Feil informasjon

Cecilia er ganske sikkert født utenfor ekteskap, ellers ville Sigurd Havtorsson utvilsomt ha funnet en mer verdig ektefelle til sin datter. Cecilia er vel født noen år før 1342 og kan da ikke være datter av Sigurd i ekteskapet med Erling Vidkunssons datter Ingeborg? På en underlig måte ligner Cecilias skjebne mye på skjebnen til hennes farmor Agnes. Agnes ble også gift langt under sin fars stand. Men til tross for dette tyder det ene faktum at Ingjald ble gift med en datter til en av de mektigste menn i Norge på den tid, i høy grad på at Ingjald selv har vært av god ætt. Cecilia kom ikke til arv med sine ektefødte søsken, men har likevel fått en brukbar medgift. Godset på Veldre kom jo fra henne, og kan hende har også Tøien i Aker vært en del av hennes medgift, for slekten hun ble giftet inn i, hørte til på Hedmarken og hadde neppe jordegods på Oslo-kanten.

Kilder:

• Anebeskrivelse for Cecilia Sigurdsdatter på O av Tore Nygaard http://www.tore-nygaard.com/middelalder/493.htm
• Odd Ottesen: Slekten Botner i Høland, side 10-11. Hedmark slektshistorielags tidsskrift, bind 2 (Hamar 1948), side 26-30.
• NST, bind VIII (Oslo 1942) side 112ff, Henning Sollied om Sudreimsætten.

Om henne

Agnes og Haftore hadde sønnene Jon (født 1312/13) og Sigurd (født ca. 1315, død ca. 1402). Den yngste sønnen, ridder og riksråd Sigurd Haftoresson, var som ung mann i slutten av 1330 åra sysselmann i Hedmark. Han ble i 1342 gift med Ingebjørg Erlingsdatter Giske, datter av drottseten Erling Vidkunnssønn til Giske og Bjerkøy, sønn av baron Vidkunn Erlingssønn. De fikk datteren Agnes Sigurdsdatter Sudrheim, som ble gift med Jon Marteinsson fra Östergötland. Sigurd fikk imidlertid allerede omkring 1338 en datter, Cecilie Sigurdsdatter, som ble igjen på Opplandene. Etter all sannsynlighet var hun født utenfor ekteskap.

Ifølge ÆG II heter det at en gammel kvinne i Ringebu, som døde i 1930, fortalte sønnesønnen sin, som da var 21 år, at en kannik i Oslo en gang kom til Sigurd Haftoressons frille med en kanne av uedelt metall, og hadde lagt til denne gaven noen uhøviske ord, som Engebret Hougen "ikkje finn å kunne godgjera lesarane med". Denne gamle kvinnen var ikke selv klar over at dette var et slektsminne, men ved nærmere granskning viste det seg at hun slektet på Cecilie Petersdatter på Bjølstad. Det er derfor all grunn til å anta at Cecilie Sigurdsdatter var frilledatter(134).

Ridder Sigurd var eier av garden Lier i Veldre og høyst sannsynlig av hovedbølet Bye. Bye var kongsgods. Kong Håkon har trolig overdratt "Veldregodset" (sannsynligvis bestående også av Bergaust og mulig Grini) til sin datter, Agnes, og svigersønnen, ridder Haftore, i "hjemmegave", så har Sigurd arvet det etter sine foreldre. Ved rettssaken om odelsretten til garden Lier i 1448 ble det bevitnet at ridder Sigurd hadde forært Lier til sin datter, Cecilie, og hennes mann, Ingjald Guttormssøn O i Vang(135). Familien O var adelsætt. Ingjalds mor, Gudrid på O, benevnes med "hustru", som var benevnelsen på adelsdamer den tida. Ridder Sigurd døde i 1393.

Ingjald Guttormson O (født ca. 1325) er nevnt som sysselmann på Toten 14. februar 1358 og 4. august 1361. Ingjald og Cecilia hadde sønnen Gyrd Ingjaldson O, født ca. 1360, død før 1449. Ingjald er nevnt siste gang i 1361 da han bodde på O. Han kan ha levd i mange år, men det ser ut til at Cecilie tok over styre og stell etter Ingjalds død før sønnen Gyrd overtok.

Kilder:

• http://www.tore-nygaard.com/middelalder/493.htm
• Odd Ottesen: Slekten Botner i Høland, side 10-11. Hedmark slektshistorielags tidsskrift, bind 2 (Hamar 1948), side 26-30.
• NST, bind VIII (Oslo 1942) side 112ff, Henning Sollied om Sudreimsætten.
• http://www.steig.no/slekt/default.htm
• [http://home.online.no/~nahorvei/main_files/Slektsgranskning/Busvold...]
• Veldre bygdebok 1, s. 104 (Bye)

  ---

  
  

Brøttumsboka, s. 985-986 (Av kongelig Ætt, Brattætten)