i Danmark, død 21. april 1780 i Porsgrunn) verkseier, kanselliråd og mesén.

Han var sønn av biskop Bartholomæus Deichman og ektefelle Else Rosenmeyer som senere bodde i Norge der de døde. De fikk stor etterslekt, bl.a. i familien Løvenskiold, gjennom datteren Margrete som var gift med Herman Leopoldus Løvenskiold som eide Borgestad gård, der «bispinnen» bodde sine siste år. Biskopen hadde også sønnene Peter og Vilhelm Deichmann som var offiserer.

Carl Deichmans eksakte fødselsdato er ikke kjent fordi kirkebøkene brant med Viborg kirke 1726. Han fikk undervisning hjemme i latin, språk, historie og statsvitenskap, og ble i voksen alder ansatt ved hoffet til Fredrik den 4. Carl Deichman bosatte seg i Porsgrunn der han bodde til sin død.

Ved sin død hadde Deichman opparbeidet en betydelig boksamling, 6000 bind. Denne samt andre gjenstander ble testamentert bort til Christiania som dermed kunne åpne sitt første folkebibliotek i 1785: Deichmanske bibliotek. Dette biblioteket var et forbilde for de folkebiblioteker som senere skulle bli åpnet i Norden.


[...] i 1780, hadde jernverkseieren Carl Deichman (1705-1780) - han var sønn av biskopen Bartholomeus Deichman - bestemt at hans egen boksamling på noe over 6 000 bind skulle gis til Christiania by. Med dette var grunnlaget skapt for det som etter hvert skulle bli byens store folkebibliotek, Det Deichmanske Bibliotek. I flere tiår fremover gjorde dette bibliotek all virksomhet innenfor forskning, undervisning, offentlig administrasjon og alment kulturarbeide meget bedre og lettere både i byen og i landet forøvrig. Det var også flere som mente at Det Deichmanske Bibliotek var noe henimot en forutsetning for at det nyopprettede norske universitet fra 1811 skulle kunne løse sine oppgaver.

Kilde: http://www.nbbs.no/munthe.htm


Av de tre Deichmanbrødre er det i ettertid kanselliråden Carl (1705-1780) som blir husket i Porsgrunn. Og som har fått gaten fra Øyekastveien til Flåttenkrysset oppkalt etter seg. Carl Deichman var en ektefødt sønn av opplysningstiden. Belest og bereist, språkmektig og med vidtfavnende interesser. I likhet med faren hadde han en betydelig boksamling, selv om denne ikke kunne måle seg med det biskopelige opphavs bibliotek på 20.000 bind. Hvorav de fleste var «tyvlånt», etter onde tungers utsagn!

Carl Deichman fikk sin bergverkspraksis ved Kongsberg Sølvverk. I 1733 ble han utnevnt til kanselliråd og assessor i overhoffretten. En stilling han fire år senere frasa seg, for «viktige Eiendomme at bestyre og for at dyrke Visdom». Sammen med broren Wilhelm og svogeren Herman Løvenskiold ble han en tid eier av Fossum jernverk og Bolvig Jernverk, senere også medinnehaver av Eidsfos jernverk.

Carl Deichman var ikke bare en pasjonert boksamler og ivrig leser av samtidslitteratur. Han bedrev også en allsidig skribentvirksomhet. Hans Bjergværkshistoriske artikler var av stor verdi. Han skrev om «Falke og Falke-jagt» og var korresponderende medlem av Kjøbenhavnske Videnskabsselskab. Hjemmet på Frednes var et intellektuelt samlingssted, et litterært og kulturelt sentrum for det fornemme borgerskap i Porsgrunn. Ispedd hyppig selskapelighet «av yderst fornem og behagelig Character».

Brødrene Deichman var begge ugifte. I 1769 døde Wilhelm, og etter deres gjensidige testamente ble broren eneeier av deres felles formue. I 1780 døde også Carl, 75 år gammel. Begge fikk sin gravplass i Østre Porsgrunn kirkes kjeller. Deres jordiske levninger er senere overført til graver på kirkegården.

Ved testamente 28.2.1780 skjenket Carl Deichman sitt bibliotek på ca. 6100 bind, en rikholdig samling manuskripter og kart til «public brug i Christiania». Grunnstammen til Norges første offentlige boksamling var dermed lagt. Og jernverkseieren, bergverksmannen og boksamleren fra Porsgrunn hadde skapt seg et evigvarende ettermæle i landets hovedstad - det Deichmanske bibliotek.

Kilde: http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/gatelangs/deichmansg...

