Carl Halvorsen Strand

"Strandslektens stamfar" ifølge Arne Mørkved i "Namdalsslekter. Spillum-Strandslekten 1665-1935", page 16.

GEDCOM Note

Fra Carl nedstammer den store Strand/Ryghslekten

GEDCOM Note

Ved den nye skyldsetningen var gårdens skyld 1/4 øre (6 mkl) og den beskrives slik: Ligger i soel og baglie, noget tungvunden, middelmådig kornviss. Den har skaug til brenneved og husbyggning, en liten bekkeqvern, ingen seter, intet fiskeri. Besetningen er 1 hest, 3 kjør og 6 småfe. Høyavlingen opføres med omtr 24 sommerlass med det hand kiøber hos andre (leier slåtteng). Utseden var 12 1/2 pund rug, 6 skippund bygg og 2 1/2 td havre. På denne lille gårdpart levde altså vår stamfar med kone og 15 barn tilsynelatende i den rene velstand

GEDCOM Note

skifte. Skiftene etter Siri og Carl viser at de satt i jevn velstand, og at den økte utgjennom årene omtrent proposjonalt med barneflokken. Ved skiftet etter Siri i 1737 var boets nettoformue 226 rd 3 ort 18 sk hvorav barnene fikk den ene halvdel og Carl selv satt igjen med 113-1-21. Etter ham selv var boets nettoformue øket til 390-0-10. Denne store økning i formue skriver seg dog for en vesentlig del av pristigning på eiendommene. Mens gårdene i 1737 var taksert til 27 rd (kr 86,40) ble den i 1760 taksert til 130 rd (kr 416). Denne sterke stigning i eiendomsprisene synes ikke å være grunnet i noen særlig forbedring av gårdene 1737-1769. husene begynner å bli gamle og brøstfeldig, og besetningen som i 1737 besto av 1 hest, 6 kuer, 10 sauer - var i 1769 1 hest, 9 storfe, 9 sauer, 2 gjeter og 1 svin. Det går også fram av begge skifter at foruten gårdsbruket må ha vært atskillig fiskeri. Ved Carls død hadde han 3 seksrings båter, 18 liner tildels med nye taug, et par dybsagn, 4 laksegarn, 3 ørretgarn, 24 sildegarn og 2 torskegarn. Rorboden i Sørøen (Sørgjeslingan) nevnes ikke, så den må han ha solgt før 1737. Saltutvinning har han forsatt med etter faren, han var fremdeles eier av 2 skiver udi en Saltkiel med bygg og tilbehør på Spillum, vurdert for 4 rd 2 ort. Salthuset ved Spillums Vigen eier han også, vurdert for 2 ort, samt 10 1/2 td salt. Det kan godt sies at Carl satt godt i det, det var adskillig rede penger i boet og praktisk talt ingen gjeld.

GEDCOM Note

besiktigelse. Enken Elisabeth ved sin verge Peder Halvorsen Sellæg, Carls bror, begjærte gårdens hus besigtiget og beskrevet "til oplysning i sin tid såvel for enken som odelspretendenten". Hun fryktet øyensynlig odelssøksmål fra en av Carl's sønner i 1ste ekteskap, og av den grunn solgte hun gården allerede året etter til odelspretendenten. En alminnelig stor gård i Namdalen: En bygning bestående av sengestue, dagligstue og madstue med fordør og kjøkken mellem de tvende først benevnte og likeså mellom madstuen. Der var lofter og overværelser i dagligstuen og sengestuen samt og madstuen, og således var indredningen i forsvarlig stand. Men udvendig befandtes syllene å være dels forrådne, taket var og dels brøstfeldig, og på madstuen ingen bordklædning. Ei heller på den søndre vegg av dagligstuen, og på den nordre vegg av samme stue og på sengestuen var bordklædningen meget gammel og dels forrådnet. I løsørefortegnelsen står opført 1 jern bilegger kakeovn i dagligstuen og æssestensovn, også bilegger, men ingen ovner i de andre værelser. Det trengtes forresten heller ikke, ti disse bileggerovner benyttes til 2 værelser, således, at ilegget og halve ovnen stod i det ene værelse, ofte i kjøkkenet, og den annen halvparten av ovnen hadde plass inne i stuen gjennom et hull i veggen. Så var der to stabbur, et i god stand og et gammelt. Videre var der et stort fefjøs og et lite ditto, samt 2 sommerfjøs som var i nogenlunde forsvarlig stand om enn delvis gamle, 1 hestestall i god stand. Kornladen var og nogenledes forsvarlig stand. Videre var der 2 gamle høilader, 1 gammel badstue og 1 gammel ildhus, alle såvidt istand. Dette blir 13 bygninger, og det er i minste laget for en alminnelig Namdalsgård i den tid. Sluttelig fantes ved sjøen 1 nøst istand, 1 ditto meget gammel samt en sjøbod i skikkelig stand.