Caspar Christophersen Schöller

Caspar Christoffersen Schøller 1582-1661

Fra tidlig på 1600-tallet begynte det å bli et merkbart utenlandsk innslag i Trondheim. Nederlendere og andre fikk fart på handelen, mens dansker kom for å gjøre karriere i embetsverket. Noen klarte med hell å kombinere disse funksjonene.Caspar Schøller er et godt eksempel på det siste. Han var fra Jylland, og kom til Trondheim i 1606. Året etter ble han gift med Eline, som var datter av en av borgermestrene i byen. Caspar hadde også to brødre i byen, hvorav den ene (Eiler) er oldefar til Tordenskiold! Etter å ha tjenestegjort som offiser i Kalmarkrigen 1611-13, ble Caspar snart utnevnt til fogd over Selbu. Dette skaffet ham gode inntekter, som han brukte til å kjøpe opp eiendommer. Dels kvittet kronen seg med jord, og dels måtte bønder selge som følge av skattekrav og betalingsvansker. På 1620-tallet døde begge de to velstående brødrene, og Caspar ble tilført ytterligere verdier. Han overtok også som ombudsmann for Bakke kloster etter Eiler.

På 1630-tallet eide han store deler av Ladehalvøya, samtidig som han stadig kjøpte opp jordegods i byens omegn og ellers rundt i lenet. På denne tida hadde han fått borgerskap i Trondheim, noe som ga handelsrettigheter. Fra dette tidspunktet kan vi også anta at han hadde fastere tilhold i byen. Caspar Schøller så spesielt verdien i skog og sagbruk, som var en god eksportnæring. Ei skatteliste fra 1645 gir en indikasjon over Schøllers velstand. Han framstår som den desidert mest formuende blant byens borgerskap, og han kan kalles den første større kapitalist i Trondheim.
Caspar hadde 16 barn! Disse hadde et godt utgangspunkt for et velstående liv. Et par av dem ble borgermestere i danske byer. Sønnen Christoffer overtok Gjølme i Melhus etter faren, og han figurerte på lista over Norges 15 rikeste menn i 1676.

Anbefalt lesning: Steinar Supphellen: Trondheims historie, bind 2, 1997.

https://www.trondheim.no/historie/caspar-christoffersen-scholler/

Biography

Caspar Christophersen Schøller was born on January 28, 1582 in Ribe, Jylland, Denmark. His parents were Christopher Iversen (Schoeller) Schøller and Karen Hansdatter (Sutor Ribe) Schøller. He was a Handelsmann i Trondhjem, Handelsmand i Trondhjem og Stiftskriver.

Caspar married Ellen Christensdatter Jyde on January 11, 1607. Together they had the following children:

• 1607 Karen Caspersdatter (Schøller) Hjort;
• 1609 Christen Caspersen Schøller;
• 1611Iver Caspersen Schjøller;
• 1613Hans (Schjøller) Schøller;
• 1615 Anne Casparsdatter (Schoeller) Mechlenborg;
• 1617 Helleborg (Schøller) Hjort;
• 1619 Caspar Caspersen Schøller;
• 1620 Maren Caspersdatter Schøller;
• 1620 twin Karen Caspersdatter (Scholler) Hjort;
• 1622 twin Anders Caspersen Schøller;
• 1628 Eiler Caspersen Schøller;
• 1630 Christoffer Caspersen Schøller, til Gjølme.

He died on May 6, 1661 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway and was buried in Domkirken.

Caspar Schøller (1582-1661) Gods- og sagbrukseier og embetsmann.

Foreldre: Slottsskriver Christopher Schøller (1534–94) og Karen Hansdatter (ca. 1540–1592). Gift 11.1.1607 med Ellen Christensdatter (1587–6.7.1657), datter av borgermester Christen Jenssøn Jyde og Anne Hansdatter. Farfar til Caspar Schøller (1665–1716; se NBL1, bd. 12); farfars far til Christopher Schøller (1707–74; se sst.); svigerfars farfar til Cecilie Christine Schøller (1720–86); morfars farbror til Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720).