----------------------------

Carl Deichman, død 21. april 1780, dødssted Porsgrunn, Telemark, begr. under gulvet i Jesu kirke, Porsgrunn, Født 1700 el. 1705 i Odense eller Viborg, Danmark. Jernverkseier og boksamler. Foreldre: Biskop Bartholomæus Deichman (1671–1731) og Else Rosenmeyer (ca. 1669–1745). Ugift.

Carl Deichman hadde eierinteresser i flere jernverk og andre eiendommer i Grenland og Vestfold, men huskes i dag best for sin store boksamling, som han testamenterte til Christiania by. Den dannet grunnstammen i Norges første offentlige bibliotek, Deichmanske bibliotek i Oslo (åpnet 1785).

Deichman vokste opp i Christiania, hvor faren var biskop fra 1712, og fikk sin første utdannelse i hjemmet. Deretter tilbrakte han fire år i Kongsberg for å lære bergvesen, og drog så på en større utenlandsreise 1726. Samme år ble han utnevnt til hoffjunker hos Frederik 4, men da denne døde 1730, var Deichmans hoffkarriere slutt. Han reiste tilbake til Norge, og etter farens avsettelse og død det påfølgende år tenkte han en tid på å søke lykken i utlandet, men ved Christian 6s besøk i Norge 1733 utnevnte kongen ham til kanselliråd og assessor ved Overhoffretten i Christiania.

I dette embetet ble han imidlertid bare sittende i fire år, før han søkte avskjed 1737 for “vigtige eiendomme at bestyre og for at dyrke visdom”, som det heter i den latinske teksten i epitafiet over ham. Sammen med sin bror, kammerråd Wilhelm Deichman, og svogeren Herman Leopoldus (senere Løvenskiold), kjøpte Deichman 1734 Fossum jernverk. Etter å ha kjøpt ut Leopoldus 1737 var brødrene eneeiere til 1739, da de makeskiftet Fossum med Leopoldus for Bolvigs jernverk, som de to år senere solgte tilbake til ham. Senere ble de medeiere i forskjellige andre eiendommer, bl.a. (fra 1753) Eidsfoss verk, og Carl Deichman drev dessuten handel. Begge brødrene var ugifte og førte felles husholdning på sin eiendom på Tollbodøen i Porsgrunn. Da broren døde 1769, ble Carl Deichman eier av den felles formue.

I ettertidens historiske bevissthet står Carl Deichman sentralt i flere sammenhenger. For det første representerer han det velutdannete, borgerlige miljø som etter hvert gjorde seg så sterkt gjeldende på 1700-tallet. I økonomisk henseende markerte Norge seg innen dobbeltmonarkiet, og dette gjaldt ikke minst jernverksindustrien. Uten denne hadde ikke rikene overhodet vært i stand til å hevde seg militært overfor datidens industrielle stormakt Sverige. Dette krevde et kunnskapsnivå med ledere som kunne mestre den teknologiske utvikling, der Fossum ganske særlig, men også Bolvig og Eidsfoss stod sterkt. Utenom den viktige kanonproduksjon utmerket jernverkene seg ved de ovnsrelieffer som ble et av de fremste kunstprodukter norsk industri overhodet har prestert.

Parallelt med Deichmans næringsvirksomhet og lederfunksjoner ble hans hjem midtpunktet i Porsgrunns kulturelle miljø av slekt og venner. Han var selv en sjarmerende personlighet, med sterke litterære interesser i rokokkotidens ånd, og etablerte brevveksling med en lang rekke av tidens lærde. Han var medlem av flere lærde selskaper, bl.a. Det Kjøbenhavnske Videnskabsselskab fra 1758 og av Det Trondhjemske Selskab (nå Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab) i Trondheim fra 1769. Selv skaffet han seg et betydelig bibliotek, som ved hans død utgjorde 6000 bind, foruten manuskripter, diplomer og kart, samt en samling mynter, antikviteter og naturalier. Han testamenterte hele samlingen, sammen med en kapital på 2000 riksdaler, til Christiania by. Samlingen ble åpnet for publikum 1785 og dannet grunnstammen i det vi nå kjenner som Deichmanske bibliotek i Oslo.

Carl Deichmans egen litterære produksjon spenner over flere ulike emner, fra mineralogi og bergvesen over allmenn historie til biografier. Etter hans død utkom en avhandling om falker og falkejakt.

Kilde: Wasberg, Gunnar Christie. (2009, 13. februar). Carl Deichman. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 14. november 2019 fra https://nbl.snl.no/Carl_Deichman

view all

Carl Deichman's Timeline

1705
1705
Viborg, Denmark
1780
April 21, 1780
Age 75
Porsgrunn, Telemark, Norway
April 28, 1780
Age 75
Østre Porsgrunn, Telemark, Norway