Caspar Schøller var en av tre brødre som slo seg ned i Trondheim tidlig på 1600-tallet og som kom til å inneha betydelige stillinger og eiendommer i Midt-Norge. Han ble stamfar til en slekt som gjorde seg gjeldende i Trøndelag i nesten 200 år.

Schøller vokste opp i Ribe på Vest-Jylland, men flyttet 1606 til Trondheim, hvor han året etter ble gift med Ellen Christensdatter. Paret fikk hele 16 barn. Under Kalmarkrigen gjorde Schøller 1612 tjeneste i Jemtland som løytnant i hæren. 1620–23 var han stiftsskriver i Trondheim og fogd over Selbu fogderi. Deretter var han overformynder i Trondheim 1625–30, og etter den yngre broren Eilers død 1628 ble han fogd over Bakke kloster len, en stilling han beholdt frem til midten av 1600-tallet. Han var også forvalter for erkediakoniets prebende i en årrekke.

Etter søknad ble Schøller 1632 fritatt for borgerlige ombud i byen. Han hadde på denne tiden mange jern i ilden: 1633 fikk han kongens tillatelse til å bygge en mølle ved Vikelva i Malvik. 1636 dannet lensherre Oluf Parsberg, Casper Schøller og tre andre fremtredende borgere et kompani for å utvinne kobber på Ytterøya i indre Trondheimsfjorden.

Det var imidlertid innen sagbruksnæringen Schøller var mest fremgangsrik. 1630 eide han fire-fem sager i de nåværende trøndelagsfylkene; ved sin død var han den ledende i næringen, med omtrent 25 sager på sine hender. I Orkdal fikk han hånd om den store gården Gjølme, som egnet seg godt for utskiping av trelast. Ved midten av 1600-tallet fikk han gjennomført noen strategiske makeskifter som også var motivert ut fra sagbruksinteresser.

Parallelt med oppbyggingen av sagbruksimperiet gikk akkumuleringen av jordegods. Her gikk både forvaltning av andres gods og eget eierskap hånd i hånd. Ved siden av det gods han forvaltet på vegne av kronen og domkapitlet, forvaltet han også en del adelsgods. 1625 eide Schøller ikke mer enn ca. 11 spann, men han hadde et betydelig adelsgods i pant, et pant som aldri ble innløst. Mesteparten av dette godset lå i Stjørdal og Selbu prestegjeld. 1645 var Caspar Schøller uten sammenligning den rikeste borger i Trondheim. Han var også den person som betalte skatt for flest tjenere. Landkommisjonens jordebøker viser at han 1661 var den desidert største borgerlige jordeier i Trondheim, med et jordegods på 157 spann i Trøndelag fordelt på hele 34 herreder. Mest eide han i Hemne, Orkdal, Selbu, Lånke og Strinda. I Strinda fikk han bl.a. hånd om den gamle høvdinggården Lade og nabogårdene Devle og Ringve.

Det har vært hevdet at Schøller ønsket å bekoste byggingen av en ny kirke i Trondheim, men at han måtte oppgi disse planer da han ble hjemsøkt av en brann som la hans hus i ruiner. Han nøyde seg derfor med å gi noe jordegods til Vår Frue kirke og Fattighuset.

Casper Schøller døde av hjerneslag 1661 og ble gravlagt på Domkirkegården. Han er en av ytterst få borgere i Trondheim fra denne tiden det finnes et portrett av.

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon: Caspar Schøller
• NRR
• C. E. A. Schøller: “Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller”, i PHT, rk. 2, bd. 5, 1890, s. 217f.
• B. Sogner: Kjøpstad og stiftsstad 1537–1807, bd. 2 i Trondheim bys historie, Trondheim 1962
• A. Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag, Steinkjer 1989
• S. Supphellen: Innvandrernes by 1536–1800, bd. 2 i Trondheims historie 997–1997, Trondheim 1997
• S. T. Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536–1660, Trondheim 1999

Portretter m.m.

• Kobberstikk (brystbilde) av Alb. Haelwegh, u.å.; gjengitt i Trondheims historie, bd. 2, 1997, s. 110

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Ill. Det Kongelige Bibliotek, Kort- og Billedsamlingen 

Fra tidlig på 1600-tallet begynte det å bli et merkbart utenlandsk innslag i Trondheim. Nederlendere og andre fikk fart på handelen, mens dansker kom for å gjøre karriere i embetsverket. Noen klarte med hell å kombinere disse funksjonene.

Caspar Schøller er et godt eksempel på det siste. Han var fra Jylland, og kom til Trondheim i 1606. Året etter ble han gift med Eline, som var datter av en av borgermesterene i byen. Caspar hadde også to brødre i byen, hvorav den ene (Eiler) er oldefar til Tordenskiold! Etter å ha tjenestegjort som offiser i Kalmarkrigen 1611-13, ble Caspar snart utnevnt til fogd over Selbu. Dette skaffet ham gode inntekter, som han brukte til å kjøpe opp eiendommer. Dels kvittet kronen seg med jord, og dels måtte bønder selge som følge av skattekrav og betalingsvansker. På 1620-tallet døde begge de to velstående brødrene, og Caspar ble tilført ytterligere verdier. Han overtok også som ombudsmann for Bakke kloster etter Eiler.
På 1630-tallet eide han store deler av Ladehalvøya, samtidig som han stadig kjøpte opp jordegods i byens omegn og ellers rundt i lenet. På denne tida hadde han fått borgerskap i Trondheim, noe som ga handelsrettigheter. Fra dette tidspunktet kan vi også anta at han hadde fastere tilhold i byen. Caspar Schøller så spesielt verdien i skog og sagbruk, som var en god eksportnæring. Ei skatteliste fra 1645 gir en indikasjon over Schøllers velstand. Han framstår som den desidert mest formuende blant byens borgerskap, og han kan kalles den første større kapitalist i Trondheim.

Caspar hadde 16 barn! Disse hadde et godt utgangspunkt for et velstående liv. Et par av dem ble borgermestere i danske byer. Sønnen Christoffer overtok Gjølme i Melhus etter faren, og han figurerte på lista over Norges 15 rikeste menn i 1676.

Med sin frue, Ellen Christensdtr, datter av nr. 3, hadde Casper Schøller tilsammen 16 barn, av disse døde 9 som barn.

Overtok Gjølme i 1628. Ombudsmann og fogd over Bakke kloster fra 1628.

Svein Tore Dahl, Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660, side 140.

Caspar Christoffersen Schøller Han tok trolig over som fogd i Bakke ved brorens død i 1628, nevnes iallfall som fogd i Bakke den 22/5 1632 da han fikk fri for alle byens bestillinger så lenge han var fogd der. (NRR VI, s. 386) Nevnes siste gang som fogd her den 18/3 1652. I 1649 vitner han om at han og hans bror Eiler hadde vært fogder i Bakke len i 30 år. Han hadde tidligere vært stiftsskriver og fogd i Selbu og var også overformynder i Trondheim i tiden 1625-1630.

Han var født i Ribe den 28/1 1582 og døde den 6/5 1661. Han ble gift den 11/1 1607 i Trondheim med Eline Christensdatter Jyde. Hun var født i Trondheim den 10/8 1587 og døde den 6/6 1657. Schøller ble Trøndelags største jord og sagbrukseier. Han ble faktisk en av Norges rikeste personer. Arvet også gården Gjølme i Orkdal etter broren.

Eldre skrift om slekten Schøller i "Den tusenårige by ved Nidelven, Trondhjem fra Olav Tryggvason til Håkon VII, side 96-118: [https://biblioteket.trondheim.kommune.no/innhold/voksen/tema/tema-t...]